Anonym bruker Skrevet 14. februar 2007 #1 Skrevet 14. februar 2007 hadde dere tilgitt det? han angrer og jeg har tatt han tilbake,,,jeg elsker han og vil være med han.
mittlillebøllefrø&bøllefrøkna Skrevet 14. februar 2007 #2 Skrevet 14. februar 2007 Nei, nei og atter nei!! JEG hadde iallefall aldri tatt han tilbake! En ting er et dårlig valg på fylla (mest sannsynlig ikke tatt han tilbake da heller), en annen ting er en som har holdt på over tid! Og når dere har barn også!! Nei, nei, nei!! Hvor er respekten for deg?!
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2007 #3 Skrevet 14. februar 2007 Ditt valg. Men hadde aldri tilgitt. Sier mye om hans følelser for deg. Han er nok mer glad i baret/a enn deg.
Tinky82 Skrevet 14. februar 2007 #4 Skrevet 14. februar 2007 Det hadde jeg aldri tilgitt gitt...Men det er meg. Lykke til uansett:)
BettyBoob Skrevet 14. februar 2007 #5 Skrevet 14. februar 2007 laåter ikke bra, det er ditt valg, men jeg hadde aldri i livet stolt på ham igjen. Og da funker det jo ikke......
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2007 #6 Skrevet 14. februar 2007 jeg har ikke tilgitt han men jeg ønsker å være sammen med han og han ønsker å være sammen med meg... hva er best da...leve ulykkelig på hver vår kant eller å være sammen å ha det bra og prøve å glemme fortiden?
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2007 #7 Skrevet 14. februar 2007 Jeg hadde gjort det om han virklig angert på d. ville gitt han siste sjansen.
BettyBoob Skrevet 14. februar 2007 #8 Skrevet 14. februar 2007 du sier ulykkelig på hver deres kant. men er du lykkelig sammen med ham når du vet at han har hatt et langt forhold bak din rygg? Det er jo det ultimate sviket spør du meg.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2007 #9 Skrevet 14. februar 2007 ja jeg er lykkelig nå...kommer aldri til å glemme det han har gjort men eg kan kansje tilgi engang.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2007 #10 Skrevet 14. februar 2007 Det er mulig å tilgi, men man kan aldri glemme. Min mening er at har man gjort det en gang er det stor sannsynlighet for at man vil gjøre det igjen. Den gangen det skjedde med meg ville jeg gjerne tilgi. Det gikk en stund. Men ble etterhvert tatt opp i alle krangler, jeg var stadig mistenksom og hadde ingen tillit. Og etter en stund (måned og to)....skjedde det igjen, og da dro jeg. Noe jeg aldri har angret på i ettertid, selv om man sliter med tapsfølelse i en tid etter bruddet. Nå er ikke alle menn like (heldigvis:)....så du må jo vurdere troverdigheten hans før du bestemmer deg. Uansett valg.....lykke til.
mittlillebøllefrø&bøllefrøkna Skrevet 14. februar 2007 #11 Skrevet 14. februar 2007 Hvorfor spør du egentlig om råd? Virker som du har bestemt deg uansett....
Julie- Skrevet 14. februar 2007 #12 Skrevet 14. februar 2007 Hun ber jo ikke om råd, spørr jo bare hva andre ville gjort..
Gjest Skrevet 14. februar 2007 #13 Skrevet 14. februar 2007 Jeg hadde aldri tilgitt utroskap!! Aldri!
♥Koseklumpen-3 barnsmor♥ Skrevet 14. februar 2007 #14 Skrevet 14. februar 2007 Det er noe jeg haaper jeg aldri maa ta standpunkt til. Kan lett si naa at jeg ikke ville tilgitt, og det er vel det jeg sier saa han hoerer det. Men jeg er aldeles ikke sikker paa hva jeg egentlig hadde gjort hadde jeg kommet i den situasjonen. Vanskelig det der. Synes det kommer litt ann paa omstendighetene o.l. Men jeg hadde nok sliti med aa glemme episodene hvis vi fortsatt hadde vaert sammen.
Muffinsmamma Skrevet 14. februar 2007 #15 Skrevet 14. februar 2007 Hvis du klarer å tilgi, så er sikkert dette det beste for deg og din samboer, om dere ønsker å være sammen. Jeg tror jeg hadde vært kjemperedd for at det skulle skje igjen, og jeg hadde nok hatt store problemer med sexlivet sammen med min mann om det hadde vært meg. men folk er forskjellige, og utroskap skjer, så om du føler så sterkt for ham at du vil være sammen med ham selv etter at han har sveket deg, så kanskje det er rett for deg?
haater husarbeid Skrevet 14. februar 2007 #16 Skrevet 14. februar 2007 Nei, jeg hadde nok ikke tatt han tilbake. En gang utro, alltid utro?? Du har det bedre uten noen som bedrar deg. Klarer du å stole på han etter noe sånt?? Det hadde vært et problem for meg ihvertfall.
Eliise Skrevet 14. februar 2007 #17 Skrevet 14. februar 2007 Aldri kunnet glemme, og aldri kunnet tilgi...
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2007 #18 Skrevet 14. februar 2007 Det er en grunn til at han har vært utro. Det er ikke nødvendigvis en gang utro - alltid utro. Det kommer an på grunnen. Jeg snakker av erfaring der jeg var den som var utro... Jeg var det fordi jeg ville vekk, men var for feig! Er sammen med en annen nå. Og det var helt riktig at det ble slutt, men det var det jeg som gjorde et par år senere. Hadde ikke barn med ham da. Tror ikke jeg ville akseptert at noen gjorde det mot meg. For jeg vet at det var en grunn til at jeg gjorde det (et desperat forsøk på å komme meg ut av forholdet...) Ville aldri gjort det nå! Har det for bra til det:) Finn ut grunnen - for det er en grunn! Og dersom du kan leve med deg er det greit:) Kanskje??? Føler for å være anonym, hvis det er greit...
Mamma'n til Vilde & Amina Skrevet 14. februar 2007 #19 Skrevet 14. februar 2007 Hvis dere vil være sammen, får dere gjøre et forsøk, men det ofte vanskelig å finne igjen tillitten!!!!! Har et vennpar som har vært igjennom det der..... De er fortsatt sammen, men de stoler ikke på hverandre lengre, og er ikke lykkelige slik som før....
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2007 #20 Skrevet 14. februar 2007 Enig med siste her at jeg tror det er en grunn, og den grunnen må fram i lyset og bearbeides. Tror enhver må vurdere selv hva som er riktig for en og hva man kan klare å tilgi og leve med. Det er ingen andre som kan fortelle deg det, det er deres forhold det gjelder her. Men, jeg tror for deres skyld det er veldig viktig å få hjelp, gå i terapi til en familierådgiver. Da tror jeg dere får jobbet dere best gjennom det. Det er det minste han kan gjøre, å stille opp på det. Lykke til!
♥@nette med prinsessene♥ Skrevet 14. februar 2007 #21 Skrevet 14. februar 2007 Hei Hadde aldri tilgitt utroskap... Selv om jeg elsker han vet jeg med meg selv at vi aldri kunne ha fått det godt igjen fordi jeg ikke kunne ha hatt tillit til han og at dette hadde ødelagt - uansett min kjærlighet til han. dessuten så mener jeg at når en er i et forhold med noen så kan en være såpass ærlig at hvis en ikke vil fortsette at en gir beskjed på en ordentlig måte at en ikke vil lengre.... Utroskap er så unødvendig...
Gjest Skrevet 14. februar 2007 #22 Skrevet 14. februar 2007 Det er umulig å svare på noe sånt før man selv er i en sånn situasjon... Det er lett å si at man aldri kan tilgi utroskap, men det blir noe helt annet når man plutselig er oppi situasjonen... Du sier at han har vært utro lenge....? Hatt et forhold til en annen da, eller flere forskjellige ?
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2007 #23 Skrevet 14. februar 2007 Jeg kunne kanskje tilgitt, men vi hadde nok ikke blitt lykkelig noen av oss.. Jeg hadde aldri stolt på han igjen, og hadde nok blitt veldig kontrollerende da, og da hadde jo ikke han hatt det noe bra, så tror det hadde fort blitt slutt allikevel, for han hadde vel blitt gal av det også..
ღ♥Mamma'n til prinsessaღ♥ Skrevet 14. februar 2007 #24 Skrevet 14. februar 2007 Jeg hadde aldri tilgitt utroskap! ALDRI!
nr3 i mars Skrevet 14. februar 2007 #25 Skrevet 14. februar 2007 Jeg hadde nok forsøkt å tilgi han, selv om det nok tar lang tid før du føler at du kan stole på han igjen. Men hadde det skjedd enda en gang, så hadde det vært definitivt slutt. Jeg regner med at dere har barn sammen, siden du skriver dette her inne. Jeg syntes dere skal forsøke igjen for barnet/barna sin del. Hadde det ikke vært barn inne i bildet, så hadde jeg kanskje sett anderledes på saken....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå