føler at noe er galt..

[Gøril og Jesper :)]

Det er typsik meg da forresten, å tenke det verste..

Men jeg kan liksom ikke fortrenge hva jeg føler heller. Bedre at jeg da tar feil, og får bekreftelse på at alt er bra..MEN

 

Jeg kjenner ikke gutten min så godt i magen lengre.. Har nå i flere uker kjent skikkelige harde spark, og det flere ganger om dagen. Ikke at det har vært helt regelmessig, men jeg har alltid kunne kjenne mange spark på kvelden..(med mange så mener jeg i allefall over 10-20 spark).

 

I går kveld kjente jeg kun et svakt dult, og det var det..

I dag har jeg også kjent han, men det er så svake spark..

Så vidt at jeg kjenner de. Må ligge helt flatt og kjenne etter for å kjenne han, og det har jeg ikke behøvd før..

 

Jeg kjenner jo liv, så kanskje jeg ikke skal være så bekymret, men føler at noe er galt i og med at jeg kjenner han så lite..

Bare kjent to-tre svake spark siden kl 21.00 i går, og kjent litt bevegelse (kjenner at han flytter på seg). Leser jo at barn som har det bra, de sparker.. De som ikke har det bra, klarer ikke bruke energien sin på så mye spark..

 

Er jeg bare paranoid (igjen?)..

[Gøril og Jesper :)]

Er 25+2

[lamsen&lillevenn;)]

Kjenner meg litt igjen hos deg, har de to siste dagene savnet sånne harde støt som jeg har kjent et par uker nå..men jeg er bare 21 uker så jeg veit ikke om det er litt tidlig å "måtte"kjenne de hver dag ennå...har jo gjort det de andre ukene da...

syns kanskje du skal ringe legen jeg da...jeg skal til lege i morgen så jeg avventer til da...

lykke til, det er helt sikkert ikke noe feil med babyn din

 

men det er jo bare du som kjenner bevegelsesmønsteret til barnet ditt og hvis det er "unormalt" er det ikke overengstelig å ringe å høre...syns jeg da...

[oktoberjentene;)]

Hei gøril... det samme skjedde med meg for 2 uker siden og 1 uke siden.... jeg også følte at noe var galt.. ble redd rett og slett...... tror kanskje vi bekymrer oss litt ekstra siden det har skjedd litt før i svangerskapet... men man skal ta sånne følelser alvorlig!!!

Jeg kjente nesten ikke lillegutt hele helgen for 2 uker siden.. bare sån svakt som du sier et par ganger.. min gutt har også vært veldig aktiv.....

så etter et par dager så tok det seg opp igjen...... så gikk det en uke og vips, det ble helt stille.. i et helt døgn... jeg dyttet og prøvd å spise søtt og alt det der.. inenting skjedde...... hadde tenkt å dra på sykehuset hvis ikke noe skjedde, men hadde vært på ultralyd 3 dager før så jeg drøyde det litt.... dro til mamma istede siden hun driver med psykoterapi og masasje.. har vist varme hender med masse energi.... etter noen min hos mamma så begynte han å sparke med en gang.. puh... var så godt.... etter det har det var ganske sånn som før... kanskje litt roligere, men har vært på ny ul etter det igjen også å alt ser jo bra ut.......

 

skjønner at du er bekymret, men virker som dette går litt opp og ned.. i rykk og napp... kanskje han ligger på en viss måte, eller bare trenger litt ekstra hvile?? jeg har ikke noe svar til deg.. er du veldig bekymret så ta heller en ekstra sjekk... men tror ikke dette er så uvanlig ;o)

 

håper det går bra med deg;)

[scubagirl med scubababy]

Det blir sagt at vi ikke skal kjenne etter daglige spark og bevegelser før vi har passert 27 uker i svangerskapet..

 

Men jeg har forståelse for at du kan være litt engstelig. Selv kjenner jeg etter og kjenner faktisk mye liv hver kveld når jeg legger meg. I løpet av dagen når jeg er på jobb og holder på med alle mulig andre ting, "glemmer" jeg til tider lille nurket. Men blir minnet på at jeg har noe i magen, da jeg kjenner spark innimellom. Men det blir jo også sagt at så lenge vi er i bevegelse dysser vi jo babyen i søvn.

 

Jeg tenker at jeg er heldig som kjenner såpass mye liv på kvelden. Pappa'n kjenner også masse liv før vi legger oss til å sove.

 

Jeg er 24+3 idag.

[Gøril og Jesper :)]

Nå har jeg snakket med jordmor, og drukket en kopp te med masse masse sukker.. Gutten i magen gjør fortsatt ikke noe sprell der nede..

Skal ringe tilbake snart, og få komme å høre hjertelyden evt..

Jordmor hørtes ikke noe bekymret ut siden jeg er 25+2 og har kjent noe..

 

Jeg er jo den verste hønemora i hele verden.. Fy flate...

men jeg klarer bare aldri å slappe av.. Jeg klarer ikke roe meg ned før jeg kjenner et spark. Et hardt dunk.. Et spark som jeg kjenner uten at jeg må ligge helt flatt og virkelig kjenne etter..

 

Jeg er så forbanna lei av å gå å bekymre meg HELE tiden, og tenke det verste.. Jeg bruker alt for mye energi på akkurat det...

Men jeg er bare sånn, og jeg klarer ikke forandre tankene mine..

 

Som du sier Alviola med lite nurk, er nok litt ekstra var for alt i og med at jeg ikke har det letteste svangerskapet til nå. (slik som deg) Har vært noen hindringer å komme seg gjennom... Og alt dette ligger bak i hjernen, uansett om jeg ikke vil ha de tankene eller ikke..

 

[oktoberjentene;)]

Har du forresten vurdert å kjøpe sånn baby watcher??

Da kan du jo høre etter hjertelyd akkurat når du selv vil..... er slitsomt å være så bekymret hver dag.. og det er faktisk en stund igjen til lille gutt kommer til vår verden....

*Sender deg en god klem på en regnværsdag*

godt du får hjelp av jordmor;)

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Huff forstaar deg saa sinnsykt godt jeg!!! er saa grusomt aa gaa hele veien aa bekymre seg.. men det er jo snakk om de smaa lille nurka vaares.. er det rart vi bekymrer oss??? nei...

 

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg.. er "bare" 22+4 dager paa vei, saa blir kansje ikke det samme aa sammenligne.. men vil ogsaa si at babyen min er til vanlig veeeeeeeldig aktiv.. og har hatt noen dager... der jeg nesten ikke har kjent noe som helst.. de 4-5 verste dagene mine ever... men naa er alt fint igjen.. sparker som foer.. men har seff dager der h*n er roligere enn andre...

 

Jeg tror ogsaa at vi som til vanlig har veeeeldig aktive barn i magen, har fortere for aa bekymre oss naar vi ikke faar like mange spark.. vi blir liksom saa "bortskjemte" med alle disse sparkene, og forventer liksom at det skal vaere saann.. saa naar det kommer dager da babyen er rolig.. da faar man nesten panikk....

 

Jeg forstaar enda bedre at du bekymrer deg, ettersom du ikke har hatt det letteste sv.skapet!!

 

Jeg haaper og tror at alt er heeelt fint med den lille gutten din! men jeg mener at du boer stole paa din egen foelelse.. ikke paa ting som staar skrevet osv.. det er DU som kjenner babyen din...du som uroer deg. og som trenger en bekreftelse.. er ikke like greit aa bare faa en kommentar paa at alt er greit, og maatte slaa seg til ro med det...

 

Det viktigste er UANSETT at du har kjent noe.. og jeg velger aa tro at babyen din har det helt topp selv om den ikke er like "hyper"

 

Men faa deg en sjekk.. sjekk hjertelyd og at alt er bra!! Ikke foel deg dum eller foel at du er overhysterisk.... du er jo bare redd for den lille heeelt normalt!!! =) det viser bare hvilken god mor du allerede er klart vi har lov til aa bli redde og engstelige, naar det trossalt gjelder noe av det kjaereste vi har !!!

 

Oensker deg maasse lykke til jeg Goeril, med baade deg og den lille gutten din!! Jeg skal krysse fingrer og taer for at alt er bra..!!!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

hei, jeg har vært på sykehuset 2 ganger pga lite liv. du kan bare dra ned ditt så sjekker de deg med ul og hjerte frekvens!

ble fortalt at hvis morkaka ble bevega rundt og om den sto rett foran på magen så var det vanskelig å kjenne sparK!

[Gøril og Jesper :)]

Tusen takk for svar dere. Jeg blir helt rørt av den omtanken dere viser meg.

Tårene sitter løst nå, og hormonell som jeg er så skal dere ikke se bort fra at jeg gråter litt ..

 

Jordmoren min ringte meg nå (hun er verdens snilleste), og ba meg komme en tur. Ikke for at hun var bekymret, men fordi jeg var det.. Og da ville vi høre hjertelyden, og hun kunne kjenne litt hvordan han lå og sånn..

Har jo vært på sykehuset to ganger fra før. En gang da jeg hadde kjempestore mensensmerter og trodde jeg skulle føde, og en gang jeg ikke kjente noe liv. Nå har jeg kjent litt i dag (svake dunk), så jeg er ikke sååå redd som den gangen jeg ikke kjente liv. Den gangen hadde bare gutten snudd seg helt og sparka mot ryggen, og det kan jo være akkurat det samme som skjer nå...

Men å høre hjertelyden gir meg jo en bekreftelse på at han har det bra, og da blir det lettere for meg å komme meg gjennom dagen på arb (begynner om noen timer)

 

Igjen, TUSEN takk for at dere svarer meg, og trøster meg. Dere er unike, hver og en av dere, og gir meg masse. Håper jeg en dag kan gi dere noe tilbake

 

Klem

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Ingen problem

 

Oensker deg lykke til jeg, nok en gang!!!

Dette gaar bra skal du se

Kom gjerne tilbake igjen med en oppdatering... vil saa gjerne hoere en gladmelding blir jo bekymret her jeg ogsaa:)

Men er sikker paa at alt er heeelt fint med den lille gutten din!!!! ;)

 

 

Good klem fra

[oktoberjentene;)]

Masse lykke til Gøril

godt jordmoren din tar så godt vare på deg....

vil gjerne høre hvordan det har gått jeg også... tenker på deg og lille gutten din

[Gjest]

Hei Gøril,

Håper alt gikk bra hos jordmor og at du er litt roligere nå, ikke noe gøy å gå å bekymre seg, og mye bedre sjekke så du slipper å bekymre deg. Men til det Alviola sa om babywatcher, jeg har en babysound (ikke ultralyd, bare en mikrofon forsterker) som man kan høre hjertelyden og andre morsomme lyder som når babyen hikker eller beveger på seg. Jeg har hørt hjertelyden med den siden uke 22 ca og er nå i uke 28 og finner den lett med engang. Den kostet 400 kr og jeg er kjempe fornøyd med den, for hvis det har vært litt stille noen ganger kan jeg høre med den og siden det bare er en mikrofon kan du bruke den så mye du vil.

 

Masse klemmer

[:)Elvira i magen :)]

Håper du er mindre bekymret etter timen hos jordmor.Jeg er gravid for 3 gang, og begge de andre gangene var jeg innom sykehuset et par ganger for å roe meg selv ned og få vite at alt var ok.

[MathildeC]

Hei Gøril! Jeg hadde også noen uker med myyyyyye mindre bevegelse, og ble bekymret. Dette var etter uke 21 men husker ikke nøyaktig når. Men plutselig en dag så var det full aktivitet igjen og nå (uke 29) er det masse hele tiden. Husker jeg spurte på forumet og det var mange med lik erfaring. Håper alt er bra med deg og den lille!

Klem

[boble <3]

Hei hei Gøril:0)

 

Håper og tror alt er bra med deg og den lille. Synes du har hatt nok av mot gang i svangerskapet til nå . Håper lille prinsen gir deg tydelige tegn på at alt er ok hver dag fra nå av...

 

Lykke til!

 

Klem

[jeppsann]

Hei.

Kanskje ikke noen trøst, men kanskje allikevel.Når jeg gikk med min datter, merket jeg nesten ikke spark gjennom hele svangerskapet. Hun var veldig rolig inni magen. Stort sett spark en til to ganger daglig. Men hun ble født frisk og rask. Har lest den setningen: "de som ikke har det bra, klarer ikke bruke energien sin på så mye spark" flere steder. Syns den skremmer mer enn nødvendig. Rolig i magen = rolig barn??

 

Nå er jeg 21 uker på vei, og har merket litt bevegelse først denne uken.

 

Dette går bra skal du se :-)

[Gøril og Jesper :)]

Tusen takk for så mange hyggelige tilbakemeldinger. Det betyr masse for meg, og jeg drar virkelig nytte av å lese at dere også har det sånn..

Vurderer å skaffe meg babywatcher eller noe ja..

 

Var hos jordmor, og hun fant en svært stressa baby der inne i magen min.

Noe som helt sikkert kommer av at jeg er stressa, så skal tilbake i morgen for å høre om hjertelyden går litt ned. Den var oppe i 174 i dag, så det var veldig mye høyere enn den pleier å være på..

 

Han var stressa, men sparka svært lite. Hun kunne heldigvis kjenne at han bevegde seg, og det hørte vi begge når hun målte etter hjertelyden også..

 

Så da skal jeg til jordmor i morgen, og håper i mellomtiden at jeg roer meg ned slik at jeg ikke stresser opp gutten mer, og at han sparker snart

Har vært så hektisk på jobb at jeg ikke har kjent etter der..

 

Klem

[oktoberjentene;)]

Godt å høre at lillegutt hadde det bra, selvom han var litt stresset.. godt du får komme tilbake i morgen for ny sjekk.. håpe pulsen har gått litt ned da når du forhåpentligvis for din skyld er litt roligere

 

prøv så godt du kan å slapp av og få deg en god natt søvn.... kanskje han er mer aktiv i morgen ;o)

 

natti klem fra

[boble <3]

Godt å høreat alter bra med dere,har tenkt på deg siden jeg så tråden din. Sov godt og lykke til i morra:0)

[Gøril og Jesper :)]

Da har jeg vært på ny time hos jordmor, og forsterlyden hadde sunket.

Derimot så ville ikke Jesper bevege seg noe.

Han har nesten ikke rørt seg på to dager nå. Så i dag skal jeg virkelig ligge helt rolig og kjenne etter om han gjør noe..

 

Skal tilbake til jordmor neste uke, og hun var ikke bekymret.

Derimot er den paranoiode moren det

[oktoberjentene;)]

Godt fosterlyden hadde sunket litt da

jeg var hos jordmor selv i dag og spurte litt om det at babyen plutselig sparker løsere og er roligere.. hun mente ikke at det kunne bety noe som helst annet en at babyen lå litt anderledes og hadde noen rolige dager.. hadde ikke hørt noe om at den da kunne være syk ol....

 

jeg hadde det sånn i noen dager selv, og som sagt så har det tatt seg oppigjen sakte men sikkert

håper du er litt roligere da og får slappet litt av nå...

 

klem fra

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke noe vondt med det jeg nå skal si, men det virker som om du blir hysterisk for den minste ting. Jeg har lest om deg før og vet litt av historien din så jeg dømmer deg ikke for å være bekymret. Men det finnes en hårfin balansegang mellom fornuft og vanvidd. Selvfølgelig vil vi kjenne liv hver dag og vite at alt er bra, men slik du stresser påvirker dette barnet ditt i negativ forstand. Og da er det faktisk du som gjør ting verre. Jeg håper at du snart klarer å finne roen for deg selv og for den lille voksende kroppen sin skyld og at du klarer å nyte resten av svangerskapet. Dette er en tid du aldri får tilbake. Beklager hvis du synes dette var litt krasst i forhold til at du nå føler deg i en sårbar situasjon, men jeg ville dele dette med deg i aller beste mening. Å være bevvist på sin egen tankegang er viktigere for barnets helse enn vi tror. Ønsker deg lykke til videre og håper du kjenner deilige spark igjen snart. =)

[teila]

Hei Gøril

Jeg synes ikke at du er hysterisk, derimot synes jeg at det er spennende å følge med på deg, etterhvert er det jo noen navn man kjenner igjen, og det gjør det litt mer interessant her inne :-)

 

Jeg er litt i samme situasjon som deg, i og med at jeg har strevd lenge for å bli gravid, og da er man kanskje ennå mer opptatt av at alt skal være bra og normalt enn andre. Og det synes jeg er helt forståelig og sunt og bra, og du spør om masse som jeg lurer på også.

 

Håper alt går bra med deg og lykke til :-)

[Gøril og Jesper :)]

Hei anonym (hvorfor anonym?).

 

Jeg er veldig hysterisk når det gjelder meg og han i magen, og jeg er den første til å innrømme det. Jeg vet at det kan påvirke den lille i magen, og grunnen til at den var stressa i går var nok kun min feil. Men jeg kan ikke noe for det, jeg er bare slik nå, og det er det jeg må forholde meg til. jeg klarer ikke endre meg. Jeg har null kontroll over det som skjer i magen min, og jeg klarer ikke slappe av hele tiden. Du må ikke tro at hver eneste dag er fylt med bekymring. Jeg gleder meg jo så masse, og har mange gode fine dager, og det er flere gode dager enn dårlige. Heldigvis for det.

 

Jeg tror en av hovedgrunnene til at jeg er slik nå er at jeg føler jeg har opplevd så mye negativt i dette svangerskapet. Ikke sikkert du vet alt, men jeg har hatt en del uker full av bekymring (jordmor og lege mente barnet mitt hadde hjerneskade). Allikevel om jeg ble friskmeldt av en lege på ullevål noen uker senere, så klarer jeg ikke slippe de tankene. Hvorfor sa de det om det ikke stemmer?? Men jeg føler ikke at jeg er gal. Når jeg ikke kjenner liv, så er det jo ikke noe jeg dikter opp. Da blir jeg redd. Er ikke det normalt? Jeg er jo redd for barnet mitt..

Det skal også sies at vi har prøvd lenge for å oppnå en graviditet (dette er prøverør, forsøk 3), og jeg er så redd for at noe skal skje, slik at vi ikke får muligheten allikevel til å bli foreldre.. Vet jo aldri om jeg kan bli gravid igjen. klarer ikke helt tro at vi er så heldige skjønner du.

 

Det er ikke slik at jeg stresser om jeg ikke kjenner han med en gang jeg selv føler for det, men nå har det gått to dager med minimalt liv der. Hadde du ikke blitt litt stressa du også? Er jo bedre at jeg da oppsøker jordmor, hun får pratet med meg, og jeg blir mindre bekymret? Er du ikke enig? Og jeg blir også mye mindre bekymret når jeg får dele mine engstelser her og får svar.

 

Jordmor mener jeg skal og må kjenne liv hver dag fra uke 24, så når jeg ikke gjør det, så føler jeg straks at det er noe galt..

 

Du kan gjerne tro at jeg gjør det verre for mitt barn, det er i allefall ikke min hensikt, for jeg er så uendelig glad i dette barnet, og vil gjøre alt jeg kan for at det skal få det bra. Tror ikke at han vil sparke mer om jeg tenker positivt jeg da.. Men det er meg.

 

Dette ble veldig langt, men følte for å svare.