Nå tror jeg at jeg må melde meg ut...

[Anonym bruker]

Jeg er i uke 16, jeg klarer ikke mer, forholdet fungerer ikke lenger, vi bare krangler om mine og dine unger!!

Jeg drar å søker om senabort i morgen, flytter og gir faen, orker for helvete ikke dette drittet lenger!!!!

Nå skal han faen meg få se hva som skjer når han tror han kan sitte på sin høye hest å ta meg for gitt!!!!!!!!!!!

Skal faen ikke ødelegge livet mitt med to unger med to forskjellige fedre, derfor må jeg drepe den jeg går med nå, det er i det lange løp vere at den skal bli født inn i dette enn den smerten det er for meg å fjerne det nå!!

Lurer på når det jævla dritt livet mitt skal bli bra?!!

 

 

[Anonym bruker]

...eh...

Du burde kanskje oppsøke hjelp...

Stusser litt når du sier at ungene ødelegger livet ditt, det kan da ikke stemme.

 

[Anonym bruker]

nei, han ødelegger livet mitt med sønnen min som unnskyldning, han mener han er her for mye, fordi jeg har han 80% han har sine barn 40%, dette kommer han med nå, når jeg er 16 uker på vei! At det er min sønns skyld at han blir så sliten og lei!!!

Hva tror dere det gjør med en mor?? Er ikke det en naturlig reaksjon da, og beskytte barnet sitt og dra??

 

[Linchen]

Hei vennen

 

Ikke gjør noe overilt... Tenkt deg godt om - en mulighet er vel også å bære fram barnet alene?

 

Lykke til med valget.

 

Stooooor klem fra meg til deg

[Anonym bruker]

Du burde oppsøke psykolog eller noen annen form for hjelp.. Sett dere ned å prat sammen...Tror ikke du kommer gjennom med senabort.. Tror ikke du kommer noen vei med det ... Løser ikke problemet fordi det da...

[Anonym bruker]

jo! det løser problemet, da slipper jeg å forholde meg til han noe mer!!!

Kanskje han skjønner hva han har rotet bort!!

Hvorfor i alle dager er det jeg som trenger psykolog? Det er han som har sluppet katta ut av sekken, og "pisset" på meg!!!!

[Anonym bruker]

Du har jo muligheten til å oppfostre barnet på egen hånd da...

[2barnsmammasnart]

Men jeg håper du vet hva du gjør!! Du straffer ikke bare denne typen, men du straffer også det lille vidunderet du har i magen din... Et lite vidunder som er på god veg til å bli et menneske... Eller en søster eller bror til din lille sønn... Om denne typen din ikke ser hva han har, så håper jeg du klarer å se det...

[Duracellgirl*prøver*]

vet ikke helt om dette innlegget er så veldig sant... jeg nekter å tro denne historien... er litt vel mye sinne i skrivinga og ikke noe konkret. Men for all del, om det skulle være sant, så trenger du hjelp.. hjelp til å forstå at barnet ditt i magen har ikke gjort noe for å fortjene å bli drept. om forholdet er så ille, så kom deg ut av det,men når du er såpass langt på vei mener jeg det er galt å ta abort og da heter det å drepe.

 

Håper det ordner seg om dette er et seriøst innlegg, og om det er nok en idiot--anonym som bare vil ha oppmerksomhet så trenger du hjelp i en annen form.

[Anonym bruker]

Jeg syns kanskje det gikk litt mye utover det ufødte barnet?? Det er vel kanskje ikke så lurt "å kvitte seg med" den lille for å få kjæresten/samboeren din til å forstå hva han vil miste, eller at han tar deg for gitt?? Jeg håper du tenker deg godt om før du gjør noe så drastisk. Hvis du får roet deg litt ned et par dager, kanskje uten at han er til stede, så vil du tenke litt annerledes på det? Det at andre her inne foreslår psykolog er jeg egentlig helt enig i; for det kan nok være greit å snakke ut med noen om dette og kanskje få litt innspill og andre synsvinkler? Jeg ønsker deg iallfall lykke til, og håper at det ordner seg uansett hva du velger:)

[Anonym bruker]

Det er seriøst!! Orker ikke vise nicket mitt.

Så hva er værst for et barn, bli tatt vekk nå eller bli oppfostret hit og dit??

Det var trygge familieforhold jeg ville ha, ikke piss som jeg har opplevd før!!

Jeg vil ikke oppdra et barn til alene, for jeg vet at det ofte ikke er det beste!

Jeg tror jeg sparer det barnet for mye vondt!!

 

[Duracellgirl*prøver*]

ok, men før du bestemmer deg.. ta en prat med en psykolog. håper det ordner seg for deg.

[2barnsmammasnart]

Jeg forstår du har opplevd mye, men jeg vet at mange barn får det supert "bare" sammen med mor... Klart er det tungt i perioder, men tenk også på alt det vidunderlige du får oppleve!! Jeg vet at ingen kan gjøre noe med ditt valg, men jeg håper du virkelig gjør det du selv ønsker...

Ikke straff deg selv og det ufødte barnet fordi du og faren ikke vil fortsette sammen...

 

Lykke til uannsett valg!! Klem

[Loglady]

Kjære deg. Pust rolig. Nå er du ute av deg, og det er forståelig etter en opprivende krangel. Det er også forståelig at du vil blåse ut litt stim her. Men jeg tror du gjør lurt i å snakke med noen som kjenner deg og situasjononen din, og som kan gi deg den hjelpen du trenger.

 

Du skal se det løser seg. Stor klem og lykke til.

[Anonym bruker]

Oppsøk psykolg

[Anonym bruker]

Er litt roligere nå, men jeg ser en logikk i det! dessuten truer far med at han uansett skal ha barnet 50%, hvem vil sende fra seg babyen sin annen hver uke, skjønner dere ikke hvor vondt dette er?

Jeg er ikke så blåøyd, jeg har vært igjennom dette før og vet hvor lite rosenrødt det kan være!

 

[2barnsmammasnart]

Håper bare du gjør det rette for deg selv!! Ikke straff far med abort... Det er et valg du må leve med resten av livet!! Vær sikker før du gjør noe... Ta noen dager vekk fra typen og tenk...

 

Jeg ville før delt babyen med pappaen, enn å måtte leve uten min lille solstråle, men...

 

Stor klem til deg

[lillenina]

Hei.

Skjønner at du er fortvilt med tanke på å sende babyen din til han annenhver uke, men de nye psykolog anbefalingene er at barn under 3 år ikke bør ha delt omsorg, 50-50 er ikke bra for barn under 3 år!!!!!!

[Anonym bruker]

Dersom du innerst inne mener at dette er DET riktige for deg å gjøre, så synes jeg du skal søke om abort. Har min tvil om at det er godkjent grunn, så du bør skrive nokså detaljert liste hvorfor du ikke kan ha barn sammen med han. (har egentlig ikke peiling, har aldri søkt, men tror det vil være lurt) For din egen del, bør du skrive både positive og negative sider med din samboer, for det må jo ha vært noe, som gjorde at du ble samboer med han...

Ro deg ned, tenk deg virkelig godt om. Kanskje diskutere det med JM eller legen din...

 

Lykke til med valget. Håper du fatter den beslutningen som er RIKTIG for deg både nå og på sikt!

[Anonym bruker]

En vorende mor ville ALDRI ha skrevet at hun skulle søke om sen abort og om å drepe barnet, beklager men jeg tror dette er bare et pisse innlegg for å¨provosere.

[Bibi m/2 nå (",)]

Huff....skjønner du er i en j**** skjip situasjon...er det selv og...men å drepe barnet..!! Hmm....egoistisk ville jeg kalt det...sorry...men babyen din er et barn, h*n kan tisse...puste...og til og med bevege seg bevisst!! Tenk d...du skal drepe en i magen din som er bevisst....for din situasjon suuuugen! Skulle tenkt på dette "litt" tidligere...

 

Fy faen sier jeg! Egoistisk.....

 

*gråter for ditt ufødte barn*...!

[Anonym bruker]

Tviler sterkt på at du får utføre noe sen abort...

Er tydligvis ikke bare bare å utføre en abort når man har gått over tiden..

[MissPhun]

Dette er uten tvil et troll som bare vil lage en diskusjon her inne..

 

INGEN tenker slik når de er 16 uker på vei! INGEN!

[NewYorkMom_får_to_tette]

Andre har sagt det flere ganger, men jeg vil ogsaa foreslaa at du gaar til psykolog eller faar hjelp. Du har det ikke lett akkurat naa, det er tydelig--og naar man er saa sint har man lett for aa ta overilte beslutninger. Det gjoer i hvertfall jeg naar jeg er fortvilet.

 

Tenk paa at hvis du velger abort er det noe som du maa leve med resten av livet, og det kan bli forferdelig tungt for deg. Men aller viktigst-vaer saa snill aa ikke la dette gaa utover den vesle babyen i magen--det er jo ikke babyens feil at dere har det vanskelig akkurat naa! Jeg skjoenner at du har det vanskelig, men aa drepe babyen kan jeg ikke skjoenne at du vil gjoere. (Dessuten tror jeg at hvis dere tar dere tid til aa tenke kan dere sikkert finne bedre loesninger. Jeg tror uansett ikke at de kommer til aa si at barnet blir delt 50-50 i begynnelsen.)

 

Det er mange, mange som er alene med barna. Dette klarer du. Snakk med noen om dette--og ikke gjoer noe uten aa ha tatt deg god tid til aa tenke deg om.

[Lykkelita-22.juni]

Feller også en tåre for ditt ufødte uskyldige barn!!

Noe så egoistisk, du straffer ikke faren, du straffer barnet!