Pappa gjør ikke jobben

[Gjest]

Vil bare gi deg en klem og si at jeg har det på akkurat samme måte!!!

Det ordner seg sikkert for oss en dag skal du se...

[Turbomamma (gutt 170606)]

Fy søren jeg merker jeg blir litt forbanna av å høre om alle pappaene som ikke stiller opp her inne assa! Som du som skrev at pappaen ikke sto opp før 16!!!! Vekk han da vel! Send ungen inn til han på soverommet! Det hadde ihvertfall jeg gjort.

 

Men sikkert lett for meg å si som har en kjempeflink mann. I dag fikk JEG sove til 11.30, mens han og guttebassen koste seg alene. Herlig!

[Anonym bruker]

jeg tror du må LÆRE han hvordan han skal gjøre det, han er sikkert utrolig usikker og tørr ikke. og det blir ikke bedre om du ikke lar eller ber han prøve. Ta han med på badet neste gang du skal bade babyen og si at du vil vise han hvordan han skal gjøre det. vær positiv og fortell hvor koselig dette er. Han må jo på ett eller annet tidspunkt få et forhold til datteren sin!!! Så jo før jo bedre. Tenk om du blir syk en dag og han ikke klarer å verken bytte bleie eller skifte på henne.

 

Og er han ikke interessert i å bli kjent med sitt eget barn, så er jeg faktisk enig med noe av de over her - da hadde jeg gitt han valget. Enten deg OG barnet - eller ingen! Han kan ikke late som hun er en fremmed....!!! Stakkars lille jente da....

[Anonym bruker]

Vi kjenner vel alle til den....

 

Jeg har/hadde det en del som deg. Men i god tid før barnet var 4 mnd så bestilte jeg og en del andre jenter med barn i den alderen tur på danskebåt (24 timers tur). Dette ble snakket om i god tid forut og jeg tenket med skrekk og gru at dette kom aldri til å gå.... Og når dagen kom så grudde jeg meg skikkelig- og angra på hele opplegget....

Men jeg reiste og det som møtte meg når jeg kom tilbake var bare fantastisk... Der hadde det skjedd en del "bonding". De var blitt litt kjent uten meg hengende å kommentere, og det var deilig. Du burde kanskej prøve å ta deg en frikveld du også og se hvordan det går...

 

Typen er ikke den mest ivrige når babyene er så små, men det kommer seg når de nærmere seg halvåret og blir litt mer sosiale og lette og avlede. Ikke bare pupp, pupp, pupp...

 

Lykke til iallefall!

[Anonym bruker]

jeg har en fetter som ble deprimert da han ble pappa..han mistet broren sin noen år før, og han var veldig redd for å bli glad i noen igjen....han snakket me de på helsestasjonen og fikk mye hjelp...

 

kanskje du og skal la han prøve seg litt..jeg ser at med engang datteren vår gråter, river jeg henne ut av armene til sambo...nå er han kkraftig irritert på meg,og jeg prøver la være å gjøre det....kanskje du skal ta deg en liten tur på butikken,og be han bade henne eller noe... en lørdags morgen ber du han stå opp med henne...at han må kle på henne osv..ikke bry deg om hvilke klær han tar på.det viktigste er at han kler på...og IKKE bytt klær fordi det ikke er pent....

[Anonym bruker]

Du kan ikke regne med at han helt av seg selv skal skjønne hva som forventes av ham. INGEN er tankelesere. Og gjør deg selv og barnet en stor tjeneste VÆR SÅ SNILL!!! gi beskjed til ham, snakk med ham om dette. Jeg fatter ikke dem som er i et forhold der de ikke kan snakke med mannen sin om ting! Hva slags forhold er det da? Da kunne man liksågodt latt være....! Du må som flere sier her, stille krav til ham - gi ham sjansen til å bli den mannen og pappaen du ønsker, både for din del og ikke minst for barnet sitt del. Du elsker vel barnet så høyt at du vil at hun skal ha et godt og nært forhold til pappaen sin? Da må du lære ham hvordan, siden han tydeligvis ikke skjønner det selv.

[Anonym bruker]

PS - og hvis han ikke viser vilje til å forandre seg, så ville jeg faktisk flyttet fra ham. Uten tvil eller anger! Menn som ikke tar ansvar for sine barn fortjener ikke kone/kjæreste/samboer. Det burde flere kvinner stå på krava for!!!

[Ranveig R]

Ein del fedre er veldig usikre når det gjeld små babyar. Dei ser at mødrene er flinkast (sånn er det sjølvsagt når pappaen aldri har prøvd seg sjølv), og då er det veldig lett for å la alt ansvaret ligge på den som har mest erfaring.

 

Eg trur pappaen i huset ditt gjerne hadde hatt godt av å vere aleine litt med babyen. Det er mykje lettare for ein pappa å prøve seg fram når ikkje den langt meir erfarne mammaen står og kikar over skuldera hans og kommenterar.

 

Kanskje du kan la han vere aleine med babyen ei lita stund? Rett etter ho har fått mat kan du "forsvinne" ein times tid. Dei klarar seg nok veldig bra sjølv, men det er klart at pappaen treng trening han og.

[Anonym bruker]

HI igjen. Vil bare takke for mange svar og tips. Vet at vi burde bli flinkere til å prate sammen om ting, men j hater at folk skal bli sure på meg. Skikkelig teit for d er ikke til å unngå før eller siden uansett.... Må også si at jeg har spurt om han kan bade, skifte bleie osv. men han har ikke vært interessert. De få gangene han faktisk har tatt bleia og når han holder henne har j aldri kommentert hvordan han skal gjøre d eller kritisert. Ville bare få sagt d.

Som sagt, takk for mange svar og får nok prøve å ta mot til meg og snakke med han..