Barnevernet.

[Anonym bruker]

Er det noen her som har vært i kontakt med barnevernet, og som har hatt en dårlig minne av det?

 

For noen mnd siden, ble sønnen min tatt, fordi jeg led av depresjon (pga av en sykdom jeg har). Saken kom opp i fylkesnemnda, men jeg vant. Nå i etterkanten sliter jeg med angst etter hele greia.

 

Jeg er så redd for å ikke være en god nok mor for sønnen min, at jeg rett og slett blir en dårlig mor (tror jeg). Går i terapi for å bearbeide det hele, men det er ikke lett. Jeg går rundt nå, konstant redd for at det minste feil jeg gjør, vil få barnevernet på døren igjen.

 

Jeg er så redd for å ikke være perfekt, at det minste feiltrinn sønnen min (3år) gjør, så fyker jeg lett opp. Jeg er vanligvis ikke sånn, men det har ikke vært lett heller.

 

Så nå lurer jeg på om det er andre mødrer her som har gått gjennom det samme, og som har par gode råd å gi? Bare slik at jeg kan klare hverdagen uten å være redd for det minste ting.

 

For å avslutte, jeg har ikke mishandla gutten min på noen måter (slik at dem som leser innlegget ikke skal tro det). Dem tok han fordi dem så at han dunket hodet i gulvet, og trodde det var fordi jeg har forsømt gutten, og fordi jeg ble fort deppa. Men det gikk på ingen måte utover sønnen min. Bare for å få det klart.

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Har ikke opplevd det samme med barnevernet, men jeg har slitt med depresjon i 10 år og vet hvor slitsomt det er. Begynner å se noen av tegna igjen nå så jeg går til psykiatrisk sykepleier for å forebygge. Du er den beste mamman sønnen din kan få, hvis ikke du går på medisin ville jeg prøvd anti-depressiva for å hjelpe til i tillegg til terapi Lykke til!

 

Klem fra

[Anonym bruker]

hei. vet akkurat hvordan du har det. er ikke enslig . men hatt deperasjon og mannen min har det også. psykologen hans kontaktet dem får at dem skulle hjelpe oss med barnehage.

fått det h..... med dem. Men har hørt at bv og psykisk helse det går ikke . Bv har mange ganger gådt til sak pga. det. Håper det går bra med deg. lykke til. klem

[Andrea05]

skulle de tatt alle barn som har foreldre som sliter med depresjon, så hadde ikke mange hatt barna i dag.

 

er jo en folke sykdom det.

 

jeg har vært i kontakt med barnevern, kontaktet de selv, men de overhode ikke noe og være redd for.

 

snakk med de om hvordan du føler det.

 

lykke til.

 

klem

[Anonym bruker]

Kan noen av dere som har hatt eller har depresjon være så snill å forklare litt hva man skal se etter av tegn hos seg selv? Jeg lurer på om jeg lider av mild depresjon... Har tatt en test på nettet men den ga meg bare som svar at jeg samsvarer med så og så mange prosent av befolkningen...

[Anonym bruker]

da jeg var deprimert for noen år siden fortonte det seg slik: jeg gråt av den minste ting, tv program (eks. dokumentar om J. Joplin, dyreprogrammer, alt mulig som ikke er noe å gråte av...) Jeg gråt hver gang jeg pratet med mamma på tlf (hadde ikke noe dårlig forhold med henne, veldig nært faktisk) Hadde en generell følelse av utilstrekkelighet, tristhet, ingenting gikk bra og var riktig i livet mitt (følte jeg, det stemte ikke med virkeligheten) Orket ikke være med venner, kom meg kun på høgskolen når det var obligatorisk oppmøte, sov mye. Til slutt sendte mamma meg til sin gamle psykolog. Etter 8 samtaler der var tankene mine helt annerledes, og alle symptomene forsvant. Slet litt med ubearbeidede følelser i forbindelse med selvmordet til eksen og en vanskelig situasjon på den tidligere jobben min. Da jeg fikk pratet ut om dette samt prestasjonsangsten min i forhold til skole gikk alt såååå mye bedre

[Anonym bruker]

hei.

 

vet faktisk at barnevern kan gå til omsorgsovertakelse bare for at folk har psykiske problemer.

Ikke tull det.

[ukjent]

Dette er kanskje litt utenom tema: Jeg har en venninne som er alene med to barn og sliter psykisk. Har slitt med depresjoner i mange år. Dattera hennes går i "samtalegrupper" for barn med foreldre som sliter psykisk i regi av barnevernet. Her får barna bearbeidet opplevelsene de har i forhold til foreldre som sliter psykisk. Venninna mi sier disse gruppene er kjempebra!! Unger skjønner faktisk mer enn man tror av voksnes problemer.

Det å slite psykisk har ingenting med å være dårlig mor å gjøre. Venninna mi er en av de beste mødrene jeg kjenner og barna hennes er harmoniske og veltilpasset.

Det avgjørende er ikke om man sliter,men om man søker hjelp når man får problemer.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er barna hennes??

[Anonym bruker]

Ja, det vet jeg kjempe godt om. Det samme skjedde med meg for par år siden. Slet kjempe mye psykisk, og barna mine ble tatt fra meg. Måtte leve et år uten dem, til anken kom opp i tinghuset. Men heldigvis vant jeg da, og bor nå med dem.

 

I ettertiden har jeg slitet med angst, og går nå på angsdempende medisin i tillegg til andre mediakmenter.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror det skal dreie seg om STORE psykiske problemer før man blir fratatt omsorgen for barna. Barnevernet tar ikke ungene fra folk om ikke de er helt sikre på at barna vil få det bedre et annet sted, i hvertfall for en periode.

[ukjent]

Hun har barn på 7 og 10 år. Barnet på 10 går i denne gruppa

[Anonym bruker]

Ja, det er det "loven" til barnevernet sier....men det er ikke ALLTID at dem følger etter det.

 

 

[Anonym bruker]

Vel, sønnen min er bare to år, og jeg er livredd for at han kan ha blitt "skadet" av alt som har skjedd. Vet du om det er noen psykologer som kan "behandle" så småe barn?

 

Jeg kan ikke se at han har blitt noen skadet (men jeg er ikke noe psykolog heller), for han er en grei gutt, og snill og blid. Jeg får masse positive tilbake melding fra bhg hele tiden. Men jeg bare tenkte i tilfelle kankje?!

[Anonym bruker]

Takk, men det var selv jeg som tok kontakt med dem (for å få hjelp), noe jeg aldri skulle ha gjort. Har ikke fått noe som helst hjelp fra dem.

 

Fikk fødselsdep. men dem gadd ikke løfte en finger engang for å hjelpe. De satt igang hjelpe tiltak først da dem allerede hadde bestemt seg for å ta barnet mitt. Det var jeg selv som gikk til legen og ble henvist videre til en psykolog.

 

Jeg kan ikke gå på andre medikamenter, siden jeg har denne sykdommen. Jeg får ikke engang lov å ta p-piller, for det roter for mye i hormonene mine.

 

 

[Anonym bruker]

Ikke alltid. Det er veldig forskjellig fra bydel til bydel. Noen er litt mer "avslappa", mens andre tar barna for det minste ting...selv om det ikke er så alvorlige.

 

Datteren min på 5 ble tatt fra meg, men det var for lenge siden. Barnevernet skulle komme på uventet hjemmebesøk. Dem kom bare 40 min etter at jeg og datteren min kom hjem fra bhg og jobb. Datteren min gikk i skitne klær, for dem hadde vært ute og lekt i bhg. Så jeg rakk ikke å skifte på henne før barnevernet dukket opp.

 

Noen dager senere akutt plasserte de henne på midlertidig forsterhjem fordi de mente jeg forsømte henne. Jeg gikk rett til advokaten min, og klaget, men klaget ble avslått. Saken kom opp i nemda, og jeg vant...seff. Og barnevernet gikk derfra med en advarsel.

 

Så det er ikke alltid at det skal dreie seg om alvorlig ting. Det kan være småting som også kan virke alvorlige.

[ukjent]

Det går jo an å ta kontakt med en barnepsykolog på eget intiativ. De har taushetsplikt og kan såvidt jeg vet ikke rapportere til barnevernet. Barnevernet ikke alltid er bra. Har ingen erfaring selv, men faren til gutten min var fosterbarn. Der også var de ute etter å ta han og broren fra familien framfor å la dem bo med en ung og oppgående bestemor.

[Anonym bruker]

Vet at folk har fått store problemer med bv, her på stedet sier faktisk lederen at de ikke følger barnvernsloven.

 

Men jeg er for et barnevern, men kansje at det blir anderledes.

Hadde ei narkoman dame, med 3 unger . hun var sikkelig på kjøret. bv, kom stadig og hentet unger, og etter noen mnd. så kom dem til bake.

 

 

[Anonym bruker]

At barnevernet går for omsorgsovertagelse er siste utvei, helst ser de at hjelpetiltak gjøres i hjemmet. At barnet er skittent, har skitne klær etc har ingenting å si, de går ikke for omsorgsovertakelse av en slik grunn, det er en del feile opplysninger som ligger ute her :/

[Anonym bruker]

Omsorgsovertakelse er siste utvei- frivillig hjelpetiltak SKAL være prøvd i hjemmet, uten bedring av barnets situasjon.

Fylkesnemda er barnevernets "kontrollør", skal se at alle prosedyrer og lover er fulgt. Dersom FN ser at det ikke er prøvd tilstrekkelig frivillig hjelpetiltak avvises saken.

[Andrea05]

det som blir feil med barnevernet er at de kan ikke komme med noen tilbake meld for de har taushets plikt... ikke faen om de tar barn som er litt møkkete. det ligger mer bak...

 

 

 

tar man kontakt og søker hjelp, er det ingen skade. MEN det er forskjell på psykiske lidelser også.

 

de som forsømmer barna pga en slik lidelse og ikke klarer andre enn seg selv. JA..

 

 

 

 

.

 

[Andrea05]

Til HL

 

tegn på depresjon kan være.

 

mye trøtt.

tiltaksløs

rastløs

gråter mye

noen spiser lite

noen spiser masse

føler for og være alene.

 

 

men selv om du er deprimert, kan man være en god mor.

 

de som ikke er gode mødre er de som selv ikke ser de har problemer.

[Anonym bruker]

hEI.

 

BARE TULL AT IKKE BARNEVERN IKKE KAN LAGE H.... FOR MENNESKER UTEN VELDIG STOR GRUNN.

 

Har selv kontakt med noen hvor mannen har pskiske problmer men kona gjør alt, stiller opp for ungene dems. de har nå store problemer.

 

hva med hun alene moren som var /er på nette . pga.. at ungene har språkproblemer. hun spurte etter hjelp.

da tok de ungene , nå får hun vist bare se de noen ganger i året.

 

 

helt sprøtt så den videon fikk så vondt inne i meg.

[Anonym bruker]

her er link til den videon. http://www.youtube.com/profile?user=mosso14

 

 

 

advarer mot sterke sener.

[Andrea05]

av prinsipp ser jeg ikke på den linken.....

 

 

pga jeg har eller får vondt som har med barn og gjøre..

 

men ett spørsmål til anonym...

 

Hva er du ute etter med dette ang linken??????