Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg synes det er positivt at barnehagen praktiserer det samme som vi gjør hjemme. Barnet tas bort fra leken til et stille område der det må sitte under oppsyn uten å få ta del i leken i noen minutter. Deretter snakker man med barnet og sier at hvis de er klar for å være med å leke igjen uten å slå (eller hva det nå var de gjorde som var et brudd på reglene) så går man tilbake i leken og fortsetter som før.

 

Det er "handling fører til konsekvens" som læres gjennom dette. Hvis regelen er at man får time out hvis man slår så vet barnet dette på forhånd.

 

Vårt barn infinner seg med dette og er blitt flink til å be om unnskyldning når det gjør noe det vet det ikke har lov til.

Barnet får som regel 3 sjanser etter å ha blitt tilsnakket, 3 gangen blir det time out. Så det er ikke snakk om at hver gang barnet ikke er lydig er det time out.

 

Hvis dere ikke liker denne metoden, hvordan vil dere si at man best takler et barn som slår/lugger/biter etc?

Jeg mener at barna ber om unnskyldning fordi de blir redde, ikke fordi de lærer noe av situasjonen. Små barn skjønner ikke hvorfor de blir tatt ut av en situasjon, men de skjønner at de ikke ønsker å bli det igjen.

De blir fortalt at de må si unnskyld så unnskyldingen kommer ofte uten mening eller forståelse, men det er det som er forventet.

 

Barnehage er pedagogisk læring, så med andre ord man må bruke pedagogikk for å løse vanskelige situasjoner.

 

Jeg syns det er greit å ta barnet vekk for å prate med det, men ikke konsekvent gjennomføre time out opp til flere ganger om dagen og hvertfall ikke i en barnehage...

I barnehagen til jenta mi har brukes det time out på 3-6 års avdelingen. Dersom barna er bråkete eller slår, biter osv kan de bli tatt i time out. Da må de sitte på en stol med en klokke som er stilt på 3 minutter. De sitter i samme rom som de andre barna er. Når klokken ringer kan de leke igjen. Jeg vet ikke hvor grensen for hvor time outen går. Jeg tror kanskje ikke det er noen som vet det... Jeg synes det er svært betenkelig å drive med time out i barnehagen. Dersom det virker er det fordi barna er redde. Dersom barna ikke er redde for å havne i stolen, vil det heller ikke fungere!

 

Det jeg synes er mest betenkelig er at time outen også brukes under lek, dersom støynivået blir for høyt. Det kan fort bli mye bråk i en barnehage. Men jeg tror ikke barna klarer å forstå hva som kan gi time out. Barna kan bli redde for at de skal få time out dersom de gjør "feil" ting, og tør ikke utfolde seg i leken.

 

Time out kan sikkert gi lydige, prektige, veloppdragne barn. Men hva gjør det med selvfølesen deres? BArn har vanskelig for å skille mellom "nå får jeg skjenn for det jeg gjør" og "nå får jeg skjenn for den jeg er"

Annonse

oktopus du skriver jo så fint og reflektert.

Dette hadde jeg gått videre med til styreren i bhg. Jeg kan ikke skjønne hvordan time out kan forsvarer med tanke på den nye rammeplanen. Det er lovfestet at barna skal ha medbestemmelse og foreldrene skal bli hørt. Tar bhg. en brukerundersøkelse på time out metoden så tviler jeg sterkt på at barn og foreldre foretrekker dette...

helt greit det men hvordan ped skal en bruke? i vår barnehage bruker vi webster stratton og der er det time out bruk. vi bruker det når barn slår,sparker eller er direkte slemme mot andre unger.

bruker det når de har fått opp til 3 advarsler. er dette så feil? hva skal en ellers bruke? vi har to barn med sterke adferdsvansker i bhg og time out brukes på dem. bruker det også på de andre barna selvsagt. bruker det ikke ved andre tilfeller enn de mest ekstreme da. og foreldrene er enige.

Jeg vet ikke hva webster stratton er for noe. For de med adferdsvansker, får vell de oppfølging på det? For de barna som ikke har adferdsvansker må det da finnes andre måter å få dem til å ikke være slemme? Jeg er ikke pedagog, men jeg må si at dette med time out skurrer veldig for mine ører!

Jeg er helt enig med deg, oktopus, jeg synes den måten barna i din barnehage blir "straffet" på ikke høres bra ut.

 

I min gutt sin barnehage har de ansatte bl.a. som leveregel at ros skal gis høylydt, så alle de andre barna også hører det, mens kritikk og irettesettelse skal firegå stille, kun henvendt til det aktuelle barnet.

 

Hvis et barn virkelig slår, bråker osv, kan det hende de tar med seg barnet ut i garderoben og sitter der sammen med det mens de snakker om det som har skjedd, før de går sammen med barnet inn igjen til de andre.

 

Å sette barnet på en stol til spott og spe, eller stenge det alene ute i garderoben høres ut som skikkelig foreldet og forstokket pedagogikk.

 

Den barnehagestyreren skulle ha tatt seg en prat med styreren i "vår" barnehage, som er virkelig klok og snill og med voldsom respekt for barna.

 

  • 3 uker senere...

I barnehagen jeg jobber blir det brukt time out, men ikke så ofte. Det kommer helt an på. Og hvis det blir brukt, er det alltid forsøkt å snakke og forklare barnet hva som er ikke akseptabel oppførsel, og det er gjort flere ganger uten at adferden endres i den aktuelle situasjonen. Da må man gjøre noe annet enn snakk og en liten time out på en stol el. markerer at dette går ikke lenger. Time out har noe for seg (mener vi som bruker det så klart), men det er ikke snakk om rett på stolen i en hver situasjon, man prøver å løse det på andre måter først. Fra 2-3 års aldern er de så store at de forstår hva som foregår. Dette er en evig diskusjon og alle har en mening om det. Dette var min (vår).

 

 

Annonse

Hei Rosalille!

Jeg har noen spørsmål angående timeoutn "deres". Sikkert flere måter den blir brukt på.

 

I hvilke situasjoner brukes time outen(konkrete eksempel)?

 

Vet barna at det kalles timeout?

 

Hvordan fungerer timouten(Hvor og hvor lenge sitter barna)?

 

Har dere nedskrevne regler for hvordan det praktiseres?

 

Har dere merket noen effekt?

 

Forstår 2-3 åringer hva timeout er?

 

Jeg er veldig inrteressert i timeout, og håper du orker å svare på maset mitt:)

Da jeg begynte som ped.leder for noen måneder siden, var time-outen det første jeg reagerte negativt på - og avskaffet. Jeg synes det er en uting. Dersom et barn oppfører seg dårlig - ta det ut av situasjonen og snakk med det. Ikke sett barnet på en stol i x antall minutter. Time-out er for meg adferdsterapi - greit nok på dyr, men ikke ift mennesker. I min barnehage måtte barna til og med sitte i en krok, og vendt bort fra de andre barna. Det er skummelt når man kamuflerer avstraffelse ved hjelp av et nytt begrep. Time-out er ikke anderledes enn den "gode, gamle" skammekroken.

 

Når noen sier at dette er en pedagogisk konsekvens, må jeg nesten smile.

Hei. Nei, barna vet ikke at det kalles time out. Vi bruker ikke det ordet heller. Vi sier "ta en liten pause". Prinsippet er det samme. Barnet blir gjerne satt på en stol ved bordet. Får en liten stund å roe seg på. Så snakker vi med dem. Det er ikke noen regel for hvor lenge de sitter der. Er det et barn som hyler og skriker, så venter vi til barnet har roet seg før vi snakker med det. Time out er den siste utveien hvis vi har prøvd å ta barnet som gjør noe ut av leken/situasjonen og engasjere i noe annet opptil flere ganger. Det er vanskelig å følge ett barn hele tiden når man har 10 og er 3 voksne så det er vanskelig å hindre barnet i å gå i samme leken/situasjonen igjen. Vi har brukt det et par ganger på et barn som var fæl til å bite. Det gikk så fort. Helt umotivert fløy han på og bet de andre barna. Etter å ha snakket med han (2,5 år) flere ganger uten hell, ble det en pause på stolen. Etterhvert gikk det over.

 

Ja, jeg vil si at det har en viss effekt. Kanskje ikke på alle barn, og de bør vel kanskje ikke vær for små. De må skjønne hva som foregår. Har brukt det hjemme på 3 åringen også og det funker som bare det.

 

Jeg har ikke så innmari mye erfaring med dette altså...har brukt det litt.

Barneombudet advarte mot bruk av timeout i barnehager for ett års tid tilbake. Jeg vet at det var i bruk i min datters barnehage. Da jeg tok det opp med barnehagen, blånektet både styrer og ansatte... men det ble i hvert fall slutt på bruk av denne straffemetoden...:)

 

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=108813

 

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1802119.ece

Jeg tror ikke at 2-3 åringer har vondt av Time out. De er ikke så dumme som man skulle tro, og de klarer fint å surre mor og far rundt lillefingeren!!

 

Det opplevde jeg som Au Pair i USA. Siden det var jeg som hadde jenta på 2 år mest i løpet av dagen, kjente jeg adferden hennes best. Hun viste godt hva jeg tillot og ikke. Jeg var vel noe strengere enn foreldrene. Hun fikk aldri skrike seg til godiser... Da fikk hun heller etter at det hadde roet seg (men uten noe løfte om å få). Hun fikk masse kos og klem og vi hadde et kjempe godt forhold! Men viste godt at det ikke nytta å skrike seg til det hun ville =)

Mens at det funka med foreldrene, og det var hun fulstendig klar over!!!

Og benytta seg av det hele tiden.

 

I løpet av det året jeg var der brukte vi time out et par ganger, og da var hun fulstendig klar over hvorfor! Og hun gikk frivelig til rommet sitt for hun skamma seg. Hun skjønte godt at hun hadde gått for langt. Ellers så fungerte det jo med å overse når hun slo seg vrang. Ingen lek og morro før hun var "blid" igjen. Og også å prøve å distrahere henne til å glemme hvorfor hun var "sint". Dette blir jo litt vanskelig i barnehagen da...

 

Men min erfaring er at ungene forstår time out, og det skal jo være konsekvenser.. Sånn er det jo resten av livet også...........

Hvorfor mener du det er nødvendig(eller sunt), at barnet skal skamme seg? Og er time-out et godt pedagogisk virkemiddel?

 

Hva folk gjør hjemme i sin egen stue er en ting, men i barnehagen mener jeg at man må opptre profesjonelt OG pedagogisk. Jeg synes det er ille når folk sier at barn er "utspekulterte" eller " klarer å snurre mor og far rundt lillefingeren". Det sier så uendelig mye mer om oss voksne, enn om barnet. Jeg mener at barn skal ha grenser, men en time-out mener jeg er et virkemiddel voksne bruker fordi de ikke vet om noe annet/ikke gidder noe annet. Det er en enkel løsning, og krever lite refleksjon eller kommunikasjon. Og hva er læringen i dette? Dersom barnet ikke får en samtale i etterkant, kan jeg ihvertfall ikke forstå at det er noe som helst læring i denne "konsekvensen"(og min erfaring er at de færreste barnehageansatte tar seg tid til en samtale).

 

En annen ting du skriver er at barnet måtte gå på rommet sitt. For meg er det helt utenkelig å sende mitt barn på rommet for å skamme seg dersom hun har gjort noe hun ikke skal, men det er på siden av temaet. Det vi diskuterer er bruk av time-out i barnehagen, og som pedagog mener jeg at dette er en kortsiktig løsning uten særlig læring.

Som sagt så skrev jeg at det skjedde et par ganger på 1 år!!!

Og vi tok en prat etter på, gav hverandre en klem og sa at sånn gjør vi ikke mere! Og så var det "glemt" =)

 

Og jeg ser ikke noe galt i at barna lærer at det følger ubehagelige konsekvenser når de gjør noe de vet ikke er noe bra.

 

Men som du sier er jo dette en barnehage debatt da......

Mener nå uansett at det er et virkemiddel som kan brukes.

 

Barn skjønner mye, men ikke nødvendig vis det samme som oss. Men konsekvenser lærer de fort. Samme som at de lærer fort at mamma eller pappa kjøper godis hvis de hyler gjennom hele butikken. De forstår at det kan lede til en en "belønning" dersom de "forhandler".

(hvis du skjønte hva jeg mente med den....)

 

Dette er nå uansett hva jeg mener............

Syns det er helt greit, har aldri brukt denne metoden hjemme, men hvis de vil gjøre det i barnehagen så værsågod.

Barna lærer da fort hvilke regler som gjelder, og om det de gjør i barnehagen er forskjellig fra hjemme så er det bare bra at de lærer å tilpasse seg.

Hadde vært litt dumt om en prippen forelder hadde sagt i barnehagen at "nei, timeout skal ikke brukes på mitt barn" slik at det hadde blitt gjort forskjell på barna i barnehagen.

Jeg har aldri spurt hva slags metoder de benytter i mitt barns barnehage, men gutten min trives kjempegodt han..

Flott at gutten din stortrives i barnehagen. Alle barn bør stortrives i barnehagen. Jeg tror at bruk av time out kan være med på å gjøre det slik at ikke alle barn liker seg i barnehagen.

 

Jeg er en "prippen forelder" som sier klart i fra at jeg ikke synes noen om metoden. Jeg synst at barnehagen skal slutte å bruke den. Ikke bare på mitt barn, men på alle barna! Selvfølgelig går det ikke an å skille ut noen som ikke skal kunne få time out!

 

Dersom "vår" barnehage fortsetter å bruke metoden, vil vi vurdere om vi skal ha barnet vårt i den barnehagen eller ikke.

 

Vi sender det mest verdifulle vi har, barna våre i barnehagen i mange timer om dagen. Jeg synst vi er i vår fulle rett til å være prippne!!

Men hva gjør man når man har prøvd alt og time out er siste mulighet? Hos oss er det sånn at det brukes når alt annet ikke virker.Veldig sjelden med andre ord. Det er viktig å vite at pedagoger også kan stå fast og bli rådløse i forhold til enkelte barn og situasjoner. De må også ta hensyn til de andre barna vet du. Hvis barnehagen du har barna i bruker dette veldig mye, så forstår jeg at du er i tvil. Men du har kanskje en bedre løsning enn å bruke time out siden du er så opptatt av dette?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...