Anonym bruker Skrevet 22. februar 2007 #1 Skrevet 22. februar 2007 Vi har 2 barn 3 år og 4 mnd. Mannen min jobber fra morgnen til ca 19-20. Noen dager er han hjemme i 22 tiden. Andre dager kommer han hjem til middag og så reiser han på jobb igjen. Han jobber også helger. Og så er han i utlandet i none dager av gangen innimellom. Før utenlandsturene er det døgnet rund jobbing. Er dette mye fravær fra hjemmet? Eller er jeg litt kravstor? Hadde vært så deilig å sett han litt innimellom, hvertfall fått litt avlasting. Har prøvd å snakke med han om det, men han synes at jeg skal være mere støttende ovenfor han.
selfangerkjerringa Skrevet 22. februar 2007 #2 Skrevet 22. februar 2007 Det var mye ja... Alt faller jo på deg vil jeg tro. Og han får vel ikke sett ungene særlig mye?
75 modell og mamma til 6 Skrevet 22. februar 2007 #3 Skrevet 22. februar 2007 hei hei vi har 6 barn fra 13år til 8 uker, mannen min "bor" på jobb, så forstår din situasjon, jeg savner han når han er på jobb, men blir stresset når han først er hjemme. da forstyrrer han jo rutinene mine ha ha
mayen20 Skrevet 22. februar 2007 #4 Skrevet 22. februar 2007 Vi har bare ett barn (på 7 uker), og mannen jobber seg i hjel for tiden, stikker på jobb i 7 tiden om mornignen og er hjemme mellom 18 og 22 alt ettersom om eg ber han komme tidligere hjem for eg e sliten.. Han jobber heldigvis ikke helg, da hadde eg blitt sur! SELV om vi trenger pengene... Eg har sagt i fra at eg syntes det e på tide han e hjemme, selv om vi sliter økonomisk, så no har han sagt han maks skal jobbe seint 2-3 dager i uken HELDIGVIS!!! hvis han ikke skjønner du trenger hjelp hjemme, så sku han søren meg fått hatt ungene deres aleine en hel helg, og du kunne vært bortreist, så hadde han fått sett kor mye arbeid det er!! tror ikke alle menn skjønner det.. vi e jo liksom hjemme hele dagen å kan slappe av, virker det som om alle tror...
75 modell og mamma til 6 Skrevet 22. februar 2007 #5 Skrevet 22. februar 2007 ja enig med deg! det er fulltids jobb med barn ja, blir sliten på en helt annen måte, men det var de pengene man dessverre er avhengig av da
Gjest Skrevet 22. februar 2007 #6 Skrevet 22. februar 2007 Vi har ei tulle på 6 mnd og sambo jobber som lærer. Har mye fri, neste uke har han vinterferie, så vi koser oss masse sammen med lille gull. Syntes dette hørtes ut som ekstremt mye jobbing ja.... men så tjener han sikkert mer enn samboern min;-)
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2007 #7 Skrevet 22. februar 2007 Vi har to barn, og her jobber både jeg og mannen mye i ca 5 måneder på våren... Vi jobber begge to på dagtid, og ettermiddagene / kveldene og helgene deler vi mellom oss, så en av oss er hjemme med barna. Jobber gjerne til ca kl 21- 22 på kvelden. Denne løsningen fungerer veldig fint for oss. Jeg skjønner at det er slitsomt / kjedelig å være den som alltid er hjemme mens mannen er på jobb. Da foretrekker jeg faktisk sånn som vi har det.....
Gjest Skrevet 22. februar 2007 #8 Skrevet 22. februar 2007 Vi har to unger; 6 år og 8 måneder. Jeg er så heldig at mannen min er lærer. Det er en veldig familievennlig jobb, selv om han er veldig bundet i den tida han er på jobb. Tjener godt nok gjør han også. Han drar litt før 8 om morgenen, og er som regel hjemme halv fem. Men da har han bragt og hentet i barnehagen på veien. Og så har han fri 8 uker på sommeren, hele påska, hele jula, og har i tillegg vinterferie og høstferie og fri på alle helligdager. Hvorvidt du eller mannen din er kravstore, synes jeg kommer an på hvor frivillig det er at han jobber så mye. Kanskje opplever han et stort press i retning mye jobbing, men da har han i tilfelle en veldig dårlig arbeidsgiver. Uansett er det ikke en god situasjon for deg, da. Men dessverre ser det ut til at det er en vanlig situasjon. Det virker som at mange menn er veldig glade i å jobbe.
Gjest Skrevet 22. februar 2007 #9 Skrevet 22. februar 2007 Mannen min er til sjøs, han seiler ute 6 uker i slengen, og er hjemme i 6 uker. Vi har to barn, jente på 6,5, og en gutt som blir ett år om 17 dager. Klart at jeg syns det er travelt å være hjemme alene så lenge om gangen, men hadde ikke ville byttet med noen, for han har tross alt fri i 6 uker til å bare kose seg sammen med meg og ungene...
Karoline's*mamma Skrevet 22. februar 2007 #10 Skrevet 22. februar 2007 Vi har to barn, 6 mnd og 2 år. Min kjære jobba turnus 100%, og litt overtid. Han er flink til å vere heime med oss, og det er eg veldig glad for. Er travelt å gå heime med to små heile dagen, og heldigvis forstår min kjære det. Synast virkelig ikkje at du er kravstor!
Ja jeg er anonym Skrevet 22. februar 2007 #11 Skrevet 22. februar 2007 Har 2 barn - 6 mnd og 2 1/2 år. Han reiser på jobb ca kl 7. Jobber sent 2 kvelder i uka (er hjemme rundt 22-23). De andre dagene er han hjemme 1630. I helgene har han fri. Før jul kunne han jobbe til 19-20 4 dager i uka. Det synes jeg var dritslitsomt for å si det mildt. Selv om han tjener bra, er det tiden sammen som betyr noe. Og jeg er ikke interessert i å gå hjemme å være som en døgnåpen servicemaskin... Dette er vi enige om begge to så da ble løsningen at han jobber veldig mye de 2 dagene han jobber overtid og kommer tidlig hjem ellers. Foreløpig fungerer det greit hvertfall.
*Miziz* har smilende barn ;-) Skrevet 22. februar 2007 #12 Skrevet 22. februar 2007 jeg synes rett og slett synd på deg. at dere gidder å slite dere sånn ut, du hjemme og han på jobb, hva med kjærlighetslivet?
solsikke pike+pikeimagen/uke41 Skrevet 22. februar 2007 #13 Skrevet 22. februar 2007 Har 1 datter er på vei. Min mann jobber mye og lange dager, også noen helger. Jeg er en person som jobbet mye selv før vi fikk tulla så jeg tenker ikke så mye over det. Syntes det er flott han her god arbeidsmoral, en av de tingene jeg fallt for da jeg møtte han. Tulla er så bedaglig så jeg klarer meg fint hjemme. Men når nr 2 kan det sikkert bli ett annet liv. Ta det når det kommer.
så var vi 4 Skrevet 22. februar 2007 #14 Skrevet 22. februar 2007 Har ett barn (Martin), mannen min kan du lese om i Albert Åberg, han heter Skybert... er alenemor mao
Tre jenter søte små Skrevet 22. februar 2007 #15 Skrevet 22. februar 2007 Vi har to jenter, eldste på 2,5 år og yngste på 6,5 mnd. Jeg er hjemme med minstemann. Samboeren min er siv.ing i bygg og anlegg. Han jobber fra 8 - 16 hver dag, sjelden overtid og fri hver helg. Han har ansvaret for eldstemann på morgene på hverdager, og bringer og henter i barnehagen. Da kommer de hjem til ferdig middag. Dette fungerer supert for oss Jeg føler meg veldig heldig som har han
Gjest Skrevet 22. februar 2007 #16 Skrevet 22. februar 2007 Her har vi et barn, 6 mnd. Pappan arbeider på båt så han er borte 2-3 mnd, men så er han jo like mye hjemme. Synes dette har gått greit til nå.
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2007 #17 Skrevet 22. februar 2007 Vi har 2 barn, og jeg har det omtrent som deg tenker jeg. Han jobber sinnsykt mye i perioder (selvstendig). Noen ganger drar han kl 7 og kommer hjem til middag og drar igjen og kommer hjem midt på natten. Andre ganger jobber han opptil 18-20 timer i strekk... jobber også helger og ferier og høytider... Det er superslitsomt i perioder og jeg orker ikke å tenke på hvordan det blir når jeg skal i jobb igjen. Har permisjon ennå med den minste. Prøver å trøste meg med at i kanskje får mindre gjeld etterhvert og kan dra på enda bedre ferier og kose oss enda mer når han har fri. Han er kjempeflink med barna i de periodene han jobber tilnærmet normalt, men den minste er jo fortsatt veldig avhengig av meg - både dag og natt. Så de periodene går kjempefint, men når de travle periodene står på er jeg ofte trøtt og sliten - og blir fort sur og grinete .. både på mann og barn dessverre. Har ingen nær familie som stiller opp heller, uten at jeg må be om det - og det gjør jeg bare når jeg virkelig må... Vi får bare kose oss hjemme så mye vi kan, og prøve å være glad for den tiden vi har med barna!
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2007 #18 Skrevet 23. februar 2007 Jeg hadde klikket hvis mannen min hadde vært så mye borte som hovedinnlegger skriver. Det får da være måte på skjevfordeling. Selv har jeg det som plommen i egget heldigvis. Har to barn, et på 5 år som går i barnehage om dagen og et på 4 mnd som jeg er hjemme med i permisjon. Mannen min drar tidlig på jobb, ca kl 06 - men han kommer hjem kl 15 da, så har vi hele ettermiddagen sammen. Han har også hjemmekontor 1-2 dager pr uke, så det er ikke så mye alenetid jeg og babyen får faktisk. Glad for at vi kan ha det sånn jeg da.
meg & to små vampyrer Skrevet 23. februar 2007 #19 Skrevet 23. februar 2007 Vi har ett barn på 5,5 mnd. Min kjære drar på jobb 8-8.30 og kommer hjem 16.30. I perioder har de mye å gjøre (forestillinger og festivaler de må være med på) og da kan han jobbe en del mer. Men han får det jo til avspasering og tar fri med oss seinere. Han jobber også en annen jobb av og til, men pleier å høre med meg om det er greit han tar ekstravakt først. Så lenge han spør/sier fra og jeg ikke er veldig sliten, så går jo det fint. Til høsten skal han mest sannsynlig studere. Jeg søker jobb. Da blir det nok slik at han blir den som får mest tid med den lille pga fleksibel studiesituasjon. Men tror han gleder seg veldig til både det og til permisjonen på forsommeren:) Jeg tenker at det gjør ikke så mye om mannen jobber mye så lenge dere er enige om dette (f.eks. pga økonomi, for en liten periode). Men dere må jo være enige om at det er noe dere vil begge to. Ellers føler hvertfall jeg at det blir feil.
AttpåklattNummer4:) Skrevet 23. februar 2007 #20 Skrevet 23. februar 2007 Her i huset er det + - 6 unger:-))Som oftest 4 stk, siden de to eldste knapt nok kan kalles unger:-) Mannen min drar på jobb kl 07.30 og er hjemme rundt kl 16.30. Jeg er hjemme, og planen er at jeg skal være det minst et år til fremover. Jeg stortrives hjemme så for min del er det ikke problematisk. Selvsagt er jeg utslitt innimellom, men starter på ny frisk hver morgen (som oftest). Nå vil jeg nevne at småen er rolig å grei, og litt hjelp fra eldre søsken er god å ha. Nå er jeg også en av de "gamle" mødrene i forumet....sikkert "pensjonist" i enkelte sammenhenger:-))
Vestlandske meierier A/S Skrevet 23. februar 2007 #21 Skrevet 23. februar 2007 Det hadde jeg aldri godtatt...!! Vi har to barn sammen, en på fem og en på snart 8 mnd. HAn jobber hundre prosent, men fra 7 til halv fire hver dag:) Helgene fri.
Gjest Skrevet 23. februar 2007 #22 Skrevet 23. februar 2007 Vi har 1 barn på snart 10 mnd. Sambo jobber fra ca. 07 til alt fra 18-23. Han jobber mye, driver eget firma og jobber hardt. Planen var egentlig at vi skulle vente 1 år med å få barn slik at han fikk firmaet opp og gå, men lillegutt kom en stund før tiden. Dette har vi snakket om, at det første til halvannet året vil bli tøft for oss begge.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2007 #24 Skrevet 23. februar 2007 Denne er både til HI og til Sånn er det bare! Mannen min jobber også masse, kjenner meg helt igjen i det du sier. Så du er ikke alene. Det er slitsomt og frustrerende til tider, men så har vi god råd og ingen bekymringer med det ihvertfall. Til Sånn er det bare og andre som kritiserer folk som jobber mye: Ja, det er ingen ønskesituasjon, men vi har valgt å gjøre det sånn for å kunne ha råd til å kjøpe et hus til barna våre etterhvert. Vi har begge lange utdannelser og studielån og boliglån, derfor må vi stå på litt ekstra nå. Det er jo litt tøft for kjærlighetslivet, ja, skal ikke nekte for det, men så lenge man kommuniserer bra og vet hvor man har hverandre opplever ihvertfall vi at vi elsker hverandre og er glad for den tiden man har sammen. Alternativet ville være at mannen min sluttet i den gode jobben han har, da kutter han ut alt han (og jeg) har satset i forhold til karrieren hans (det er jo et teamarbeid hele greia) og ødelegger antakelig våre muligheter til et veldig bra økonomisk liv videre. Snart skal jeg ut i jobb, men kommer selvsagt til å jobbe mindre og mannen min skal hente i barnehage på lik linje med meg. Så sånn er det!
Ja jeg er anonym Skrevet 23. februar 2007 #25 Skrevet 23. februar 2007 Godt sagt, anonym. Vi har ingen økonomiske bekymringer, kan reise på ferie og kose oss. Selvfølgelig er det kjedelig at han ikke er her hele tiden, men vi vet hvor vi har hverandre og vet at dette bare vil vare for en periode. Etter dette kan vi være mer eller mindre økonomiske uavhengige og kan finne på masse sammen. Alfa og omega er jo alltid at man snakker sammen om situasjonen - det gjelder jo uansett.Småbarnstiden kommer ikke igjen, men jeg må si at jeg tror det er minst like viktig at far er tilstede når barna blir så store at de har behov for å bli fulgt opp på ulike fritidsaktiviteter. Hver og en tar sine valg og det er for enkelt å si at "det hadde jeg aldri godtatt".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå