Vi gjør "alt" feil vi....

[winneboo]

Jeg slipper heldigvis å bysse og amme henne i søvn lenger, dette slutta hun med av seg selv da hun var rundt 8mnd. Mange mente det var lenge å holde på, men det var riktig for oss.

 

Vi samsov også i mange mnd, men det var min måte å få søvn på. Skøyt meg selv i foten i de mnd ja, MEN det var fremdeles riktig for oss.

 

Den dag idag må hun ofte ha noe å leke med mens hun spiser. Men ser ikke på det som noe problem at hun bygger to-tre klosser i fred og ro og får i seg mat. Dette er riktig for oss.

 

Jenta mi liker ikke vogna mer, med mindre hun er trøtt å skal sove i den. Så hun går alltid selv når vi er ute i byen eller på tur. Vil ikke tvinge henne til å sitte i vogna når hun har lyst til å gå selv.

Dette er også riktig for oss.

 

Er sikkert mye mer jeg kunne nevnt men alt vi gjør er riktig for oss.

Ikke bry deg om hva andre mener, de gjør sikkert ting som ikke hadde vært riktig for ditt barn.

 

Det eneste jeg syns du burde gjøre noe med etterhvert er leggingen og sovingen. For hun kommer nok til å sove like godt i sin egen seng når hun blir vant med det. Å en dag lærer hun seg å sovne av seg selv, å hun kommer nok til å trives med å liggeå pludre i senga for seg selv å sovne når hun føler for det.

 

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt,jeg. Skulle gjøre slik og sånn da vi fikk barn, men heisann hva skjer??????? Jo da, han får litt kjeks innimellom og jaggu meg litt saft på flaska, smokken brukes mye selv om det er helt unødvendig,ligger stadig i vår seng osv,osv...

Må nok venne av med en del ting etterhvert,men jeg orker ikke alltid å være en kjempetålmodig mor og dermed blir det en del ``feil``.

Synes ikke det er så`store ``feilene`` heller jeg da......

[Ella i farta]

Det funker jo for dere...alt skal ikke være etter boka, da har du misforstått...alle familier er ulike.

 

Men det som slår meg er hvordan det vil gå med samlivet og deres egen sosiale tid etterhvert...dere har skapt dere rutiner som stjeler det meste av deres tid som par og som individer...jeg er ganske sikker på at det ikke vil funke i lengden.

 

 

[Anonym bruker]

Hehe, tror ikke du trenger å bekymre deg for det.. Vi har det veldig godt sammen, er heldige slik! Ikke det at jeg kan vite hva som skjer i fremtiden, men vi har det hvertfall veldig godt nå! Og som jeg sier i hovedinnlegget, så vet jeg jo at noen av disse tingene bør gjøres noe med.....

 

HI

[Maud]

Jeg tenker det samme som mange andre her har svart deg - gjør det som føles riktig for dere! Jeg har en jobb der veiledning til foreldre er en sentral del. Har en sterk mening om at det ikke finnes en oppskrift som passer for alle. Hvis noen vil at barnet skal sovne av seg selv, finnes det en "oppskrift" som fungerer greit for de aller fleste. Det betyr ikke at det er opp til meg å anbefale denne oppskriften til noen som ikke er oppatt av at barnet skal sovne av seg selv.

 

Jeg sover dårlig med barn i senga og har derfor aldri tillatt det. Hvis det er greit for dere (mange synes jo det er veldig koselig) at barnet havner i deres seng, så bare la henne komme. Det er forsvinnende få 14-åringer som sover i mamma og pappas seng. På et eller annet tidspunkt kommer behovet for en endring. Enten hos dere eller hos henne.

 

Gjør det som er riktig for deres familie og ikke lur så mye på hva andre mener er viktig og riktig!

[Gjest]

Min erfaring er at alt er en overgang:) Om man duller og diller litt ekstra med babyen betyr det ikke nødvendigvis at man har ungene i senga til de er 14. Jeg har gjort som deg og jeg har to barn som nå er 10 og 6 i tillegg til en 16 mnd gammel. Ingen av dem sover hos oss. De har klart seg kjempefint selv om jeg har vært "ettergivende" på omsorgsbiten. Min erfaring er at unger som har blitt bortskjemt på nærhet, kos og omsorg blir trygge barn. En annen ting er at man er kanskje litt mer ettergivende på 1.mann. Da har man ikke de erfaringene som man erverver seg etterhvert.

 

En annen ting er å skjemme bort barn med å la de få det de peker på, eller sutre seg til alt. Kanskje du kan tåle litt syt når hun sitter i vogna, hun er jo i en fase der hun vil ut å gå. Tilpass turen til at hun kan få stabbe og gå litt selv i begynnelsen. Da vil hun etterhvert bli så trøtt at hun setter pris på å sitte i vognen.

 

Du er en god mamma! Lykke til videre

[blond]

Det spørs jo hvilken bok du leser. Hvorfor henge deg opp i "feil" bok? Det som funker hos dere det er sikkert bra nok, så kan du jo selv skrive en bok om dine erfaringer så gjør du iallfall det som står i boka...

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg ikke har lest noen bok...

Var mer ett uttrykk... et dårlig uttrykk siden mange tolker det bokstavelig..

 

Menmen, ville bare si det..

 

Tusen takk for mange flotte svar hvertfall!

 

Skjønner jo at det ikke er en regel som er best for alle barn, men at man må tilpasse seg. Blir spennende å se hvordan ting blir med nr.2 når den tid kommer....

 

HI

[blond]

Jeg tolket det ikke bokstavlig, men tok det for hva det var. Poenget mitt var at uansett hva du gjør så vil noen være enig, mens andre er uenige. Og uansett hva du gjør eller ikke gjør så vil du i etterpåklokskapen se at det ikke fikk de konsekvensene du hadde forestilt deg. Så konklusjonen må være at vi får gjøre det vil selv mener er best for ungene våre og se ting i et litt større perspektiv. Altfor mange overdramatiserer og ser for seg enorme konsekvenser av ting de gjør fordi de er usikre og har kanskje lest for mye?

 

 

[Northernlights]

HI, vi er i akkurat samme baaten =)

 

[Gjest]

Vil bare si at det er jo store forskjeller i hvordan ungene takler "avvenningene" da. Noen takler det mens andre blir usikre osv, derfor vil jo dette fungere forskjellige fra familie til familie.

 

Hva er barnets behov, hva er foreldrenes behov? Viktig å skille på det

 

Og har man/skal man få flere barn, er det forenlig med vanene/rutinene?

 

Og det som få snakker om i sånne diskusjoner, skal mor/far være hjemme med barnet eller skal de tilbake i jobb etter endt permisjon? Da kan en del vaner være vanskelig å vedlikeholde..

[Dalli]

Vil bare si at jeg synes ikke du har gjort noe feil. Du har fulgt hjertet ditt, og da er sjansen minimal for å gjøre feil. Omverdenen og særlig foreldregenerasjonene er ofte fanget i litt gamle holdninger, men stadig flere begynenr å skjønne litt mer av tilknytningsteoriene.... og det er jo det som er naturlig for oss mennesker. Ingen mennesker i steinalderen ville lagt barnet sitt på "eget rom" for å sove, da ville det blitt tatt av ville dyr og dødd...hva ville skjedd med menneskeheten da? Det er det "moderne, industrialiserte" mennesket som innførte skrikekurer og eget rom så tidlig sommulig, selv om barnet og mamma egentlig får vondt i hjertet av det...