Nå tror jeg at jeg må melde meg ut...

[Steinbukk77]

Hadde ikke tenkt å blande meg opp i dette, men bare må allikevel, i tilfelle dette er et ekte innlegg!

 

 

Kjære Anonym hovedinnlegger

 

Håper du er klar over at det er et perfekt lite menneske du har i magen... Jeg har mistet mitt barn i uke 20 og vet hva jeg snakker om.

 

Husk og på det at det er ikke bare barnefaren du straffer med en evt abort. Du vil straffe deg selv også. Tror faktisk at det er mer rosenrødt å ha barnet enn å ta det vekk i dag.

 

Barnet vil være minst 20 uker før en evt abort vil finne sted. Jeg tror uansett heller ikke at du vil få innvilget noen slik abort. Abort på dette stadiet er bare av medisinske grunner.

 

Jeg foreslår psykolog og evt at du adopterer vekk barnet. Da vil det få det veldig bra.

 

Lykke til videre og håper du velger det rette for deg!

[Anonym bruker]

Feller en liten tåre både for ditt ufødte barn og din sønn som lever oppi dette raseriet. Håper det er et useriøst innlegg, hvis ikke bør dere oppsøke en familieterapaut som kan snakke barna dine sin sak. For stakkars lille gutt, og stakkar barnet i magen. De merker faktisk når mor ikke har det bra...

[Anonym bruker]

Jeg blir så utrolig lei meg når jeg leser dette... Lei meg på dine vegne, på sønnen din sine vegne, og ikke minst på ditt ufødte barn sine vegne...

 

Jeg har opplevd å miste et barn... Han ble nesten 3 år gammel. Etter lang, lang tid med prøving og etterhvert prøverørsbehandling er jeg endelig gravid igjen.... like langt som deg.

 

Vær så snill og tenk deg godt om før du gjør noe du vil angre på. Hvis barnefaren er så ille som du fremstiller han i innlegget ditt så er han ikke noe å samle på.

Flytt fra ham, ta med deg sønnen din, kos deg med han og konsentrer deg om at dere to skal ha det bra sammen resten av ditt svangerskap og når lillebror eller lillesøster kommer.

Ikke straff dere alle ved å drepe dette barnet.

 

Jeg anbefaler deg også å snakke med noen... helst noen som er profesjonelle.

 

En annen ting er å ha evnen til å snu negative ting til noe positivt. Det har jeg måtte lære meg etter jeg mistet min sønn. Jeg kunne satt meg ned i sofaen og blitt der. Blitt dratt ned i sorg og bitterhet. I stedet er jeg utrolig takknemlig for den tiden vi fikk og alle minnene vi har. Om jeg visste før jeg fikk han at han bare ville bli 3 år, hadde jeg allikevel valgt ham. Et barns kjærlighet er det største du kan få og er så absolutt verdt å ta med seg.

 

Ikke tenk at du har et jævla dritt liv. Du er sannsynligvis frisk, du kan få barn (noe mange sliter med), du har en sønn som helt sikkert betyr hele verden for deg. Fokuser på de gode tingene du har, for det er alltid noen som har det værre.

 

Lykke til...

[Gjest MMJ]

Jajja... håper dette er et tulleinnlegg!

 

Hvis ikke, du ødelegger ikke livet DITT fordi du har 2 forskjellige barnefedre!!!

[Anonym bruker]

Sinne og raseri kan frembringe mange tanker og følelser. Selv har jeg vært så forbannet og sinna at jeg har ropt ut til samboeren at nå orker jeg ikke mer, og at jeg vil ta abort og ikke vil ha barnet osv...

 

Siden har jeg skammet meg... Selv om jeg kanskje mente det litt der og da, så er det noe jeg aldri ville funnet på å gjøre... Hormonene har herjet litt vilt rundt innimellom. Men de siste ukene har det roet seg. Håper det er slik for deg også, og at det kommer til å bli bra til slutt.

 

[Anonym bruker]

Har også følt at jeg hadde et dritt-liv. Men jeg har med tiden innsett at det er ikke mulig å føle meg lykkelig dersom jeg hele tiden skal søke etter et bedre liv. Jeg holder nå fokus på de tingene i livet mitt som er bra.

 

For eksempel kranglet jeg mye med mannen min før. Syntes han gjorde for lite husarbeid, tok for lite hensyn til meg o.l. Til slutt bestemte jeg meg for å godta at han ikke kom til å bli som jeg ville han skulle være. Ved å fokusere på hans gode kvaliteter oppdaget jeg at han var jo i grunnen en fantastisk mann. Jeg elsker ham jo selv om han ikke er 100% slik jeg skulle ønske han var. Og med det at jeg har godtatt ham slik han er, er han nå for meg perfekt. Det beste er at vi krangler ikke mer :-)

 

Slik er det med selve livet også. Du kan aldri bli fornøyd eller lykkelig om du alltid skal fokusere på det som ikke fungerer. Du må se på det du er fornøyd med i livet ditt. Og hva som kan bli bra. Det er veldig vanskelig å snu seg fra å være en pessimist til en optimist, men det går!

 

Nå mener jeg jo ikke at man skal godta hva som helst. Det er enkelte ting man ikke skal godta blindt. Men livet kan ikke fikse seg selv. Du må ta tak i det du vil endre, så endre på det.