Skuffet over kjønn

[Anonym bruker]

Hei dere! Ville bare høre om det er flere enn meg som ble skuffet da dere fikk vite kjønn på ultralyden? Selv hadde jeg en slik intens jentefølelse, og har enda ikke kommet over sjokket over at det ser ut til å bli en liten gutt. Jeg har kjempevanskelig for å identifisere meg som en "guttemamma". Har en jente fra før, noe som kun har gitt positive erfaringer, og opplever nesten en sorgreaksjon på at jeg ikke skal få oppleve å få en ny jente igjen. (Alderen min tilsier at vi ikke bør få flere barn). Jeg er kjempelei meg for alle de flotte jenteklærne vi aldri får bruke igjen, er livredd for at jeg ikke skal klare å bli like glad i dette barnet og gruer meg til å måtte forholde meg til gutteleker som Ninja turtles, dataspill, sverd, pistoler, spiderman og all verdens andre ting som jeg ikke har greie på. Og tenker med gru på guttebesøkene med en haug med ustyrlige smårollinger... Jeg skammer meg aller mest over å ha slike følelser i det hele tatt. Vi har ikke kommet lett til verken dette eller det forrige svangerskapet, og burde være sjeleglad og takknemmelig for at vi i det hele tatt har lykkes. Jeg vet så inderlig vel at dette ikke er noen selvfølge, så hvorfor klarer jeg ikke lenger å glede meg like mye over svangerskapet, de deilige bevegelsene i magen og det som venter...? Hjelp - er jeg den eneste som føler det slik??

[Tommage♀♂]

Jeg har også en jente fra før, og lurer jo på hvordan jeg kommer til å takle rollen som guttemamma... Det er ikke lett å skulle sette seg inn i guttenes verden når en har vært jente hele livet selv!

Og jeg tror alle foreldre lurer på om det er mulig å bli like glad i neste unge som i første, det er jo ganske rart å tenke på. Har vi virkelig så mye kjærlighet å gi bort? Blir neste unge like elskelig som forrige??

Men alle som har flere barn svarer ja på det spm, så da stoler jeg på dem=)

 

Når babyen er født kan jeg nesten love deg at du ikke bryr deg om alle jenteklærne du måtte pakke bort eller evt gi bort, og du kommer til å glede deg sammen med sønnen din når det er guttesamlig i stua... Sånn prøver jeg å tenke!

 

Men vi er jo på vei inn i noe helt nytt, for det er ikke det samme om det er gutt eller jente! Så det er klart det er lov å være nervøs og litt redd for det ukjente=)

 

Lykke til med resten av svangerskapet, håper gleden kommer og tar deg!

=)

 

 

 

 

[Felix&Lurifax]

hei. tenk heller på å heldig du er som får oppleve begge kjønnene! det må jo være det perfekte å ha både en gutt og ei jente

venter selv gutt, førstemann. følte hele tiden det var en gutt, men kjente jeg stokk litt da jeg fikk vite kjønnet. en føler jo seg gjerne "nærmere" ei jente. men nå bare gleder jeg meg og tenker på hvor kul og kjekk han kommer til å bli

 

[Rekepeppa]

Hei,

 

Jeg vil kanskje ikke si at jeg ble skuffet.....men siden jeg har 4 gutter fra før, ønsket jeg meg jo en jente denne siste gangen. Men det er altså en gutt til...og nå gleder jeg meg bare veldig.

Mitt problem var helt omvendt en ditt....før jeg fikk vite kjønnet helt sikkert. Selvom jeg ønsket meg en jente denne gangen, så kunne jeg plutselig bli grepet av småpanikk på hvordan det ville bli. Har aldri vært noen super jentejente.....og i 18 år har jeg altså forholdt meg til å oppdra 4 gutter. Gutter er på mange måter enklere...når det gjelder det meste. Jenter, store og små - er ofte mer "dillete" og problemfikserte. Og via endel venninner med småjenter, hører jeg at de stadig har problematikken med diverse venninnedramaer ala utfrysing, baksnakking og sladring osv. Slike situasjoner jeg ville "hatet" å måtte deale med..... :-)

Med gutta mine har det vært minimalt med slike dillesituasjoner.

Men så er ikke alle jenter nødvendigvis "like ille" på det, og mye kommer an på hvordan man tar tak i ting, oppdragelse osv.

Synes du er heldig som får oppleve begge kjønn, særlig når begge svangerskapene dine ikke har vært noen selvfølge i utgangspunktet. Du kommer til å elske den lille gutten din over alt på jord, og datteren din får lov til å bli en beskyttende og stolt storesøster.

Jeg er eldst i en søskenflokk på 5 selv - og når min første lillebror ble født 17 måneder etter meg, var jeg kjempeforelsket i han, og var utrolig beskyttende overfor han i mange år fremover.

Jeg både tror og vet at du kommer til å takle det akkurat så perfekt som du skal når den tid kommer.

Lykke til.....

 

[m@rie82]

hei!

kjære deg! jeg har en gutt i fra før. han er en rolig og grei liten gutt som digger spiderman, batman, store biler, tog og MYE mer! selv om han er veldig opptatt av disse "gutte-tingene" er han min lille skatt! husk at du som forelder er med på å forme barnet. fordi du kanskje får en gutt betyr ikke at han blir skikkelig vilter og rampete, og det er nok mange jenter som kan være bråkete og rampete også. og alle disse superheltene får du nok raskt oversikten over, det gjorde iallefall jeg!

jeg skjønner godt at det er synd å ikke få bruke de fine jenteklærene du har etter din førstefødte. men det er jo veldig masse stilig til gutter også!

jeg håper du vil føle det annerledes når, eller før, du får den lille i armene dine.

jeg venter nå nr to, det ser ut til at det blir jente denne gang. jeg forstår at det å omstille seg til jente-/guttemamma kan være litt vanskelig. jeg synes det er vanskelig å se på meg selv som jentemamma... men jeg tror at det kommer til å gå fint. jeg har begynt å venne meg til tanken nå.

ønsker deg masse lykke til!

jeg synes iallefall at det er veldig gøy å være guttemamma!

[Anonym bruker]

du e jo sjuk i hode dett!!!!!!

å nåkka onge førtjen du ikke!!!

[En liiiten til.]

Må si meg enigi Rekepeppa ovenfor her jeg.Har tvillinggutter på 8 fra før,og venter visstnok en gutt til.Er egentlig litt glad for det jeg,enklere med gutter tror jeg.Så slipper du alt dillet,er egentlig enig med noe min svigerfar sa til min svigermor da de skulle få barn,og hun håpet at det var jente: Ønsker du deg jente for å få jente,elller en dukke å pynte opp!Sier ikke at det er derfor du ønsker jente,men føler og ser mye av dette i venner osv.MEN,så er ikke jeg heller noen pyntejente,det var derimot svigermor,er det ennå...Du kommer til å elske sønnen din uansett!

[hallohallo- mor til 3 søte små]

Ville bare si at det er helt fantastisk å være guttemamma! Du har masse å glede deg til. Vi venter jente denne gangen, og jeg tenker faktisk det samme: synd med alle de flotte gutteklærne som jeg ikke får brukt! Men så finst det masse fint på butikken som man kan kjøpe. Jeg gleder meg i hvertfall til å få ha en av hvert kjønn:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle skjønne og oppmuntrende meldinger - det varmet!!

[jalli]

jeg reagerte litt på samme måten som deg med en gang jeg fikk vite kjønnet.Var nemmelig bombe sikker på at jeg ventet en gutt til.Og kan ikker riktig se fir meg selv som jente mamma.På en annen måte sytes jeg det var kjempe greit når jeg fikk tatt det inn over meg.Jeg får nå et av hvert kjønn ,og ikkke alle er så heldige heller:)Har så smått begynnt å se på rosa klær og glede meg til nurket kommer uannsett kjønn.Tror nok du kommer til å få de samme følesene for dette barnet,som det du har fra før.Tror det er helt normalt å tenke sånn,for vi er så redde for hva man skal føle.Prøv å ikke tenk så ye på det og ta det som det kommer.

God helg mvh jp

[Cille Med To Søte Små Gullunga]

Huff, veit ikkje korr æ ska bynne. Syns man ska være gla førr at man i det heile tatt kan få barn. E ikkje sånn at man kan gå i butikken å si "Hei, en jentebaby takk"! Æ har sjøl en gutt fra før og fikk ikkje vite ka æ venta no. Æ trur sjøl det e en gutt, men alle andre si det bi ei pia. Å bi det ei pia så bi æ jo kjæmpegla. E synd at du føle det sånn som du gjør. Men ting bi nok annerledes når du får babyen ut. Trur du kjæm til å bi like så gla i denna ungen som forrige. Om ikkje vil æ jo si at det e no galt me dæ. Ingen normale mødre går me sånne tanka. Da sku du nok heller latt være å bi gravid å vært gla me den pia du hadde fra før!!!!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt at folk kan bli skuffet over hvilket kjønn barnet deres er. Det er bare så egoistisk. At barnet deres er frsikt, både psykisk og fysisk må da være det viktigste? Det er ikke alle som er like heldige og kan få barn, noen får barn som ikke er friske, så at du får et barn som er jente eller gutt, som er perfekt burde gjøre at du føler deg superheldig!

Det er sikkert fordeler og ulemper med både jenter og gutter, men barna blir ikke født rampete, og så lenge vi som foreldre er klare til å gi barna våre den kjærlighet og omsorg de trenger, så blir resultatet bra.

Håper dette var en liten tankevekker.....

 

[Anonym bruker]

Du skulle vært sterillisert!!!!

[Anonym bruker]

heilt enni !!!

[mittlillebøllefrø&bøllefrøkna]

Herregud!! Du er jo dum!! Sånne tanker kan du holde for deg selv. Bortskjemte drittunge er det du er!!

[Anonym bruker]

At nån i det hele tatt klare å skrive noe sånt er jo helt utrulig!!!

[vero86]

Jeg er enig i at en skal være fornøyd så lenge en får barn!!! det er så alt for mange som ikke får oppleve det!!!!! Jeg har veldig lyst på jente denne gangen, men blir like gla viss jeg får en gutt til!! Det går ikke ann å tenke slike tanker engang, ja, det er trist med alle fine klerna du ikke får bruke..Men, tenk så kjekt å ha en av hver, det er vel det de fleste drømmer om!! Syns du er heldig jeg.Det er utrolig kjekt å ha en liten gutt i hus..Jenter virker mer stress og sutrete, vil ha jente fordet da jeg;)

 

MEN, jeg syns at mange av komentarene her var stygge, fatter at dere mener det, men....Hadde jo ikke trengt å skrive det.vertfall ikke dere som har valgt å være anonyme og ikke en gang tårer å stå for det dere sier!

 

 

[tutta-3]

Det er veldig mange tanker en jobber med når en går gravid. Det sterkeste av alt er panikken for å ikke klare å bli like glad i nr 2 som en er i den første. Noe de aller fleste sliter med tror eg. Er selv på vei med nr 3 og har erfart hvor lett det er å elske flere barn like mye så det bekymrer meg ikke.

Tror det vil gå helt fint med gutten, min erfaring er at de er mye lettere å oppdra enn jenter. Gutter takler ting på litt andre måter enn jenter, sint med det samme og så med en god forklaring er sinnet borte igjen. Dessuten blir barnet det du som foreldre oppdrar dem til, er du kjærlig mot dem blir de kjærlige tilbake dette gjelder gutter og jenter. Det å kalle folk en ikke kjenner en bortskjemt drittunge er ikke noe særlig å være stolt over, beklager men lufter noen ett problem kan en være konstruktiv eller bare la være å svare.

 

[.Julie87ogKevinGullet.]

herregud! er det mulig!? barnet er friskt å fint, å du syter over "feil" kjønn?? vær du glad for at den lille i magen din ikke hører hva du sier, han hadde sikkert ikke følt seg så altfor ønska om han hadde hørt alt pisset du sier om å bli guttemamma. Du burde sette deg ned og tenke over hva du faktisk sier, tenk på de stakkars menneskene som ikke kan få barn! Du skal være evig takknemmelig for at du i det hele tatt får æren av å være mor til en liten gutt! Og du sier du er livredd for å forholde deg til spiderman, dataspill, bråkete guttebesøk osv. , det du burde være livredd for, er tankegangen din, og om du vil klare det! Ta deg sammen, ærlig talt!

Du visste da ikke hvordan det skulle bli å bli mor for første gang heller?? dette blir en ny opplevelse, du vet absolutt ingenting om hvordan det blir og hva du kommer til å måtte forholde deg til! Det handler ikke om kjønn på barnet, men barnet i seg selv! At det går an å si at du faktisk er skuffa over kjønnet, sjokkerer meg! Håper virkelig du forandrer tankegang før gutten kommer til verden. Virkelig!!

 

 

[Tvillingmamma Mars07]

Enig med deg Julie87!

[Tommage♀♂]

Er det ikke lov å være redd for ukjente ting nå heller? For alt dere vet var denne damen like redd og nervøs da hun gikk gravid første gang.

Og at folk føler forskjellig er ingen ny ting, men det vitner om hvor utrolig umodne noen av dere er som kommer med sinte utbrudd til denne damen som faktisk er fortvilet over både sin situasjon og sin egen tankegang her!

 

Spar dere for sånne kommentarer, vi er vel alle voksne her?

 

[Anonym bruker]

jeg mener VIRKELIG at om man har preferanser ang kjønn bør man kanskje revurdere sin egen rolle som foreldre!!!??!?!?!

Jeg får samme kjønn som jeg har fra før, men hadde blitt akkurat like lykkelig om jeg fikk motsatt kjønn.

Trodde man gikk rundt og ønsket seg et så friskt barn som mulig, og ikke jente/gutt.

Og hvertfall ikke si det høyt. Håper virkelig ikke du sier dette offentlig, så ditt ufødte barn noen gang kan få høre det.

[ceso]

hehe,,,

da jeg ventet min første, fikk jeg beskjed om at jeg ventet en gutt. Jeg var så skuffet at jeg gråt hele veien hjem fra ultralyd og gruet meg som en hund til barnet var ute for da fikk jeg GUTT!!!

hadde nøyaktig de samme følelser som deg ang dette her. Jeg turde ikke fortelle det til noen, men bar det inni meg og gråt nesten hver natt og nektet å kjøpe noe babytøy med blått på - bortsett fra en pysj med ole brumm - fordi den kunne oxo brukes av jente...hehe.

 

da fødselen satte igang bare ventet jeg på å få det overstått egentlig og gledet meg ikke, men gråt fordi at nå skulle enda en gutt settes til verden AV MEG!!

 

men det som kom ut var jo ei lita jente så hold ikke pusten. mange sier at man skal stole på sine instinkter og mine sa at jeg ikke skulle glede meg over å få en gutt for det var ikke det det var nede i magen min... hehe...

[ceso]

jeg må bare få si en ting til etter å ha lest alle innleggene her.

 

VOKS OPP JENTER!!!!!

 

når en kommer hit for å legge ut om sine problemer og tanker kan de som er voksne nok til det svare, mens resten kan la være.

greit med masse hormoner og at man tar ting lettere personlig, men det er ikke akkurat kjeft en trenger å få heller!

en kan da ikke noe for det man føler, tro meg for jeg vet hva jeg snakker om her siden jeg har vært gjennom det samme!

 

det kan faktisk oxo kalles pro-fødselsdepresjon og det er ikke noe man er nedlatende ovenfor!

 

så har dere ikke noe positivt eller støttende å si kan dere heller bare tie stille!!

[Anonym bruker]

ceso....

du burde vel også kanskje vurdre din rolle som forelder siden du er enni med HI.

hi spør jo om meningen til folk å da må hun tåle å høre hvor syk hun er! å at hun egentlig ikke skulle ha hatt noen barn!!!!