angående skriking så mener eg

[jamaica]

Korfor mener så mange at det ikkje er farlig om babyen skriker? Det virker som det er den vanligste oppfatningen blant folk. Eg syns det er uttrykk for et behov som vi bør dekke... Og korfor skal vi absolutt la babyen skrike seg i søvn?? Det er vel ikkje nødvendig eller særlig sunt? Og korfor er det så mange som går rundt med skrikende baby i barnevogn uten å ta den opp? Mener de at babyens behov blir dekka nedi der?

For alle som tror på skrikekurer så kan eg informere at jesper juul er helt mot det. Kanskje vi ikkje skal høre så mye på hs og andre som absolutt skal ha oss til å la babyen skrike?

[så var vi 4]

Jeg mener det ikke. Martin må aldri ligge i senga og skrike eller noen andre plasser for den saks skyld. Men sutre, klage og kjefte DET får han lov til

[Kanutten & småen + Lucia]

Jeg mener det heller ikke.. Når babyen gråter er det en grunn til det og siden det er den eneste måten de kan kommunisere på så skal man ta det på alvor. Men det er forskjell på skriking og sutring.

[Meg og bøllegutta!!]

Det spørs jo litt hvor gammel ungen er.

De helt minste, jeg vil si ca opp til 6 mnd, bør ikke gråte noe serlig uten å bli tatt opp. Større unger derimot så må man jo vurdere det fra situasjon til situasjon. HVis en trassen unge på 15 mnd hyler i senga og ikke vil sove mener jeg det er idiotisk å ta ungen opp så lenge alt tilsier at dette bare er trass.... Unger er ganske mye smartere enn mange tror kanskje og kan etterhvert som de gror til bruke gråten som et våpen. Det må vi passe oss for syns jeg da.

[så var vi 4]

De over 12 mnd hører ikke til her inne, i den forstand at der er over ett år Martin blir snart ett år, men lar han likevel ikke skrike i senga si. Vi sier alltid god natt på en fin måte, men regner med det blir å endre seg når trassen setter inn for fullt.

[jamaica]

Godt å høre at eg ikkje er aleine! i følge j. juul er skrikekur dressur av babyen.

[Meg og bøllegutta!!]

Eldste gutten min hadde sin første lille trass periode da han var 12 mnd, men legging ble aldri noe problem...... Så er ikke sikkert du trenger å bekymre deg : ))

[Meg og mini med ny spire :)]

jeg liker heller ikke å la babyen min ligge å skrike, han er litt over 6 mnd. lar han ligge litt, for å se om han roer seg, men tar han fort opp å trøster han. Noe som feks om natten nesten aldri virker. da må vi bare vekke han, og prøve på ny.. han skriker ganske mye, men jeg lar han aldri ligge lenge å skrike.

 

men det med vogn. når jeg feks går tur, for å få han til å sove. han er stuptrøtt, og nekter å sove, av en eller annen grunn.NEI jeg vet ikke hvorfor, han er bare et mareritt å få til å sove på dagtid noen ganger og det sliter meg helt ut. når han da begynner å virkelig skrike, prøver jeg først å gi tutt, roe ned i vogna, ofte til ingen nytte. må ta han opp for å roe han. når ingen av delene nytter, ja da har jeg ikke mye valg enn å la han ligge i vogna i skrike. for å få trøste han skikkelig, må jeg hjem, og jeg klarer bare ikke gå opptil et par km med en bay på 8, 5 kilo på armen.

jeg føler jeg har fått noen stygge blikk av og til, men hva skal man gjøre?

[så var vi 4]

Ja jeg håper legginga forblir 'enkel' selv om han kommer inn i en utprøvende periode

[Sessa ruger igjen...]

Når det kommer til skriking er det som så mye annet forskjeller fra barn til barn. Det er ikke alltid det er uttrykk for at noe er galt at de skriker. De kan skrike i frustrasjon og i ren kjedsommelighet, også, eller rett og slett fordi de bare er trøtte. Jeg er ikke en mor som lar ungen min skrike i tide og utide, men jeg skvetter heller ikke opp hver gang hun åpner munnen. Når man blir bedre kjent med barnet sitt, vet man også bedre hvordan barnet reagerer i forskjellige situasjoner og derfor også om det er greit at de gråter litt eller ikke.

Sååååå, når det er sagt så mener jeg faktisk at det i noen tilfeller er helt rett med skrikekurer... Vi skulle gjerne gjennomført det for vi vet at frøkna har det helt fint i det vi går ut av rommet, men hun kaster opp veldig lett hvis hun er hissig, så det har vi måttet kutte ut.

(Og at Jesper Juul er i mot det betyr vel ikke automatisk at skrikekurer er feil, han er bare en av mange som uttaler seg om dette...)

[Meesah og HattiFnattene♡]

Man skal ikke la unger skrike seg i søvn...MEN...det finnes unntak. Jeg har latt den ene gutten min gjøre det en gang..men da skrek han ikke fordi han var sulten, hadde vondt, eller var redd eller noe annet. Det var ene og alene fordi han var så trøtt. Man lærer seg jo å høre forskjell. Jeg tror han skrek i ett eller to minutter før han sovnet..og det var ikke sammenhengende. Så jeg følte ikke at han hadde vondt av det.

Også flere ganger de skriker når jeg har lagt de ned i vognen, men da skriker de fordi de ikke VIL sove, selv om de er trøtte (har nemlig kommet i den alderen) og da tar jeg de ikke opp, med mindre det er sånn hyling. Er det bare sånn sinna sutregråt, lar jeg de gråte litt, for det gir seg når jeg har gått et par meter og kjenner at vognen beveger seg.

 

Men jeg skjønner at du føler det sånn...følte det sånn når jeg fikk førstemann...klarte ikke la henne skrike..men etterhvert får man en litt mer avslappet holdning til skrikene..man lærer seg forskjell.

MEN...det er veldig viktig at du ikke plukker opp med en gang du hører et lite skrik...da lærer aldri ungen å roe seg selv. De må lære det også. Ellers blir de fryktelig utrygge når du ikke er i nærheten.

[gullpia]

kven er Jesper Juul?

[jamaica]

Har også vært i situasjon der eg ikkje kan gjøre anna enn å la babyen skrike til vi f. eks er komt heim att, men eg føler meg ikkje konfortabel med det..Derfor har eg ofte med meg bæreselen på trilletur i tilfelle babyen vil opp. Men eg syns det er trist når en nyfødt baby ligger og skriker langt nede i vogna si mens mammaen går rundt i butikker og er helt uanfekta av det.

Ville bare informere om at det ikkje er alle fagpersoner som er for skrikekurer av forskjellige slag noe som eg har følt lenge no. Har faktisk hatt dårlig samvittighet for at eg ikkje har latt babyen skrike om kvelden men tatt han opp igjen av senga. Mulig eg gjør det vanskeligere for meg sjølv, men babyen får i hvert fall respons på sine behov/ønsker.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Mener ikke det vi heller! Gråt er jo språket deres, så når de gråter er det jo noe de vil fortelle. Selv om denne gråten betyr "jeg er så trøtt", så lar jeg henne ikke gråte seg i søvn,- dessuten går jo raskere for henne å sovne hvis jeg trøster henne, men jeg har forståelse for at andre ikke har babyer som er slik. Men barna skal ikke gråte lenge om gangen!

 

Bare apropos gråtende babyer i vogn. Hvis poenget er å få babyen til å sove i vogna, så har det liten hensikt å ta den opp...i alle fall gjelder dette snulla. Hvis vi tar henne opp, så våkner hun opp av å se alt som skjer rundt seg, og da blir hun jo overtrøtt og blir enda vanskeligere å legge. Lar vi henne derimot ligge i vogna, passer på at hun har smokk, og dekker over åpninga slik at hun får fred for øynene da sovner hun etterhvert som triller. Men det kan hende hun gråter før hun sovner (faktisk så skjer det ofte når hun sovner i vogna), men det betyr jo ikke at jeg ikke dekker hennes behov. Lar jo henne ikke skrike lenge om gangen uten å sjekke til henne, og slutter hun ikke å gråte når jeg triller da tar jeg henne opp!:-)

[så var vi 4]

Han er en familieterapeut med mye kunnskap innen barnepsykologi og oppdragelse.

[jamaica]

Nei, eg er ikkje hysterisk redd for skriking, og ungen min skriker både no og då uten at eg kjem løpende til med ein gang. Men det er når vi velger å overhøre skrikinga fordi vi skal lære de noe at eg føler det blir feil.

Jesper Juul har skrevet mange bøker om barneoppdragelse og familieliv, kan anbefales! Han er familieterapeut.

[er det muuulig]

jeg er heeelt enig med deg jamaica!!!!

 

aldri klart å la noen av mine barn gråte...verken skrikekurer eller andre ting...ikke i vogna ikke i vippestol eller på gulvet!

 

barn må få dekket sine behov og for å få det gråter de!

 

helt frem til de er store nok til å si hva di vil og vet hva de sier....så skal man være der for dem og ikke bare la de gråte for at de liksom skal bli vant!

 

er det liksom barnet eller foreldrene som har best av at barna blir vant???

[Meesah og HattiFnattene♡]

DET er jeg helt enig med deg i

[ceso]

jeg lar datteren min på 7 uker skrike litt.

har hun vondt i magen er det ingenting som gjør så magemusklene jobber bedre enn skriking.

er vi i byn og hun begynner å skrike fordi hun er sulten, slipper jeg ikke alt jeg har i hendene og tar henne opp med en gang, jeg åpner kalesjen til vogna og småprater med henne (noe som selvfølgelig ikke funker) til jeg finner et passende sted å amme henne.

jeg har aldri, og vil heller aldri la mine to barn skrike for at de har vondt, eller er redde, men å skrike for at de er forbanna og ikke få viljen sin i det sekunder de krever det har jeg ikke dårlig samvittighet for å la de skrike litt.

 

[Leddgikt]

Ikke døm andre før du har gått i deres sko.

 

Tror du folk nyter at barna deres gråter? Jenta mi sov nesten ikke på dagtid - kanskje bare et kvarter i løpet av en hel dag - da hun var 1-2-3 mnd. Hun hylskreik - rasende - hver gang jeg la henne ned i vogna, selvom hun var både mett, hadde rapet og gulpet, hadde tørr bleie, hadde fått masse kos og oppmerksomhet og var passe varm. Betyr det at hun aldri skulle komme seg ut av huset og få frisk luft? Dette var midt på vinteren, skulle jeg ta en baby på 1-2-3-4 måneder opp av vogna og bære henne rundt på tur? (Gikk helst i butikker, fordi jeg da kunne ta henne opp og bære henne, men man blir sliten i armer og rygg av å gå og bære et barn i lang tid. Og med en gang jeg la henne ned for å hvile armene, var det hyling igjen... Ja, jeg hadde bæresele som jeg brukte flittig, men det er ikke bra å bruke det for mye for små babyer... Dessuten har de godt av å ligge og sove i vogna også..) Kanskje sovnet hun på turen, i så fall våknet hun før vi kom hjem og hylte videre til vi var vel inne. Kanskje hylte hun hele turen til vi var hjemme. (Andre babyer har ligget i samme vogn og kost seg, så det er ikke nødvendigvis en forferdelig vogn vi hadde kjøpt..) men jeg tror at det hun ikke likte var å ikke kunne se seg rundt) Jeg pleide ikke å la henne ligge og skrike hjemme. Jeg elsker ungen min og det skjærer meg i hjertet når hun skriker. Jeg var helt fortvilet - og selvfølgelig var det et mareritt for meg å gå ut av huset på grunn av dette! Og det resulterte i at vi ofte lot det være.

 

Venninna mi er fan av Jesper Juul, og jeg har et par bøker selv. Jesper Juul er en smarting, og han har sine teorier, men andre smartinger har sine teorier. Det finnes ikke nødvendigvis fasitsvar.

 

Jeg latt barnet mitt lære seg å sovne selv. I begynnelsen gråt hun jo, men vi var inne hos henne og trøstet henne med få minutters mellomrom, og ganske snart var det null problem å legge henne, hun sovnet raskt, eller pludret og lekte litt før hun sovnet. Hun er ei harmonisk og blid jente, og vi har det kjempekoselig sammen. Hun sovner ofte etter bare noen minutter i senga om kvelden...

 

Venninna mi er en fantastisk og oppofrende mor, og barna hennes tar det flere timer å legge. Men jeg mener vi gjør barna en tjeneste hvis de lærer å sovne inn på egen hånd og ikke er avhengige av andre for å roe seg.

[Anonym bruker]

Hypermesis- Mener du virkelig at vi skal ta råd fra en med psykiske problemer eller?

 

Og hvorfor skal man absloutt "lære" barn å sovne selv? Det lærer de selv når de selv er modne for det!

[Leddgikt]

...Og jeg mener selvfølgelig at vi må være lydhøre når barna våre gråter, og lære å forstå hva gråten betyr. Og små babyer skal ikke ligge lenge og skrike uten å bli trøstet.

 

Jeg synes bare det blir så altfor enkelt for folk å dømme folk de ikke kjenner uten at de har forutsetninger for det. Du ser kanskje ei mor med barnevogn med en hylende unge i et halvt minutt, og tenker: "Der går det ei heks av ei mor som gir blaffen i ungen sin." Mens dette kan være en mor som prøver å gjøre alt rett, men som kanskje har et barn med kolikk eller som av en eller annen grunn bare ikke vil stoppe å gråte. Likevel er hun kanskje nødt til å gå til helsestasjonen med ungen sin hun også... Hva _skal_ hun gjøre da???? Hva vet du om andres hverdag?

 

[Anonym bruker]

jeg blir helt satt ut av hvordan man angriper hverandre her jeg. trodde at dette var en side hvor man oppmuntret, støttet hverandre og ga hverandre råd om man hadde behov for det.

 

jeg tror ikke at det eksisterer et menneske på disse sidene her som mener at de syns det er behagelig å høre på at barnet sitt gråter.

Men hva skal man gjøre når alle de grunnleggene behovene er dekket??

hva skal du gjøre hvis barnet ditt skriker UANSETT hva man gjør.. vogger, synger, går tuerer, u name it!

Er man en dårlig forelder da eller???

 

og det med å lære barna å sovne selv så kan jeg love deg en ting anonym...

De lærer ikke å gjøre dette selv, for de vil hele tiden ha stimulanse fra et eller annet, musikk, nattlys, vanlig lys, dører oppe, høre noen snakke, ha på tv osv. dette er noe jeg vet at erfaring!!! jeg sliter ørene av meg nå med datteren min på 4,5 år for hun nekter fordi jeg oxo mente det at det var noe barn lærte seg selv etterhvert som de blir eldre.

og hvordan vet du om Hypermesis har psykiske problemer??

er vi virkelig så umodne at vi må gå til personlig angrep på andre??

 

kan ikke bare folk få fjøre som de føler er best for seg og sine og kanskje oxo gi et lite tips her ute uten at de blir angrepet for det??

[LisaColli]

helt enig med deg Hyperemesis!

 

det hender at snuppa begynner å gråte på vei hjem fra butikken, og da lar jeg henne gråte til jeg kommer hjem. kan ikke ta henne opp fra vogna ute når det er kaldt og hun har lite klær på seg... men hvis jeg har muligheten til det så tar jeg henne selvfølgelig opp ganske kjapt. lar henne også gråte noen minutter når vi skal trille og hun skal sove. sovner jo av seg selv da:) av trillinga..

 

enkelte er jo overhysteriske..

[Leddgikt]

Hæ? Hvem har psykiske problemer?