prevansjon og sterilisering for voksne damer...

[Anonym bruker]

Får jeg kjeft her?

Man skal ikke snakke om midtlivskrisen, fordi ting kunne vært værre, og man skal være glad bare man er i livet? Nå har jeg faktisk vært så alvorlig syk for ikke så altfor lenge siden, så syk at jeg begynte å gjøre meg tanker om døden... Det det har gjort med meg at jeg har blitt mer innstilt på at livet skal leves! Men jeg opplever det fortsatt som helt forferdelig å skulle skrive 40 snart... Tro det eller, ei, sikkert skikkelig irriterende på enkelte her inne, fordi det ser ut til å være helt ukorrekt og ja, tabubelagt! Til dere som virkelig har et helt uproblematisk forhold til å bli eldre får jeg vel bare si at det er misunnelsesverdig=)

 

HI

[Maud]

Har lest hele tråden og der at dette har utviklet seg til noe mer enn en diskusjon om prevensjon. Når det gjelder prevensjon, så brukte jeg cerazette, men hadde blødninger hele tiden og sluttet derfor med dem. Nå bruker vi kondom uten at det er den helt store gleden... Tenker fortsatt på et barn til. Etter barnet eller hvis det ikke blir en nummer tre, håper jeg mannen kan kutte strengen. Han vegrer seg, men jeg mener det er hans tur til å ta ansvar nå. Jeg har puttet inn hormoner hele tiden frem til nå.

 

Jeg blir 38 neste uke og nærmer meg også 40. Kjenner meg igjen i de som sier at livet helt ærlig er topp akkurat nå. Har den mannen jeg vil ha, vi giftet oss for et par måneder siden. Samarbeidet med pappa'n til storebror fungerer hovedsaklig bra, er der jeg ønsker å være karrieremessig, har to flotte barn og drømmer om en til. Kroppen er litt slapp der den burde være stram og litt stor der den burde være smal, men det plager meg ikke hele tiden. Kjenner nok at energinivået er litt lavere enn for 20 år siden, men orker stort sett det jeg vil og må. Når man er 40 er det vel naturlig for de fleste av oss å gjøre en oppsummering av livet og oss selv. Halve livet er passert, den eldre generasjon begynner å bli skrøpelig og det er vi som skal holde skuta flytende. Både barn og egne foreldre trenger hjelp. Jeg har også tenkt tanken "Alle disse dagene som kom og gikk, var det de som var selve liveet?!" Nå er altså dagene langt mer positive og negative og jeg kjenner at jeg trives med å være der jeg er. Har ikke hatt noen 30-årskrise eller 35-årskrise heller. Det kan høres flåsete ut, men jeg tenker at det er langt bedre å bli 40 enn å ikke bli 40!

 

I dette forumet er det plass til både gleder og sorger, bagateller og bekymringer. Det er vanskelig å fortelle at man selv har det fint uten at den bekymrete føler at egne sorger blir bagatellisert. Det er en av de faste her inne som er i ferd med å miste en av sine nærmeste, men det betyr ikke at du ikke har lov til å være trist eller føle at det er vanskelig å skulle bli gammel. Samtidig kan det av og til være greit å bli påminnet om at livet kan være virkelig brutalt.

 

Takk for at du tar opp noe som nok kan være tabubelagt. Håper du snart ser fordelene ved å være 40 og at du finner kreftene som gjør det mulig å endre noe av det du ikke er fornøyd med i ditt eget liv. Oppmuntringsklemmer sendes uansett.

[Anonym bruker]

Takk=)

 

HI

[Karomamma]

Du får en oppmuntringsklem fra meg også, det er ikke noe moro å ha blå perioder!!!

Tror du misforsto kommentaren min som egentlig var til "trubbel og bubbel". Jeg bare følte at det må være lov å fortelle det når man ikke har krise også

[61-modell]

Hei

 

Har hatt en del trøbbel psykisk opp gjennom årene, men føler meg bedre med alderen. I tillegg døde begge mine foreldre, og det blir litt tomt rundt en. Jeg synes livet er bedre nå enn før, egentlig, og er egentlig ikke mindre sprek. har som nevnt egentlig startet å gi blanke i alderen, bortsett fra vissheten om at det uendelige hav av tid foran en etr blitt en mindre sjø. Men til tross for en frøken som ikke har lært å sove, er undertegnede bare litt for hypp om dagen, -og gubben ikke. Det er mitt store altoverskyggende problem. Kanskje alle problemer kanaliseres inn i problemkomplekset "lite sex", Mulig det.

[Anonym bruker]

Nå er jo du rundt 45 et sted. Jeg antar at når man er midt i 40 årene så har man sikkert vent seg til at man er i 40 årene, og forhåpentligvis akseptert det.(og forhåpentligvis funnet ut at det ikke er så ille??).. Jeg håper da virkelig det. Selv om ingen vil innrømme at det ikke bare er en fest og ikke lenger være ung, kommer det jo frem innimellom da... Jeg leser foreksempel Tara... For de 40+, og jeg synes jeg leser mellom linjene der, at det er problematisk for kvinner og måtte innse at man ikke lenger er ung. Men, at man står på til krampa tar en at MAN ER SÅ FLOTT, og at alderen har INGEN BETYDNING. Det er klart at når man finner det nødvendig å presisere dette så grundig, så blir det litt... krampeaktig, og patetisk...Og man skjønner at det kanskje heller ikke er helt sant???... Det er en dobbelthet ute og går her, og jeg lurer på hvorfor... Men, for guds skyld, det er mange flotte damer på 40 år og oppover. Nå vet ikke jeg hvor retusjerte bildene i Tara er da, men det var et intervju med Linn Stokke, hvor hun så ut som en i 20 årene så vidt jeg husker. Det var da dattera mi sa: Å, er hun 45! Hun er jo mye eldre enn deg mamma, men du ser eldre ut! Så der fikk jeg den=) Men, nå er jo ikke jeg retusjert da...(spøk)

Ellers så skjønner jeg godt frustrasjonen over å ha lyst på mer sex enn mannen sin=( Sånn er det her og... Og jeg som pleide å tro, den gangen jeg var ung og dum=) , at menn alltid hadde lyst! Det får en ikke akkurat til å føle seg så veldig attraktiv at mannen ens ikke har lyst til å ligge med en... Og jeg som står på det jeg har tid og anledning til å trene og passe på å se ut som folk=(

 

HI

[Gjest]

Jeg har hørt flere som er veldig fornøyd med cerazette :-) Så det er vel osom med all annen prev. bra for noen, mindre bra for andre. Jeg responderer veldig dårlig på nesten all prevensjon. Så den dagen jeg trenger det igjen har jeg et stooooort problem :-(

Men foreløbig er jeg singel og har ikke behov for det nei )

[♥Snulder]

Nei du får selvsagt ikke kjeft... hvorfor skulle du få det?

Man utveksler vel meninger.

[♥Snulder]

Vel... du må gjerne tro at jeg er både krampeaktig, patetisk og full av dobbelthet! Men hadde du kjent meg så hadde du mått innse at du tar feil. Jeg er glad i den jeg er AKKURAT nå.... og håper du kommer dithen at du er glad for å være der du er/den du er.

[Anonym bruker]

Det jeg skrev om krampaktig osv. var ikke tiltenkt deg personlig. Det var en følelse jeg har sittet igjen med etter å ha lest magasiner tiltenkt kvinner på 40+.

Du er sikkert helt topp du=) Og jeg håper at jeg om ikke så lenge kan føle akkurat som du tydeligvis gjør=)

 

Ha en fortsatt god dag!!

 

HI

[61-modell]

Hei "Anonym"

 

Ja, jeg trenger ikke trøst fordi mannen ikke er like hypp, som sagt. Og nå ble jeg faktisk litt trøstet.

Det re veldig rart at det ikke er slik at jeg synes det er så ille i og for seg å være 45. Jeg mener, jeg bruker de samme klærne, og ser i grunnen nokså likedan ut. blir bare mer markert, egentlig, og ....... der våkner Snuppis, som sov i hele 15 minutter. Forsøker nemlig å få vekk i hvertfall den møkka som renner her i huset før jul når jeg vasker renner møkka, en graviditet og så en Snuppis etterpå som nå er snart 6 mnd. gjør ikke huset så veldig rent akkurat.

[61-modell]

Jeg mente::::"Jeg trenger trøst"

, jeg mente ikke:"jeg trenger ikke trøst".

[Gjest]

Hallo damer

Fint å høre at folk har forskjellige opplevelser av det å nærme seg 40.Ja det er som du sier Maud at man gjør en oppsummering av livet kansje.

Jeg selv har vært aleine med to barn i mange år og begynte tidlig, gravid som 18 åring.Så det kan kansje ha noe å gjøre med hvordan livet har vært for den enkelte fram til 40.Jeg husker jeg jobba sammen med en ung mann som kom inn i en dyp krise når han ble 30.På den tida var jeg 30 sjøl og jeg kunne ikke fatte og forstå hva han var så deppa for.Jeg selv var kjempeglad for å bli 30.Men han tenkte kansje at nå var ungdomstida slutt og for ham var det kansje som om livet var over...he,he.... og DA blir man deppa da.Men du verden så fort tida har gått fra 30 og til nå.Hjelp!Så nå skjønner jeg plutselig den mannen jeg jobba sammens med........eh....tror det er litt den samme tankegangen her , så jeg ler litt av meg sjøl åsså.

Men jeg håper jo at det skal gå over snart , og når jeg leser om mange her som har det topp i en alder av 40 så er det en oppmuntring altså.Og når jeg leser om dere som sliter litt med det samme så er det også en oppmuntring fordi da er jeg kansje ikke så unormal alikevell. tenker jeg.

 

[Anonym bruker]

Der fikk jeg også litt trøst gitt, for det er dessverre ikke så rent i vårt hus heller=(

Hadde en tøff graviditet, hvor jeg hadde mer enn nok med bare å bære frem barnet. Og nå en liten tass som krever sitt, i tillegg til de andre 3...

Kommer liksom aldri helt i mål med de huslige syslene=(

 

HI

[Gjest]

Heisann Karon mams

ok ok skjønner, det er ikke så hysterisk muntert her inne som man kan få inntrykk av med det samme......greit, har ikke vært her så lenge skjønner du og kunne ikke dy meg for å være litt (bittelitt?) ironisk,sorry