Gå til innhold

Forbudte følelser...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg liker ikke at barnet til samboeren min tar på eller koser med vårt felles barn, hans halvsøsken...Jeg har fryktelig dårlig samvittighet, men klarer ikke å styre de negative følelsene. Er dette normalt?? Er det flere som har det slik?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Datteren vår har 3 halvsøsken. ( Fra samboeren sitt tidligere forhold)

Jeg har det ikke på samme måte som deg. Jeg synes det er kjempekoselig at de andre søsknene hennes bryr seg og vil kose med henne:) Tenker slik at det er viktig at de knytter ett tett og godt bånd. Er jo tross alt søsknene hennes og de vil alltid være en stor del av livet hennes selv om de har forskjellig mor. Hadde blitt lei meg om de ikke ville ta på henne og kose med henne.

Håper de leie følelsene dine forandrer seg:)

Hvorfor liker du ikke at barnet koser eller tar på deres barn da?Noen spesiell grunn?

Skrevet

Tenkte som deg i begynnelsen, men etter kort tid ble de følelsene borte. Gudskjelov! Det var vondt å ha slike tanker og følelser - men nå er det bare kos. Blir stolt og glad når jeg ser hvor glad hun er i sin lille halvsøster (vi sier bare lillesøster altså....)

Skrevet

Glemte å nevne at jenta vår alltid stråler som en sol hver gang storesøster (halvsøster) er i nærheten - helt utrolig! De små skjønner tydeligvis hvem som er voksne og barn i familien - enda største her er tenåring!

Skrevet

Du er ikke alene om å føle det sånn. Min samboer har 2 fra tidliere, og jeg gruer meg til hver gang de skal komme, de er grisete, og helt seriøst fryktelig urenslige. De er 7 og 9 år, og husker bl.a. ikke å trekke ned el. vaske seg på hendene når de har vært på do... jeg syntes det er et minimum av hva man kan forvente av renslighet fra barn på den alderen. Det ble tidlig slutt mellom min mann og moren til barna, så det er hun som har stått for oppdragelsen, men vi gjør så godt vi kan for å rette opp i hennes feil når de er her. Men nok om det.

 

Poenget var at jeg vil heller ikke at de skal i nærheten av ungen min, de er bestandig møkkete og snørrete og ekle. Mannen min syntes det er pinlig ovenfor meg at de er sånn, og jeg skylder på at jeg ikke vil ha de borti ungen min fordi de har med seg masse bakterier fra skolen som vår baby ikke er vant til. Han skjønner nok at det er fordi jeg syntes de er vannvittig ekle, og han syntes også det innimellom, så han har godtatt det. De får ikke holde babyen vår.

Skrevet

"så det er hun som har stått for oppdragelsen, men vi gjør så godt vi kan for å rette opp i hennes feil når de er her" ?? nå synes jeg det er du som er ekkel. Kommer du til å synes at din egen unge er ekkel når hun har vært ute og lekt? NEi, du er nok bare sjalu på at han har hatt noen før deg og passer dermed ikke til å være sammen med en mann som har barn fra før. Så dumt av deg å få barn med ham i så fall..Stakkars ungen din og ungene hans.. Unger vet ofte ikke når de må vaske seg eller ikke, det har ingenting med feil i oppdragelsen å gjøre men rett og slett det faktumet at de er unger. Før du fikk barn burde du kanske blitt litt voksen selv?

Skrevet

Til anonym over her: Det må være veldig leit å ha det slik dere har det, spesielt for barna. Det kan ikke være særlig koselig for dem å være hos far og konen hans når dere synes så dårlig om dem! Det må da være mulig å bade og skifte klær på barna, slik at blir rene og pene? Mange barn glemmer å vaske seg på hendene etter dobesøk, men da er det bare og følge med og hjelpe dem.

 

Til både HI og anonym over: Det er trist at dere synes barn er ekkle, og det er jo følelser dere ikke kan noe for. Jeg blir veldig opprørt når jeg leser dette, for jeg synes synd på barn som omgåes dere. Kanskje trenger dere litt hjelp til å få bukt med problemene deres?

Skrevet

Burde ikke barn på den alderen vite hvordan man vasker hendene? De kommer ut fra badet like møkkete på hendene som når de gikk inn, selv om de sier de har vasket seg. Selvfølgelig er det vanlig å være møkkete når de har vært ute og lekt, såpass skjønner jeg og! Det er veldig mange flere eksempler på hvor urenslige de er, men det gidder jeg ikke å ramse opp her. Var ikke det som var poenget med innlegget, det var bakgrunnshistorien for at jeg også føler det på samme måte som HI.

Skrevet

Fy søren! Enkelte burde virkelig tenkt seg om enda en gang før de fikk barn med mannfolk som allerede har barn fra før!

 

Hva om det blir slutt mellom dere og ei ny dame begynner å behandle deres barn på samme måte?

Skrevet

Helt enig med belli72 her. Til HI: synd at du føler det på denne måten, håper du får bukt med problemet ditt, det er synd at du tenker sånn om barnet til samboeren. Tenk deg selv hvor sårt det er hvis andre tenker sånn om barnet ditt. Jeg mener du bør ta deg sammen, det er snakk om et uskyldig barn her. Til anonym her over: du har virkelig et problem! Liker ikke kritisere andres meninger, alle har rett å mene, men seriøst.. Si sånt om barn på 7 og 9 år, at de er ekle.. I tillegg er faren deres faren til barnet ditt.. Dere prøver å rette opp i moren sine feil.. Helt utrolig! Dere må syns fryktelig godt om dere selv. Det er du/ dere( fikk ikke med meg om samboer og syns barna sine var ekle!...) som har et stort problem, håper virkelig dere skjerper dere og ikke lar sånnt tull gå ut over barna her!

Skrevet

Du snakker om to uskyldige barn på 7 og 9 år. Får helt vondt inni meg av det du skriver..du sier de er vanvittig ekle. Hadde jeg vært moren til de to guttene hadde jeg ikke latt de være hos dere!!!!

 

Hvordan tror du to små barn har det hos dere når du møter dem med den innstillingen??

 

Ble fryktelig provosert her nå. SKJERP DEG

Skrevet

Selvom de har vanskelige og negative følelser i forhold til mannens unger trenger det ikke bety at de behandler dem dårlig!!!

 

Vi kan vel alle i ulike situasjoner føle og tenke ting vi ikke burde, men vi er jo i stand til å handle riktig selvom!

 

Mannen min har 2 barn fra før og det har ikke bare vært lett opp gjennom årene, men jeg har jo aldri behandlet dem dårlig. Er det noe som irriterer meg tar jeg meg heller en joggetur eller snakker med mannen min, ei venninne eller familien om det..............

 

Skrevet

Takk, endelig en som viser et snev av forståelse. Selv om jeg syntes de er urenslige, så betyr ikke det at jeg er slem mot dem av den grunn! De får da omtanke og hjelp til det de ber om!

Skrevet

Du har et godt poeng der, Meg og bøllegutta. Det var noe med formen og adjektivene som gjorde at jeg reagerte på det anonym over skrev, "vanvittig ekle osv..."

Skrevet

)(&&)(

Det er iallefall godt at du har dårlig samvittighet. Da kan du jobbe med de negative følelsene. Husk at samboeren din er like glad i begge barna sine og at de begge har like stor "rett" på ham! Jeg har selv en halvbror som jeg er UTROLIG glad i! Mine foreldres skilsmisse var ikke bare enkel, og jeg har ikke så mye til felles med min stemor. Men så lenge hun er kona til faren min må vi forholde oss til hverandre på godt og vondt. Det beste med at foreldrene mine er skilt er lillebroren min, tenker jeg. Livet hadde vært mye lettere uten en "stefamilie", men jeg ville aldri vært uten lillebror :-)

 

Til hun anonyme over her:

Enig med de som kritiserer deg her. Du burde kanskje hatt litt dårlig samvittighet, slik at du kunne jobbe litt med dine egne holdninger til barn!

Skrevet

Nettopp!

Så lenge du er vennlg og imøtekommende mot ungene og de føler seg velkomne i hjemmet deres må du få føle det du vil. En kan ikke like alle mennesker en møter her i livet, men så lenge man behandler alle med respekt så er vel det greit.

 

Familier med stebarn,fellesbarn , egne barn og hele suppa bringer ofte med seg mange vanskelige situasjoner......... Tro meg det vet jeg alt om : )

 

 

Skrevet

To små barn på 7 og 9 år har fått en halvsøster/bror. Og moren til babyen lar ikke disse guttene få holde barnet...samtidig sier hun at de er vanvittig ekle, og at faren noen ganger også synes det, så da er det greit...

 

Når man går inn i et partnerskap med en som har barn fra før så får man barna på kjøpet. Disse barna er helt uskyldige i situasjonen de er kommet i, og fortjener å bli behandlet med godt.

 

Håper inderlig anonym skjerper seg og lar guttene bli kjent med sin søster/bror. Babyen dør ikke av litt skittene fingre, eller en snørrete nese. Barn har ofte det.....

 

 

Skrevet

Hvis det eneste hun gjør galt mot de ungene er å ikke la de holde sitt eget barn så syns jeg ikke det er så grusomt.

Hun sier sikkert ikke til ungene at de er ekle, og hun behandler dem godt..

Så hva er problemet

Skrevet

Ganske spesiellt å forsvare slike holdninger som anonym over her har ovenfor barna. Hvis hun tenker slik at de er skittene og ekle og ikke får holde det nye søskenet sitt, så uttrykker hun det nok med kroppsspråket sitt, og barna merker jo det. Man skal ikke undervurdere barn for å si det sånn! Man kan ikke være like glade i alle, nei, men her er det snakk om barna til samboeren! Noen man skal forholde seg til resten av livet..Blir faktisk skremt av folk med slike holdninger. SKJERP DERE, mener nå jeg!

Skrevet

"så det er hun som har stått for oppdragelsen, men vi gjør så godt vi kan for å rette opp i hennes feil når de er her"

Ble så provosert ... mannen din har tydelig sviktet barna sine.. Han skal da ta like mye ansvar som sin eks, barnas mor, mener du at hun er dårlig, så er mannen din minst like ille..

 

Og alt det andre du skrev om disse uskyldige barna..

Skrevet

Nå glemte jeg hovedinnlegger... siden du har dårlig samvittighet vil sikkert følelsene endre seg, prøv så godt du kan.. La det ikke vises det du føler hvertfall.

 

Syns det er leit at mange føler slikt for sine barns søsken..

Skrevet

Det er ikke holdninger det er snakk om her, men følelser. Jeg forvsarer ikke følelsene, men jeg sier at jeg har fortsåelse for at det kan oppstå mange vanskelige følelser i slike situasjoner.

 

Hun ønsker jo ikke å føle det slik hun gjør sikkert, og derfor skriver hun her i håp om å få tips til hvordan endre disse følelsene og kanskje høre om andre med erfaringer.

 

Det jeg blir skremt av er alle folka her inne som skal fremstå som så veldig perfekte i ulike sammenhegner. De som aldri gjør noe galt. De som aldri føler noe de ikke burde føle f.eks. De som tror de har oppskriften på hvordan alt skal gjøres.

 

 

Skrevet

Går det an å være så sjalu. Stakkars unger! Helt ærlig. ta deg selv i nakken.Du burde være voksen nok til å takle slike følelser!Hva med andre familiemedlemmer. Får de lov å kose med ungen deres eller?

 

Håper ikke mannen din får vite dette. Da blir han lei seg!

 

Vil ikke tro det er normalt i det hele tatt!

 

Du visste vel også at han hadde barn fra før. Hvis du ikke takler det burde du funnet ut av det før dere fikk et barn til. Du må behandle alle barna likt når de er hos deg.

 

Hadde ikke du ønsket det hvis ditt barn skulle være hos eksen med ny dame. Det hadde vært viktig for meg ihvertfall!

Skrevet

Må bare få si at det er mange moralister her....følelser er det ikke alltid like enkelt å gjøre noe med. Man kan liksom ikke tvinge seg selv til å like noen man faktisk ikke liker, men man bør finne en måte å lære seg å omgås den personen på.

Syntes det er ganske kjiipt at så mange av oss angriper *anonym* her fordi hun ikke lar stesønnene være borti babyen (skjønner henne godt hvis guttene er skitten og ikke vasker hendene). Min sønn på 5 år må vake hendene og være renslig hvis han skal borti babyen her i huset, er ikke det normalt????

Kanskje vi heller kan prøve å komme med gode råd slik at situasjonen deres kan bli litt bedre...

 

Lykke til med vasking av hendene og vonde følelser...

Skrevet

Og AMEN til Mamman til Adrian & Mia :))

 

Kunne ikke vært mer enig!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...