STATSKIRKA!

[Bellinda]

Trenger egentlig ikke så mye studier for å forklare dette. Det meste har jeg hørt før, fra andre fordomsfulle mennesker. Og jeg hadde de samme fordommene selv, før jeg kom til islam.

 

Jeg har bare ikke tid nå i vinterferien, å sette meg ned så mye med pc-en som jeg ønsker. Deler pc med min mann, som designer en del greier akkurat nå, og tekster en del filmer, så jeg stiller bakerst i køen her hjemme på pc-en fram til han får fikset sin. Han for i alle fall betalt for det han gjør, i motsettning til meg

[Anonym bruker]

Wow! Det var litt av en liste!

Nå kan jeg for lite om religionene til å kommentere sitatene dine. Men vil likevell ta meg den frihet til å kommentere et par småting (sånn litt på siden):

 

1. "Når det gjelder ekteskap, kan en shiamuslimsk mann gifte seg med en ikke-muslimsk kvinne så lenge hun er monoteist, fordi mannen fortsatt er familiens overhode og eier bestemmelsesretten over barna. En kvinne må derimot gifte seg med en muslim. Ekteskapet er offisielt inngått når ekteskapskontrakten er underskrevet av brudgommen, brudens far og to mannlige vitner. Kvinnen, derimot, betraktes som evig mindreårig, uansett samfunnsposisjon og alder." -

 

Tja...Om han gifter seg med en ikke muslimsk er der ifølge Iran to muligheter: Hun må konvertere, eller de inngår en midlertidig kontrakt.

 

Forresten er det de samme reglene innen jødedommen også er det ikke? Mor må være jødinne, ellers regnes ikke barna som jøder. Merkelig regel synes nå jeg. Ellers er det mange kristne sekter hvor kvinnen regnes som umyndig og ikke kan stemme i forsamlinger f.eks.

 

2. "En av rettighetene som den muslimske kvinnen har er brudegaven, eller medgiften. Størrelsen på brudegaven avhenger først og fremst av familiens sosiale stilling, men også kvinnens utseende, alder, kunnskap og antall tidligere ekteskap. Det hender at en far «selger» sin datter til høystbydende.

Når hustruen har tatt imot sin del av brudegaven, innebærer det i praksis at hun har «solgt» seg og eventuelle fremtidige barn til sin ektemake." -

 

Graden av alvor i dette varierer nok mye fra sted til sted. Mitt eksempel er igjen tatt fra Iran: Brudgommen må betale for selve bryllupsfesten. Dette er en stor økonomisk byrde iom at familiene i Iran er svære. 1000 slektninger er faktisk ikke uvanlig (jeg kødder ikke nå), så om man kun inviterer de nærmste slektningene fra begge sider så kan festen fort romme en 6-800 sjeler. Selv om man nå er blitt mer vestlig av seg og man har blitt mer og mer fokusert på kjernefamilien. Mannen må også sørge for å ha et hjem som paret kan flytte inn i - leid eller kjøpt. Hennes familie må på sin side sørge for innbo og hvitevarer til parets nye hjem. Det er derfor ikke uvanlig at foreldre kjøper inn på salg i flere år før datteren blir gifteklar. Denne medgiften ansees som forskudd på arv (vi hadde det på samme måte i Norge på 1800-tallet) og derfor arver jentene halvparten av det brødrene gjør. Egentlig ganske rettferdig, synes jeg. Kunne godt tenkt meg forskudd på arv selv jeg :-)

 

3. "I familien er mannens ord lov. Hans makt symboliserer Allahs autoritet i verden. Mannen tar alle avgjørelser og kan forby sin hustru både å arbeide og studere, reise eller til og med å forlate huset. En grunn til at kvinnen ikke kan ha en likeverdig stilling i ekteskapet, er at resultatet ville vært to herrer i huset, noe som er uakseptabelt. Oppgavene i familien er forskjellige for menn og kvinner, avhengig av den biologiske forskjellen. Det er mannens plikt og totale ansvar å forsørge familien, men en forutsetning for underholdet er at hustruen oppfyller sine ekteskapelige plikter."

 

Igjen kulturelt betinget! Jo høyere utdannelsesnivået i et land jo bedre er forholdene for kvinnene i hjemmet. I Iran er det større prosentandel kvinner på universitene enn det er menn! Høy utdannelse er ekstremt viktig. Det gir status til familien. Mange familier setter derfor sine hus i pant for å kunne betale sine barns studier! Selv i de mer religiøse familiene i Iran er kvinnene høyt utdannet. Shiamuslimene nekter altså ikke sine kvinner utdannelse (selvsagt det er alltid unntak - om foreldrene er analfabeter kan man ikke forvente at de ser verdien i at barna ikke er det...Man sliter med de samme synspunktene i Afrika f.eks.). En annen ting er at kvinnen innad i familiene i Iran er meget sterke. Vi norske kvinner kunne ha mye å lære av dem. Mitt inntrykk er at de iranere som gifter seg med norske jenter får mer medhjørlige koner enn de som har hentet seg en kone fra gamlelandet (tro du meg de jentene er ikke å spøke med!). Ja ute i samfunnet har kvinnen lite å si - og det er en skam som heldigvis sakte men sikkert er i ferd med å endre seg. Kvinnene i Iran jobber med saken. Og så lenge landet får være i fred så vil evolusjonen gå sin gang.

 

4. "Skilsmisse anses innen islam som et nødvendig onde som må eksistere som en mulighet. Mens dette for mannen bare innebærer at han for to vitner uttaler «jeg skiller meg fra deg» tre ganger til kvinnen, er det stort sett umulig for en kvinne å forlange skilsmisse. Dette fordi hun dels må gå gjennom en domstol, og dels må kunne bevise at mannen enten er impotent, lider av en uhelbredelig sykdom eller har utsatt henne for livstruende skader eller rett og slett ikke kan forsørge henne. For at en avgjørelse skal kunne tas, kreves det at mannen kommer til forhandlingene. Gjør han ikke det, blir det heller ingen domsavgjørelse."

 

Ja, dette stemmer, dessverre. Men rent økonomisk så skal ikke kvinnen tape på dette. I Iran (igjen) må mannen skrive under på ekteskapskontrakten at han må betale henne en viss sum i gullmynter om de skilles. Denne summen variere jo selvsagt etter hvor mye mannen har i inntekt, men mitt inntrykk er at man kan forhandle seg frem til en pen sum. Når det gjelder barna så går de automatisk til mannen. Man får håpe at evolusjonen går sin gang også her...

 

Mitt inntrykk er at en stat som styres av religiøse lover lett blir en undertrykkende stat for en eller flere parter. Men dette gjelder også stater der fravær av religion er total også! Det er altså det ekstreme synet som er skadelig ikke religionen i seg selv. Men selv om landet har ett syn offisielt så kan ting være ganske forskjellig i den private sfære. Men dette igjen er igjen avhengig av familiens og omegnens kulturarv og utdannelsesnivå. Jo høyere utdannelse mennene har, jo mer forstår de at utdannelse er viktig også for deres døttre. En opplyst mann vil ikke at hans datter skal lide i ekteskapet. Når kvinnen kommer inn på arenaen så begynner ting gradvis å skje. Cluet her er latså utdannelse. I Afrika og andre fattige verdensdeler har man brukt dette til å bekjempe fattigdom. Men gevinsten er også en økende respekt for mennesket somindivid og kvinners rettigheter.

 

Til slutt må jeg bare si at jeg er 100% for den norske kulturarven. Den er hva vi er. Men jeg mener den er så pass sterk at vi fint kan tåle at kirke og stat skilles. religion og politikk bør ikke - MÅ ikke blandes. Og jeg tør påstå at eneste grunnen til at vi ikke har samme forhold som i Iran eller Irland er at vi har vært smarte nok å ikke la presteskapet få for mye makt. Bondevik er prest. Og det ville ikke forundret meg i det hele tatt om han og hans likemenn hadde fått muligheten så skulle vi sett hva for skade Statskirken ville gjort med den norske kulturarven! som forresten fortsatt har en mengde hedensk i seg, vi tenker bare ikke på det i det daglige.