Klenging

[Anonym bruker]

Selv om en far jobber mye og er mye borte, har barn en viss trygghet på at far fremdeles er i livet deres. Når foreldre går fra hverandre mister man den tryggheten, selv om man ikke ser faren mer eller mindre av den grunn.

 

Du vokste opp med en fraværende far og vendte deg til det, mens stebarna kanske hadde far hos seg hele tiden, og så plutselig en dag forsvant han. Jeg skulle tro det ville være naturlig at barna blir klengete.

 

Kjenner en svært godt, som vokste opp med en far som din, jobbet mye borte, og så en dag ble foreldrene skilt. Enden på visa er at denne personen i dag ikke har noen sterke bånd til sin far.

 

La nå stebarna få den tid de trenger med sin far, for å bygge opp trygghetheten i sine liv igjen.

 

Er problemet at du og faren ikke får like mye tid sammen når barnet/barna er hos dere? Vel, dere har mye tid sammen ellers.

 

Leser at du til stadighet refererer til din barndom, du måtte ikke dele din far med andre barn eller forholde deg til ny mor.

[~~DoraDora~~]

De fleste barn må da dele sin far med flere søsken... og de fleste må dele ham med en voksen.... De fleste familier er flere enn ett barn og en voksen...

 

En "fordel" skilsmissebarn ofte har, er faktisk at de annenhver helg får mye oppmerksomhet fra faren, og annenhver helg mye av moren. Så i helgene blir de ofte prioritert mye. Er nok få som kan klage på det...

De kan da ikke forvente at faren skal legge alt til sides, og kun konsentrere seg om dem...

[Anonym bruker]

Nei, det tror ikke jeg heller. Men hvis problemet er at barnet på 12 stopper opp under lek og gir far en klem, da begynner jeg å lure. Har en 12 og 10 åring som gir oss klemmer hele tiden og de er våre, ser ikke noe rart i det.

Hvis stebarnet som kom først vil det også, ikke noe problem.

[Anonym bruker]

Heldigvis er vi forskjellige.

[Anonym bruker]

Tror du må komme deg over folkesnakket, kanskje hvis du leier henne samtidig vil folk reagere annerledes.

 

Hvordan tror du jenta føler det, kan ikke være gøy å høre slike komentarer og du blir pinlig berørt.

 

Høres ut som om det er du som sliter fordi det er flaut.

[Anonym bruker]

Joda, jeg er nok en av mange i rekken som måtte dele min far med andre familiemedlemmer, både søsken og hans kone. Nå var riktignok hans kone, min mor. Men det var ikke mer en 24 timer i døgnet den gang heller :-)

[Anonym bruker]

Her er det også mye klenging,gutt,10år,drar vi på besøk leker han ikke med de andre barna men sitter på fanget til pappa(ikke noen liten 10åring:-))sitter jeg og samboer i sofaen sammen på lørdagskvelden,blir han tydelig stresset,kan finne på ting som jeg må hente til han(f,eks lørdagsgodtet som jeg vet hvor er,,,)for å da sette seg der jeg satt i armkroken til pappa,vi har røykekrå på verandaen,ser står han med pappa,går pappa på do,er han flere ganger inne hos han...jeg tror egentlig ikke det handler om savn,men er blitt en slags mani...litt sånn:hvor langt kan jeg gå???merker tydelig at han rett og slett kjeder seg under all denne klenginga,tror det hemmer han litt når han er her,vi har bodd her vi bor nå i snart 3 år,barn i alle nabohusene,men han har ingen venner her,jeg mener pappa bør oppfordre han til å være sosial her,ikke bare "leke" med pappa,tenker meg at etterhvert synes han det er så kjedelig å komme hit at han ikke gidder,håper at det skal bli litt bedre nå som våre to vokser opp,at han MÅ forholde seg til søsken og dele oppmerksomhet....vi får se....