Aldersforskjell???

[Anonym bruker]

Jeg er 20år.

Kjæresten min er 32år. (33år i desember)

 

Åssen forholder dere dere til det??

Når dere ser "slike" par? Hva tenker dere+

Jeg elsker mannen min, men uansett.. Jeg hater aldersforskjellen... Kan ikke gjøre noe me det, annet enn å elske han høyere og bevise for andre at jeg VIRKEILG gjør det.

 

Noen som er i slik situasjon? Åssen tok familien deres det?

I min familie gikk det dårlig, frem til to måneder etter gutten min ble født..

i hans familie var de forelska i meg me engang! hehe

 

Gutten vår er snart 14mndr.

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig,syns jeg det virker litt sånn barnerovaktig........Og jeg mener virkelig ikke å være slem,men det er hva jeg tenker.

 

Hadde datteren min kommet hjem med en som var så mye eldre enn henne når hun var bare 17-18 år,hadde jeg reagert kraftig!Og lurt på hva som foregikk oppi hodet til en voksen mann........

 

Men om det virkelig fungerer mellom dere så er jo det kjempeflott!Og aldersforskjellen vil jo på en måte utligne litt når du blir eldre..

[Anonym bruker]

Ja... Jeg skjønner det!!

Vi møttes da jeg var 15år. Da var han 28år. Han var en felles venn i familien, så alle kjente han.

 

Vi fikk god kontakt, og etterhvert, når jeg var 16.5år så ble vi forelsket. Følelsene ble sterkere og sterkere, og når vi fortalte det var det jo et helvete da... Det er dumt!

 

Og, jeg skal si det å: Min/e datter/døtre får ikke lov å komme hjem me en så gammel mann! hehe:)

Uff, altså.. Hadde bare vært sååå fint om vi hadde hatt en forskjell på 5-6år. Da kunne vi blitt mer akseptert..

 

Men, vi elsker hverandre da.. Så det er godt nok for OSS!

 

Takk for at du er ærlig!

[Anonym bruker]

Så lenge det dere er fornøyd med det,så er det bare til å kjøre på:)Og ikke bry dere om hva sånne som meg syns....

[Anonym bruker]

Min datter får ikke komme hjem med en mann som er på barnerov på den måten - men så lenge dere er lykkelig så er det jo det som er viktig! :-)

 

Men min datter? NEI NEI NEI

 

hehe

[Anonym bruker]

Hehe....

 

Dumt at det er sånn..

Som jeg har sagt.. Jeg hater denne aldersforskjellen. Det er ikke morsomt.

og jeg vil heller ikke at min datter skal komme hjem me en mann som er NESTEN dobbelt så gammel som henne.

Men, vi er LYKKELIGE.

Jeg elsker han. Min familie kommer nok ikke til å godta det. Men, de må. Jeg skjønner de godt. Jeg gjør det. Men allikevel kan ikke jeg skamme meg og gå fra typen min fordi han er "gammel" og min familie ikke liker det. Helldigvis har jeg en flott svigerfamilie, de er helt toppers. De støtter meg. De skjønner meg. Samme me mannen min.

 

Ikke lett å ha det sånn me min egen familie.

 

Skulle en av deres døttre eller sønner for den del, komme hjem me en eldre/yngre kjæreste..

Støtt de først. Se åssen det utvikler seg. Hos mange kan det bare være opprør, ungd.opprør. Også avtar følelsene etter ett år. Da har de "lært". Og de ser også at foreldrene støtter de i ethvert valg, selv om dde vet at noen valg er feil.

 

Til meg var det virkelige, ekte følelser for denne mannen. Og familien min begynte å true han, ringe politiet ++. Vi ble ikke sammen før jeg var 16.5år og vi lå ikke sammen før jeg var 17år. Da jeg var 18år ble jeg gravid. Det var ikke planlagt, men vi har det godt sammen.

 

Menmen, slik er det...!

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med min 18 år eldre kjæreste i 3 år. Jeg er bare 21 selv. Til å begynne med var det mange stygge komentarer, men etterhvert så folk hvor flott vi har det sammen:) Han ble fort godtatt i familien også, men pappa trengte å tygge på det en stund lengre enn de andre. Nå er det bare stas, de har et kjempefint forhold.

Jeg mener at aldersforskjell ikke har noe å si. Unge eller gamle, folk kan elske hverandre og ha det kjempefint sammen uansett. Folk må jo mene hva de vil, skjønner jo at det virker litt rart, men vi trives sammen og det er det viktige! Har forresten en herlig sønn sammen!!

Dere får mene hva dere vil, jeg elsker gamlingen min;)

[Anonym bruker]

Åh, så godt å høre!!!

Vi har jo vært sammen i nesten 5år. Men mange som ikke godtar det enda...

 

Jeg også mener at alder bare er et tall. Men, så.. etter all den motstanden blir man så lei. Jeg er sliten. Trist. Familien min er så... Ufff.... De er fæle, som om de ikke unner meg å være lykkelig..

Og jeg er LYKKELIG! Hver gang jeg ser han... Jeg blir såå glad. et kyss forteller mer enn tusen ord.

Vi krangler sjelden, nesten rart igrunn.. For jeg er en sånn typisk kranglekjerring og blir fort sint. Men aldri på han..

Jeg vet at han er DEN RETTE. Og jeg må bare stå på, samle mot og VIRKELIG fortelle familien min hva jeg EGENTLIG mener, hva jeg føler+++

Vi har sjelden kontakt. De forguder barnebarnet sitt, men de stenger sambo min ute... Snakker ikke til han og slikt..

 

Jeg har sagt hva jeg har ment før, det har bedret seg i en måned eller to også er det det samme igjen.. Uff...

[Anonym bruker]

Hvis dere er så lykkelige,stolte og alt er så bra... hvorfor ikke signere med nick??

[Anonym bruker]

Fordi søstra mi er her inne, og jeg gidder ikke å krangle me henne.

Nå kan jo ikke jeg vite om du er henne heller da.

 

Uansett, jeg stiller samme spørsmålet til deg..?

[Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar]

Jeg er 26 og han er 43 :-) Mamma tok det ganske dårlig i begynnelsen, men tror det går bedre nå. Hans familie liker meg kjempegodt :-) Og jeg dem!

[Anonym bruker]

Bryr meg ingenting om aldersforskjell mellom andre par! Det viktigste er at man er glad i og respekterer hverandre!

[litoja&Nemi♥ 13.05.06♥]

Jeg blir strax 22, og samboeren min blir 34. Bryr meg ikke om aldersforskjellen, og det virker ikke som noen andre gjør det heller.

 

Er jo litt morsomt at hans søsken er på alder med og gamlere enn mine foreldre, og hans foreldre er på alder med mine besteforeldre.

 

Det er ingen i noen av familiene som har sagt noe, såvidt jeg vet.

Ikke annet enn litt godsinnet erting =)

 

 

Ikke tenk på det, så skal du se at ingen andre gjør det heller. Om de fortsatt bryr seg, så be dem passe på seg selv.

[Guttemamma til tusen :)]

jeg bli så sjokkert.. du skriver at "det er mange som ikke godtar det ennå".. hva i allverden skal det bety??

 

Finnes det faktis noen bedrevitende folk som sitter og tror at de må gi en godkjennelse til ANDRES forhold??

 

Nei vet du hva?? det høres helt feil ut i mine ører! drit i hva de mener!! De har da faktisk ingenting med hva du gjør med livet ditt!!

 

ser for meg hva de tenker :nei... JEG synes dette forholdet var litt på kanten..så JEG gir ikke noe godkjennelse... selv om HUN mener at dette er mannen i SITT liv, så er jeg så høy på pæra at JEG alikevel, og velger å ikke vise empai og driter i at de faktisk elser hverandre... for JEG vet best!

 

nei vet du hva.... slike folk driter du i!!! fy fader...kjenner jeg ble litt provosert nå ja!!!

[Anonym bruker]

Åh, takk for det!!!!

Det gjorde godt!!!

 

I min familie er det slik ja... Selv om jeg har et barn me han, så vil de ikke snakke me han og overser han.. Han er såret over det, men har lært seg å leve me det. Han har et håp om at det blir bedre, men jeg vet ikke. Jeg synes sååå synd på han. Han har kjempet for å bli godtatt. Men, familien min hører ikke.

Mine venner gjør heller ikke det.

 

Men, derimot.. HANS familie.. De er helt enestående!! De støtter meg, og de er såå snille! Hadde jeg ikke hatt en så snill svigerfamilie, så hadde jeg følt meg mer alene.

 

Broren til typen min er sammen me en som er like gammel som meg, og deres aldersforskjell er på 10år. Og i hennes familie har de godtatt det. Me engang. Fordi de så hvor lykkelig hun var.

 

At MIN familie ikke unner meg det samme.. Sårer meg.

 

Takk for at du støtter meg! Det gjør godt! TAKK!!!!!!!!!

 

Det finnes gode mennesker i verden åsså!

[Anonym bruker]

Det er jo deres liv så drit i hva andre sier.

 

Men lurer på hvordan det blir når du er 30 år................

muligens du har vokst fra han mentalt da. For han er ant litt yngre i hodet enn kroppen.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Reagerer faktisk ikke så mye på det...mitt store idol er nemlig 12 år eldre enn meg, og jeg har likt ham siden jeg var 13!

 

Men jeg bare kom på en lærer på vgs...han var vel 40, og blei sammen med ei på 19 like etter at hun var russ (siden de jo ikke kunne bli sammen mens hun var elev ved skolen), så da synes jeg at det er litt ekkelt med en så stor aldersforskjell. Men det er jo fordi det er j**** ekkelt at en lærer forelsker seg i en elev...

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rart og "barnerovaktig", Kan ikke forstå hva dere ser i hverandre, og at dere kan ha noe felles. Sorry. Blir kjempeproblemer med venner også. Tviler på at hans venner på 40 synes jenter på 20 er spennende å snakke med. Sorry, men blir rart for meg.

[Anonym bruker]

Det er jo deres liv så drit i hva andre sier.

 

Men lurer på hvordan det blir når du er 30 år................

muligens du har vokst fra han mentalt da. For han er ant litt yngre i hodet enn kroppen.

 

Da er han 43år og jeg er 30. Jeg føler ikke at DET er så stor forskjell igrunn..

Men, takk for det, det er vårt liv..! hehe.. Bare vanskelig å tenke sånn når jeg har så store probl. me familien min.

..............................................

 

Riga+hippiesnulla & piratspira :

 

Hehe, hvem er det idolet da? Jeg ELSKER George Clooney, makan til bra gubbe! hehe

 

........................

Jeg synes det er rart og "barnerovaktig", Kan ikke forstå hva dere ser i hverandre, og at dere kan ha noe felles. Sorry. Blir kjempeproblemer med venner også. Tviler på at hans venner på 40 synes jenter på 20 er spennende å snakke med. Sorry, men blir rart for meg. Anonym

 

 

Det er synd du ikke kan se forskjell på kjærlighet og alder da. Han har ingen venner på 40år. Dessuten kjenner jeg alle vennene hans. Jeg er ikke en typisk 20-åring. Jeg blir tatt for å være 26-27år. Og når hans venner da er 30år, så er det ikke så stor forskjell på oss i mentaliteten.

Forskjellen på vennegjengen vår er at de er en aktiv gjeng som spiller fotball og lign, mens jeg holder meg inne. Jeg hater å være aktiv! Og ikke er jeg tjukk heller.. Jeg har vært venner me deFØR jeg ble sammen me sambo min å.

Du skal få lov til å tenke sånn, men ikke døm noen nord og ned når du først ser et "sånt par" da!............

 

Hilsen H.I!

[Anonym bruker]

Det er 17 år mellom meg og han. Vi har det fint, og er både glade i hverandre og forelsket. Vi er temmelig like i verdisyn og enig om det meste som har med mellommenneskelige relasjoner og retninger i livet. Vi har temmelig sammenfallende interesser også. Men han er jo gammel, ingen tvil om det.

[Gjest]

Er det en aldersforskjell som du selv har problemer med, er det et problem. Er det ikke det, får du bare legge aldersballen død - det er ingenting, det er en forskjell som blir mindre og mindre jo eldre dere blir.

[komplett familie]

vi har et vennepar som er 17 år i mellom, og et annet det er 12 i mellom, så for meg tenker jeg ikke på alderen.

Det kommer mer ann på hvordan dere er, og har dere funnet hverandre er det jo ingenting som er bedre enn det

 

stå på!!!

 

Vet at det paret med 12 år imellom var det litt problemer hos hennes familie, men nå er alt veldig bra... så du skal se det ordner seg

-og det er jo du som er sammen med han og har fått barn med han - ikke din familie

[hAndy]

Hei hei.

 

Min samboer er 19 år eldre. Vi har vært sammen i 4, 4 år. Sammen har vi en nydelig gutt på snart 10 mnd.

 

Merker sjelden aldersforskjellen, uansett har det ingenting å si for oss- vi er nemlig skap for hverandre(velger jeg å tro.. hihi)

 

Gifter oss 11. aug- 07.

 

 

 

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Idolet mitt er Renars Kaupers...du har sikkert ikke hørt om han, men han er den mest populære fyren i Latvia!

[Anonym bruker]

Takker for svar alle sammen!

 

Sug lut: Det virker kanskje som jeg er ganske negativ og usikker til alderen. Det er bare det at jeg hater at alderen skal ødelegge for sambo min. Han syns aldri det er morsomt å besøke familien min. Og ikke jeg heller. For det kommer alltid noen drittkommentarer.

"det kommer aldri til å gå" +++.

 

Seff skal jeg motbevise det for de, men allikevl. Det er sårende for meg og samboern.

 

gøy å være mamma: Takk for det, det MÅ jo ordne seg åsså!