Jeg liker ikke ungen min.

[Anonym bruker]

Er du helt sikker på at hun ikke kan ha kiss? Høres ut som du beskriver min lille snuppe slik hun var på det verste. Det gikk ikke an å se skjevheten i nakken med det blotte øye. Hun lignet ikke på babyene på kiss-sidene på noen måte. Men kiss hadde hun.

 

Håper du finner ut av det. Det er utrolig slitsomt når barnet alltid gråter og er misfornøyd. Tar vekk det gode med å være mamma.

 

Sender en klem til deg=) Og husk at på det verste kan det bare bli bedre=)

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd men synes det er trist at du føler at du har mistet de viktige første månedene.

Hvis det er noen trøst så var jeg ganske lei førstemann når han var spebarn, men nå når jeg er hjemme med nr 2 storkoser jeg meg, han er mye mye enklere og jeg stresser mye mindre.

Og det er ikke bare de første månedene som er spesielle. Jeg synes hver måned som går er bedre enn den forrige.

Masse lykke til.

[SpongeBob]

Mer søvn og avlastning til mammaen høres ut som førsteprioritet her! Noen som kan hjelpe? Høres ut som en kjempevond sirkel dette her, og det er utrolig vanskelig å komme ut av dem når man er så sliten og lei seg som du virker som du er... Hvis du ammer og pumper og bærer og bysser er det ikke rart du er sliten, kjære deg!

Jeg har omsider fått min lille skatt til å vente litt lenger mellom måltidene ved hjelp av smokk og "avledning" (stelle, sprelle, prate, kose litt osv) og det ser ut til å fungere, men alle unger er jo forskjellige...

Rådet jeg egentlig ville gi deg var å lese litt om hva Tracy Hogg skriver om personlighetstyper hos babyer, hun har en del råd for hvordan man kan gjøre livet enklest mulig med "vanskelige" babyer. www.thebabywhisperer.com, såvidt jeg husker...

[Anonym bruker]

Enig med Vanedis....Babyer stresser med en gang foreldrene stresser!Prøv grøt...Utsett ammingen litt og litt for hver gang til du er oppe i ca 3 timers mellomrom...Og lykke til!!Trist overskrift...

[Anonym bruker]

Jeg tenker det samme som Bitlibaba skriver over; kan det hende at du feiletolker henne og at hun egentlig ikke er sulten??? Sånn var i alle fall min gutt, sint og kavet og gråt, helt til jeg skjønte at han var forbanna for at jeg maste sånn med den puppen når han egentlig ikke ville ha. Han viat bare trøtt. Så kom jeg der med puppen HELE dagen fordi jeg misforstod. Prøv å se om det kan ha noen effekt. Det kan hende hun kjeder seg også.

[Anonym bruker]

Jeg feiltolker henne ikke nei. Hun er sulten. Jeg prøver alt annet, men når hun bare hyler til hun får mat så er det sulten hun er. Hun blir rolig igjen så snart hun har spist. Jeg får i henne mat etterhvert, men det er et himla styr.

[Labbetøs]

r

[Labbetøs]

Ble ikke mye svar det dær. Ble en leif...

Uansett. Jeg må si jeg føler med deg. Jeg sliter selv en del med måltidene (ungen min vil ikke spise med mindre jeg går og bysser henne samtidig). Heldigvis er hun blid og god i mellom, men det følger mye stress og vonde følelser med dette. Tulla mi legger på seg helt minimalt, og karer seg så vitt opp kurva si. Så snart jeg setter meg ned så hyler hun i vei, og jeg føler meg bare misslykket. Jeg hadde gledet meg så innmari til ammingen i forkant, og nå har det blitt en del tull.

 

Jeg blir veldig lei meg i perioder, og da kan jeg bare forsøke å tenke meg hvordan du må ha det. Det må være 100 ganger værre for deg. Jeg kan desverre ikke hjelpe deg mere enn å sende deg en stooor klem, og be deg ta kontakt med ammehjelpen og HS. Lykke til.

[Anonym bruker]

Dette høres kjent ut, jeg angret skikkelig på at jeg fikk barn..

Ungen sov aldri mer en 3 timer ad gangen om natta, ofte ikke i det hele tatt om dagen. Hylgrein mesteparten av våken tiden.

Jeg syntes det var helt grusomt og hadde vanskeligheter med å bli glad i henne. Hadde noen gitt meg en angre mulighet hadde jeg utvilsomt grepet sjansen!

 

Men alt begynte å endre seg rundt 5 mnd alderen, når hun var 7 mnd føltes det som om jeg hadde fått en helt ny unge! Hun er nå 10 mnd og vi storkoser oss sammen =o)

Hun er for det meste blid og gråter aldri "for ingenting" lenger. Nå synes jeg faktisk at det er så fantastisk å få være mor til denne skapningen at begynnelsen bare virker som en vond drøm. Nå som jeg vet hvordan det blir, tror jeg nok det blir flere barn senere. Jeg gruer meg enormt til babytiden, men det er verdt det!

 

Så hold ut! Det blir bare bedre fra nå =o)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i hvordan du har det. Jeg har to barn, en på snart 4 år og en på nå 6 mnd. Jeg hadde fødselsdepresjon med nr 1, og håpte at jeg skulle slippe det denne gangen. Kjedelig, men det skjedde igjen. Jeg har hatt mange av de samme følelsene som du beskriver! Med førstemann gjorde jeg den feilen at jeg ikke skjønte helt hvor gale det var før det var over, og jeg oppsøkte aldri hjelp. Og det gikk ikke over før hun var nesten 1 år. Nå med nr 2 gikk det fint frem til hun var rundt 3 mnd. Da gikk jeg nesten på dørken av søvnmangel og stress, svingte mellom å være kjempesint/frustrert og ytterst fortvilet. Men, denne gangen gikk det også heldigvis mye fortere over.

 

Jeg tok kontakt med helsestasjonen da jeg, som deg, bare gråt og stresset og ikke fant noe glede i babyen min. jeg fikk time hos helsestasjonens psykolog noen uker senere. jeg gråt og gråt den timen jeg var hos henne, men fikk ut endel gruff, veldig viktig. en av de tingene som har stresset meg mest er ammingen.

 

Nå er det vel en mnd siden jeg var og snakket med psykologen, og alt går så veldig mye bedre. Jeg gjorde fire ting etter den timen som har hjulpet meg. 1. jeg sluttet å amme. 2. jeg passet på å gi meg selv en klapp på skulderen HVER gang jeg klarte å roe babyen og hjelpe henne med hva det nå enn var som plaget henne 3. jeg lot mannen min ta noen netter selv om han skulle på jobb (!) slik at jeg fikk sove 4. jeg passer på å gjøre noe som bare er for meg minst en gang i uken, uten å tenke på om dette passer for barna eller ikke. min fødselsdepresjon og frustrasjon er over nå, og jeg storkoser meg med barna mine - det tror jeg også at de merker!

 

Jeg sier ikke at dette nødvendigvis funker for deg, men ville bare fortelle om mine erfaringer, og at det kan gå over. jeg tror det er veldig lurt å fortelle om dette til noen, og undersøke om helsestasjonen har kontakt med en psykolog du kan snakke med. det hjalp meg iallefall. Det er ikke farlig å be om hjelp!

 

Lykke til, jeg håper det går bedre med deg etterhvert.

[Anonym bruker]

Spedbarn gråter når det har behov for noe. Prøv å finne ut hva det er. Husk at så små barn ikke er utspekulerte eller gråter for å vere vanskelige. Viss du har denne forståelsen, er det letter å unngå å bli sint på barnet. Jeg tenker umiddelbart at barnet ditt har kolikksmerter/luftsmerter. Spiser du epler? Tenk igjennom hva du spiser og se om noe av det er luftfremkallende.

[Anonym bruker]

.

[Mor til 3 søte små:)]

Få noen du kjenner godt (foreldre, svigers, venninne) til å ta med jenta di på lange trilletur innimellom. Gi henne mat rett før og legg deg i senga med en gang de går ut døra. 2-3timers kvalitets søvn på dagen gjør underverker på humøret på slitne småbarnsmammaer.

 

Har du ikke familie el venner som har anledning til å hjelpe deg kan du prøve å få ei trillepike til jenta di. Jeg har trillepike som jeg bruker flittig. Hun er 15år og jeg betaler henne 30kr timen. Hun passer som regel i 2 timer, av og til 3 timer. Vel anvendte penger for min del!

[Gjest]

Endelig var det en til her som tok opp problemstillingen med fødselsdeprisjoner!! Jeg ble ganske så ignorert da jeg skrev det...

[Anonym bruker]

På meg så virker det som om det er et matproblem og at ungen ikke blir mett nok. Selv om du har masse melk, så trenger ikke det å bety at det er nok næring i den! Med 1.mann begynte jeg med litt grøt da hun var 3.5 mnd, i tillegg ammet jeg henne. Det har jeg også begynt med til 2.mann nå som ble født 31.12.06. Årsaken er at ungen har behov for mer mat og da er det nesten tortur å skulle "sulte" han fordi han ikke er "gammel nok" - for noe tull!

 

1. mann ammet jeg i 9 mnd., 2.mann måtte jeg gi opp etter 6 uker - han kavet og passer perfekt til din beskrivelse.

 

Angående hvile så vil jeg jo si at dere står opp veeeldig sent da! I tillegg så går det jo bare to timer til hun tar seg en dupp igjen - hvor lenge varer den? Så har hun igjen en soveøkt på 3 timer - det er jo forholdsvis mye, før hun sovner igjen 3 timer etterpå.

 

Jeg kjenner mange som skulle ønske at de hadde en beby som sov såpass lenge om gangen, så det er vel ikke akkuratt på dagen som er problemet her?! Jeg ville kuttet ned på søvnen om dagen og kanskje prøvd å stått opp en time eller to før. Det virker som hun ikke er trett nok samtidig som hun ikke er mett nok. Det er jo verdt et forsøk iallefall, men selvsagt over lengre tid. Forstår at du blir trett på morningen siden du får så lite søvn på natta, men jeg er rimelig sikker på at dette lar seg løse hvis du bare endrer litt på rutinene dine.

 

Sist, men ikke minst: babyn din leser deg som en åpen bok og det er tydelig at du trenger profesjonell hjelp av hs - du smitter/overfører "stresset" ditt over på babyn din

[Gjest]

Jeg ville også foreslått fast føde, prøv med litt grøt og fruktpure, finnes til 4 mnd Gi mme i tillegg til morsmelken?

 

Snakk med helsesøster, vær ærlig og fortell henne det samme som du skriver her, det finnes hjelp

 

Ikke la det gå utover jenta di at du er sliten og irritert, det hjelper virkelig ikke.

[Eliise]

Høres fornuftig ut det anonym over her sier...

 

Jenta mi sov "aldri" før hun ble 3,5 mnd. Det vil si hun sov greit fra 05.00 til 13.00 kun avbrutt av matpauser, og så var hun våken resten av dagen og natta! Og hun krevde alltid byssing og et fang og sove på. La vi henne ned våknet hu, og da var det masse mere byss som skulle til.

Var ikke mye søvn på oss de mndene =/ Trodde aldri vi skulle klare å snu døgnet!

Men da vi begynte med mme på kveldene snudde det fort. Bare noen dager så begynte hun å sove fra 21.30 til 07.00 =D Og det uten matpauser!

Vi begynte og så smått å introdusere fast føde når hun var 3,5 mnd. Bare en skje eller 2. Fikk ikke full posjon før hun var 4 mnd, men hun hadde smakt, og vent seg til smaken=)

 

Tøft mens det står på! Men det blir bedre etter hvert... Mangel på søvn kan knekke selv den sterkeste =) Så jeg anbefaler mere mat, mme og snart kan du gi grøt i tillegg. Lykke til videre!

[Storebror & Lillesøster]

Uff stakkars deg det er ikke bare kos med ei liten en det krever mye arbeid også.

Min gutt elta også sånn mat hver time nesten dro det ut til 2 og så lenger etter hvert så nå spiser han hver 3 time,du må bare drøye det slik at hun blir skikkelig sulten og spiser seg mett....

[ukjent]

Signerer på at du burde starte med fast føde. Leste over her at du ville vente til HS ga syns det var greit med grøt. I den forbindelse vil jeg bare si at det ikke nødvendigvis er HS som vet best. Det er ditt barn og du bestemmer. Husk det er du som skal leve med barnet og forhåpentligvis etterhvert kose deg med datteren din. Selv har jeg fått mange gode råd av HS,men også mange dårlige. Eks hadde jeg også mye melk ifl dem og gutten hadde god vektøkning, likvel var han sulten da han var 4 mnd. Ga han grøt og han har overlevd helt fint:)

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Da jeg så overskrifta, og så at det var 41 innlegg til denne tråden tenkte jeg med engang at her blei noen skjelt ut. Men jeg må si meg imponert over at ingen har slengt med leppa!:-)

 

Høres ut som hun har det vondt når hun spiser!:-( Så ville tatt det opp med hs. Men må bare spørre ang. falske,- er det mme du bruker da eller pumpet melk?

[IdaJacobine]

Stakkars begge to!

Både babyer og mammaer blir sure av for lite søvn og om man i tillegg er sulten...

Datteren min var veldig krevende det første halvåret, mest fordi hun sov så lite, kan være der problemet ligger. De blir virkelig ekstremt sure av å sove for lite! :-)

 

Trøst til dere begge - det blir helt sikkert enklere! Jeg hadde likevel bedt om å få en skikkelig legesjekk av henne. Det kan være at noe er galt.

[Gjest]

Hei

 

Kan fortelle deg at dette var som å lese meg selv. For akkurat slik er min datter og. Slik har hun vært i snart 10 mnd. Jeg har aldri nytt noen ting med henne, det hender at fristelsen for å kvitte meg med henne dukker opp smått, men jeg tvinger meg selv til å holde ut.

 

Jeg fikk en kraftig fødselsdeprisjon da hun ble født, kom samme dagen som hun kom ut og siden da har jeg slitt. Hun har et forferdelig sinne, et sinne som ligner ja du vet, og det sliter noe sykt. Jeg teller også timer til hun skal i seng igjen, og når den tiden kommer, vil hun IKKE legge seg, jeg har forsøkt alt fra teppe, sovepose og ja men ingenting får henne til å sove, hun ligger dær å prater å skriker omm en annen. Ingenting feiler henne heller, hun er frisk som en fisk men alikevell et helvette å ha i hus.

 

Når vi planlegger å dra på besøk skaper hun seg gal, akkurat som om hun leser tankene våre, at åja nå skal jeg være slem. Men jeg vet jo selv at det er tåpelig av meg å tenke at hun tenker slik for det gjør hun ikke. Men hun nekter å spise, hun nekter å legge seg, hun nekter å leke, hun nekter å være snill. Jeg hater henne av og til. og det er stygt av meg:o( Men dagene kan være rimelig tunge. Jeg gråter en del jeg også mens andre dager ikke. Det er tungt å ha henne hær, alt var så mye bedre før hun kom men nå er hun hær og om 17 år er hun endelig flyttet ut. Fy meg som tenker slikt:o(

 

Vet liksom ikke helt hva jeg skal si, men for noen endrer ting seg, mens for andre tar det lengre tid. Jeg var en av de uheldige, jeg ble selv forlatt av min egen mor som 2 åring, og fikk smake hennes medisin som eldre, var kraftig plaget under graviditeten, mistet lappen grunnen anfall osv. Så var det værd det?? Nei!! Fikk en en ny sjanse ville jeg aldri føde henne igjen. Det værste av alt er at det er ikke engang vondt å si det høyt, mens andre ganger helt foferdelig å høre det av min egen munn. Jeg får hjelp og det hjelper ganske på må jeg si. Det er verdt å søke hjelp, for da føler man seg nyttig og verdt noe.

 

Jeg vet at mange hær inne kommer til å tenke: Hærregud for en gal jente jeg er, men jeg sier ting rett fra mitt hjerte, det er slik jeg har det og jeg er ærlig.

 

Jeg håper at hvis du vil snakke så ta kontakt for jeg vil gjerne snakke med noen som føler det samme som meg.

 

Håper ting retter seg opp for dere slik at du kan nyte tiden sammen med henne, det skal jeg prøve så godt jeg kan selv.

 

Sender deg maaaasse gode trøsteklemmer

[2 søte]

no har jeg ikke lest gjennom så du har vel fått dette rådet noen ganger, men grøt og mddag er vidunder middel!! jeg fikk en ny baby etter jeg begynte med det! og jeg brukte ikke mer enn 1 mnd på å øke til 2 grt + 1 middag. og jeg sluttet å amme, orket ikke streve mer med det. begynn m mme, iallefall tilegg til mm! lover deg, det blir en ny tid:)

of da ser du nok tilbake på spebarnstiden og alle de koselige stundene og ikke bare det negativet!

[Anonym bruker]

Hvordan er kosten din. Kanskje det hjelper å holde seg unna all sukker hvis det er slik at hun er veldig urolig.