kvirrevirrevitt Skrevet 27. november 2006 #26 Skrevet 27. november 2006 ...men -unnskyld meg (har ikke lest alle innleggene over, så det kan hende jeg svarer litt på "måfå"..) det er jo forskjell på å fjerte og å drite på leggen.. Et smekk på lanken i ny og ne tror jeg aldri noen barn har tatt skade av.. Ikke å bli holdt litt hardt i armen heller skulle det være nødvendig. Det er jo forskjell på det og VOLD. Har selv blitt utsatt for VOLD fra foreldre, og jeg syntes nok at det er et litt vel kraftig ord for noe sånt som en smekk på lanken... Prøver jo selvfølgelig å unnga det selv, men skal inrømme at det har skjedd. Tror ikke jenta mi har fått noe varige men av den grunn.. Tror det er værre m de ungene som har foreldre som stadig maser "nei" ditt og "nei" datt og bla bla bla og som er så pedagogiske at du kan omtrent gjette hvilken side i boka de er på nå... -Kan bli fort gjort at man ikke ser skogen fordi alle trærna er i veien.. Og å holde dem fast; det MÅ jo bare være lov!!! I mange tilfeller om ikke annet enn for å forhindre at de skader seg selv (eller bare for å få på klær...) noen ganger er det praktisk umulig å "snakke om det" ..
Mamman til Astronauten Skrevet 27. november 2006 #27 Skrevet 27. november 2006 nå tror jeg vel hverken baremeg eller blond argumenterer FOR å smekke på fingrene?? tvert i mot.... Så til det du skriver: et smekk på hånda har aldri skadet noen. Det er jeg ganske så uenig i. Da må jeg gjenta mine spørsmål over: er det akseptabelt at din mann smekker deg på fingrene? hvorfor ikke? osv....
Tjatjo Skrevet 27. november 2006 #28 Skrevet 27. november 2006 Jeg mener jeg ble knipset lett på fingrene og ble tatt litt hardt i armen innimellom når jeg var liten......føler ikke at jeg har tatt skade av det akurat. Synes oppdragelsen min har vært veldig fin egentlig...og tror jeg har blitt et godt menneske. Selvfølgelig skjedde ikke dette uten grunn. Det er imidlertid greit at andre metoder er prøvd ut først da =0) Synes også det er forskjell på lett knips på fingrene og vold. Håper selvsagt at jeg vil kunne sette meg i respekt og få roet barna mine på andre måter når den tid kommer =0) Har sett en del på "Nanny-hjelpen" (er det ikke det det het?)....plukket noen tips der som virker bra =0) Vi skal jo oppdra barna våre på en eller annen måte...og de fleste gjør vel som best de kan. Sambo skal ikke oppdra meg og da har han heller ingen rett til å knipse meg over fingrene når han mener jeg gjør noe galt mener jeg da =0)
kvirrevirrevitt Skrevet 28. november 2006 #29 Skrevet 28. november 2006 Kjære mamman til astronauten... Svar på spørsmålet ditt: Det er IKKE akseptabelt at min mann smekker meg på fingrene FORDI det IKKE er hans jobb å oppdra meg, (det er noe mine foreldre burde klart for mange år siden )) ..men han må gjerne få smekke meg andre steder ;o))) -Og du, hvis en smekk på hånda skal skade noen, så må den være ganske kraftig.. Igjen: det er jo forsjell på å fise og drite seg ut.. Men så klart -man må jo prøve¨å unngå det -men tror som sagt ikke noen barn får varige men av en uskyldig smekk en sjelden gang...
Mamman til Astronauten Skrevet 28. november 2006 #30 Skrevet 28. november 2006 Til dere som mener at smekking hører til barnets oppdragelse og derfor er akseptabelt - mens det ikke hører hjemme i voksent samvær fordi man da bær være ferdig "oppdratt": hva mener dere smekking tilfører et barns oppdragelse? Jeg er enig i at det kan virke! Men det er ikke sikkert at det som virker nødvendigvis er av det gode heller... Og tror dere det lærer barnet å respektere andre mennesker? Det tror ikke jeg. Igjen: jeg har full respekt for at vi har ulike meninger og at vi alle gjør vårt beste. Men fordi jeg har sett endel voldsomme episoder mellom de som burde være voksne i en familie, noe som også gikk hardt utover barna i familien det er snakk om, så mener jeg det er meget viktig å definere oppdragelse som en helt annen sport: selv om det da blir mer slitsdomt og kanskje ikke heller alltid virker som kontant som det det gjør å gå fysisk til verks.
Heidi *har to skjønne gutter* Skrevet 5. desember 2006 #31 Skrevet 5. desember 2006 Dette blir jo et svar til deg som har baby og storebror, og ikke hovedinnlegger. Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du har størstemann i barnehagen hver dag! Jeg har også en baby hjemme nå, og en toåring fra før. Størstemann har fullplass i barnehage, og det er utrolig deilig for oss alle. Han har SIN arena med SINE venner, og jeg får den tiden jeg trenger alene med lillebror. MEN; jeg benytter situasjonen til å korte ned dagene hans. Vi kan levere ham sent og hente tidlig. Og vi kan ta fri de dagene vi ønsker det og har overskudd til det! Jeg tror nok vi mødre har det verre med at ungene er i barnehagen enn ungene har det. (Dersom de trives i barnehagen, vel og merke...) Men de bør ikke være der hele dagen! Og det høres jo ut som han kan være litt sjalu på babyen... Da er det helt sikkert deilig for ham å være et annet sted også. Jeg tror ikke barn har så godt av å bare være hjemme med foreldrene sine, jeg!
Heidi *har to skjønne gutter* Skrevet 5. desember 2006 #32 Skrevet 5. desember 2006 Jeg synes du setter igang en bra debatt her!! Jeg har i noen år jobbet med barn som har AD/HD, og som du skriver, ikke er i stand til å styre sine egne impulser og ofte ikke sin egen kropp. Det som ofte utløser disse reaksjonene er utrygghet i en situasjon. Min erfaring er da at dersom man er en voksen barnet kjenner og er trygg på, blir det trygt og godt om man holder rundt dem og ikke gir dem mulighet til å fortsette disse impulsene de ikke har kontroll på. Men, før man blir kjent med barnet får man ikke lov til å holde dem sånn, da blir reaksjonen ofte enda villere, og de får panikk! Når det da er snakk om sine egne barn, som de fleste av oss kjenner godt, synes jeg det er helt greit å prøve dette! Dersom det er som du sier, at du holder ham inntil deg til du kjenner at hele han slapper av, så har det jo en positiv effekt! Og til deg som skriver at kontroll over sin egen kropp er viktig; Det er ikke alle barn som har den kontrollen. Og de liker det ofte ikke heller! De kjenner på at impulsene tar overhånd, og dette gjør dem mer utrygge, som igjen fører til flere impulser, og det fører ofte til panikk. Ond sirkel!! Et lite barn kan ikke alltid ta ansvar for egne handlinger og konsekvensene av dette. Det handler om å beskytte barnet mot seg selv av og til. Man lar vel ikke barnet bare spise is og sjokolade heller, selv om det er det de vil?? Innimellom må man fjerne barnet fra situajsonen. Når det er sagt, så går grensen for hva man kan gjøre der det blir fysisk vondt for barnet! Men jeg har en sønn som har et heftig temperament. Og når han blir overopphetet kan han gjøre ting som å slå seg selv, dunke hodet hardt i gulvet eller lignende. Da tar jeg ham på fanget og holder ham fast til han får roet seg ned! Jeg er aldri sint når jeg gjør dette, snakker bare med helt vanlig, rolig stemme, ofte sier jeg ingenting, bare vugger. Når han da roer seg ned gir han meg alltid en klem og vil kose etterpå. (Han er to år) Her en dag sa han "mamma vennen" mens han satt sånn. Teorien om at man alltid skal være forklarende i det vide og brede blir for meg litt søkt, for det handler jo om at man som voksen skal være den som er tydelig. Og for et lite barn som ikke har forutsetning for å forstå hva man snakker om, blir det bare utydelig. Jeg snakker selvfølgelig med mitt barn om det han gjør og hva jeg gjør, men jeg bruker korte setninger og kun ord han har forutsetning for å forstå. Og alltid i situasjonen, aldri 5 minutter etterpå, for da klarer han ikke å sette det i sammenheng med hva han gjør. Nå er dette i ferd med å bli et veldig langt innlegg, men et spørsmål til dere som mener man aldri skal bli fysisk: Min toåring er superkjapp i vendingene, og i går var jeg ute med ham og min lille baby i bil. Jeg skulle sette fra meg bilstolen med minstemann i for å sette inn den største først, og dermed var han på god tur ut i veien. Jeg måtte stoppe ham, og fikk tak i en arm. Han falt, og det ble vondt. Burde jeg bare latt ham løpe og ha "kontroll på sin egen kropp?" like etterpå kom det bil.
blond Skrevet 29. september 2007 Forfatter #33 Skrevet 29. september 2007 Dytter samtidig denne da jeg ser den er relevant.
mamma1980 Skrevet 30. september 2007 #34 Skrevet 30. september 2007 ehhh... vel jeg ble smikket og holdt fast da jeg ble rebelsk som liten. jeg fikk ris på rumpa også husker det som det var i dag men har je ghatt noe skade av det neeei.... og at det lærte at jeg skal kunne ha respekt for andre mennesker ?!! ja det fikk JEG i hvert fall ser det ut som. jeg har stor respekt for eldre og respekt for alle rundt meg og deres meninger. se for dere før i tida da dem gav ris på rompa og ingen sa noe for det... da var det unger som hadde diddiplin og respekt JA!! jeg synte det ikke er galt å smikke smått på hendene til barna i visse situasjoner der en føler en MÅ. jeg riser ikke ungen det gjør jeg ikke. NB: dasking på hendene i sjeldne tilfeller på barn skader ingen!
moder3 Skrevet 3. oktober 2007 #35 Skrevet 3. oktober 2007 Heisan. Nå har jeg ikke orket å lese alle svarene her, men av de jeg har lest ser jeg at alle er så super teoretiske, virker nesten for idylliske til å holde i praksis. Jeg vil nok også si jeg er imot fysisk straff, men det er ikke til å komme unna at en blir "fysisk" en gang, selv om det ikke betyr voldelig (det har jeg ALDRI vært og kommer ALDRI til å være). Eks har jeg flere ganger "slengt" treåringen ut fra badet dersom hun gjentatte ganger har vært ute etter å lage bråk med lillesøster/ forsøkt å skadet henne ved å dra henne av stellebordet e.l. Etterpå da hun har roet seg har jeg pratet rolig med henne og hun har forstått hvorfor jeg reagerte og vi er blitt verdens beste venner igjen. Jeg har også holdt henne hard fast for å få henne til å roe seg om hun har hatt anfall av trass, en gang ble jeg t.o.m så frustrert/forbanna at jeg smekket henne på rumpa. Vet ikke hva dere vil kalle meg etter dette, men jeg mener vi bør ha en viss margin for irettesettelse uten å bli kalt voldelige. Så lenge det ikke er snakk om slag eller spark (eller annen form for det JEG kaller vold) eller det som enda værre er; psykisk straff, er jeg sikker på at de aller fleste barn ikke tar skade av dette. Håper flere deler sin erfaring!
moder3 Skrevet 3. oktober 2007 #36 Skrevet 3. oktober 2007 Må også si meg enig med bl.a supermum da det gjelder dette med smekking av fingre.. Poenget er ikke at man skal smekke i hytt og pine om man gjør noe galt (som voksen gjør man gjerne mer bevisste gjerninger, på godt og vondt..). Men små barn skal LÆRE hva som er rett og galt, og med fare for å bli misforstått,men det er et faktum at man gjerne er litt enklere som små, og forstår raskt at smekk betyr nei, og lærer av det at det betyr nei. Uten å reflektere over hvorvidt det er ok å "slå" en annen og ta det med seg videre i livet som andre antydet i sine inlegg her. Dessuten kommer dette med respekt inn, det er forskjell på forholdet mellom barn-voksen vs voksen-voksen.
moder3 Skrevet 3. oktober 2007 #37 Skrevet 3. oktober 2007 Ps. Disse påstandene betyr for all del ikke at jeg selv driver all verdens "gammeldags" barneoppdragelse, det beste er selvfølgelig å gi barna masse kos og kjærlighet;)
Audacious Angel Skrevet 7. oktober 2007 #39 Skrevet 7. oktober 2007 Utrolig interssant å lese det dere skriver her. Personlig så er ikke for fysisk avstraffelse, men mener det må være rom for å ta fysisk tak i et barn. Har nettopp hatt samtale med ped.leder på avdelingen til snuppa om dette. En av førskolelærene på avdelingen tok tak i begge armene til en liten jente som slo en annen og sa veldig hardt og strengt at dette ikke var lov. Hun tok etter min mening for hardt i armene til jenta. Jeg tok opp dette med ped.leder siden jeg ikke likte det jeg så. Jeg tar i armen til jenta mi på 2 og snur henne mot meg for å få hennes oppmerksomhet når jeg prater til henne, men jeg gjør det aldri hardt og det er ikke for å straffe men for å få oppmerksomheten hennes. Jeg har også sittet med henne på fanget når jeg har sett at det rett og slett blir for mye for henne. Men jeg skal ærlig si at jeg har gitt henne en liten dask på hånden en gang og det er ingen unnskyldning, men jeg var da høygravid og sliten etter en natt med veldig lite søvn og en fyllesyk mann på sofaen. Tror alle kan kjenne litt på det innimellom at disse "små søte" kan slite på de aller siste nervene.
mamma1980 Skrevet 11. oktober 2007 #40 Skrevet 11. oktober 2007 ikke sant.... jeg skjønner deg veldig godt jeg.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2007 #41 Skrevet 29. oktober 2007 Er det straff å bli sendt til rommet hvor alle lekene er da?
Anonym bruker Skrevet 1. april 2008 #42 Skrevet 1. april 2008 jeg har desverre tatt hardt i øret,riset rumpa og skreket.angrer hver gang.fikk samme oppdragelse da jeg var liten.skammer meg skikkelig hver gang.men har i det siste sendt henne på rommet med en forklaring om hva hun har gjort galt og en beskjed om at da hun vil være snill jente kan hun komme ut av rommet sitt.syns det funker bedre,men det er ikke lett da jeg har alt ansvar alene. er anonym for dette er virkelig skamfullt =(
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå