Hva er det verste ved det å ha stebarn da?

[Anonym bruker]

Hvis man ser bort fra det som følger med å ha barn uansett, bråk, krangling, rot...?

[Anonym bruker]

Å måtte bli mint på annenhver helg at han engang har elsket en annen dame nok til å få to unger med henne, den dama som nå lager et helvete for oss, og som vi pga. ungene må ha noe med å gjøre resten av livet.

 

Er mye dritt med å ha stebarn, men det tror jeg er den verste, hvertfall for meg.

[Gjest]

Det værste er at hans eks lager så mye trøbbel for oss.

 

Ungene er det ingenting å utsette på - de er som unger flest. Men mora er ei heks.. for å si det rett ut.

[Travelmor]

Akkurat: Har ikke stebarn, men særkullsbarn. Det blir litt på samme måte, men kanskje motsatt perspektiv. Det verste er å måtte ha noe med min eks og ikke minst hans kone å gjøre resten av livet. Hadde det ikke vært barn med i bildet kunne vi vinka farvel, og ikke sett mer til hverandre etter bruddet. Det hadde vært deilig det:-)

[Anonym bruker]

det verste er å alltid ha besøk.

jeg og min mann og våre barn vokser sammen som en enhet, vi tilpasser oss hverandre, blir like hverandre og det er tydelig at vi er samme familie.

så har vi hans barn de er helt annerledes, for de er også som sin mor, ikke er de nok sammen med oss til å bli som oss, fordi om de er her nesten 50%, og ikke vil de nødvendigvis bli som oss, fordi de ikke har lyst.

siden de er så ulike passer de aldri helt inn, jeg føler det er 50% av familien min som jeg ikke har innflytelse over, med det mener jeg 50% av tiden har vi besøk.

[Gjest]

For min del: At jeg og sambo ikke kan flytte til et annet sted pga dem.. Og at vi MÅ forholde oss til en utrolig sur og negativ mor til ungene..

[Anonym bruker]

Å jobbe fulltid som leder i en bedrift, for så å komme hjem til en helg der man må kompensere for biomor, siden hun aldri finner på noe med barnet, kun sitter hjemme og mottar trygd.

[augustjanuar]

det verste er BIOMOR

[Anonym bruker]

Det verste er vel enkelt og greit at de eksisterer... Skulle helst sett at min mann kun var far til mitt barn...

[-Amelie-]

Hjelpe meg, så utrolig negative noen av disse innleggene er! Dere var vel alle vel vitende om at barne fulgte med mannen dere valgte å bli sammen med! Hvor egoistisk går det an å bli?!

 

Nå er jeg i alle fall negativ til at min datter kanskje en gang skal få en stemor å hanskes med.

[Gjest]

Ja å komme inn hit kan få hatten til å dette av. Rart folk sliter sier jeg, er ikke snakk om selvinnstinkt en gang.

[Anonym bruker]

Når noen prøvde å komme med noe negativt på tråden om hva som var det beste ved å ha stebarn, fikk vedkommende beskjed om å holde seg unna den tråden om hun ikke hadde noe positivt å komme med. Kanskje dere som syntes dette med å være stemor er FANTASTISK kan holde dere unna denne tråden da, og la oss som faktisk sliter med sitasjonen få ut litt her?

[Anonym bruker]

Det verste for meg er immobiliteten, at vi er nødt til å bli boende på denne plassen til stebarna er voksne, at fellesbarna ikke får mulighet til å vokse opp på min kant av landet, nær besteforeldrene sine. Det er det absolutt verste av alt!!

 

Vi prøver å reise hjem så ofte som mulig, men det er dyrt og begrenser seg jo når man jobber 100% stilling, vurderer å trappe ned til 80% for å kunne reise hjem oftere/være hjemme lengre.

[Anonym bruker]

Det verste er vel at man bekymrer og tenker seg for mye om detaljer som far i huset ikke tenker på. Å alltid passe på at alt blir rettferdig for alle, passe på at man ikke forskjellsbehandler, bekymre for at far forskjellsbehandler, prøve å ikke bli sur og kjefte, samtidig som man skal ha et godt forguld til barnet, samt prøve å være romantisk og kjærester innimellom takene. Det er ikke FORFERDELIG, men adskillig mer komplisert. Og ja; kommentarer som "mamma kan ditt" og "mamma kan datt" osv.

[Gjest]

Det faller deg ikke inn at nye kanskje kommer innom å titter, de må få lov til å få sjokk da, hvem hadde ikke det når en leser tråden.

Noe annet med andre som har vært her en stund eller?

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg da Angelica.

 

Les overskriften en gang til.

 

Den etterspør ikke hva som er best med å ha stebarn , men det verste med det.

 

Da må vel svarene bli negative så vidt jeg skjønner.

 

Kan du ikke gå inn på tråden" hva er det beste med å ha stebarn "så får du de positive svarene.

Og du skal ikke se bort ifra at noen her har svart der også, fordi det er både negativt og postivt å ha stebarn.

 

Men akkurat denne tråder var sp.mål om hva det verste er.

 

Gåsa

[Gjest]

Så pga overskriften så kan ikke nye komme inn å titte å svare på grunnlag av det.

 

Kjære anonym, tror du har missforstått det hele med et forum.

 

Gå å slå opp i ordboka og kom tilbake.

 

[Anonym bruker]

Når det gjelder å slå opp i ordbøker, Angelica, tror jeg du også kunne dratt nytte av det!

 

Et lite tips, om bruken av "å" og "og:" bruk "og" når du setter sammen to verb, f.eks "å titte OG svare..." og "Gå OG slå opp i ordboka.."

 

Ordet misforstå skrives med en s.

 

Ikke for å være prippen, men fei for din egen dør før du ber andre slå opp i bøker:)

[Gjest]

He he "ler meg ihjel"

en smule forskjell å jage bort andre fra et forum enn å skrive feil, men det sier mer om deg enn meg da.

 

 

[-Amelie-]

Å dra frem skrivefeil må vel være toppen av lavmål...

 

Jeg er ikke stemor selv, men alenemor til en liten jente. Og som Angelica skjønner, så er jeg bare inne og titter.

 

Jeg forstår godt innleggene som handler om at det er vanskelig å skulle behandle egne barn og stebarn likt, samt at en liksom ikke føler seg like bra som biomor, og andre sakelige ting.

 

Poenget er bare at kommentarer som "Det verste er at de i det hele tatt eksisterer", og diverse andre, er så egoistiske at jeg blir helt kvalm.

Som sagt var dere vel klar over hva dere gikk til da dere ble sammen med partneren?

Etter min mening bør barn gå fremfor partner UANSETT!

 

Damer som er så eiesyke at de ikke kan la mannen få være far for barna sine, burde holde seg langt unna mannen.

[Maud]

Jeg er enig med deg! Skjønner at det å ha stebarn er en utfordring. Skjønner også at biomødre er en utfordring. Skjønner allikevel ikke og vil ikke godta at man sier at "Det verste er at de eksisterer". Hvis det føles så ille, bør man ta konsekvensen av det og etablere seg med en mann uten barn. Det er snakk om uskydige barn (det er ikke de som har skapt situasjonen) som må komme hjem til en dame som ønsker at de ikke finnes. Hva gjør det med barnet, tror dere?

[empiria]

Ett ord dekker det; MORA!

[Babyonboard ;-)]

Stebarna er uskyldige i det her....................

 

Så jeg steilet da jeg leste overskrifta ja!

[*Cutie*]

Må tenke litt på at hvem som forlot hvem her gså synes jeg. Om far forlot mor og mor ikke helt klarer/klarte å gi slipp så tror jeg det kan vere fryktelig vanskelig for henne at far får seg ny kjæreste, og at barna kommer hjem til mor og fortelle hvor kjekt de har det med stemor. Tenk på barnet som ser slik oppførsel og føle det negative mellom mor og stemor. Det barnet vil føle seg splittet mellom 2 viktige omsorgs personer i livet sitt. Jeg har hatt mine uenigheter og strider med biomor i begynnelse. Lille jenta kom hjem og fortalte hvor godt hun hadde det hos oss å ville komme mer på besøk. MEN uansett hvor kjekt barnet hadde det hos oss ville hun altid hjem til mor og gledet seg på lik linje på og reise hjem som og komme. I mine øyne er det ikke mye som kan måle seg me kjærligheten en mor har til sine barn. Jeg vet hvilken rolle jeg har å vil ikke på noen måte komme mellom biomor og forholdet til hennes barn.Jeg og biomor begynte og prate litt ut om forskjellige ting og utviklet oss posetivt. Jeg har fått et godt forhold til biomor på et helt nøytral nivå. Vi innviterer til middag og gjør forskjellige aktiviteter sammen med barne og vi ser stor forskjell på barnet. Det er barnet trives kjempe godt og er åpen om sine følelser ovenfor oss begge.Tenk deg litt om.Hva om du traff biomor under en annen sammen heng kansje dere kunnet vert bestevenniner? Tenk på de andre mødrene dere møter i barnehagen, skolen , en tilfeldig forbipasserende du dømmer ikke de gjør du? Du kan synes det er ei pen å hyggelig jente mens det kan vere noen andres mareritt. Så tenk litt over situasjonen til biomor det kan rett og slett vere at hun har det vondt.Jeg vet det er mange tulne stemødre der ute så jeg snakker til dere begge. Strekk ut ei hand etter hvordan forholde mellom dere er. Husk også å ALDRI si noe vondt om hverandre når barnet er tilstede det går bare ut over barnet som hører deg. Så prøv å strekk ut for barnet skyld og gjør det beste ut av det man har. Hva har du å tape? Det er den greinen som bøyer seg og ikke den som knekker som er sterkest. Tenk all gleden barnet gir deg og all gleden stemor gir barnet.

 

Bare til ettertanke.

[Lille My på nye eventyr]

det værste med stebarn er den stemora som tror hun kan ta en mors plass. INGEN kan ta en mors plass til i et barns sinn. Selvfølgelig er mamma flinkest og selvfølgelig er barna mest glad i mamma fremfor stemor. OG barn merker når de blir overflødige og når noen ikke liker dem, og hvis stemødre stråler noe sånt noe, så er det jammen meg ikke rart at enkelte stebarn setter seg opp mot den dama som liksom er glad i dems far, MEN ikke vil ha dem like fult på kjøpet selv om det er det viktigste i livet for denne mannen.

 

Det værste med stebarn er stemora!!

 

har aldri vært her inne på siden før, så tråd på krangle. BRA dem har tatt vekk anonymknappen, så kan folk stå for hva de mener.