prevansjon og sterilisering for voksne damer...

[Anonym bruker]

Selv om jeg nærmer meg 40(hjelp, panikk), er jeg jo allikevel fortsatt fullt istand til å bli gravid! Det 4. barnet mitt ble født for et halvt år siden, og han ble laget på første forsøk, så fruktbarheten er ikke dårlig. Det er jo riktignok over et år siden, men jeg antar at ikke så mye er forandret siden da, har fortsatt like mange egg på lager... Bruker nå cerazette fordi det er den eneste p-pillen legen ville gi meg alder og litt overvekt tatt i betrakning. Denne gir meg mye plagsomme bivirkninger... Har prøvd kobberspiral, fikk mye plagsomme bivirkninger... Legen synes jeg burde sterilisere meg, siden jeg ikke egentlig har tenkt å få flere barn, men jeg har ikke lyst. Å være fruktbar er en av de tingene som får meg til å føle at jeg ikke er SÅ gammel enda. Steriliserer jeg meg er jeg redd jeg vil føle meg gammel, som om jeg hadde kommet i overgangsalderen=( Får vel legge til at jeg sliter litt med at jeg nå er i ferd med å forlate 30 årene, og det synes jeg er helt forferdelig, så det er vel full 40 års krise dette her kanskje?? Da jeg var gravid var det jeg begynte å tenke på en eventuell sterilisering, da var jeg ikke i 40 års krise, og følte meg UNG. Leste litt om sterilisering på nettet, og der sto det at menn ofte ikke ville sterilisere seg fordi de følte at de mistet mandommen når fruktbarheten var borte. Men, hvorfor var bare menn nevnt i den forbindelse? Jeg kjente meg igjen jeg, for jeg visste intuitivt at jeg ville føle at en viktig side av kvinneligheten min ville bli borte med evnen til å bli gravid... Legen ble nærmest litt oppgitt når jeg nevnte dette... Er jeg noe for meg selv, er det virkelig så uvanlig å verdsette fruktbarheten sin, selv om jeg ikke planlegger flere barn?? Og et tilleggsspørsmål, har alle her et avslappet forhold til å gå over i 40åringenes rekker(de av dere som er så gamle da)???

I dette innlegget er jeg...

[fru <3]

Kan du ikke høre med den "andre halvdelen" om han kan "disconnect" da? Mye mindre komplisert inngrep!

 

Det har vi planer om!

Det du nevner om å miste manndommen har ikke vært noe tema her hos oss i grunn.... Men så kjenner vi mange voksne gutter som har gjort det også og da er det ikke så skummelt liksom.

Kjenner til og med en mann som er sterilisert og hans kone er gravid nå. De hentet ut ss ved å gå inn i bukhulen (kikkhulls inngrep tror jeg) til den nå vordende og likevell steriliserte pappa.

Prøverørsbarn dette da selvfølgelig, noen av de første i Norge som har "blitt gravid" på denne måten.

 

 

[Anonym bruker]

Niks, det vil han ikke ser du. Vet ikke helt hvorfor jeg, han vil ikke snakke om det=(

 

HI

[Karomamma]

Nå er ikke jeg sterilisert, men det er forsåvidt ganske tilfeldig. Det har egentlig ikke vært noe tema, jeg trives godt med den prevensjonen jeg har (spiral) og har ingen spesielle plager av den. Jeg har forøvrig ikke noe forhold til at jeg skulle "miste kvinneligheten" ved et sånt inngrep. Det er mulig at man tenker på det først hvis det skulle blir aktuelt...

 

Ellers synes jeg det var fint å fylle 40, har overhodet ingen leie tanker om det å bli eldre. Jeg synes det er deilig å være erfaren og trygg på meg selv og rett og slett drite i hva andre mener hele tiden. For meg er det fint å ta hvert år som det kommer og prøve å sette pris på det som skjer etterhvert. Nå skal det nevnes at jeg synes det var greit å bli 30 også. Kanskje jeg får skjelven når jeg nærmer meg 50, he he. Lykke til

[Attpåklatten :-)™]

Siden jeg er sterilisert (for 8 mnd siden) så kan jeg uttale meg om akkurat det! Nei, jeg føler overhodet ikke noe av det du sier. Tvertimot, så kan jeg for første gang i livet virkelig "let go" når det gjelder prevansjon og det er fantastisk deilig:-)) Må nevne at jeg ikke har tålt p-piller, spiral og ikke har vært spesielt glad i kondomer og da blir det litt ekstra å tenke på. Men det slipper jeg nå - og jeg har jo 3 flotte barn, skulle ikke jeg ha vært fruktbar NOK?

Nei, prøv å ikke tenk det, dette handler kun om psyken, ikke det fysiske, vet at også noen menn har en litt forskrudd tanke i forhold til å la seg sterilisere, men det har overhode ikke noe med evnen til å prestere:-)

Når det gjelder det å fylle 40 så har jeg ikke noe problem med det, men da jeg nærmet meg 30 syntes jeg det var helt grusomt. Nå synes jeg bare det er deilig å være så moden, ha selvtilliten min, vite at jeg er flott og trygg, der hvor jeg står. Og vi blir jo bare flottere og flottere jo mer vi modnes!

[Urtete]

Jeg må si meg enig med Karomamma. Kanskje lett for meg å si, i og med at sambo har "kuttet strengen"...... Men vi er så enige om og så klare på at vi er ferdige med å få barn. Vi er så heldige at vi har fått to fine og friske jenter, og det er vi evig takknemlige for! Vi avslutter vår barnelagekarriere med det.... Tror kanskje vi hadde produsert flere hvis vi hadde startet ti år tidligere, men sånn ble det nå engang ikke... :-)

 

Jeg har heller ingen skrupler med å bli eldre. Jeg er helt, helt ærlig når jeg sier at jeg er glad for hvert år og hver dag jeg henger med!!!!!!!!!!!!!

Når jeg ser triste skjebner rundt meg som får alvorlige sykdommer, så er det godt å være relativt frisk & rask - og i live!:-)

 

 

Men jeg kan forstå dine tanker og følelser. Det er ikke like lett å akseptere alt, og vi mennesker er ikke alltid rasjonelle i følelseslivet vårt...

 

 

La oss håpe at vi henger med til vi blir gamle og kloke damer!

Da må vi lage et forum som heter "kloke bestemødre"!:-)))))

[Anonym bruker]

Det er noe med at den fruktbare perioden definitivt blir OVER. Det er noe med det som får meg til å føle meg gammel. Og jeg føler IKKE at jeg nærmest skulle bli flottere med årene, nei føler heller at jeg blir mer og mer kjærring, som jeg IKKE ser på som en hedersbetegnelse=( Skjønner ikke at noen kan mene det!! Så jeg står i fare nå for å bli skikkelig patetisk, dessverre=(

Skulle ønske jeg var som dere som IKKE sliter med 40års krise her, så hadde jeg vært spart for mange vonde følelser...

 

HI

 

[Gjest]

Jeg skjønner deg veldig godt jeg ift det å evt skulle miste fruktbarheten. Jeg føler det slik selv. Og jeg burde i hvert fall ikke ha noe problemer med å sterilisere meg nå som jeg har 7 barn. Men jeg vegrer meg like fullt. Og jeg sliter med de fleste typer prevensjon og. Ble gravid mens jeg gikk på cerazette nå siste gangen :-/

Det største problemet mitt blir vel egentlig at jeg ikke har råd til å sterilisere meg nå. Er ikke akkurat billig heller. Men ,men som singel er det foreløbig ikke noe problem )

 

Når det gjelder kommende 40-årskrise må jeg si at jeg sliter ved tanken på å skrive tallet 40. Men mentalt føler jeg meg ikke i nærheten av det tallet i det hele tatt :-) Mentalt kommer jeg vel ikke til å runde 40 før jeg nærmer meg 50 :-) Så det er ikke noe problem :-)

 

[Anonym bruker]

Takk for svar=) (Takk til alle dere andre lenger opp her og=) )

Så deilig å bli forstått, ingenting er som det=)

Du sier du ble gravid mens du gikk på cerazette?? Dette skal jo være sikker prevensjon da, som også jeg bruker. Vet du hva som gikk galt siden du ble gravid mens du gikk på denne pillen?? Har du glemt en pille eller to kanskje?? Nå ble jeg nysgjerrig...Men, er ikke egentlig skremt, for denne pillen skal gi samme sikkerhet som p-piller dersom den tas riktig, og jeg er svært nøye. Men, som sagt vet du hva som gikk galt?

Angående en eventuell sterilisering for deg, som du tydeligvis heller ikke er så hippen på; da jeg gikk gravid med nr. 4, ble jeg fortalt at siden jeg hadde født så mange barn kunne det tenkes at jeg hadde fått steriliseringen gratis, eller med rabatt... Nå har jo du født enda fler da...

 

Jeg vet ikke helt hva det vil si å føle seg 40 jeg. For tiden er jeg mer sliten enn normalt. Jeg har jo 4 barn i alderen 14 år til 6 måneder... Det krever jo sitt, og slitenhet får en jo til å føle seg gammel... Men nå har jo du enda fler da, og føler det ikke slik! Er du en veldig energisk type kanskje? Ett par måneder etter siste fødsel begynte jeg å trene regelmessig og det driver jeg med fortsatt. Dette gir meg sårt tiltrengt energi=) For jeg er ikke spesielt energisk, heller tvert imot, dessverre. Lengter tilbake til 20åra, når man bare HADDE energi uten å gjøre så mye for det! Det er mest sånne fysiske ting jeg savner. Et ungt å fresht utseende, energi, og hele livet foran seg... Hater tanken på at det er 20 år siden jeg var russ... 20 ÅR!! Hvor er alle årene blitt av. Skjønner heller ikke hvordan det kan ha seg at nesten ingen kvinner innrømmer slike følelser som jeg utbroderer her nå!! Mennene ser ut til å kjennes ved slikt. Var nylig hos frisøren, og da fikk jeg høre at det er plenty menn som dukker opp hos frisøren og skal farge håret når de når en viss alder... Hadde lyst til å stripe det jeg, å få tilbake min ungdoms farge...=)

 

HI

[Gjest]

Når det gjelder cerazetten så var jeg veldig nøye med å ta den, så jeg vet at jeg ikke glemte noen piller. Men jeg hadde litt løs mage på et eller annet tidspkt, men når det var ift tidspkt for graviditet er jeg ikke i stand til å huske. Så det er en mulighet for at det er årsaken til at pillene sviktet meg. Hadde aldri noe skikkelig diaré, bare litt løs mage. Som regel var det noe jeg hadde under hver mens.

 

Ang sterilisering for min del så fikk jeg vite av min fastlege kort etter at jeg hadde fått nr 6 at jeg hadde hatt maks uflaks med tidspkt. Hadde jeg født få mnd før hadde det fremdeles vært gratis, men på det tidspkt jeg fødte var det ikke det lenger. Da ville jeg måtte betale rundt 8.000kr. Og det har definitivt ikke jeg råd til. Synes ærlig talt at jeg burde fått det gratis med så mange unger da ) Men som sagt så har jeg litt problemer med tanken på å skulle gå igjennom et slikt inngrep.

 

Så til alder og form :-)

Da jeg fikk nr6 var jeg i superform. Begynte å trene igjen bare en mnd etter fødsel. Er normalt en veldig energisk og sprek person. Alltid vært veldig glad i å trene.

Men pga av mye jobbing + problemer med leddene mine (de har en tendens til å skli litt ut) så forsvant treningen etterhvert. Og da jeg ble gravid med nr7 trente jeg ikke i det hele tatt. I motsetning til de andre sv.sk som hadde gått mer eller mindre som en lek ble dette et veldig hardt sv.sk. Ekstrem trøtthet og bekkenløsning fra ganske tidl i sv.sk gjorde at jeg ikke var i stand til å gjøre noenting gjennom hele sv.sk. Ble sliten av å gjøre bare det mest nødvendige. Men til tross for det så har jeg ikke fått noen følelse av å være "gammel" ) Selv om tanken på at dette sv.sk har vært hardere kanskje nettopp pga at jeg har blitt eldre....

Nå er det bare 3,5 uker siden fødsel, og jeg hadde en operasjon 10 dager etterpå. Dette har gjort at jeg har vært kjempesliten og hatt passe vondt i tiden etterpå. Har jo hjulpet at småen har vært et lite "ammemonster" ) Men nå er nesten alle smerter vekke (blitt avløst av tannpine i stedet :-S ) og energien er på vei tilbake. Jeg føler meg fremdeles like ung :-) Er 38, men folk pleier som regel å bli sjokket når de får høre det. Pleier å bli tippet på langt lavere alder. Jeg skjønner det ikke selv, annet enn av og til når jeg ser andre på min alder ) Er stor forskjell på folk :-) Men det hjelper vel at jeg allrid har holdt meg i form. Har f.eks (ikke akkurat nå da, men er på vei ned igjen etter fødselen ;-) ) hatt samme vekt siden jeg var 18. En må jo være sprek når en har mange barn ) Hvordan skal en ellers klare å ta seg av dem? Det er i hvert fall mitt svar når folk påstår jeg lyver når jeg sier hvor mange barn jeg har. De mener det går ikke an å være normalt slank lenger da. Teite folk sier jeg da )

Ble litt rotete dette, utålmodig liten en ved siden av meg her :-S Uansett så holder alle ungene meg ung og sprek :-)

[Gjest]

Ja lurer på om ikke det er et tabu emne det med 40års krise.Er forundret over at man ikke tar det opp her på denne siden, det er vel noe som opptar alle her inne er det ikke....ja litt i hvertfall? Syns det er pussig for vi damer snakker jo om det meste ellers.

Jeg selv er 37 og har virkelig fått en støkk når det gjelder alderen.Lurer på hvor alle årene har blitt av , filosoferer endel over hva jeg har fått ut av livet. Dette begynte når jeg ble 36.Kansje fordi jeg nå nærmer meg 40 med raske skritt og det virker skremmende på en måte. Jeg har nylig fått en liten sønn til har nå 3 barn har også en på 18 og en på 16.Det er vel spesielt når man har voksne barn og får en baby at man blir filosofisk og begynner å tenke så veldig på alderen?Eller jeg vet ikke helt........ hører jo om de som nærmer seg 40 og IKKE har fått barn enda, for dem er det visst også en veldig krise. I så fall må jeg si at jeg føler meg tilfreds med å ha fått 3 velskapte barn, det gjør meg rik.Så min konklusjon når jeg blir filosofisk over allle år som har gått er at jeg har fått MYE ut av livet fordi jeg har tre barn...........

[Attpåklatten :-)™]

Ser at det dere lurer på hvorfor dette emnet ikke er tatt opp på denne siden før. Jeg opplever veldig mange av jentene her inne som særdeles fornøyde i den fasen vi er i livet jeg:-) Vi har turt å ta noen skritt som vi ikke turde for 10 år siden, mange av oss er skilt og har startet nye forhold, med nye barn og nye settinger. Jeg må ærlig innrømme at jeg faktisk ikke kjenner så mange som er i denne krisen dere beskriver. Med unntak av de som er barnløse og kanskje føler at tiden renner litt fra dem......

Men at menn har 40-års krise er nesten mer vanlig tror jeg. Hører jo om flere av dem, som kommer i panikkalderen (som det så morsomt kalles;-) og som skal ta motorsykkel-lappen, kjøpe sportsbil, forlate hus og familie og skaffer seg purunge kjærester etc.......

Jeg må med hånden på hjertet si at jeg trives i livet mitt, selv om det er langt fra noen dans på roser, men jeg føler jeg er er blitt ganske flink til å fokusere på det jeg har, og ikke det jeg ikke har, som jeg kanskje gjorde tidligere......

[Urtete]

Joda, jeg kan også filosofere over livet mitt noen ganger, og innimellom (hvis humøret er labert) kan jeg også tenke at jeg skulle fått MER ut av det enn jeg har gjort... Klart jeg gjør det - og jeg tror alle kan kjenne på sånne følelser nå og da.

 

Men jeg lar ikke sånne tanker bli liggende hos meg. Jeg innser at DET ER SÅNN DET ER.

 

Vel,vel.........jeg har tatt noen dårlige valg, har latt noen store sjanser gått fra meg, gått feil, vært uheldig, trampet over streker......you name it.............. Men jeg kan ikke gjøre om årene som har gått. Og årene som har gått har gjort meg til den jeg er. Og jeg liker mitt indre bedre i dag enn for 10-15 år siden.... :-)

 

For meg handler det ikke om å leve i lykkerus, men å akseptere at livet er sånn det er, og å prøve å være fornøyd med livet som det er - selv om det kan være hardt og brutalt....

 

Og alvorlige hendelser og sykdom nært meg har gjort meg veldig ydmyk.... Å se det store i det lille....., å innse at de fleste problemer tross alt er luksusproblemer.....heldigvis... At rynker, hengepupper, stor mage, rotete hus, støv i krokene, regn istedet for sol, gammel sofa, et A4 liv - tross alt er bedre enn sykdom og elendighet....., eller døden....

 

[Gjest]

Så flott at det er en gjeng med muntre damer her inne som ikke tenker sånt som alder og sånne dystre ting.Ja ja da glemmer vi den saken da, og alle de tusenvis av andre modne damene som leser her har sikkert heller ikke sånne tanker.........supert!

[61-modell]

Nei, jeg er ikke så veldig trist over alderen. Har liksom sluttet å bry meg om dette. Veldig rart egentlig, at det var mer dramatisk å fylle 30 enn nå som jeg ble 45.

 

Jeg bruker ikke prevensjon, tenker at ettersom min mann bare er interessert en 3-4 ganger per mnd. (dessverre for meg), så er det bortkastet å plage meg selv med prevensjon. I min alder bør en ikke bruke piller, og jeg blir egentlig helt sprø av hormoner. Kan ikke ha Levonova hormonspiral. Men med et mer normalt sexliv så ville dette kanskje ha bydd på problemer, selv i min alder.

[Urtete]

Jeg synes slett ikke at vi skal glemme saken! Vi er jo maaaange ulike damer her med like mange syn på livet, vi har ulike følelser og ulike erfaringer.... Derfor er det så viktig at alle er oppriktige her - det gjør det jo interessant å være her!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! :-)))))))

 

 

)

[Babyonboard ;-)]

Jepp! Enig med deg Urtete :-)

 

 

[Babyonboard ;-)]

Mulig jeg ikke har skjønt noe som helst ennå, men 40 års krise har jeg ikke merket noe som helst til.... I min lille lalalalala verden! *knis*

 

Og det må jo være lov det også, ikke sant?

 

[Karomamma]

Hei trubbel og bubbel!

Hvis du har lest litt her inne, håper jeg du har lagt merke til at det ofte snakkes om både dystre og leie ting. Det er mange her som har alvorligere ting å tenke på enn hvor gamle de blir til neste år...

Jeg synes hverken 40-års krisen eller andre kjedeligheter skal glemmes, men hvis ingen har behov for å skrive om det blir det heller ikke et tema.

 

Jeg oppfatter ikke at forumet her er et slags la-oss-leke-være-glad-leken-og-juge-litt-om-hvordan-vi-har-det-idag-forum. Hvis man har lyst til å skrive at man er lei seg, gjør man det (og det er det flere som gjør også). Om alder og 40-års krise kan jeg fortsatt bare snakke for meg selv, men jeg har faktisk aldri vært deppa for å bli eldre! Hånda på hjertet!

 

En deppa 32-åringsbekymringer om det å aldri skulle få være glad i noen, er en helt annen sak... Men jeg er meg og du er deg, som Phantomet sier

[Anonym bruker]

Jeg har også pleid å se ung ut i forhold til alderen, men etter den siste fødselen har det forandret seg=( Jeg liker IKKE lenger det jeg ser i speilet. Synes jeg ser en sliten KJÆRRING, og det er litt av en nedtur fra å være den fruktsommelige unge kvinnen jeg var og følte meg som for 1/2 år siden!

Nå leser jeg at du er slik jeg skulle ønske jeg var, full av energi=) Begynner å tro at slikt ligger i genene jeg! Ingen i min oppvekstfamilie, som jeg deler gener med, er særlig energiske. Jeg har et sterkt ønske om mer krefter, som også gir bedre humør, og det er der regelmessig trening kommer inn. Tror kanskje at mer energi vil gi meg en følelse av å fortsatt være ung...

Forøvrig synes jeg at et ihvertfall relativt anonymt nettforum er et ypperlig sted å ta opp tabubelagte emner!! Visste ikke at en midtlivskrise var så tabubelagt jeg!! Hvorfor er den egentlig det?? En venninne av meg på samme alder har forøvrig nettopp skaffet seg motorsykkellappen=) Men noen 40års krise ville hun ikke høre snakk om, nei hun var så ung så... HMMM!

Ellers må jeg si at vonde følelser som dukker opp slik jeg har det nå, bør tas på alvor, og ikke bare skyves under teppet. Det er svært usunt å bare prøve å ikke tenke på ting, hvis de virkelig plager en.

 

HI

[Anonym bruker]

Glemte å si at jeg ble en smule betenkt over at litt løs mage skal ha gjort at cerazettene ikke gjorde jobben sin!! Har selv hatt flere episoder med dårlig mage mens jeg har stått på cerazette, og har også undersøkt med legen om det var grunn til bekymring. Det var det ikke!

Det skulle vel nærmest en kraftig salmonella-infeksjon til før det var noen fare...

Er ikke cerazette så sikker allikevel=(

 

HI

[Anonym bruker]

Etter å ha tenkt litt på dette med midtlivskrise... Kan det ha noe med hvor fornøyd man er med hvor man står hen i livet når 40 tallet skrives... Hva man har oppnådd, om det ble slik man drømte om som ung???

Hva mitt liv angår er nok ikke ting blitt på langt nær

slik jeg hadde tenkt... Og så ærlig kan jeg være fordi jeg er anonym på nettet :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Til Karomamma!

Nå ble jeg litt sur her! Jeg har/har hatt andre alvorlige bekymringer i livet mitt ja, tro meg!! Det betyr ikke at de følelsene jeg sliter med nå blir forsøkt ignorert som upassende og uønskede og ikke "alvorlige" nok!! Plager følelser meg prøver jeg å forholde meg til dem, siden livet har lært meg at det er slik jeg må gjøre det!!

 

HI

[♥Snulder]

Ååååå jeg er så enig med Karomamma her! Her inne skriver vi masse om alvorlige temaer. De fleste av oss som er i den alderen vi er har opplevd mye vondt! Og.. nå snakker jeg for meg selv...jeg er ekstremt glad for at jeg FÅR LOV TIL Å LEVE og oppleve å bli eldre. Jeg ser meg selv i speile og tenker at en rynke eller to bare er sjarmerende! Jeg er jo her og får se de flotte ungene min vokse opp! Jeg er mye mer fornøyd med meg selv som person i dag enn da jeg var ung og skulle "leke" voksen. Nå vet jeg hvem jeg er! Og jeg står for det! Jeg er ikke lenger redd får å si min mening, men jeg har samtidig lært at man skal si sin mening med tanke på de rundt seg. Altså aldri såre andre!

Jeg later aldri som jeg er noen annen enn den jeg er, men man må til tider skjule sitt sanne jeg ut fra hvem som er tilstede. Stor forskjell på det!

Forøvrig! Hovedtemaet på denne tråden er sterilisering... Her i heimen sjanser vi på null prevensjon frem til gubben blir innkalt til sterilisering! Grunnen til at jeg har valgt å ikke gjøre det er at det er ett mye større inngrep på kvinner enn på menn. Men han min er jo veldig stemt på at han skal! Dermed så har vi ett problem mindre enn HI.

[♥Snulder]

Jeg er litt med på den tankegangen om at midtlivskrisen kan komme hvis man føler at man ikke har innfridd sine ønsker her i livet! Da blir det kanskje sånn at man kikker på alle årene som har gått en forbi og føler at man aldri får tid til å gjøre det man egentlig ville? Livet blir svært sjelden som man drømmer om eller har forventninger om... men det er aldri for sent å forbedre det!