Gjør jeg riktig??

[Anonym bruker]

Han skjønte tydeligvis hva unskyld betydde og hun la han ikke uten mat.

 

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Nei men poenget var vel å legge han uten kveldsmat. Jeg synes det er feil måte å straffe på. Er det lov å ikke være enig eller??

[Anonym bruker]

Nei , poenget var å få han til å si unskyld.

Det at det hadde blitt kveld og hun måtte legge han var bare tilfeldig for å ikke avbryte midt i straffen. For da hadde bare blitt forvirring.

 

Dessuten hadde han spist ikke så lenge før.

 

 

Men han fikk jo uansett komme opp å kose og spise etter han hadde sagt unskyld, så da skjønner han det sikkert neste gang at det ikke er noe vits i å drøye det sånn.

 

Av og til må man bare kjøre løpet fult ut uansett hvilken tid på døgnet det er.

 

[Gjest]

Nei,tror ikke det..var uenig jeg også,men det var visst ikke populært..

Hvis ikke det er hi som svarer litt som er her da...

[Gjest]

Det var ikke mat som ble brukt som straff.Det var bare tilfeldigheter etter som jeg tolker dette.

[Anonym bruker]

Hei Hi her )

 

Jeg ser senne debatten som avsluttet nå, det går veldi bra med oss begge så ta det helt med ro.

 

I den situsjonen som jeg var i da etter uker med alle mulige slags andre måter å takle det på så måtte jeg nok sette hardt mot hardt.

Å nei mat ble ikke brukt som straff her....jeg er da ikke helt på jorde heller da.

Det var bare sånn at det uheldigvis kom på den tiden av døgnet og jeg kunne ikke bare gi meg da sånn ut av det blå.

Da hadde han jo værtfall ikk eskjønt hva vitsen var.

 

 

Jeg føler at dette hjalp og håper nå at vi slipper at det drøyer sånn om det skulle oppstå igjen.

 

Man kan bare ikke gi seg sånn uten videre for da tar de fort overhånd og det var det han var på god vei å gjøre nå.

 

Man lærer vel etter hvert både foreldre og barn hvordan man skal takle ting/situasjoner:o)

Det er ikke altid like lett å gjøre/vite hva som er riktig altid.

Det ville dere sikkert skjønt om dere hadde vært i samme situasjon.

 

Lykke til alle dere andre også, man vil jo det beste for sine barn og på sikt så tror jeg det er det beste for både barna og foreldre at man ikke gir seg altid:o)

[Mammas_2_solstråler <3]

er det bare meg som ikke krever unnskyld fra en 2-åring?? Hmm Har aldri prøvd å få en unnskyld for jeg vet at de ikke skjønner så mye av det. For de betyr ikke ordet noe som helst. De glemmer også hva de skal unnskylde seg for. Jeg bruker alltid å forklare og vise hva som skjer hvis de gjør som de gjør. Ofte er de spontane og gjør ting før de skjønner konsenkvensene, de er ikke enda gamle nok til å skjønne konsenkvensene.

 

Jeg personlig synes det er litt drøyt å bruke 1,5 timer på det. Jeg ville aldri gjort det i allefall.

 

Uff jeg vet ikke, synes det er vanskelig å bestemme hva som rett og galt, alle har jo sin egen måte å oppdra barna på. Jobber som ped. leder på småbarnsavdeling og er ikke så veldig opptatt med det å si unnskyld. Vi er mer opptatt av å forklare og vise hva skjer hvis de gjør sånn, og hva konsenkvensene kan bli. Men da får de klare seg uten den koppen en liten stundt hvis det gjentar seg. ( som også er en konsenkvens av deres handling) Jeg føler at uansett hvis de sier unnskyld eller ikke så har det ikke noe mening for de.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Jeg er enig med RuskeSara. Det er måten vi gjør det på med vårt barn på 2,5 år. Tar bort koppen en stund for å vise at denne oppførselen liker vi ikke. For vår er det nok konsekvens av det han har gjordt. Men han kan godt gjøre det igjen en gang senere. Men de tester jo hele tiden ut grenser når de er så små. Det beste for vår del er å gjøre det samme hver gang. Så til slutt skjønner kan hva som skjer hvis han gjør noe han ikke får lov til.

[Anonym bruker]

Jeg må bare spørre, hvorfor er det så viktig at han sier unnskyld? Er det for at han skal lære å si det ordet når han har gjort noe galt, eller for at han skal lære å angre, eller kan du forklare det for meg? Jeg forstår faktisk ikke helt hva du vil med at han skal sitte der til han sier ordet unnskyld... Og uansett om det at han ikke fikk mat var ment som straff eller bare en bieffekt av at han hadde time-out, så er jo konsekvensen den samme for gutten. Kom ikke å fortell meg at en 2,5 åring skjønner intensjonen bak den handlingen (å legge han uten mat). For han er det jo straff uansett om det var ment sånn eller ikke.

 

Har generelt ingen tro på straff som oppdrager jeg da.........uansett!!!

[Gjest]

Jeg tror på konsekvenser. Jeg tror ikke på straff. En konsekvens følger naturlig av en handling. I det tilfelle du beskriver, ville jeg ha tatt fra ham koppen samtidig som jeg ville fortalt hvorfor jeg gjorde det(kortfattet!).

 

Når det gjelder det å kreve at barnet skal si unskyld, så er det en kamp du like gjerne kan vinne som tape. Det er akkurat det samme som "Du går ikke fra bordet før du har spist opp maten". Hva gjør du hvis klokken blir 23, og barnet fortsatt nekter å spise?? Velg dine kamper med omhu - og sørg for at du vinner dem!

 

 

[AnKi!]

Jeg synes det var en grei måte jeg.. Kunne gjort det samme sjøl og barn..jada helt ned i 2 års alderen har ikke vondt av litt "disiplin". Unger er forskjellige og noe funker bedre på noen enn andre. Man må prøve og feile litt. Uansett, så lenge man ikke "slår" og "misshandler ungen sin så skal det mye til før man trenger å få dårlig samvittighet. Det blir værre sener viss man finner ut at man har gjort seg selv en bjørnetjeneste...Gammel vane er vond å vende. En utfordring er nå disse ungene uansett alder..he he

Lykke til!!

[beky]

Jeg hadde nok gitt meg leeeenge før det hadde gått en og en halv time.

Hadde gitt en kort time out (som ble straffen) og om han hadde nektet hadde jeg ikke gjort så mye ut av det, annet enn å prate om det der og da.

Hva man gjør i handling betyr mye mer enn et enkelt ord..iallefall i den alderen.

[~sjiraff~]

Huff, det er ikke lett dette med oppdragelsen av våre søte små. Det er fort gjort å gi en "straff" som man mener passer der og da for så å finne ut at det ikke var så lurt... Men det er jo noe med det som flere nevner (du også), at man må jo være konsekvent. Har man først sagt noe så bør man fullføre, så har man heller lært at neste gang gjør man det på en annen måte.

 

Jeg lot datteren min sovne uten bamsen sin en gang, den har ALLTID vært med henne i senga siden hun var 4 mnd. Hun gråt bitre tårer den kvelden , noe jeg også gjorde...! Det er en straff som jeg ALDRI kommer til å gjenta igjen, skjønte i ettertid at det var helt hull i hodet og HELT FEIL...!

 

Men vi må alle prøve å feile på hva som virker og hva som er riktige for våre barn. Skjønner at du har dårlig samvittighet, men allikevel så gjorde du rett i å ikke gi deg mener jeg.