Hvor mange utlendinger har dere vært sammen med og fra............

[Anonym bruker]

skjønner ikke poenget med å være så spydig mot hverandre jeg.

Er dere sånn i dagliglivet mot samboer, familie og venner også?

[Mamma`n til turbo]

Min første kjæreste, som jeg var sammen med fra jeg var 12-13 til 16, var adoptert fra Colombia.

Han hadde opplevd endel fæle ting på barnehjemmet han bodde på frem til han kom til Norge som 6 åring, og det forholdet var ikke akkurat en positiv opplevelse.

 

Min andre ordentlige kjæreste ble jeg sammen med når jeg var rundt 17 år, han er Dominikaner og pappaen til Turbo.

Vi var sammen i 5 år og gikk fra hverandre tidlig dette året.

 

Nå har jeg faktisk fått meg en ny kjæreste og han er fra Nigeria.

Har kjent han i mange år, men vi har ikke hatt kontakt på mange år.

 

Innimellom disse så har jeg datet noen fra bl.a Bosnia, Pakistan, Zimbabwe og Gambia.

 

Synes ikke det er noen spesielle likhetstrekk mellom noen av dem egentlig, med unntak av pappaen til turbo og min nåværende kjæreste som har en ganske så lik praktisering av "african/latin-time" eller hva jeg skal kalle det:-)

[Lille L]

Hehe morsom tråd. Jeg er selv fra bosnia og pappaen til dattern min er fra libanon. Merket stor kulturforskjel mellom mg og pappaen så det ble slutt. Han har vært utro masse, sjalu og satt på ræva si hele dagen. Har hatt noen kjærester fra bla tyrkia, irak men, ikke noe seriøst. Men jeg har derimot aldri vært sammen med en fra hjemmelandet mitt så det må også prøves;P

[Gjest]

Jeg har vært sammen med en bosnier, verdens flotteste gutt, og vi er bestevenner ennå. Han var tom forloveren min når jeg giftet meg med hans ungdomsvenn!

 

Har også vært sammen med noen tyrkere, og de er like forskjellige som alle andre egentlig. Drittsekker noen av dem, en av dem er en helt fantastisk mann jeg er veldig lei for at jeg aldri fikk ting til å fungere ordentlig med.

En som var bare halvt tyrker (norsk mor) var den største drittsekken av dem og voldelig. Dessverre.

 

Har også vært sammen med en kurder en kort periode, det var vel igrunn mest som en digresjon, så vi ble vel ikke veldig godt kjent.

 

Nå er jeg gift med en mann som er norsk, men som likevel byr på en liten kulturkollisjon, da han og hans familie er mormonere...

Men det er ikke noen stor utfording:)