Dere som synes det er for mye "unger" her inne !!

[Anonym bruker]

Hadde denne "anonyme" her passa unger, hadde jeg søkt om en annen barnehage. Ikke pokker om min unge hadde fått 40 timer i uka der!! Og hadde en venninne gått så i angrepsposisjon om noen sa meninga si så hadde a ikke vært venninnne hell.

[Gjest]

Dette var et ok forum før dette. Du må gjerne fortsette å¨angripe- jeg skal gjøre noe fornuftig- logge meg av.

 

Dette gidder jeg ikke være vitne til!

[Frk. frustrert med alle de små]

enig m L&T blir 3 i februar....dette minefeltet er fullt av hormonbomber!Kanskje man derfor bør være ekstra forsiktig, det kan være noen som tar seg nær av dette....

[Love2bemom]

Herregud...Er det mulig?? Er det noe å diskutere i det hele tatt? Alder er i utgangspunktet ikke relevant her...det er om man er klar for det! Og det er det nok mange 30 åringer som IKKE er... og omvendt. Det viktigste er vel å ha "rast fra seg" (og det er individuellt når man føler man har gjort det), er klar for det og ønsker seg en liten baby:) Og vet at man vil gjøre hva som helst for at den lille skal få en fin fremtid. Og diskutere alt dette skjønner jeg ikke at dere gidder. Vet om mange som overhodet ikke skulle hatt barn,men det har ingenting å gjøre med alder...

[Anonym bruker]

Har ikke hørt noe om dette med alder jeg... Har vel ikke så mye å si for om man er god eller dårlig forelder. Men hus og penger har heller ikke så mye med saken å gjøre... Dumt at noen er så veldig opptatt av dette....

[verjen 75]

Man stiller vel ganske likt når det gjelder å ta vare på barna sine og ansvarsfølelsen uansett alder. En 20åring har en erfaring de også, vi over 30 har ikke førsterett på akkurat det. Min venninne var 17 da hun fikk sitt første av tre, jeg er 31 (vi er like gamle), og faktisk så er erfaring noe hun har skaffet seg og delt med barna sine. Jeg har levd livet, reist og gått på skole og gjort ting hun ikke har hatt anledning til. -Det har hun derimot ganske snart, og ennå i ung alder! Men følelsen av å vente barn, og ansvarsfølelsen er like skremmende og forventningsfull for meg på 31 som det var for henne for henne. Dessuten kan jeg nå dra nytte av hennes erfaring:)

[Victorials]

Det er fordeler og ulemper med begge deler...

Men de fleste som velger å få barn blir jo gode foreldre, og da ser jeg egentlig ikke hvorfor man skal diskutere hvem som er best...

Har egentlig fryktelig lite med alder og gjøre...

 

Sikker på at alle her inne, "gamle" eller "unge" blir fantastike foreldre...

[Guba *mamma07+09+12?*]

Ops... Var ikke klar over at livet mitt var over etter 30... Føler meg fortsatt som en 20 åring i blant jeg til tross for mine 29:) Det er opp til hver enkelt når man vil begynne å stifte familie! Og vær så snill, legg denne diskusjonen død...

[Har en av hver-full stopp nå=)]

tror ikke det står noen plass at livet ditt er over:)

Men denne diskusjonen var faktisk litt bra,men gikk fort over til å bare bli teit så kanskje hvis ingen gidder å svare mer så bare forsvinner den å så er saken ute av verden etter på

[Taram har gutt&jente]

Jeg synes innlegget ditt var temmelig barnslig sutrete skrevet.. Jeg beklager, men du sparker litt bein på deg selv her. Om du må argumentere for hvor voksen du er, faller det liksom litt feil ut.

 

Men det var min mening. Når du roper såpass høyt må du regne med å få svar.. :-)

[Taram har gutt&jente]

Unnskyld meg, men du fremstår faktisk svært lite voksen når du skriver på denne måten, du bør roe deg ned noen hakk med angrepene dine.

 

En voksen person kjennetegnes bl.a. ved å kunne holde seg saklig i diskusjoner, ikke etter hvor mye man har i lån - som du refererer til.

 

Beklager, men du er ikke voksen ennå.

[FannyFanny]

Jeg må si meg enig med Taram over her... Beklager Hovedinnlegger/Anonym - du startet ikke så verst (selv om husverdi og lån var eneste argument for at du skulle være "voksen"...) - men her har du gapt over for mye. Du blir mer og mer usaklig og lar deg provosere av innlegg du tydeligvis ikke kan ha lest nøye nok, for de var saklige og ikke ment for å provosere. Du prøver litt for hardt å overbevise om at du er voksen, men klarer kun å bevise at det er du ikke...

 

Og du stikker hodet laaangt ut, og stiller deg lagelig til for hogg - og du fortjener å bli satt på plass! Dette var en negativ og dårlig tråd, Anonym!!

[Anonym bruker]

Jeg er 27, og i en stor vennekrets er jeg den første som får barn. Ingen av mine venner har planer om å få barn på en del år ennå, og det handler ikke om at de ikke opplever seg selv som kompetente nok, eller voksne nok for den saks skyld. De er rett og slett ikke praktisk klare - ikke ferdig med embetsstudiet, ikke kjøpt leilighet, ikke fått fast jobb, ikke reist nok.

 

Men folk er forskjellige, og det er jo helt greit. Noen tar høyere utdannelse, noen gjør ikke det. Landet trenger begge typer arbeidskraft. Jeg har sjuårig universitetsutdannelse og ville være i fast jobb før jeg fikk unger. De fleste foreldre jeg kjenner har fått barn etter tredve (mine egne foreldre også). Om man er aktive sammen med barna handler nok mest om egne prioriteringer. Helsetilstanden forverres ikke så dramatisk i disse årene med mindre man lever veldig usunt

 

Det er ikke en generell regel at det er bedre å få barn i 20-årsalderen enn i 30-årsalderen. Ikke motsatt heller. Hvert enkelt pars livssituasjon avgjør når det er best for dem å få barn - så enkelt. Jeg blir en bedre mor nå enn for sju år siden - fordi jeg har riktig mann, riktig jobb, reist en del og fullført utdannelsen. Men andre er klar for det når de er yngre enn jeg er nå - de møter pappaen tidligere, de tar kortere utdannelse, får den jobben de vil ha raskere og har ikke like store behov for å ha reist på mange slike turer det ikke går an å ha med barn på. Noen er så bra mennesker at de blir gode foreldre når de er veldig unge. Noen er ikke det og burde ha ventet, og andre blir det ikke selv om de får flere år på baken heller.

 

Da jeg begynte å lese forumene på BiM, ble jeg virkelig overrasket over hvor mange her som er så mye yngre enn meg - fordi jeg veldig sjelden møter så unge mødre ellers i hverdagen. Tvert imot opplever jeg meg selv som nokså ung mor - alt blir jo relativt i forhold til hva slags miljø man er i. Kanskje de som snakker om hvor unge alle er her (jeg har ikke lest at folk har skrevet det, jeg har bare tenkt det for meg selv) først og fremst reagerer sånn som meg - de blir overrasket, for det er annerledes enn de er vant til. På mitt sykehus er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende over 31 år - så normalen varierer ettersom hvor man bor.

 

Thea

[godiva med 3 gull]

Ble også overrasket over hvor mange unge det er, her jeg bor er det liksom gått over å få barn i tenårene, gjerne oss rundt 30 som får. Ikke min mening, men det er noe snittet for fødende på vårt sykehus viser.

Og enig i at tråden burde avsluttes snakk om drittslenging og usaklige kommentarer.

Et desperat behov for å fortelle at man er moden.. faller jo liksom fra hverandre i andre setning. huff.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen problem med å sjønne at folk blir sjokkert over at "vi" er unge. Det er forskjellig fra plass til plass hvor unge folk er før de begynner. Der hvor jeg kommer fra er det vel egentlig litt vanligere å få barn tidlig enn sent, så så stor forskjellkan det være

[Lutitia]

Kanskje "Anonym" som begynte denne tråden kan stå frem med et nick?

Jeg synes hele diskusjonen er helt utrolig og usakelig ... Jeg tenkte allikevel jeg skulle si noe om det. Jeg ville aldri finne på å kalle noen som selv mener at de er modne nok til å få barn "småunger" - like lite som jeg liker å bli kalt "gamlemor". Selv om jeg nok er det for mange av dere :-) Venter mitt annet barn i en alder av 41 år. Kunne kanskje vært moren din? Mitt første friske barn fikk jeg da jeg var 38. Jeg føler meg både ung og sprek og de fleste tror jeg er yngre enn alderen min tilsier. Jeg er ute på aktiviteter med barnet mitt hver dag. Vår førstefødte var veldig etterlengtet, og hun går foran alt annet! Jeg vet at jeg er en god mor. Det har jeg planer om å fortsette med - selv om jeg er 58 når førstemann fyller 20 (de 58-åringene jeg kjenner i dag er forøvrig temmelig spreke). Jeg var absolutt ikke klar for å bli mor da jeg var 19 (har venninner som fikk barn v/uhell i den alderen og de har klart seg kjempefint), men trodde faktisk at jeg skulle ha fått to barn før jeg ble 30. Jeg måtte imidlertid kysse et par frosker før jeg fant prinsen og han som jeg kunne tenke meg som far til mine barn. Jeg var over 30 da jeg fant faren til mine barn: Dessverre viste det seg at vi hadde problemer med å bli gravide. Grunnen til det finner man like gjerne hos yngre kvinner som hos eldre. Lykken var stor da prinsessen endelig ble født, og vi er like lykkelige over at vi har klart å få til et søsken for prinsessen før jeg blir for gammel (biologisk sett) til å få flere barn ... Det er ikke alt i livet som kan planlegges! Fordelen er at jeg ikke føler at jeg har gått glipp av noe før jeg fikk barn: Jeg har reist mye, festet mye, har utdannelse, har hatt bra jobber i inn- og utland. Nå har jeg et godt ekteskap med en mann jeg elsker og vi har bra økonomi. Jeg har mer enn nok overskudd til å gi barna mine trygghet, kjærlighet, sette grenser, aktivisere dem osv. Alder er et relativt begrep: Det finnes "småunger" på 20 og det finnes "småunger" på 40 ... Akkurat som det finnes modne kvinner på 20 like gjerne som på 40. Noe jeg aldri glemmer er det min salige oldemor sa da hun var 92: Jeg føler meg som om jeg er 29. Kanskje noe å tenke på?

[verdensfinestejente]

Hei,

 

Jeg ble også overrasket over hvor unge mange er! For min egen del tror jeg at jeg blir en bedre mor nå, i en alder av 30, enn for noen år siden. Først og fremst fordi jeg har den rette mannen og først nå ønsker meg/er klar for barn. Er veldig glad for alle de årene jeg kunne være "egoist", men nå er det ikke så spennende lenger. Selv om jeg til tider savner noen av de kjærestetingene vi kunne gjøre som bare to...

 

Men tror ikke alder er avgjørende for hva som er en god mor- på ingen måte!