Time out i barnehagen?

[Eliise]

Jeg må si jeg er nyskjerrig på hva som bør brukes isteden for time out....

 

Det er sikkert store forskjeller på hvordan forskjellige barnehager løser problemene på. Men hvordan mener dere at de annsatte skal løse problemer som feks slåing og biting. Problemer som ikke blir borte etter en samtale eller fem. De ansatte har jo flere barn og ta seg av og kan ikke bruke hele dagen på å prate med et.

 

Er åpen for å høre alternative metoder!

Og hvis dere mener at de ansatte er utdannet pedagogisk osv... Forklar meg hva dere legger i det. Kan de prate bedre med ungene enn foreldre som ikke har den utdannelsen??

Er veldig nyskjerrig..........

[Anonym bruker]

Hei!

Etter å ha lest alle svar du har fått, er det en ting jeg savner, og gleder meg til å høre: hva er ditt andre alternativ? Og hvor gammel er din datter?

Jeg jobber selv på en småbarnsavdeling, og vi bruker ikke time-out. Men på de store avdelingene blir det konsekvent brukt på enkelte barn, og for å endre ubehagelig atferd.

Med konsekvent mener jeg at siden oppstart av dette b.hag.-året har de hatt 3-4 time-outer.

Du snakker t.o.m. om å ta jenta ut av barnehagen, da må du være passe hysterisk, spør du meg. Har datteren din uttrykt redsel, som du prater om? Er hun redd fordi DU prater konstant om det? Har du tenkt på at den lille har ører og hører??

 

Jeg syns det blir fryktelig dumt når noen skriver at time-out/pause ikke er pedagogisk forsvarlig/forsvarbart, eller at vi pedagoger er giddelause, og ikke gidder å ta oss tid og energi på å løse problemet!

Det er jo nettopp det pausen bidrar til: samtale om det som gikk galt, hvorfor, reflektere..osb. Barnet får da en ny start!!

Hvilken barnehage bruker ikke dette? Noen sier time-out, andre tar barna med i garderoben... Hva er forskjellen? Synlige er de begge to.

 

Les Webster-Stratton sin bok som omhandler dette, så får du også svar på hvorfor din barnehage bruker klokke. Klokken er jo for å forhindre at barnet sitter unødvendig lenge. Og 3 minutter er jo allerede iminste laget for en 5-åring foreksempel, som blir anbefalt 5.

 

Jeg tror grunnen til at noen er imot time-out er fordi de har sett Nanny 911, og ikke vil innrømme at de har det like ille selv noen ganger.

En kan mene så mangt om mye, men jeg lurer på om du,oktopus, noen gang vil bli fornøyd i en barnehage. Du sier du vil ta ut barnet ditt, kanskje, pga. grensesetting. Hva skal du gjøre i den neste barnehagen når det er noe du ikke er enig i???????????????????????????

 

Foreldre som deg, unnskyld men må bare si det, gjør jobben vår veldig krevende! Dere misforstår så mye...

Håper det ordner seg for datteren din.

 

[oktopus]

Hei anonym. For det første så er jeg litt nysgjærig på hvem du er, hvem jeg må forsvare meg for... Men jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan.

 

Datteren min er 3 år. Hun har ikke uttrykt redsel for time out. Hun vet ikke hva det er. Jeg snakker ikke konstant om det. Men jeg kjenner henne så godt at jeg tror hun ikke vil synes noe om det når hun oppdager time out.

 

Jeg er ikke imot grensesetting. Men som tidligere nevnt her: ris gir man slik at ingen (færrest mulig) ser det, ros gir man som flest mulig ser det. Barnehagepersonalet kan gjærne ta barnet ut av situasjonen , i garderoben, litt til side osv for å roe ned barnet, snakke om hva som gikk galt. Men at barnet skal sitte på en stol med en klokke tror jeg ikke er bra. Ha klokken for at de ikke skal sitte for lenge? Har en ikke andre klokker i barnehagen? Hvorfor jeg er imot timout trenger jeg vel ikke mase mer om.

 

Så til mine alternativ: Det kommer akurat an på hva som er problemet. En kan ta barnet til side, la det få roe seg ned, prate med det. En kan finne på andre ting dersom det er situasjonen som "trigger". En kan "dele" barna i grupper dersom det spesielt er enkelte barn som lager problemer sammen. Dersom det er snakk om enkelte barn som har store adferdsvansker må en samarbeide med foreldrene og evt. andre instanser.

 

Fagmiljøet er uenige i dette temaet, vi finner både folk som støtter deg og meg. Jeg har ikke lest boken du anbefaler, men skal lese den. Vet du hva den heter?

 

Det kan være mye en er uenig i. Småting bryr jeg meg ikke om. Dette synes jeg ikke er småting. Det sier ganske mye om hvilken pedagogik barnehagen fører. Man må da kunne være uenig i det? Barnehagepersonal må vel kunne ta en faglig diskusjon på noe man er uenig i?

 

Så til anny 911. Jeg bygger ikke mine synspunkt på dette eller lignende program. Dessuten er det stor forskjel på bruk av time out i barnehagen og hjemme.

 

I jobben min gjør alle brukerne jobben min krevende. Det er det som er jobben min, at jeg gjør en best mulig jobb for dem.

 

Je synest det er litt drøyt å hinte til at jeg har misforstått time out. Som sagt er fagmiljøet uenige i dette tema. Du kan vel ikke påstå at alle som ikke er enige med deg tar feil. Da får de som liker din pedagogikk gå i "din" barnehage. De som ikke liker den står fritt til å velge en annen.

 

Bare et lite spørsmål, er det bare enkelte barn timeout blir brukt på i "din" barnehage? Ikke på alle?

 

Noe tror jeg bare vi må være enige om at vi er uenige om. time out er en av dem.

[Gjest]

Time out er noe DRITT!

Spørr Psykisk helsetjeneste for barn og unge i din komune/bydel. eller BUP (barne og ungdomspsykriatrien)

DE sier at barn under 3 år ikke har begrep over hva som skjer og hvorfor. De fleste unger under 3 år kuffer og dytter. - Mangel på ord heter det !! - Hva gjør du om lille ole henger som ett slips efter ida ida ber ole om å gå gjentatte ganger til slutt dytter hun. Ida blir da syndebukken enda ole fremprovoserte det. Ida må sitte time out!

Hun har da blitt urettmessig straffet - hun dyttet men en plaget henne først.

Noen dvs mange foreldre er sinte på barn som dytter, slår, sparker og biter - detter er ting ungene gjør for at de er i mangel av ord eller ikke i kontakt med følelsene sine . - De fleste tilfeller har ingen ting med barnets oppdragelse hjemmenfra. Enebarn feks vil være svært beskyttende for en leke i barnehagen og vil ikke dele like lett som Truls med 4 søsken.

Time out på større barn er ok - under pedagogs overvåkning. Dvs familiebarnehager børr ikke eller skall ikke praktisere dette !

 

[Anonym bruker]

Om du syns time-out er dritt, har du i allefall ingen peiling på området. Ingen bruker time-out på barn under 3 år................................

[Rosalille og sjarmtrollene]

Du mangler litt info om du mener at man bruker time out når noen "bare gjør noe galt". Det er feil. Time out brukes når man har hatt samme barn i samme situasjon mange ganger og man har prøvd alt annet uten at det har hatt noen effekt. Det er for å klarere markere at dette er ikke akseptabel oppførsel.

 

Det skal sies at ikke alle bruker denne metoden likt. Noen bruker den mer enn andre og i andre situasjoner. Men man må faktisk tenke på de andre barna også, og man har ikke en voksen pr barn, så det er vanskelig å løpe etter det ene barnet for å prøve å forhindre at det biter/slår/dytter. Og der er en reaksjonsmåte som man ikke får ekstra ressurs i barnehagen for å takle.

[blåbæret]

Rosalille: hvis man har et barn som er så krevende at man må ty til Time out så bør man vel ha krav på en ekstra voksen til det barnet?

Hva folk gjør hjemme er en ting, men ikke i barnehagen...

Ikke lenge siden jeg var på foredarg med Kari Pape og hun fordømte Time out nedenom og hjem...

Er det noen førskolelærere her som faktisk går god for å bruke Time out i barnehagen? (ja, jeg er førskolelærer om noen skulle lure...)

 

[Gjest]

Jeg ser at Time-out ofte brukes når ansatte mener de har gått tom for ideer. "Nå har vi forsøkt ALT" er en gjenganger. Jeg mener å vite at det finnes bedre metoder. Dersom vi ikke når frem med budskapet vårt, er det viktig at vi som fagpersoner går inn i oss selv og ser på hvordan vår atferd er. Ofte er det slik at dersom vi ønsker å oppnå en forandring, er det greit å begynne med seg selv. Omgivelsene blir påvirket av hvordan vi opptrer, og vi blir påvirket av hvordan andre opptrer. Slik er det å være menneske. Når man feks arbeider i en barnehage er VI vårt eneste verktøy. Vi har ikke en hammer eller en sag som gjør jobben for oss. Hvordan vi opptrer er avgjørende for hvordan resultatet blir.

 

Jeg har også en utfordrende gutt på min avdeling. Assistentene på min avdeling brukte ofte time-out. Greit nok hadde det en kortsiktig virkning - det ble rolig der og da, men noen langsiktig virkning hadde det ikke. Da jeg begynte forslo jeg at vi istedet skulle tenke på hva denne guttens handlinger var et uttrykk for, og dernest jobbe ut fra dette. Etter å ha diskutert situasjonen litt, kunne vi se at mange av utbruddene til gutten var et meningsfylt(for ham) uttrykk for den situasjonen han var i. Vi begynte å tenke forebyggende. Gutten ble i forkant av situasjoner forklart hva som var forventet av ham, han fikk tett oppfølging(vi fikk ikke inne en ekstra person, men bestemte oss for å gi denne gutten litt ekstra oppmerksomhet i 14 dager). Han fikk et fang å sitte på, nærhet, ros og en-til-en-kontakt. Gjorde han noe uønsket, ble han tatt bort fra situasjonen og fikk en samtale. Han ble aldri sittende alene.

 

Jeg sier ikke at vi har løst problemet, men jeg kan med hånden på hjertet si at situasjonen har bedret seg. Vi forandret vår måte å tenke på, noe som resulterte i en nedgang av negativ atferd hos gutten.

 

Helt generelt tenker jeg det er lurt å fjerne barn fysisk fra lek dersom de gjør en uønsket handling. MEN, barnet må få en samtale rundt det som har skjedd. Det skal ikke sitte alene uten en forklaring, eller oppfølging fra en voksen. Skal man oppnå en langsiktig endring, må man investere tid i det enkelte barn. Vi må ta oss tid, selv om det er hektisk.

[Anonym bruker]

Hei oktopus!

Siden jeg jobber i en barnehage og dette er et ømtålelig tema, ønsker jeg å være anonym. Også fordi at jeg er helt enig i at alle har lov å tenke forskjellig. Derfor føler jeg at det er enkelte foreldre, som f.eks. du, kunne blitt veldig støtt dersom det skulle vist seg at du var i min barnehage... Og et godt foreldresamarbeid vil jeg strebe etter, for barnets skyld!

I min barnehage var det 3-4 foreldre som var veldig sinte over time-out.

Det er mye en ikke kan forklare sånn helt uten videre, med hensyn til taushetsplikt. Hadde det kunnet gått an å si at nå har vi prøvd det meste, nå velger vi å prøve..på grunn av....

Disse foreldrene tok aldri opp problemet med barnehagen, de sladret heller rundt til alle andre. Faglig diskusjon er MYE bedre og ønskelig enn slarving!

De barna som har time-out i vår bhge. er barn som utmatter de voksne, f.eks. voldelig adferd, daglig mot de andre barna. Barna var faktisk redde for å gå i barnehagen pga. disse time-out-barna!! I dag er det blitt mer harmonisk, og barna har fått en metode for sinnemestring.

Det gjaldt i utganspunktet alle de store barna, men de fleste barn hører etter FØR den tredje fristen, som jo fører til time-out.

Derfor har det naturlig begrenset seg til de med størst atferdsproblem.

Og må jeg få tilføye:føler disse barna sender ut positive vibber mye mer enn før, la oss si fra 30% til 80%..

Jeg mener dine alternativ er helt greie, been there done that!

Snakke med instanser: ja, komme til en prat.. Men så var det å få innvilget ekstraressurser da... Det er jo der den biten stopper.

Jeg mener, og jeg er med mine fulle fem, at time-out er lov å prøve bare en har prøvd noe annet før. Det er en adferdskorrigering. når en har korrigert adferden ebber time-out-behovet ut av seg selv..

 

Uenig er vi nok, men tillater du de ansatte i barnehagen å fortsette? jeg mener, siden du tenker på å ta barnet ut.. Håper du ikke gjør det dersom barnet trives ellers godt!

[Rusketuska]

Først vil jeg nesten "klappeTigerlily på ryggen",pga at veldig utfyldende og bra svar her.

Jeg har sitti og lest spørsmål og svar her, og blir litt forundret over noe.

 

Anonym, som jobber i barnehage,skriver at "barna er blitt mer harmoniske" etter Time Out.... Hmm, ?? Tror egentlig ikke de blir så harmoniske jeg desverre... Tror generelt unger som må settes i "time out" på en måte fortsetter å spille på dette, både i barnehagen, men og videre på skolen.

De blir fort de "bråkete" barna. Men dette kan man unngå. (på de aller aller fleste barn)

 

For å komme med mine innspill,synes jeg man skal skal fokusere på det positive. Om et barn til stadig er "slem", dytter, slår, sparker osv, så må det være bedre å kunne rose barnet de dagene han/hun ikke gjør det!!! Da får de masse positive reaksjoner, og det er jo igrunn det de ønsker. Det de trenger.

 

Kan ta et eksempel, det gjelder min ene sønn. Dette var for et par år siden, og han gikk i barnehagen (2 klassing nå), og er igrunn en snill gutt ( ikke dytting, slåing og slik), men plutselig begynte han å bestemme veldig mye i barnehagen. Bestemte hvem unger som skulle få være med å leke, bestemte hvem som ikke skulle få være med. Og dette gjaldt da ofte de samme barna. I en så liten barnehage, var det spesielt viktig at alle skulle få leke med alle. Eksludering er ikke kjekt, ikke når det gikk over en lengre periode.

 

Hadde noen prat med barnehagen, det var gudskjelov aldri snakk om Time out der, som han kanskje vill bli satt i om det var en barnehage med slike regler.

Vi (foreldre og styrer) kom frem til at vi ville fokusere på det positive.

At hver gang han ikke ekskluderte noen ville han få et klistremerke i en bok. Dette ble gjort en gang på formiddagen og en gang på ettermiddagen. (uten at de andre barna la merke til, eller visste noe om dette)

 

Jeg var først veldig skepsis til hvordan dette ville bli. Hvordan han ville ta dette. Og om han på en måte ville føle seg "truet/tvinget til å leke med alle!!

Men... dette gikk så mye bedre enn jeg hadde trudd. Han fikk hver eneste dag to klistremerker i boka, og var kjempefornøyd.

Og eksluderingen var etter et par uker helt vekk!

 

Jeg tenkte først og fremst at problemet da kunne ikke være såå stort, men det kunne jo kanskje bli det om vi ikke hadde tatt tak i det. Hadde han og blitt satt i Time out, ville han jo også fått mere negative tilbakemeldinger, og kunne "hevne" seg deretter tenker jeg...

og problemene ville istedet kanskje heller vokse...

 

Jeg har selv 5 barn, og bruker ikke Time out her hjemme. Jeg har aldri hatt bruk for å sette de på en stol,til blott for familien. Dette må være ganske krenkende. Men, jo jeg har nok sendt de i seng litt tidligere enn vanlig en sjelden gang (husker ikke sist), eller så går de faktisk frivellig ned på rommene sine om de er for irritert. ( det gjør jeg og, går ned på badet, puster ut og det hjelper:o)

 

)

 

Håper jeg fikk prøvd å forklare hvordan jeg ser på time out, og hva man kanskje kan gjøre istedet.

 

 

 

[oktopus]

Tigerlily og Rusketuska: enige med dere!

Anonym som jobber i barnehage: Vi får se hvordan det går fremmover, men jeg har ikke tenkt å være stilletiende for at personalet skal få det enklest mulig...

[Rusketuska]

Jeg er og veldig enig med det du skriver over her oktopus!

Om at Timeout kan gjøre barn engstelige.

 

Da vi bodde i Moss, og ungene gikk på en barnehage der, praktiserte de Time out. Som regel var det jo de samme barna som havnet i garderoben (der de satt for seg selv noen minutter).

 

da datteren min begynte der, som 4 åring, var hun veldig sjenert, samtidig hadde hun problemer med ørene, noe som gjorde at hun til tider nesten ikke hadde hørsel. Innkjøringen hennes tok ganske lang tid, og jeg var med på en del av måltidene (derfor så jeg da dette med at det var enkelte barn som stadig satt der.)

 

Det var faktisk en gutt, som alltid lagde "bråk" under måltidene, og han ble nesten hver eneste dag satt i garderoben under lunsjen, og måtte sitte alene å spise når de andre var ferdig. Dette synes jeg er helt feil, og jeg fikk veldig vondt av denne ungen. Tenk om de kunne gjort disse måltidene litt mer positiv for han, så kunne de ordnet dette på en mye mer profosjonell og skånsom måte.

 

Men, det var denne datteren min da. Som etter å ha begynt i barnehagen ble enda mer stille. Hun var ikke der mange timene om dagen, men man kan nesten merke at hun stolte ikke på de som jobbet der. Og alle de gangene jeg så hun, pratet hun sjeldent med noen (kun i lek sammen andre barn på et annet rom).

 

Tanken har nesten ikke slått meg før nå, kanskje var hun redd for at det var henne som skulle havne i garderoben??

Sitte der alene, og ikke helt forstå hva hun har gjort galt. Og ikke lett for en sjenert 4 åring å ikke tru at det og kan bli dem? For dette ble jo aldri forklart for ungene..

 

Hmm, hun er enda i dag et såkalt "stille barn", og gjør ikke mye leven av seg, men gudskjelov har hun blitt tryggere og kan prate i skoletimer ))

For litt leven skal de da lage, de er tross alt unger

(men det var jo ikke akkurat det som var diskusjon her

 

 

 

[Rosalille og sjarmtrollene]

Nei....Noen barn (ganske mange faktisk) går igjennom perioder der de er utagerende, for eksempel biter/dytter/slår. Noen ganger er det faktisk så ille at man må ty til alternative metoder - som time out. Jeg vil påpeke at det er hvis alt annet er prøvd først og man ikke når inn til barnet og ingenting hjelper. Man får ikke ekstra ressurser for å takle et barn i en sånn periode.

 

Nå trekker jeg meg uansett ut av diskusjonen. Alle har en mening om timeout. Noen liker det ikke, andre vet det fungerer. Virker som det er mye foreldre som er i mot. Det kan handle om uvitenhet. Selv om et barn er en engel når det er hjemme, så kan det være helt annerledes i barnehagen.

 

(nå skriver jeg kanskje litt rart...er litt opptatt med noe annet)

[blåbæret]

Rosalille: klart vi har forskjellig meninger om ting. Og jeg svarer både som mamma og pedagogisk leder i en barnehage.

I barnehagen jeg jobber vil jeg heller si at vi ser barnas gode sider og foreldrene heller ser de svarte (de får den fulle sannhet!)....

[Anonym bruker]

Hmmmmmmm - nå har jeg lest disse innleggene og det virker som om man faktisk ikke er enige på definisjonen av TIme Out. Kan det være derfor så mange virker uenige?

 

Noen sier at Time Out er FYFY, og mener at man må ta barnet fysisk bort fra situasjonen og gi det en samtale om at det som ble gjort ikke er lov. Er ikke det Time Out da? Det er det i alle fall i min bok.............

 

Det er vel ingen som praktiserer å ta barnet bort, sette det i garderoben og gå fra det i 3 minutter så det sitter på egenhånd og skal "skamme seg"? Eller............?

[Anonym bruker]

Ingen pedagog med vett i behold hadde brukt time-out på grunn av utestenging... Ja, det er meg "anonym"...

Det hadde jeg også reagert veldig negativt på.

Det eneste jeg ber om er at dere ser det frabarnehagepersonalets synsvinkel.

På avdelingene i b.hg.'en er de 18-20 barn og 3 voksne.

Jeg er personlig lei av at foreldrene sitter på foreldremøter og sier "Jamen kan dere ikke gjøre slik eller slik da?"...

Jeg tar selvsagt imot gode ideer... det er ikke der det ligger. Men det er en slags trussel; gjør dette ellers..

 

Forresten, å sende barna på rommet er vel en mild form for time-out, og det høres ikke ut som verken du eller barna ble ødelagt av det =)

 

Lykke til!

Og til alle barnehagemammaer og pappaer, barna deres blir hver dag møtt av voksne, ansvarsfulle mennesker, som er gladei nettopp DITT barn for den personen det er!

Vårt fremste mål er lykkelige barn som utvikler seg sunt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

[Rusketuska]

Hei anonym.,

 

Desverre så er det faktisk enkelte (kanskje ikke så mange lenger nå) som bruker den form for time out ja. Og det er den jeg reagerer på. At barnet blir overlatt til seg selv, helt ned i 2 års alderen.... Det er hårreisende, og jeg håper de ikke driver slik lenger.

 

Jeg har en kusine, med et lite barn, som begynte i barnehagen da han var 2 år gammel.. Han er ganske urolig, (2 åringer er jo litt urolige mange, men har var litt mer), og det hendte desverre at han ble satt på en stol inne på doen helt alene......(og dette er ikke lenge siden heller)

Det er slikt jeg reagerer på.

 

Og ja, vet du, jeg jobber forresten selv i barnehage

 

(gjør det nå, gjorde det for 2 år siden, men også for 17 år siden;) Reglene og barnehagene har nok forandret seg en del, men ikke på alle nei)

 

Men vi er forresten litt flere på jobb. 15-20 barn på hver avdeling og 5-6 på jobb i mellomvakten )

 

Men ja, jeg har og 5 barn, hvor 3 av dem har gått i barnehage.

og ser faktisk at det er veldig store forskjeller på regler i barnehager. Og hva de gjør med det.

 

En barnehage praktiserte time out med spesielt en eller to av ungene, som ble satt i garderoben. rett som det var. Og da burde man se, at akkurat det er ikke alltid det hjelper. Hadde det hjulpet, ville han vel ikke sitte der så ofte eller ???

 

Men, det å ta barnet ut av episoder, og sette seg på et rom, barnet og en ansatt, og prate om dette, er jo bedre. Og at at barn kan tenke seg om litt, ok, men å ha dette som en regel, liker jeg desverre ikke.

 

Og jeg referer til det jeg har skrevet over her ang grunnen min til at jeg ikke er så positiv til slik time out.

 

men, som sagt, jeg ser det fra barnehagepersonalets side, men og fra en mor med barnehagebarn selv.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Her er en aktuell artikkel fra Aftenposten om temaet

 

http://oslopuls.no/nyheter/article1505236.ece

 

[Rosalille og sjarmtrollene]

Har lest artikkelen og ble sjokkert. Det handler ikke om time out i den forstand som diskuteres her nå. I allefall ikke fra min side. Det som skjedde i den barnehagen i artikkelen er helt grusomt. Det er ikke sånn vi bruker time out i barnehagen hos oss i allefall. Hvis det er sånn det foregår rundt omkring forstår jeg godt at foreldrene reagerer, det skal de!

[Anonym bruker]

Nå har jeg følgt med på denne debatten, og har fått med meg at dere bruker time out på veldig forskjellige måter. Jeg jobber i barnehage, har jobbet i 25 år. Har 5 voksne barn som alle har gått i barnehage. Du oktupus skriv at de bruker time out i din barnehage.Du er bekymret over dette. Du virker såpass bekymret, at jeg regner med som en selvfølge at du har tatt kotakt med pedagogisk leder, og snakket om dette.( eller er du en av dem som bare snakker uten å snakke med personalet først?) Hva fikk du til svar?

 

Jeg jobber i en 5 avd barnehage, der det er 2 småbarns og 3 3-6 års avd. Vi bruker time out i de store avd, ikke i småbarns. Vi bruker ikke ordet time out, men tenkepause. Vi gir advarsler og på 3 advarsel tar vi barnet på egnet sted, bort fra de andre og samtaler med barnet. Har på følesen av at det er noe i den retningen du "anonnym" bruker. Vi bruker også klokke slik at før samtalen kan den voksne tenke og likeens barnet. Dette er en treningssak, både for barnet og den voksne.

 

Tenkepause er ikke noe dagligsak, og det er snakk om 5-6 ganger i dette året.

 

Fungerer dette? Ja, og det mener jeg at barna får sette ord på det de har gjord. De andre barna får

også se at det blir en konsekvens når vi slår og sparker de andre barna. På enkelte barn har vi også fått hjelp av ppt til å bruke dette(de har fåreslått dette)

 

Må også få si at modenhet og alder spiller veldig mye inn her.

 

Jeg signerer med anonym da jeg jobber i barnehage.

[Anonym bruker]

Anonym: VELDIG BRA!

Tror dette vil oppklare mye.

Hos oss får ikke barna time-out/tenkepause på grunnlag av at de på tredje beskjeden ikke ryddet tallerkenen sin... Tror mange av foreldrene frykter og tror at det er slik det drives.

Og at pedagogisk leder eller styrer kontaktes er en selvfølge. Vi er ikke tankelesere, vær så snill og hjelp oss. Vi ønsker best mulig dialog med dere foresatte.

Og så et lite tips til foreldre som er arge på personalet: vi vil gå inn i oss selv når vi får kritikk for noe, men kan ikke dere også se innover i dere selv??

 

Ikke for å pirke, men VI bruker heller ikke time-out. Det tror jeg for det meste det er foreldrene som gjør...

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig imed deg om din kusines barn!! Det er omsorgssvikt å gi time-out til så små barn!!!

Vi forlater heller ikke barnet. Vi ser det, om vi ikke alltid sitter ved siden av det. For ofte, når barn vet de har gjort noe galt ( og dette gjelder spesielt veldig utagerende barn), kan de faktisk bli sintere ved andres nærvær, og spesielt dersom den voksne starter praten med en gang.

 

Jeg har opplevd å bli slått, bitt, klort og resten av registeret, så jeg synes det er helt ok å gå fra barnet (MEN LIKEVEL SE DET), med beskjed om at "nå må du sitte her fordi du slo "Pål", og vi skal prate litt om det etterpå".

 

Dette er tenkepause for meg. En mulighet for å roe seg ned!

Ofte trenger begge parter litt tid til å tenke over saken, og jeg er overbevist om at saken blir bedre belyst nettopp på grunn av "time-outen"...

 

Dette mener nå jeg =)

 

Og husk at om noen "berømtheter i pedagogverdenen" er imot min tenkepause-måte, er den andre halvparten enige med meg... Hvem har rett?

 

Etter min mening går det ALDRI an å finne ut om det er rett eller galt.

 

Men om du der ute som forelder føler deg utrygg på denne grensesettingsmåten, kan dere prate med ped.leder og be om en faglig begrunnelse!

 

Og sist: Time-out må aldri bli en vane. det skal brukes til adferdsendring. utover dette er det feil.

 

 

[Anonym bruker]

RETTELSE: Ikke for å pirke, menvi bruker heller ikke ORDET time-out. Det tror jeg for det meste det er foreldrene som gjør...

[Rusketuska]

Tror og det er mye misforståelser ute og går her....

 

Det å ta barnet vekk fra situasjonen, for å ta det med et sted så man kan ta en prat, og barnet kan tenke seg litt om...er ikke time out!!

 

jeg mener, og tror deverre det praktiseres på noen barnehager enda, at når det er snakk om "Time out", så blir barnet kun tatt vekk fra en situasjon (ved matbordet el.l.) og satt i f.eks. garderoben for seg selv.... Det er dette jeg personlig mener ikke er nødvendig, og kan på langsikt gjøre ting værre!!

 

Fortalte tidligere om en barnehage barna mine gikk i tidligere, og det da var spesielt en gutt som så og si hver dag satt i garderoben mens de andre spiste, og måtte spise når de var ferdige. jeg tror disse hadde kommet inn i en ond sirkel av måten å behandle dette på.

"Timeout" som selvfølgelig ikke blir kalt det (dette har jo blitt et "nytt" og "moderne" ord etter nannyepisodene tror jeg..) ble jo helt gal!!

 

Mener de skulle taklet dette på en helt annen måte, selv om han selvfølgelig visste grunnen til at han ble tatt ut av matrommet, så hadde han allerede fått et "stempel" på seg : urokråke....

Og det å stemple han på denne måten, gjorde jo og at han på en måte måtte "leve opp til det" ..

 

Kunne de ikke da gjort ting annerledes? Jo, det mener jeg !

 

Det er det jeg mener og tror at foreldre kaller for time out. At et barn må sitte for seg selv, uten å få så mye mer igjen for det, utenom enda mer "agresjon"...

 

Hmm, nå er det noen år siden vi var der, og håper og tror de gjør det annerledes i dag.

 

Dette er innviklet spørsmål og diskusjon. ) alle foreldre som lurer på hvordan de de gjør det i i "sine" barnehager burde selvfølgelig ta dette opp med styrer. Ofte er det jo og at man hører "rykter" som gjerne blir lagt på litt etter litt, og ting kan virke værre enn det er ;o)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Rusketuska: Heilt enig med at foreldrene tror at time out er rett ut i garderoben, eller en annet sted.

Er spent på hva personalet sa i din barnehage når du snakket med dem oktupus. Var det mye rykter i din barnehage?

Det er synd at ofte så blir ei fjør til 5 høns

Hilsen pedagogen som har jobbet 25 år i barnehage