Så frustrert....

[*Lissi*]

Skal begynne å jobbe i sommer, og har fått beskjed om at jeg ikke kan få ferie. Greit nok, siden det er skiftarbeid. Da blir det jo endel fri likevel.

Problemet er at både sambo og jeg kommer til å jobbe skift. Ringte derfor min eks. i dag og lurte på om han var villig til å ha barna våres en uke ekstra. Hans kone er hjemme i hele sommer så da tenkte vi det kunne gå greit. Ellers må jentene våres gå mye alene, og det vil vi jo ikke.

Viste seg å være veldig vanskelig. De ville bruke minst mulig ferie på barna nemlig. Og hans kone var i ammetåke, så hun kunne jo ikke se etter barna. (de har en jente på 8 mnd.) Dessuten fikk jeg jo så mye barnebidrag, så dette var tydeligvis ikke hans problem... Han brukte uansett så mye av ferien sin allerede på barna.

Blir så lei meg. Hans kona kan ikke stille opp en dag en gang, mens min sambo skal være den nye pappaen. Blir så sint, men får be sambos familie om hjelp. Alt ordner seg nok:-) Måtte bare få ut litt frustrasjon!

[Gjest]

Ikke alltid like greit, at fedrene skal bruke bidraget som en unnskyldning for å ikke ha barna da går ting for langt mener jeg.

Selv har jeg etter mange år innstilt meg på å fokusere på ting her hjemme å planlegge ut i fra det.

Etter mekling og sammværskontrakt klarte far likevel å blåse i helg nr to så ingenting forundrer meg mer.

Her planlegger vi hva vi gjør og når og far får bare innstille seg etter dette siden han aldri kan stille opp ellers. Vi kan ikke leve på "vent" her i tilfelle han finner ut at han ønsker å være her mer.

Ammetåke er greit, men å bruke det som en unnskyldning for å ikke kunne ha barna er vel litt drøyt. Da kan hun heller være ærlig å si hun ikke orker eller har muligheten.

[Kreoline]

Dine problemer med far til barna dine kan ikke sammenlignes med Luremus sitt problem synest jeg. Du har en eksmann som sjeldent stiller opp for barna sine, men jeg får ikke inntrykk av at du mener at hans nye kone burde ha tatt seg av de. Jeg synest at en stemor skal kunne si nei og til dels far dersom samværsavtalen blir fulgt ellers. Det går an å være fleksibel, så far burde ta ut en ekstra ferieuke, men det er ikke stemors problem hvordan sin manns ekskone innretter livet sitt.

[*Lissi*]

Når man blir sammen med noen som har barn, så er det iallfall i mitt hode en selvfølge at man må innvolvere seg med barna...

Joda, far har barna en helg i mnd. fast. Men, dette var bare et spørsmål fra meg og sambo, slik at barna ikke blir gåeende alene. Ville så klart spørre far først, for det er tross alt han som er faren.

Har aldri krevd noe som helst av "stemor" til barna. Men, blir litt oppgitt når folk sier jeg ikke kan kreve noe av henne, men hva med min sambo? Er han som oppdrar barna med meg. Han som står opp med de, kjører de på trening og kjøper utstyr til de. Slik blir det jo når vi bor ilag, og det er helt greit for han. Men, synes det er så trist at far skal slippe unna, bare fordi han betaler bidrag......

[ostekaka]

Du kan jo kreve noe av din samboer, det er han du har et forhold til. Din eks kan jo også kreve noe av sin nye partner, stemor, men du kan ikke kreve noe av henne.

 

Jeg må jo si at jeg er egentlig ikke særlig velvillig innstillt ovenfor barnas mor og egentlig har jeg ikke lyst å hjelpe henne med noen ting, voksne mennesker som oppfører seg råttent mot meg og mine, trenger ikke komme å spørre etter tjenester mener jeg.

 

Men så er det jo tjenestene hun spør om da. Hun spør som oftes om vi kan ha barna for henne, da blir det jo ofte svart ja, egentlig ikke for å hjelpe dama, men fordi min kjære vil være med barna sine. Av og til spør hun også om å få låne barna, når de er hos oss fordi de får besøk av slekt/familie eller fordi de skal reise bort.

Min mann liker jo her å svare ja, fordi barna liker jo disse tingene de skal, og han liker å ha et godt samarbeid. Jeg sier heller ikke nei takk til en "barnefri" helg, der jeg får litt mer av det jeg ønsker dekket, enn når barna er her.

 

Så hun vinner så uansett. Men hun er ikke særlig samrbeidsvillig og da er jeg i utgangspnktet heller ikke det. Skal vi noe to ganger i løpet av flere år, har alt vært så vanskelig. Jeg sier ikke noe om at du er vanskelig, og at det er derfor hun ikke vil hjelpe til :-)

 

Men jeg hadde heller ikke tatt til meg hans barn i flere uker på sommeren, mens faren var på jobb. Hjemme med lite barn, det blir rett og slett for mye jobb. Hadde det dreid seg om sykdom, dødsfall, store kriser så hadde ting vært annerledes. Da må man jo. Men jeg hadde kvidd meg for å gå hjemme med hans unger, de krever så mye, jeg blir så sliten.

[Travelmor]

Jeg skjønner at du er kjempefrustrert. Du har det akkurat slik som vi har hatt det i mange år. Det er en selvfølge at min mann skal stille opp, mens man må be på nåde når det gjelder far og hans familie. Dette gjelder både tid og penger.

Dessverre er det en holdning som har smittet over på barnet mitt. Gjett hvem h*n har mest respekt for?

Jeg sluttet en stund å irritere meg. Det er en veldig bra strategi i forhold til å ha det bra. Forventet i grunnen ingenting. Bidrag er tydeligvis et veldig tung argument når oppgaver rundt barn skal fordeles, for ikke å snakke om hvem som skal være smidig og fleksibel og hvem som ikke trenger være det. Skulle nesten ønske at jeg måtte betale tilsvarende bidragsbeløp inn på en konto, slik at de også ser at jeg faktisk bruker penger på dette barnet. Tror livet hadde vært lettere da, både for meg og han som betaler bidrag og ergrer seg grønn:-)

 

 

 

 

[Maud]

Jeg skjønner at du er frustrert, kjenner meg godt igjen. Jeg har valgt samme strategi som Travelmor. Spør ikke om noe ekstra, da slipper jeg skuffelsen over at de sier nei. Blir så lei meg når jeg opplever at han som er far til gutten alltid synes det er vanskelig...

 

Jeg må si jeg blir overrasket og lei meg over alle stemødre som gjentar og gjentar at ingenting kan kreves av dem. Blir lei meg på barnas vegne og blir lei meg over at menn er så dottete at de kan leve livet sitt med en dame som ikke klarer å sette egne behov til side.

[Kreoline]

Mulig jeg misforstår noe her, men når du mener at det må være greit at barna dine kan være hos far en uke ekstra i sommer fordi stemor er hjemme med eget barn, da forventer du noe av stemor. Jeg står fast på at det er far til barna du skal rette deg mot, det er han som burde hatt barna mer, ikke stemor.

 

Det er altfor lett å skylde på stemor, men hun har ikke den samme relasjonen til barna som en stefar som ser barna til vanlig.

 

[Maud]

Men man trenger heller ikke å velge at man skal ha en fjern relasjon slik som du stadig forsvarer. Jeg skjønner ikke at mannen din synes det er greit. Jeg ville i hvert fall elsket min mann mindre hvis han stadig avviste sønnen min...

[Kreoline]

Det må han akseptere, eller la være å være sammen med meg valget er hans. Han skal ha samvær slik som det er nå annenhver helg, ferier og sommeren, ingenting kommer til å endres på det selv om jeg er kommet inn i bildet. Vi skal kose oss sammen som en familie når barna hans er der, men det er far som har hovedansvaret for barna sine. Han kommer ikke til å oppleve å få kose og leke med barna sine, mens jeg går rundt å gjør husarbeid og ser etter felles barn. Familien vår skal ikke opphøre selv om barna hans kommer inn døra, de skal inkluderes i familielivet vårt. Når de ikke er der er vi også en fullverdig familie, der vi også kan finne på ekstra ting uten dårlig samvittighet.

 

Jeg forstår behovet hans for god kontakt med barna sine og jeg hadde ikke villet vært sammen med han om han ikke var interessert i barna sine. Vi har pratet om dette med barn og han sier til meg at det er helt naturlig å ha større kjærlighet for egne barn enn stebarn. Men for han som far bør han ha like stort hjerterom for alle barna sine.

 

 

[Gjest]

Har du spurt kona hans direkte om hun kunne tenke seg å bidra litt med barna da? Høres ut som det er eksen din som svarer nei, uten å ha rådført seg med henne. - Da er det jo litt "urettferdig" at hun skal få skylden for at hun ikke stiller opp..

 

Jeg hadde blitt glad om biomor hadde spurt meg om jeg kunne stille opp om hun trengte litt ekstra hjelp. Jeg er jo hjemme likevel...

[*Lissi*]

Nei, jeg har ikke spurt. Far avviste liksom alt når jeg snakket med han.

Er ikke snakk om mangen dagene, så er absolutt skuffet. Han bruker bidraget som unnskyldning, men har ikke alltid betalt så mye. Er kun snakk om noen mnd. og dette blir uansett forandret nå.

Han klager stadig på at han ikke har nok "kjærestetid" med sin kone. (noe jeg og sambo knapt vet hva er) Siden han bor 5 timer unna, så er det jo ikke akkurat som om vi renner ned dørene deres heller:-) Så planleggingsdager, pinsen, 17.mai o.s.v. har faren aldri hatt de.

Siden jeg har vært hjemme i 2 år, så har vi funnet oss i det meste. Er liksom bare å heve seg over oppførselen hans. Men, avogtil....som i dag...renner begeret litt over. Godt å ha dere her inne å diskutere med da.

[Gjest]

Nå har ikke jeg opplevd skilsmisse og det å måtte sende barna mine bort, men jeg kan ikke forestille meg at jeg hadde ønsket at fars nye kjæreste/kone (og nybakte mor) skulle være hjemme og passe mine barn mens far var på jobb.

 

Noe annet hvis stemor tilbyr seg det, spontant av seg selv:)

 

Hvor gamle er barna da?

 

[*Lissi*]

Nei, det kunne ikke jeg heller for noen år siden:-) Men, nå kommer både jeg og sambo til å jobbe skift i sommer. Min eks er selvstendig næringsdrivende og hans kone har permisjon. Derfor det hadde vært så koselig for barna å være der. Hadde bare vært snakk om en uke.

Snu situasjonen da... Om barna hadde bodd hos sin far hele tiden. Kun sett dem en helg i mnd. Så hadde han spørt fint om jeg kunne stilt opp en ukes tid, og jeg skulle få betale halvparten i bidrag den mnd. Jeg måtte jobbe, men sambo hadde gått hjemme....

Tror nok jeg i det minste hadde spurt han om han var villig....

Vel, uansett ikke noe å gjøre. Sommerferie blir det uansett:-) Barna er forresten 7 og 9 år.

[Gjest]

 

Det er jo vanskelig å vite før man er der, men jeg tror ikke jeg hadde bedt evt ny partner om å passe barna mine mens jeg jobbet, med mindre både ungene og den nye partneren hadde hatt lyst til det.

 

Jeg er stemor selv, og er i perioder mye alene sammen med stebarna når mannen min er ute på jobbreiser. På den måten lærer jeg stebarna å kjenne uten "innblanding" fra far, men det går en grense på 2-3, absolutt max 4 dager.

 

Men vår situasjon er jo helt annerledes enn din, ettersom barna bor her 50%.

 

Jeg pleier å reagere negativt når biomor ønsker barnevakt i sin uke (hvilket ofte skjer). Mest fordi hun ikke stilte opp for oss de to -2- eneste gangene vi har bedt henne om det (den ene gangen da jeg fødte, den andre gangen da en i nær familie lå for døden). Derfor stiller jeg ikke opp som barnevakt når mannen min er bortreist, og hvis mannen min er "barnevakt" i hennes uke, drar jeg heller ut og overlater hele sulamitten til han:) Og jeg bryr meg heller ikke om å høflighetsprate med henne:)

 

Men, som sagt, det er jo litt annerledes når din eks har barna såpass lite som han har..

[*Lissi*]

Nei, hadde nok vært litt annerledes om de bodde her. Vil gjerne at vi alle skal ha et greit forhold for barna sin skyld. Da må man fire litt begge veier. Sambo bruker 3 uker av ferien sin til barna, og det blir jo nesten en selvfølge. Greie jenter som styrer seg selv. Er jo for barna sin skyld jeg ber. Er alltid greit når de vil bytte helger ellers også.

Merker han mister mer og mer kontakten med de, men det er vel nesten naturlig når han har de så sjelden...

[Gjest]

har de mobil? da kan jo far tekste litt med dem.

og msn - fin chatteanledning, etter skoletid, mens far er på jobb....

 

synd dere bor så langt fra hverandre da..

[Gjest]

Nei jeg mener ikke hans nye kone "burde" ta vare på de, men vet med meg selv og min stesønn, han er ikke på besøk her pga bidrag, MEN pga vi ønsker å ha han her og han ønsker å være her. JEG ser det utrolig positivt at han ønsker å være her hos oss, det gir en slags tilbake mld at han trives her.

Jeg også sier ifra hvis ting ikke passer, men må si at veldig sjelden jeg er konstant opptatt i to uker hvis jeg ikke er på ferie da.

Selv mener jeg personlig at inngår man et partnerskap med noen med barn fra før følger det automatisk med andsvar utover i livet helt uavhengiv av bidrag og sammværskontrakt.

Dette er barn vi snakker om og barn trenger å føle seg velkommen og ønsket.

Jeg syntes også det er overdrevent å følge en sammværskontrakt slavisk for barn er barn og mange ganger de ønsker seg bort til den andre foreldren utenom, og da er det trist å bli møtt med en sammværskontrakt som tilsier at du må vente til neste helg.

Dette er min mening, to foreldre og felles barn.

[Gjest]

Når stebarn vokser opp, for meg innebærer det at jeg også er der for min stesønn.

Så når tiden går vet han at jeg som samboer til han far alltid er her så lang det lar seg gjøre og det vil si hver gang jeg er hjemme.

Jeg prater med lærer om lekser, jeg hjelper han med lekser, vi kjøper det han trenger når mor ikke strekker til, han kommer til meg med sine sorger, han lar meg trøste han hvis det trengs, han respekterer meg for han har alltid fått respekt for den han er.

UANSETT hvor mye mor kan kjøre seg selv på tryne driter jeg lang marsj i dette, er far og mor uenig, driter jeg i det også, jeg gir han like gode klemmer for det, han er like ønsket her om det alle de andre dagene utenom en "samværskontrakt".

 

Selv kan jeg irritere meg over ting som alle andre, men må ta meg selv i nakkeskinnet å tenke på at dette er et menneske, ikke en dukke som skal fraktes til en fabrikk for det står i en kontrakt.

[Gjest]

Luremus.

Føler med deg og frustrasjonen når det dreier seg om å se kontakten mellom barna og far forsvinne.

Noen ganger føler jeg de liksom skal ha skryt for å ha hatt barna sine over en uke, ærlig talt, det er barna dems!

For noen virker det som de skal ha stemplinslapper i nakken også er det bare å scanne barna inn og ut når de skal.

Nei dette er sjeler som vokser opp og barna vokser med minnene de har.

Det jeg ser her etter et år som far flyttet til andre siden av landet er at de få gangene far er her nede vil barna være her hjemme. Tror barna trekker seg bort for å ikke bli mer skuffet. Trist å se på for det er barna våre det er snakk om her.

[ostekaka]

Jeg senser litt sånn Adam og Eva tankegang i dette innlegget, hadde det ikke vært fordi hun lokket og lurte han, forførte han, da hadde han nok vært en mer ansvarlig far, som både ønsker å tilbringe tid sammen med barna sine, og spandere ting. Han bare dilter med, dottete som han er. Hadde bare ikke den nye kvinnen vært, da ville han vært så edel atte.

Men det er godt mulig jeg tar feil, men jeg senser det i mange av debattene her, ikke bare i dette innlegget.

Blir rent forbauset jeg, over hvor lett mannen slipper unna kritikken, så lenge det er en kvinne vi heller kan skylde på.

Norge 2007, folkeopplysning, kvinnekamp, kommer til kort, det ligger nok så dypt i oss at det er milevis igjen før vi kommer litt nærmere reell likestilling og likeverd.

[Kreoline]

Ja jeg er enig i at barna er foreldrenes felles ansvar og som jeg skriver synest jeg at far kunne ha tatt en ekstra uke for å være sammen med barna sine. Han ser de så lite at det kunne han godt ha gjort. Men det er far og ikke stemor som har et foreldreansvar her. Det kan godt hende at stemor synest at det er greit at barna kommer og far er på jobb, men det må være hennes valg.

 

Når det kommer til samværsavtale, har jeg en kjæreste som følger den slavisk, fordi han har jobb og mange jern i ilden og en sønn med spesielle behov de andre helgene. Så jeg vil ikke ha dårlig samvittighet for å følge denne samværsavtalen, mulig jeg kommer til å foreslå at vi har alle tre barna samtidig, fordi vi er to voksne til å passe på barna. Synest det er litt trist at den ene blir holdt utenfor hver gang, men det er mulig at det fortsatt må bli slik selv om jeg kommer inn i bildet.

[Gjest]

Jeg vil bare si at jeg uttaler meg selv pågrunnlag av hvordan jeg selv er som stemor ikke hvordan stemor til mine barn er.

Dette er hvordan jeg er.

Ang far opplever jeg ofte rundt meg par som går fra hverandre etter flere år, far stiller opp i alt over flere år, deltar i barnas hverdag, men ofte forandrer dette seg når noen kommer inn i livet.

Så ofte er problemet far som snur ting på hode for fort for barna etter lang tid med engasjemang. Mor og far kan ha en ordning seg imellom som oftes kan forandre seg etter en ny partner.'

Nå gjelder ikke dette bare far for mor kan også forandre seg, dette faller begge veier, problemet er for barna som opplever denne kampen på nært hold og jeg tror mange overser hva barn egentlig ser,senser og merker.

[Kreoline]

Det er vel den onde stemor syndromet som hersker her på siden. Mennene slipper unna gang på gang her, mens stemødre, biomødre og barn får skylden for alle problemer som oppstår i nye familier. Det sist nevnte er det mest tragiske, når man er opprørte på barna, og det ligger i kortene at det er far som er problemet. Fokus på lek, morro, ingen grensesetting og ignorere den nye familien sin så sant stebarna tråkker over dørstokken o.s.v. Men det er stemor sin skyld når hun ikke aksepterer å være hushjelp og ha hovedansvar for stebarn i tillegg til egne barn. Ikke alle menn det er like mye hjelp i.

[Gjest]

Helt klart far har andsvaret, men at det er mulig å stille opp for hverandre.(Selvfølgelig kommer det ann på forholdet seg imellom).

At noen følger en sammværskontrakt slavisk gjør ikke mennesker til dårlige foreldre, men som oftes som barn vokser opp ønsker de å selv kunne velge å ønske seg bort innimellom.

Selv min på 7 ringer far/eller ringte far, da han bodde her. For meg er det en selvfølge at han kan komme så lenge far er hjemme , men når han sender sønn sin hjem for han har kuttet seg i fingeren så må en få lov å riste på hode hvor handikappet man kan bli.

Det som er omvendt her er at stemor til mine barn gjerne vil ta over morsrollen eller ta over meg kan jeg si. Da de bodde her da. Så jeg sliter ikke den veien med å få henner til å kunne ha barna hvis det hadde trengs men sliter med å få henne til å forstå forskjellen på hvem som er hvem her.!

 

Men har faktisk begynt å sette en del pris på hennes engasjemang i barnas liv etter den anonyme storm som en gang var her, for ord som hater barna og div fikk meg til å se at jeg faktisk var heldig.