X-kona og begravelse...

[Snart 3 barns-mor?]

Hei alle sammen..Har et problem som jeg håper noen kan hjelpe med..

Svigerfar min døde nå i uka.Dagen etterpå skulle ungene til mannen min komme på sykehuset å se han,det var jo greitt.X-kona skulle kjøre de å reise igjenn trudde jeg,men nei da ho var der å var me å såg han med resten av familien.Jeg og sønnen vår hadde ikke kommt da.da jeg ringte til mannen min når vi var på vei spurte jeg tilfeldigvis om hu også var der,å jeg sa at jeg ikke syntes noe om de og at jeg ikke hadde lysst til å være der når ho var der,de er jo tross alt for nærmeste familien,å ho skal jo være fortid(gikk frahverandre for ca.7 1/2 år si)

Han forsto ikke problemet for de hadde jo hatt et godt forhold når de var sammen.Jeg vet ikke hvor mye jeg skal gjøre utav de heller,det er jo tross alt faren som er død,så jeg føler det er feil tidspukt,det gjør det jo ikke letter for han.

Spurte om ho skulle være med på minnestunden etter begravelsen også,men de visste han ikke sa han!!!

Er det bare jeg sonm synes det virker dummt??Jeg kjenner det skjærer i hjerte bare jeg tenker på det,vil ikke ha ho der i en sånn situvasjon..

Skal ikke ho hørre til fortiden??Føler mest at ho tar min plass...Jeg sa til mannen at hvis ho skulle sitte me han i begravelsen og på minnestunden ville ikke jeg gjøre det,da kunne jeg og Kristoffer (sønnen vår)sitte en anner plass..

Er det helt urimelig av meg å si at jeg ikke synns ho skal være der,er det fordi jeg er gravid å overreagerer?

Vi har vært sammen i 5 år å jeg vet at jeg ikke har noe å frykte,men jeg kan ikke for det,hva hadde dere sakkt/gjort??

Er veldig takknemlig for svar...

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, både det å føle at hun trenger seg på/tar din plass, og at du også lurer på om du overreagerer..

 

Jeg hadde hatt problem med min eks eks-kone i en slik situasjon.

men...lurer på om du ikke kommer lengst med å heve deg over dette akkurat nå..og holde ut denne dagen, for resten av familiens skyld.

Fokus er på avdøde og de av familien som sørger...

 

Dersom det ikke er naturlig at hun er tilstedet, snakk med mannen din, og la han ta dette opp med henne???

 

Men, forstår godt det du føler på..virkelig. Husk at denne dagen trenger nok mannen din deg mer enn noengang...vær der for hans skyld!

 

[Snart 3 barns-mor?]

Takk for svar..

Godt å hørre at jeg ikke er helt på jordet med tankene mine..

Litt av problemet er jo han ikke synes de gjør noe om ho er der,for ho hadde et godt forhold til foreldrene sa han.Jeg synes jo også at ho skal gå i begravelsen,men ikke noe mer!!!

Trudde det var jeg som skulle være kona hans nå og støtte han og være med på disse tingene,ikke at ho skulle være med på slep,da føler jeg meg jo helt dum.

Deres forhold skal være basert på ungene,ikke noe mer..

Jeg trur ikke jeg klarer støtte han på samme måten hvis ho er der,jeg blir så sint å lei inni meg:(

Skulle selv ønske jeg klarte heve meg over det og ikke bry meg,men klarer det ikke.

[Anonym bruker]

Hei.

Faren min døde nå 16 mars. Jeg stod derfor på andre siden av hva du gjør nå nylig.

Jeg har vært sammen med samboeren min i 2 år, og det er 3,5 år siden jeg ble separert fra barnefaren.

Må si meg enig at det er helt naturlig at det er du som skal ha plassen i kirken. Uten tvil.

Det var min samboers navn som stod på kransen, og det var han som bar båren. Min eks var i kirken sammen med sin far, men de satt langt bak. ( jeg og eksen var sammen fra vi var 15 år til vi var 30 år så de kjente hverandre meget godt, men det var ikke noe argument synes nå jeg) Min samboer satt sammen med meg å barna.

Det var ingen som hadde problemer med denne fordelingen.

Prat med mannen din og snu det rundt. Synes han det hadde vært natulig for han å sitte forran sammen med hennes familie om det var en i hennes familie som hadde gått bort?

 

 

[Snart 3 barns-mor?]

Hei.

Jeg spurte faktisk om han såg for seg at han skulle være med å se foreldrene hennes når de dør,men de visste han heller ikke.

Men han har en tendens til å si alt er for ungene sin del,men harregud,han er jo faren å er jo der uansett!!!

Sånn som du sier dere "hadde " det er sånn jeg også synes de burde være,selfølgelig bør ho gå i begravelsen men "that`s it"

Det er godt å se jeg ikke er helt gal,takk for støtten.

Me får se om han sier noe når jeg kommer hjem ikvell..

 

[Anonym bruker]

vanskelig spørsmål dette...men når noen skiller seg og har felles barn sammen har de jo vært sammen noen år og hatt et familieforhold til svigers...uansett så vil eksen alltid vere mor eller far til svigers sine barnebarn....da min ekssvigerfar døde var jeg ikke på minnestund av eget valg, men var velkommen om jeg hadde lyst, jeg var jo mor til hans barnebarn og barna ønsket at mamma skulle vere sammen med dem i en tung stund. Nå har jeg et godt forhold til min eksman selv om jeg er gift på nytt. Min eksmann har også et godt forhold til mine foreldre, søsken og min ekteman, de er jo helt naturlig siden vi var sammen i mange år og har felles barn.

Jeg tror de hele handler om kommunikasjon og åpne kort. En må føle seg trygg på hverandre og ikke føle en annen part som noen trussel. Derfor lar jeg ofte min eks og min ektemann ordne opp i saker og ting sammen som gjelder barna, alt trenger ikke nødvendigvis gå gjennom meg. Dette gjør at min ektemann føler seg trygg i sin rolle og har litt kontroll på situasjonen. Det handler også om hva barna ønsker. De må aldri lide for at vi voksne velger å skille lag. I noen stunder må vi bare sette våre egne ønsker litt til siden.

Det hadde ikke vært naturlig for meg å sitte sammen med min eks i gravferden , men satt litt lenger bak. Når barna fikk de for tøft kom de bak til meg.

Viktig å kommunisere å finne en måte å fungere sammen på i hverdagen, barna skal jo konfirmeres og gifte seg og vi må da kunne vere sammen i slike samenhenger også uten tull??? Det vil bare gi våre barn dårlige og triste opplevinger om vi ikke klarer d. Uansett om det er i gledens eller sorgens time. Ikke alltid enkelt for et barn å forstå hvorfor mamma eller pappa ikke kan vere til stede fordi den nye partneren ikke takler d.

Høres kanskje litt rosenrødt ut dette og det er jo mange årsaker til at man skiller lag, men i mitt tilfelle var det ingen dramatikk eller krangling. Vi var enige om det meste og har en samværsordning som fungerer for oss. Klart vi kan være uenig i saker og ting, men har hele tiden klart å skille mellom hva vi er uenige om og hva barna skal få oppleve. Vi har også som regel å aldri snakke negativt om den andre part.

Dette er vansklige spørsmål og vi er alle så ulike som mennesker. Derfor vanskelig å si hvordan man skal reagere siden vi har ulike opplevinger med oss i ryggsekken vår.

klem fra meg

[Snart 3 barns-mor?]

Klart jeg skal ikke si noe når de skal komfirmeres og gifte seg og sånne ting,de er jo ungene,så da er de helt greitt.Men i minnestunden føler jeg at det de er de nærmeste og familien,ho er ikke i familie me de lenger å de er jo tross alt 7 1/2 år siden de gikk fra hverandre!!!De er ungene han er i familie me ikke mora..

Jeg klarer ikke tanken på at ho skal være der:(

[Anonym bruker]

Når min far døde var to ekssvigerinner til stede i kirken. Det var også viktig for min mor at de var med på minnestunden etterpå.

De hadde begge hatt et veldig godt forhold til min far. Synes det er det som må telle på noe som faktisk er til markering for den døde, og hvem han/hun var knyttet til. De er jo også mødre til tre barnebarn. Det er mulig nåværende koner hadde problemer med dette. Men de satt ikke sammen verken i kirken eller på minnestunden. Det var heller ikke dem dette handlet om, men om avskjeden til min far. Noe som bare er en eneste gang i livet. Dersom du tenker slik blir det kanskje lettere. Du føler nok sikkert sterkere når du er gravid. Det er sikkert mer naturlig å ikke like at ekser er til stede i sammenkomster, som å godta det uten å tenke noe mer over det. Men jeg tror at i enkelte sammenhenger så må hensynet til andre mennesker gå foran. Jeg føler med deg og ønsker deg lykke til, men jeg syns ikke at du kan kreve at hun ikke blir med på minnestunden dersom de nærmeste (svigermor?) ønsker det.

[Singelmamma og banden]

Jeg skjønner godt hvordan du har det, blir mange følelser på en gang, på toppen av at det i tillegg er en sorg for dere.

 

Men vri litt på det. Selvsagt er det naturlig at ditt navn står på kransen etc, siden du er gift med sønnen til avdøde. Men hans barnebarn (dine stebarn) har mistet farfaren sin, og det kan nok være godt for dem å ha med moren sin også akkurat nå. Så hvis det er plassering i kirken det er snakk om, hva med å plassere din mann i midten, med kristoffer og deg ved den ene siden, og så barna hans og deretter moren deres på den andre siden? Da blir ho sittende sammen med barna og ikke sammen med deg. Dette er (heldigvis) ikke en situasjon du må håndtere hver dag, og dermed kan det være greit å gi litt akkurat denne dagen, selv om det er vondt for deg også.

 

Som biomor ville jeg nok valgt å ikke være til stede på noe slikt selv, med mindre det var veldig viktig for barna. Som du selv sier, hun er fortid, og det vet nok hun også, men barna er i høyeste grad nåtid.

[Anonym bruker]

dette handler nok om din egen egoisme, klart de er hennes "slekt" også...... hun er jo mor til hans barnebarn. Kanskje du burde tenke over hva den avdøde hadde ønsket????

[Gjest]

Det er ikke lett å være i din situasjon - jeg reagerte selv på lignende måte da svigerfar gikk bort og jeg var ikke gravid engang Enden på visa for vår del var at x-en deltok som en bekjent av familien og ikke som familiemedlem. Jeg grudde meg veldig til begravelsen og minnestunda, men kom meg gjennom dagen ved å fokusere på at jeg skulle støtte mannen min. Og han satte veldig stor pris på min måte å takle en slik vanskelig situasjon i ettertid.

 

Mitt råd til deg er at du prøver å overse henne denne dagen - og ingen vil klandre deg om du ikke småprater med henne. Hun kan være der pga barna sine, men ikke for mannen din. Hun bør holde seg i bakgrunnen for noe mer vil nok andre også stusse over. Om mannen din syns det er ok at hun er der så har ikke du annet valg enn å godta hans valg heve deg over situasjonen. Personlig syns jeg hun invaderer dere vel mye mtp. å delta på skuen.

 

Jeg vet ikke om mannen min kommer til å stille i begravelsen til sine x-svigerforeldre når den tid kommer og har heller ikke spurt ham, men jeg vet at jeg ikke kommer til å stille opp der. Det blir hyklersk for meg siden jeg ikke har hatt noen rolle i forhold til dem, selv om jeg har tatt meg av barnebarna deres som om de var mine.

 

Ønsker deg masse lykke til og håper at du klarer å samle nok styrke til å overse dette kvinnemennesket denne ene dagen - for din manns skyld.

[Anonym bruker]

Dette er ikke tiden å ta fram sjalusien på

Dersom din mann ikke ser noe galt i det, så synes jeg ikke du skal henge deg opp i det. Man kan ikke alltid styre egne følelser, men man kan ta et valg på fokus, det er DEG mannen din elsker, og DEG mannen din vil ha.

 

I forhold til exen, så var jo hun en del av familien tidligere, og vil nok støtte deres felles barn (kan være greit at far får muligheten til å konsentrere seg om seg selv i tillegg) gjennom det de skal oppleve.

 

Så la henne komme, og dersom hun er en smart dame, så blir hun å holde seg i bakgrunnen. Av og til må man faktisk bare bite ting i seg!

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det er viktig å skille tydelig mellom hvem som er i familie i dag og hvem som har vært i familie. Dette gleder alle former for aktiviteter som skulle kunne involvere evt ekser.

 

I vår stefamilie har min mann som har barn fra før, valgt å flytte fra de og senere gifte seg meg meg. Han er helt klar på at nå er det oss og vi som er familie. Vi feirer barnas bursdag hos oss. Til jul og nyttår er de hos oss annenhver gang. Ekser blandes aldri inn. Og slik må det være for at den nye familien skal fungere. Man skal respektere dette og være helt klar mener jeg. Hvis ikke hadde jeg aldri villet gifte meg med han.

 

I konfirmasjon og til bryllup til hans barn må alle få sin logiske rolle. Dett er unntakene. Når det gjelder begravelsen, kan hun gå hvis hun vil, men sitte langt bak og ikke delta på noe etterpålag. Det blir helt feil.

 

JEg støtter deg fullt ut. Så på kravene, det er verdt å kjempe for grensene allerede i startfasen så ting ikke sklir ut og du mister din egenverd.

 

Forøvrig har jeg et veldig godt forhold til barnas pappa. Mødrene snakker jeg nesten aldri med. De er ikke en del av mitt liv og de intresserer meg heller ikke.

 

Lykke til! Håper din mann forstår deg :-)

 

 

[ana baroma]

Kjære deg, det er kanskje sånn i din familie! Men vi har ikke disse ekstremt klare grensene hos oss, og det fungerer fint:)

 

Men her er det snakk om barn som har mistet bestefar, en far som har mistet sin far, og mye sorg. Vet ikke om det var ventet eller plutselig, men uansett kan det være godt for ungene å ha mamma der.

Hadde dette vært min svigerfar, så hadde vi nok greid å ta oss av min stesønn i begravelsen og evt minnestund. Men om han selv ville hatt med mamma ville vi nok ikke stoppet det. Det handler om trygghet, og det handler om å sette barna foran i en situasjon de kanskje ikke kjenner. Hun var forøvrig tilstede da oldemoren til gutten døde rett etter at de separerte seg, og alle syntes det var fint (hun sto jo også denne kvinnen meget nær).

 

Jeg har selv endt opp med å ta meg av mindre kusiner i begravelsen til min bestefar, fordi foreldrene der og da hadde mer enn nok med sin egen sorg. Så jeg ville heller bedt exen om å holde seg litt i bakgrunnen (dersom jeg var far her), og ellers ønsket henne velkommen.

[Helene Harepus]

Under omstendighetene ville ikke jeg syntes det var min plass å kreve hvem som er tilstede eller ikke under begravelsen, eller for den saks skyld på sykehuset. Mulig jeg ikke ville vært over begeistret for å ha x-en til stede, men begravelsen til svigerfar er ikke akkurat "min dag" heller.. At noen vil vise avdøde siste respekt, det synes jeg er helt i orden.

[Anonym bruker]

Har hun vært en venn av familien og hatt et godt forhold til sin tidligere svigerfamilie? Ja, da er det på sin plass at hun får kommei begravelsen. Dessuten hun er der til støtte for sine barn som har mistet en bestefar. Synes ikke begravelser er et forum hvor man skal krangle om hvem, hva hvor.

 

Du kom inn etter at de gikk fra hverandre og det er deg han er sammen med, føl deg heller tryy på at det er deg han vil ha støtte fra.

[Atalanta]

Din manns familie er ikke noe du har enerett på. Din avdøde svigerfar hadde kanskje satt pris på at moren til noen av hans barnebarn tok farvel med ham i begravelse eller på sykehuset. Og også at hun kunne være en støtte for barnebarnet hans i en tung tid. Og kanskje din manns ex også hadde behov for å ta farvel med noen som har vært en del av familien hennes en stund..??

 

Synes det er meget egoistisk og lite voksent å i det hele tatt tenke at man ikke vil være der når din manns far er død bare fordi exen er der også.

Hun tar da ikke din plass selv om hun også vil ta farvel med en person. Tror neppe hun går i en begravelse eller på lit de parade på sykehuset fordi hun synes det er så artig eller for å være ekkel mot deg.

 

[Anonym bruker]

Så rart at du skulle svare akkurat dette nå... For vi er i en litt motsatt situasjon...

 

Faren til min stesønns mor, er nå død. Han skal begraves i neste uke. Jeg og min mann har lurt på om det tar seg ut at vi to går i den begravelsen....For min stesønns skyld. Vil være der for ham. Etterpå skal det være en minnestund der, som vi også vil overvære. Vi vil vise stesønnen min at vi er der for ham. Har vært i tvil...men som du Atlanta sier, så Går vi der ikke for å plage exen til mannen min, men for hans sønns skyld. Det vil vel andre sette pris på også... når de ser at vi alltid stiller opp for gutten.

[Atalanta]

Jeg tviler vel på om du har hatt noe særlig med din stesønns morfar å gjøre, så jeg personlig ville synes det ikke var helt passende om du var tilstede i hans begravelse/minnestund. Men helt på sin plass at din mann var der som støtte for sin sønn, på lik linje med det situasjonen trådstarter beskrev.

 

Jeg skjønner at du vil være der for din stesønn, og synes det er et meget godt utganspunkt. Men din din tilstedeværelse i en slik setting vil nok bli oppfattet feil, litt avhengig av forholdet dere har mellom din familie og din mans ex sin familie selfølgelig.

 

Vær der heller for din stesønn på andre måter før og etter begravelsen!! Det er ikke sikkert han ville oppfattet det som helt positivt at du var der heller, barn har ofte dårlig samvittighet overfor sine foreldre for at de liker/er med steforeldre, så det kan være han blir satt i en litt ufordelaktig situasjon midt i sorgen, at han får en lojalitetstvist. Men igjen, dette er kun generelle antagelser som ikke passer alle barn/familier/situasjoner.

 

[Anonym bruker]

Min stesønn er det ingen problemer med. Vet han vil ha meg der. Vi to har et kjempegodt forhold. (han er 10 år, og sa på telefonen da han snakket med sin far for litt siden: " Du og "kari" kan jo sitte med meg i kirken". Faren sa vi vil sitte bak.... Så gutten ble bare glad da han fikk vite at vi skal gå vi også. Så det blir ikke noe problem...

[Anonym bruker]

Glemte å si deg at stesønnens mor misliker meg veldig, selv om ingen vet hvorfor. Men som du først sa så er det jo ikke henne det dreier seg om. Det er sønnen, og at jeg bryr meg mye om ham. Som du skrev så går jeg ikke der for å være ekkel. Er enig i deg at på en slik dag, er det viktig å legge våre voksnes følelser til sides. Som du også sa, så er jeg enig i at den døde sikkert ikke ville hatt noe i mot at jeg kom, for barnebarnets skyld. Han hadde nok satt pris på at barnebarnet har en stemor som stiller opp for ham. Mitt eneste mål med dette, er at gutten skal ha en stemor som gjør alt for ham.

 

Du skrev at dersom jeg også går, så vil det kunne feiloppfattes... hva mener du med det?

[~~DoraDora~~]

Til Atlanta...

 

Hehe leste innlegget ditt tidligere, og har nå fulgt litt med på det videre.... Tenkte meg at du ville se annerledes på det når det ble snudd om ja. Det du mener er at når det gjelder at biomor skal gå i farfarens begravelse, så skal en ikke ta hensyn til noen, men kun tenke på barnet, men når en snur på det, så er det viktig å ta hensyn til moren, og "glemme" barnet? ....Du understreker at Moren ikke går for å være ekkel, men du mener at det gjør stemoren... Du snakker rundt deg selv her...

[Anonym bruker]

Du har feiloppfattet meningen i innleggene mine. I historien over ville jeg synes det var sært om biomors nye samboer/mann var med på sykehuset og/eller i begravelsen/mottakelsen. Han hadde ikke hatt noe med den avdøde å gjøre, og både far og mor ville vært fullt ut nok støtte for barnet, samt annen slekt som var der.

 

Og jeg vil også synes det var upassende om du som stemor var med i din stesønns morfars begravelse. Din stesønn har der nok støtte i sine foreldre og ellers slekt, og du kjente ikke morfaren.

 

Jeg er ikke sikker på om den døde faktisk ikke ville hatt noe i mot at du kom i begravelsen hans. Det er noe helt annet når en tidligere svigerforelder dør enn den situasjonen du beskriver.

Jeg tror at en far absolutt ville ønsket at datteren hans skulle få sørge over ham uten at exen hadde med sin nye kone/samboer som han ikke kjente annet enn muligens et og annet møte (evt ingenting) i hans begravelse. Greit nok at vi voksne skal legge våre følelser til side, men man må også være så voksen at man ser at i en slik setting har ikke du som stemor noen plass. Situasjonen din kan ikke sammenlignes med trådstarters. Du har ingen du skal ta farvel med, du hadde ikke noe forhold til den avdøde.

 

Og boimors familie vil kunne uglese deg hvis du kommer, og du kan bli oppfattet som kontrollerende, at du ikke lar biofar få gå alene i begravelsen.

 

Og hvis biomor av en eller annen grunn misliker deg så bør du faktisk også respektere hennes behov for å sørge og ta farvel uten det forstyrrende elementet som du faktisk vil være da..

[Atalanta]

Krysset i farten av på anonym, det var ikke meningen :-)

[Anonym bruker]

Hvorfor skal et kvinnfolk absolutt gå i en eks sine foreldres begravelse, bare fordi en har et barn med eksen? - Jeg er en mann, som opplevde at eksen min kom i bestemoren min sin begravelse. ( Det er 12 år siden det ble slutt, og det eneste vi kan forbindes med i dag, er et felles barn...). Jeg ble steikeforbanna da jeg så henne der... Hadde vært jævla kjipt dersom alle eksene mine skulle dukke opp i mine slektningers begravelser. Selv om vi har et felles barn, så er hun en av de jeg har hatt kortest forhold til ( 4 år). alle andre reagerte på at hun kom også. Tror faen meg at hun var nysgjerrig på kona mi. Eller faktisk ute etter å være ekkel. Hva ellers? For ei kjerring

 

skal love dere at når en av hennes nærmeste dør en dag, så skal jeg faen meg dukke opp jeg også... og kona mi. Så skal vi " vise henne samme respekt, som hun viste oss"