Skal bebien sove på sitt eget rom eller foreldrenes rom?

[Gjest]

Og hvis den skal sove hos oss, hvor lenge skal den gjøre det?

[*Mustang Sally*]

Lillegutt sover på rom med oss enda, men i egen seng. han er 17 mnd. men nå skal han inn på eget rom. i god tid før pjokken kommer i juli=)

[Forskeren]

Det anbefales at de sover med foreldrene i et år (pga krybbedødfare), egentlig, men er vel mange som flytter de før den tid har jeg inntrykk av.

 

Vi kommer til å se det litt an denne gangen, men i alle fall 6 mnd (for vi har soverom i en annen etg enn barnerommene).

 

Vesla sov med oss til hun var 1,5 år for det var først da vi flyttet til større hus.

[oktoberjentene;)]

Vi skal ha den lillegutten sovende på våres rom det første året... vil gjerne følge med på han så alt er bra.... føler det er tryggest

[Love my kidz]

Vår baby skal ligge på vårt rom (egen seng), til han er over året i allefall. Jeg vil liksom ha et øye med han, lettere høre når han trenger meg og sånn. Jeg er av den oppfatning av at babyen også trenger oss, jeg ser for meg at vi oppnår en trygg og god tilværelse med å være sammen, få en god harmoni. Så får vi bare håpe at babyen blir rolig etterhvert og sover natten gjennom ;-)

[Mummimamma - med 2 mummitroll]

Gutten vår på 3 år sov på våres soverom til han var 1,5 år. Lillebabyen skal også sove på våres rom, men kanskje ikke like lenge som storebror gjorde. Det var utrolig godt å få igjen soverommet våres da storebror flytta over på eget rom. Satser på 6-9 mnd, hvis alt er bra m den lille...

[VinterSol+2]

vi ser an babyen.

men første halvåret, og så lenge jeg nattammer blir det iallefall snakk om samme rom.

 

jeg har hørt at å sove i samme seng som foreldrene ikke er så bra pga krybbedødfare jeg, så her blir det egen seng ved siden av vår.

 

Men satser på å kunne flytte baby på eget rom etter ca 6mnd, regner med å flytte rundt på den tiden..

 

 

[AnKi!]

jeg har en gutt som er 2.5 nå. han sov inne hos oss til han var 3 mnd. Da flytta han inn på eget rom og det synes jeg var helt topp. Vi sov mye bedre alle sammen. Sansene til nybakte mødre er jo hyper sensitive og du har ikke godt av å våkne hvert annet minutt fordi bebisen vrir på seg. den lager lyd når den trenger deg så du hører det uansett!! Barnet sover bedre også, ingen tvil!! Neste mann skal også få eget rom rundt den alderen.

Men lykke til! Du må jo gjøre det som er mest trygt for deg!

[Anonym bruker]

Vi hadde bare ett soverom vi. Og heldigvis for det! Sønnen min hadde sitt første store krampeanfall da han var 1 år og ni mnd. Han våkna ikke til seg selv før lenge etter. Ble henta av ambulanse og rett inn på sykehus. Dette hadde ikke jeg hørt dersom han hadde ligget på annet rom. Denne gangen har vi fem soverom, men babyn skal ligge sammen med oss lenge likevel...

[Gjest]

På vårt rom. Det er det som anbefales av krybbedødforeningen også, men det er i grunnen ikke den avgjørende faktoren. Jeg vil ha ham på vårt rom for det er lettere å amme da, gi smokken og bare høre at han puster ol. Kommer nok til å gå over til eget rom mellom 4 og 8 månder en gang, alt ettersom.

[Gjest]

Jeg hadde også en skrekkopplevelse med min eldste da han var litt over 1 år, aner ikke den dag i dag om d var krybbedød, men jeg trodde han døde i hvertfall... Hadde ikke oppdaget d om han lå på eget rom.

Så her i huset sover de på vårt rom til de er bortimot 1,5 år ja.

Men ikke i vår seng da...

[j05-g07-fødeklar]

Jenta vår ble flyttet på eget rom etter en uke....hun lagde sååå masse lyder i søvne at hverken jeg eller gubben fikk sove. Hun sov på eget rom selv om jeg nattammet henne og det gikk veldig fint. Kommer sikkert til å ha lillebror inne på vårt soverom de første mnd så sant han ikke er like "bråkete" som sin søster. Eller det kan jo hende at vi er litt mer herdet for "bråk" når nr 2 kommer. Disse bråkelydene var ifølge helsesøster luft i magen som babyen jobba med i løpet av natten uten at det var noe ubehagelig for babyen.

 

Personlig så har jeg liten tro på at en kan forhindre en evt krybbedød ved at barnet sover på samme rom som foreldrene. En ligger jo ikke våken halve natta og lytter, eller så er det jo ikke alle babyer som lager så høye pustelyder at en kan høre det. Men vi er alle forskjellige og det er jammen bra så får vi et mangfold her i verden. Dessuten hadde vi jo ikke hatt noe å diskutere her på bim :=)

[Gjest]

Det er ikke derfor de anbefaler det, for at vi ligger og lytter, men fordi vi også lager lyder når vi sover! Det man antar skjer når babyer dør i krybbedød er at de sover for tungt, så tungt at de til slutt stopper å puste (en av grunnene til at de ikke må legges på magen for å sove, for da sover de for godt rett og slett) og da vil de til slutt dø. Men dersom de ligger på rom med foreldrene så kan en liten bevegelse/lyd fra mor/far (et lite snork, kremt, host, snu seg i sengen osv) være akkurat det som skal til for at babyen som da evt har sluttet å trekke pusten skvetter til igjen av lyden og trekker pusten likevel og går over i en lettere og mer ufarlig søvn. Så dette har ikke med mangfold blandt oss som foreldre å gjøre, men med forskning å gjøre og hva som muligens kan redde et barn fra krybbedød og derfor de anbefalinger som gis til foreldre. Så er det jo opp til hver enkelt om man ønsker å følge disse anbefalingen, man bør i hvertfall få vite om dem og hvorfor de anbefaler å gjøre det slik som du gjør!

[Gjest]

kaninkanin:

Da min gutt ble "borte" for meg, lå jeg aldeles ikke våken og lyttet. MEN jeg våknet av "noe", en følelse el et eller annet som sa meg at jeg ikke hørte han... Og han var helt vekk, kjente ikke pust fra nesen, eller pustebevegelser... Så jeg rykka han opp fra senga, han hang som en sekk i armene mine, og jeg var inne i stua før han i d hele tatt rørte på seg.

Jeg var sikker på at jeg hadde mistet han i mange mange mange sekunder...

Nå var d natt og jeg var trett, så jeg vet ikke 100% sikkert hva som egentlig skjedde, men tenk om d faktisk var en "nesten" krybbedød... Og han hadde ligget på eget rom, da hadde han aldri våknet igjen...

 

Så for meg er vissheten om at mine instinkter og min underbevissthet passer på selv om jeg sover, mye viktigere enn at jeg skal slippe å høre lydene fra babyen min, som er de deiligste lydene i hele verden.

 

 

[j05-g07-fødeklar]

Hvis du IKKE FÅR SOVE så er ikke lydene fra babyen din de deiligste lydene i verden i lengden....det tror jeg faktisk du også må innrømme. Det er kan jo hende at ungene ikke får sånne "nesten krybbedød" tilfeller i en alder av 2 år også. Poenget mitt er at en hver forelder gjør det er mener er best for seg og sitt eget barn. Ingen må komme å belaste en annen forelder med å gi dem dårlig samvittighet fordi om en endten har ungen inne på soverommet til de er 3 år eller "kaster " de ut etter en uke.

 

 

[@nne p@ l@nne]

Oi jeg viste ikke det med krybbedød og lyder, det var intres. Minste mann hos oss sov på egent rom fra første dag, men han har en ekstra seng som jeg sov i vedsiden av. Pappaen hold på med eksamer og skole i den tiden så det var så dumt hvis han måtte våkne om natten. Han hadde jo ikke noe pupp alikevel og det var jo det lille mann ville ha når han våknet:-)

[Gjest]

Om du får drålig samvittighet så tror jeg heller du bør spørre deg selv om hvorfor du får det enn å bli sur fordi noen opplyser om at det som er anbefalt og hvorfor og evt forteller sine historier.... Javist må alle gjøre som de vil selv, men får man dårlig samvittighet over et valg man selv gjør så er det kanskje en grunn til det? ;-)

 

Og ps, det er veldig vanlig at babyer bråker så mye at det er vanskelig å så sovet, vi har hatt to slike selv, ligget å laget lyder hele natten, men alt blir en vane.

[Isadora nybakt mamma 14.06.07]

Helt klart inne hos oss! Jenta vår sov i egen seng ved siden av vår, men når hun våknet, og var sulten tok jeg henne opp i vår seng, etter ammingen sov hun videre der resten av natten. Begynte ikke å sove på eget rom hver natt før hun var nesten 2 år, og fortsatt (nå er hun seks) kommer hun inn til oss nesten hver natt. Vi har stor seng, og synes det er veldig kos, men har gjort en avtale om at når lillebror kommer skal hun hovedsakelig sove hele natten inne hos seg selv. og heller komme til oss om morgenen for å kose. Kommer nok til å være litt strengere med lillebror enn vi var forrige gang. To barn i dobbeltsenga kan nok bli litt mye. Men hvordan alt må gjøres kommer jo an på personligheten til den lille.

[Alba44]

Skal sove inne hos oss de første månedene, så får vi se det an når vi ordner til barnerommet )

[lite jentenurk]

den lille jenta kommer i allefall til å være inne hos oss. de første 6-9 mnd så får vi se. Praktisk ifh til nattamming, betryggende og veldig koselig da

[*jumanji*fikk jente 31/5]

Førstemann sov i egen vugge/seng på våres rom til han var 8 måneder.

Vi skal ha nurket på våres rom i hvertfall det første halvåret nå også.

Barnerommet står nesten klart alt nå, men av erfaring med førrige vet jeg at jeg også sover bedre av å vite at jeg kan følge med på pusten gjennom natten...

Husker godt når første var nyfødt og ble lagt for å sove om kvelden, vi løp opp fra stuen og inn på soverommet hvert kvarter de førdte ukene, bare for å sjekke at nurket fremdeles var i live...hehe ( man blir nok litt sprø som nybakt mor, men det er nok en grunn til det og?)

 

(Så gleder jeg meg så veldig til å ta i bruk vår nyinnkjøpte leandervugge som jeg ar tenkt å henge over sengen vår.......)

[Gjest]

skal sove på samme rom som oss ei god stund<3 vil passe på:0) også sove sammen med oss i begynnelsen..

[minime<3 in belly]

Vi kommer til å ha babyen på rommet våres pga plass mangel.

 

Vi driver å bygger hus og håper på å flytte inn i det få mnd etter at gullet er født. Men vi tror nok at vi skal ha han inne på rommet våres i det nye huset også, enn så lenge. De første mnd.

 

Ikke for at han\hun ikke kan ligge på eget rom, men fordi i førsten er det mye opp og ned... barna sover også skal de ha mat også sove litt.

greit å ha han\henne i nærheten da.

Soverommet hans`hennes kommer til å være i 2 etasje så... sier seg selv.

[lykke-mor]

Unger er så forskjllige, vi foreldre også.... Min første sov på vårt rom til han var ca 1 år. Stort sett i egen seng . Jenta vår som kom 2 år etter sov bare 6 mnd inne på vårt rom før vi flyttet henne ut. Hun våknet hele tiden å ville ha pupp, og vi klarte ikke å avenne henne. Det bedret seg da vi flyttet henne ut, og både hun og vi fikk bedre netter. Så dette tror jeg man må se ann, og ikke være optatt av hvordan andre gjør det. Det er viktig at ungene får gode sovevaner allerede det første leveåret, eller kan dere slite lenge med nattevåk..... Lykke til!

[j05-g07-fødeklar]

Har jeg sagt at jeg får dårlig samvittighet????? Jeg bare svarte litt annerledes enn ALLE andre og da får man så ørene flaggrer her inne fy søren altså det syns jeg er dårlig gjort..... *snufs*