Dere med ekstrem fødselsangst er jo noen hellige kuer, da.

[Guldamedgull]

Å fortelle om sin fødsel og si de tingene vi hører hele tiden er ikke råd. Vi søker forståelse. og det får vi ikke av deg så fint at du stikker!!

 

Klem fra meg:)))

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke blitt mer enig. Nei la de angstfulle få være redde i sitt eget forum. De ønsker ikke som du skriver å høre om at ting faktisk kan gå bra.

La taperne få ha sitt eget komi forum som vi andre kan lese litt på å le for oss selv.

[aanonym]

"Skuespillerinner i USA velger ofte KS fordi de er redde for at de skal bli "ødelagt" nedentil ved vanlig fødsel."

 

Jeg ble "ødelagt" nedentil ved siste fødsel, og er ganske redd det skal skje igjen. Ikke sikkert de klarer å lappe meg sammen like bra som sist, og det er vel grenser for hvor mye arrvev man kan ha der nede. (merk at dette slett ikke er eneste grunn til at jeg skal ha ks denne gang).

[lillenina]

ta med i betraktning at magen blir stygg etter et ks.

Blir liksom et heng med hud rett over snittet, blir ikke kvitt det. har hørt mange med samme problem.

Var i 1 /2 år uten følelse i huden på magen, høyre side ca 10*10cm stort

 

Sier det ikke for at jeg ikke trur på deres angst( er veldig engstlig selv) men for at det er grei info å få-

Har tatt ks selv pga seteleie, må nok føde denne her...

 

 

lykke til.

[Anonym bruker]

He he, når du blir så herpa nedentil som jeg ble etter sist fødsel, så fremstår et lite "hudheng" og litt følelsesløshet som piece of cake:) Skal litt mer enn det til for å skremme meg, i alle fall!

[Anonym bruker]

Husk at man er forskjellig da!!

Du ble herpa etter en fødsel og hun andre etter et ks. Noen er helt omvendt. og jeg tror ikke det var ment som å skremme i det hele tatt men en advarsel om at ks er ikke er bare bare!!!

[Anonym bruker]

Joda, skjønte det. Ville bare nevne at vaginal fødsel heller ikke er "bare bare"!!! Det er i alle fall en myte at ks alltid er forbundet med kompikasjoner mens vaginal fødsel nesten alltid er mer eller mindre problemfritt. I virkeligheten er det like gjerne omvendt.

[Patetica fåkksi]

Jeg vil bare slenge meg paa og si at dere anonyme som kritiserer de med angst virkelig ikke veit hva dere snakker om og jeg syns det er veldig slemt av dere aa snakke saa nedlatene til dem.

 

Baade Guldamedgull og Miang gaar tydeligvis til psykolog og/eller annen hjelp og pröver virkelig aa overvinne angsten sin.

 

Det er ANGST det er snakk om, ikke "litt engstelig" som noen sa her oppe. Det er to veldig forskjellige ting.

 

Hvis dere ikke har noe bedre aa komme med kan dere like godt la vaere aa skrive her, dette er folk som ber om raad og forstaaelse, ikke kritikk.

 

Staa paa dere som sliter med dette, jeg er sikker paa at dere gjör det dere kan for aa komme over dette.

 

 

 

Og saann helt paa slutten, hva er det som faar dere anonyme kritikere til aa TRO at de som faar KS ikke veit noen ting om hva det innebaerer??????

[Anonym bruker]

Jeg har hatt angst for å føde så lenge jeg kan huske. Men jeg har hatt lyst på barn lenge og har derfor blitt gravid(grunnet hormonsykdom så var det ikke sikkert jeg kunne bli gravid engang). Det er ikke graviditeten og tiden etter jeg frykter,det er fødselen. Men jeg skal ha omvisning på fødeavdelingen + samtale om hva som skjer under fødselen for å gjøre meg tryggere på en vanlig fødsel. MEN som en del av det å gjøre meg tryggere så har JM lovt at jeg skal få en avtale på at hvis angsten blir for sterk så skal jeg få KS. Her er det ikke snakk om å la angsten vinne,men å gjøre sitt beste for å få en fin opplevelse av fødselen.

Jeg står på vippen mellom ks og vanlig fødsel for jeg ser det positive og negative med begge. Jeg har lest og forhørt meg om positive og negative sider med begge to,og jeg vil ikke si at KS er det beste,for jeg er redd før fødselen uansett. Jeg vil ha KS som et alternativ for jeg er mer redd for vanlig fødsel enn KS. Dere kan kritisere meg alt dere vil,men jeg sier helt ærlig hvor jeg står i denne debatten. Fødsel uansett måten bebisen kommer kommer ut på er skummelt for min del. Men gleden ved å være gravid og det å skulle bli mor er større enn frykten for fødselen,og DERFOR har jeg valgt å bli gravid. Og så er jeg så heldig å ha en mann som står ved min side uansett hva som skjer,så jeg er ikke alene med valgene og konsekvensene. Det er og viktig.

Det jeg skal si nå er i grunnen veldig personlig,men jeg sier det allikevel(blir litt vanskelig å formulere men..). Når jeg ser på meg selv(kroppsmessig,seksuelt o.l.) så ser jeg på en måte to deler. Underlivet mitt er som en separat del som jeg i grunnen er litt redd for. Når jeg var yngre opplevde jeg psykisk mishandling som også gikk på det seksuelle. Da jeg var 19 opplevde jeg 3 overgrep + at jeg var i et dårlig forhold og jeg lot han og en annen en bruke meg for at jeg skulle føle meg vakker og betydningsfull. Det har gjort at jeg nå har lite følelse av å ha lyst på sex og at jeg egentlig ikke har noe forhold til underlivet mitt. Mannen min er fullt klar over det og vi har jobba lenge med å snu tankegangen min fra å ha sex for å føle meg vakker og betydningsfull til å ha sex fordi jeg har lyst.

Siden jeg ikke har noe forhold til underlivet mitt så føles det veldig unaturlig og skummelt at det skal komme en baby ut der. Er derfor jeg og ikke føler meg komfortabel ved underlivsundersøkelser(jeg begynner faktisk å grine før jeg går inn),og mannen min får sjelden gå ned på meg/se på underlivet mitt/ta på meg der.

Hadde egentlig planlagt å signere med nick,men det ble litt vel personlig dette her:p

 

*på vippen*

[PintSizedDictator]

Djeeses, la nå folk være i fred. Hvorfor e det så ille at folk har angst for å føde, mens det å ha tannlegeskrekk f.eks e helt ok? Eg kan ikke si at eg gleder meg til fødselen, for det gjør vondt og det e ikke til å komme unna...men velger å føde naturlig fordi det e en fantastisk følelse etterpå...dessuten slipper eg å gå i ukesvis med vondter i arret som skal gro. Men hvis noen e skikkelig redde og heller vil ha ks så la dem...hvordan i alle dager påvirker det oss andre da? Det viktigste e at babyen kommer ut, frisk og fin:)

[Anonym bruker]

Jeg er fullstendig enig med HI, og kjenner meg ikke støtt ved at hun føler som hun gjør. Vi må ikke være så sinnsykt hårsåre her, da. Dette blir skikkelig dumt, særlig når enkelte hevder at HI er en dårlig mor for barna sine på grunnlag av dette. Det følte jeg meg temmelig støtt av! Bra at moderator er enig! Dere burde skamme dere!

[Patetica fåkksi]

Saa det er veldig slemt aa mene at HI er en daarlig mor, derimot er det helt ok aa kalle folk med angst for "hellige kuer" og ting som er mye verre og helt usaklige?

 

Staar forresten at Riga la inn et innlegg fredag 27 april, det stod som siste innlegg (för jeg skriver dette da), men jeg ser ingen svar siden 24 april jeg? Har det altsaa blitt sletta, mens saa mye annet faar bli?

 

Bare lurer..

[mamma til prinsen]

fy så frekkt.. jeg har faktisk mistet et barn pga at sykehuset ikke grep inn under fødselen når de skulle. og jeg var innlagt i en mnd før fødselen og det som kunne gå gale under en fødsel gikk gale med babyen min.. jeg driiiter i om jeg revner. for min del kan jeg revne fra dotten opp i trynet så lenge babyen har det bra.. jeg søkte ks for og unngå dette igjenn.. jeg stoler ikke på legene mer og har samme lege denne gangen under svangerskapet på sykehuset.. og ja har prøvd og bytte lege.. har prøvd alt men dette er min siste utvei.. det føles som om de har drept babyen min.. og jeg skal ikke miste en til.. så enkelt er det.. og revne er ikke vondt nei.. jeg revnet noe sykt og ble klippet en hel del uten bedøvelse og uten at det var i en ri. det er ikke dette jeg har angst for..

så det er frekkt og si sånne ting man kan ikke ta alle under en kam. og angst er faktisk alvorlig. jeg har gått til behandling for dette hele svangerskapet men uten nytte både fastlegen min og psykologen annbefaler på det sterkeste at jeg skal ta keisersnitt

[Anonym bruker]

Hva er det som er så galt med å kalle noen en hellig ku, da? Det betyr ikke at dere er kuer, for det er nemlig en M-E-T-A-F-O-R. Slå det opp i ordboka! Innlegget til HI har overhodet ingenting å gjøre med hvorvidt fødselsangst er reelt eller ikke.

[Gjest Odyssey]

Teksten i dette innlegget er fjernet av moderator.

[Guldamedgull]

Teksten i dette innlegget er fjernet av moderator.

[Anonym bruker]

uff...blir bare mer og mer skuffa...trodde bim skulle være et koslig sted , men her kaller dere jo hverandre d mest utrolige...hvordan skal dere lære barna deres å vere gode medmenneske med slik oppførsel. Enten man har fødselangst eller ikke, det går vel an å diskutere på et mer saklig nivå.....men jeg snakker nok for døve ører. Håper ikke......

[Gjest Odyssey]

Kjære N.N 23:38 - det trodde jeg og, men denne tråden var så stygg i utgangspunktet og ingenting blir gjort så nå gidder jeg faktisk ikke være saklig mot folk som kun prøver å mobbe oss som har et reelt problem. Takk og farvel.

[Anonym bruker]

Betyr dette at du virkelig forsvinner herfra?

[Gjest Odyssey]

Nei, jeg sa ha det til anonym.

[Anonym bruker]

Hvorfor det? Jeg har ikke tenkt meg noe sted.

[Anonym bruker]

He he.

[Anonym bruker]

Alle med enkelte problemer er egoistiske. De har det verst og verre enn alt og alle. Jeg la inn- for en tid tilbake et innlegg her om min bekymring, og fikk beskjed om at jeg ikke hadde ANGST NOK til å høre hjemme her, Og ikke kan jeg nå- to mnd ETTER fødselen fortelle utløpet i frykt for å skremme disse såkalt hellige kuene.

 

Så- til dere som sa jeg ikke hadde "angst nok" til å være her:

Håper dere føder på et sykehus som har tid til å ta vare på dere, og at det ikke er overfyllt og dere føder FOR FORT. Håper dere slipper å bruke morgenkåpa deres som håndkle da føden ikke har tilgjenglig ting.

 

Dette uttrykte jeg bla min angst for- men jeg var ikke redd for å revne, men hadde andre ting jeg bekymret meg for. Så min redsel var berettiget i RL om den ikke passet inn i malen her på BIM og hos BIM politiet...

 

Det GÅR nemlig an å ha angst for/ skrekk/ redsel for andre ting enn akkurat det å revne.. Totalruptur er ikke eneste grunnen til at folk utvikler angst eller redsel. Fødselen min blir den siste, ikke fordi jeg IKKE revnet, men fordi alt jeg grudde til ble på en måte virkelighet...

[Anonym bruker]

Bra at du også sier ifra! Det er veldig mange av oss som føler at det ikke er noe hyggelig her inne lenger etter at *visse elementer* begynte å tro at de regjerer her inne.

Så synd at det du fryktet mest faktisk hendte med deg! Det er sant at angst i forbindelse med fødsel ikke alltid sentrerer rundt frykten for å revne. Jeg håper du har det fint nå.

Takk for at du tok deg tid til å si fra slik at vi kanskje får endret maktbalansen her inne snart.

[Anonym bruker]

Enig! Takk for innlegget ditt.

 

V.