MARIANNE75 - Er du her??

[Ninni36]

Uff, ja en får fort slike dager når en beveger seg over termindato.. Vet ikke om det er noe trøst, men ang størrelse så tar de veldig ofte feil. Hos meg sa de at begge var store, dvs over gjennomsnittet. Men, gutten min var 3560 og jenta mi (født 14 dager etter termin) var 3510. Så der tok de i alle fall feil begge gangene, og det var på ulike sykhus (i Oslo og her på Nordmøre). En hører jo så mye ang dette med å gå over termin, men jeg tror nå babyene kommer når de er klare jeg da. Og en vet jo ikke 100% når unnfangelsen fant sted, så litt variasjon må en vel regne med. Det er jo bare dette at man blir så lei...... Og lengter så fælt etter å få møte nurket sitt! Den skjønner jeg så utrolig godt. Og alle tankene om tenk, om, atte, hvis, men kommer jo bare sånn for fullt. For nå vet en jo at ting kan skje når som helst. Helt naturlig at det blir sånn, og vi greier nok ikke la være å tenke sånn heller.. Ligger vel til vår natur, morsinstinktet som slår til for fullt sammen med en haug med hormoner. Vet jeg kommer til å tenke slik selv, gjør det jo innimellom nå også..

Ang. bekkenet, så går det nok bra. Grunnen til at vi har mer plager i svangerskapet er jo nettop at bekkenet gjør seg klar for den utvidelsen som skal skje, og alt blir dermed mer løst og bevegelig. Det er jo veldig smertefullt for flere av oss. Men, det føles ofte ikke sånn under fødselen, for når barnet kommer ned i bekkenet oppleves det gjerne mer stabilt. Sånn var det i alle fall for meg, håper det blir sånn for deg også. Vi er jo laget for å føde disse små barna våre, og under fødsel får vi virkelig urkrefter vi aldri visste vi hadde. Og etterpå er ofte alt glemt, merkelig nok. Da er man så "forelsket" i dette lille vesenet, og alt dreier seg rundt det.

Vi snakkes igjen Marianne, ville bare sende deg noen ord jeg. For skjønner jo litt av hvordan du har det, gikk jo 14 dager over sist selv med masse modningsrier og kynnere. Trodde jeg skulle klikke til slutt, men etterpå var alt verdt det )

Klem fra

 

[Ninni36]

dytter her jeg. Håper du har det bedre i dag Marianne! Snart er det fullmåne, og mange fødsler skjer jo rundt det..

[¤Kab&snuppene2006&2010¤]

Har lett inne på 3 trimester for å se om du har lagt inn noe innlegg om at du du drar og føder jeg marianne, men jeg finner ingenting!

 

Nå, har det skjedd noe ennå ellr?

[Ninni36]

Hei, hei.

Leste i en kommentar inne på en tråd at Marianne hadde fått en gutt 05.04, som skal hete Kelvin. Har ikke sett noe innlegg fra henne selv her inne, så hun skriver vel noen ord til oss når hun ser innom. Virket som alt hadde gått fint :-)

 

Benytter sjangsen til å si: GRATULERER SÅ MYE MARIANNE!! Håper alt er bra med deg, pappan og lillegutt )

[Faylinn]

Hei, og takk for gratulasjon! :-)

 

Vet ikke om jeg skal kalle den 12 timers maraton fødselen for fin, men resultatet var jo fint. :-) Har imidlertid hatt store startvansker og vært mer ulykkelig enn lykkelig slik som alle andre skriver inn at de er rett etter fødselen. Jeg fødte over natten, og sov omtrent ikke på tre døgn! Fremdeles er det baby-søvn med hyppig mating, men det er hvert fall noen timer innimellom. I starten var det bare skriking, og vi mistenkte at han fikk for lite mat. "Neida, de trenger bare råmelk og tærer ellers på seg selv, må ikke finne på å gi mme i tillegg!" kunne vi høre og lese overalt. Hadde vi enda lukket ørene for det! :-/ Da vi var inne til Føllings prøve og veing, viste det seg at han var gått så ned i vekt at vi faktisk fikk beksjed om å gi han mme! Da begynte han å sove litt, men bare på armen til pappaen sin med masse oppvåkninger. Jeg kunne fremdeles ikke holde han, for han søkte etter mat så fort han luktet meg. Jeg holdt nesten ikke babyen min de tre første døgna pga dette, untatt ved mating! :-(

 

Moren min var her kvelden og natten etter vi begynte med mme så vi kunne sove litt, og den natten sov ikke hun! Kelvin våknet i et kjør og skulle mates og holdes.. Dagen etter begynte fremgangen med at han kunne legges i vogna etter en bil- eller trilletur og sove litt for seg selv..

I natt var en ny milepæl da han for første gang sov hele natten (med en mating) mellom oss istedet for oppå samboeren min! Her går det fremover! Jeg var riktignok oppe og pumpa (prøver å få nok mat og er snart ved målet!) og hadde problemer med å sove, så jeg er fremdeles trøtt og sliten, men optimist!

 

Det har altså vært svært blandede følelser rundt det å bli mamma, jeg har faktisk aldri vært så fortvilet før! Jeg hadde vondt i magen og ble kvalm så fort han skrek. Samtidig, i stille stunder, var det utrolig rørende å se på gutten min og vite at han har vært 9 måneder inni meg! Morsfølelsen øker nå sammen med overskuddet, og jeg begynner å se lyst på livet igjen. :-)

[Ninni36]

Heia Marianne

Så koselig å se en melding fra deg, nå har vi ventet spent ) Kjempeflott at fødselen gikk bra, at lille Kelvin var frisk. Men, trist at dere har fått en slik tøff start. Heretter kan det jo bare bli bedre... Synes jo dere burde fått litt mere informasjon på barsel om ting rundt den første tiden, spesielt hva det kan være tegn på når så små bare gråter og gråter. For det skal de jo ikke gjøre så lenge bleien er tørr, de er mette og friske. Håper alt går seg til nå som Kelvin får nok mat, selv om det sikkert tar noen dager med å spise seg opp, at magen skal venne seg på mer mat (mageknip i starten?). Synes du er superflink som driver å pumper, slik at du etterhvert har all maten han trenger selv. Men, husk å tenk på deg selv opp i det hele da, og prøv å få nok hvile innimellom. Lettere sagt enn gjort, ja jeg vet..Jeg hadde kolikkbarn med nr.1, så husker godt hvordan det var.

Det er også kjempeviktig å drikke MASSE. Mange kan si at det ikke har betydning, men etter to runder med amming, og erfaring hos flere venninner, så vet jeg at å drikke jevnt med vann, ja det hjelper. Uff, ikke meningen å overøse deg med råd her, dette finner du jo selvfølgelig ut selv. Men husker at jeg selv spurte så alt for lite, og i ettertid tenkte jeg at jeg skulle ønske jeg hadde vist det og det osv.

Mammarollen er vel noe som bare utvikler seg etter hvert, og det er jo slett ikke alle som er superlykkelige med en gang. Det er jo så mye nytt å lære, så mye en er usikker på samt at man skal forholde seg til og bli kjent med et helt nytt menneske som er totalt avhengig av en. Tror mange av oss opplever dette ganske så overveldende jeg, og lever i et kaos av følelser og tanker, og ikke minst påvirket av masse hormoner. Heldigvis går det vanligvis seg fort til, og om noen uker er man rene eksperten, og ting begynner å falle litt inn i en rytme som alle trives med. Nattevåket er jo et slit mens det står på, får håpe dere finner en god rytme der også etter hvert.

Godt å høre at ting går framover med dere, og at dere har en snill mormor som kan hjelpe litt til. Igjen, gratulerer så mye til dere alle!