Zoomer, HypoThyr og Loises nye skravletråd 15. april

[Gjest]

Og hodet er festet også visstnok. Blitt undersøkt av både jordmor og jordmorstudent i dag...

[Zoomer - lykkelig tobarnsmamma]

Ojojoj... nå er det ikke lenge igjen, HypoThyr. Så spennende at du har litt åpning og at du ble strippet - tipper det blir barn i dag eller i morgen, jeg da. Masse lykke til!!!

[Gjest]

Hei

 

Jeg er fremdeles hjemme jeg, med maserier, kynnere, lurerier, modningsrier, YOU NAME IT!!! Vondt er det iallfall, men det blir liksom ikke det helt store. Jeg vil føde NÅ!!!!!

Nikolai lå borte natt til i dag så det hadde passet veldig bra at det skjedde noe da, men neeeida. I natt ligger han hjemme igjen, kanskje det er det som skal til.

Fått svar på blodprøva ang. vannkopper. Jeg har hatt det. En ting vi slipper å bekymre oss for da iallfall.

 

På denne tiden med Nikolai (altså kvelden 40+0) hadde jeg vel 7-8cm åpning, tenker jeg. Trodde helt ærlig at lillebror skulle slå storebror altså. Jeg tipper han planlegger ankomst på sin pappas bursdag, den 27. Jeg kanskje kanskje strekke meg så langt, men da får han jammen komme også. Har såpass mye vondt at jeg ikke orker ut av huset omtrent og det blir jo litt kjedelig i lengden.

 

Klem fra en litt lei

[Zoomer - lykkelig tobarnsmamma]

Gratulerer så mye, HypoThyr!!! Nå er du også tobarnsmamma. Håper alt gikk greit, og gleder meg til å høre mer om lillebror når du er hjemme igjen.

 

Kjempeklem,

[Zoomer - lykkelig tobarnsmamma]

*dytter oss litt opp*

[Gjest]

Hei hei

 

Da har jeg noen minutter til overs til bim, blir ikke så mye av det for tiden.

 

Onsdag kl. 0552 kom vår prins nummer 2, lille Kasper August til verden, 3080 gram, 51cm og 33 cm rundt hodet. Helt perfekt. Han hadde det travelt når han først bestemte seg for å komme.

 

Jeg hadde kynnere/rier av og på hele ettermiddagen og kvelden tirsdag egentlig, men det hadde jeg jo hatt de siste dagene, så jeg la ikke så mye i det. Fra 22 til 01 på natta hadde jeg ganske regelmssige rier, også som jeg hadde hatt de to foregående nettene, men disse tok mer tak, kjente jo det. Rundt 01 dabbet de litt av, ble litt svakere og litt sjeldnere. Så jeg antok at det ble enda en natt med kun modningsrier. Men 0230 startet det på igjen og det begynte å bli vondt. Var vel fremdeles 8-10 minutter i mellom. Jeg sto opp rundt 0330 og da kom de tett, ringte føden 0350, vi reiste 0405 da barnevakt var på plass. Ankom sykehuset 0420, lagt på mottaksbadet, hadde da 4cm og det begynte å gjøre rimelig vondt. Ble flyttet på fødestue litt før 05 og sambo gikk da ut for å flytte bilen og hente sakene. På dette tidspunktete kom riene tette som hagl og det var noe ekstremt vondt. Husker jeg nevnte smertestillende, men det ble det jo aldri tid til. Brukte lystgass og er glad for det. Godt å kunne konsentrere pusten om noe. Mens sambo var ute ble jeg undersøkt igjen 5cm. Den neste halvtimen var bare et kaos av vondt. Og da jordmor spurte om jeg følte trykketrang en stund senere, så bare bekreftet jeg det. Så sa hun at hun kunne jo undersøke meg selv om det var bare en halvtime siden sit. Oj, her er det bare en liten kant igjen, 9 cm... Fra 5 til 9 cm på en halvtime, ikke rart det var vondt. Tror jeg fikk beskjed om at det bare var å presse hvis jeg følte for det, og jeg hadde ingen som helst sjanse til å kontrollere det heller. Tror maska satt fast omtrent den siste tiden, hyl og skrik og på tre press var vår lille prins ute. Halvannen time etter at vi ankom sykehuset. Til tross for at det gikk så fort slapp jeg unna med et par småsting. Og takk for det:)

 

Selvfølgelig greide vi å treffe en hektisk natt på føden, på et halvt døgn ble det født 7 barn, mot 2-3 i døgnet til vanlig. Og vi merket det også, særlig i ettertid synes vi kanskje at vi ikke ble tatt nok vare på, men der og da tenkte iallfall ikke jeg så mye over det.

 

Vi kom hjem fredag kveld, reiste hjem med en gans Føllings prøve var tatt etter 60 timer. Godt å komme hjem. Amminga går over all forventning. Nå er jeg ikke lenger så bekymret for de såre brystvortene, nå er det mer brystbetennelse jeg tenker på. Prøver hardt og ikke tenke på det selvfølgelig, men det er mange rare tanker om dagen. For en følelsesmessige berg-og-dalbane.... Melka har kommet for fullt og jeg har egentlig masse spørsmål. Lillebror suger bra, men han sovner som regel ved puppen. Jeg er redd for at jeg ikke får tømt de skikkelig. Nå er de rimelig harde, men det sprenger liksom ikke. Er dette normalt de første dagene eller? Har ikke så veldig lyst til å pumpe heller, litt redd det skal øke produksjonen. Har ikke så lyst til å dra fram den pumpa daglig. Denne gangen vil jeg slippe det. Men må man så må man selvfølgelig. Noen erfaringer fra dere?????? Jeg er jo helt fersk på amming....... Tenker kanskje at lillebror blir mer våken etterhvert og at han ikke sovner hver gang. Han suger ca 10 minutter på hver pupp. Er det for kort tid? Da må jeg som regel jobbe litt med han for å få han til å suge så lenge. Nå hender det han bæsjer mens han spiser og det passer jo bra for da skifter vi bleie og så er han mer kvikk til pupp nr. 2 igjen.

 

Det går bra med Nikolai også, han er stolt, men jobber nok litt med å finne plassen sin. Føler seg kanskje litt truet, særlig av at mamma ikke alltid kan komme på et sekund. Men det går veldig bra, han er omsorgsfull og i dag tidlig var det første vi hørte fra rommet hans, "Kasper". Ting går seg vel til etterhvert også.

 

Vi burde vel kanskje forflytte oss fra 3. trimester nå????

[Gjest]

dytt

[Zoomer - lykkelig tobarnsmamma]

HypoThyr: Åh... gratulerer så utrolig mye - flott fødselshistorie!! Både jeg og Loise er inne på facebook, så du kan jo joine oss der - hvis du vil )

 

Jeg ble operert i går, og det gikk forholdsvis greit (de fikk tatt både koniseringen, dvs den delen av livmortappen, óg rettet opp det som ble feil allerede etter jeg fødte Isak). Var hjemme igjen allerede før kl 12, og sov masse i løpet av dagn. På kvelden i går begynte jeg plutselig å blø en del, så da dro vi tilbake til sykehuset for en undersøkelse. Det viste seg at noen av stingene hadde gått opp/falt ut, så jeg fikk en god del lokalbedøvelse og fire nye sting. Nå håper jeg virkelig jeg er ferdig, og jeg får beskjed om ett par ukers tid om de fikk fjernet alle celleforandringene.

 

Eira har fortsatt dårlige dager, men både søndag, i går og i dag har gått over all forventning, så vi håper at hun nå endelig er kvitt kolikken. Fredag og lørdag var ikke morsomme dager, for da skrek hun stort sett hele dagene og sov lite på dagtid.

 

Nå skal vi snart på niesen min sin bursdagsfeiring, men først skal vi opp og hente Isak hos svigers (han har vært der over natten fra i går).

 

Ha en hyggelig 1. mai feiring! )