Pappa gjør ikke jobben

[Anonym bruker]

Pappa'n her i huset gjør omtrent ingenting med gullet vårt. Må jo regne med at han er glad i henne, men han tar henne ikke opp på eget initiativ. Jeg er redd for å gå ut å la han være aleine med henne fordi hun da kanskje må ligge å gråte til j kommer hjem. Er derfor aldri uten henne, bortsett fra når farmor eller mormor passer henne. Føler meg tryggere da og sånn skal d ikke være. Han skifter ikke bleie på henne heller, leker ikke og har aldri lagt henne eller badet henne. Vil ikke være med en gang. Noen som sa d kanskj eble bedre bare han fikk litt tid, men jenta er 3 1/2 mnd nå...... Blir så lei meg når j hører og leser om andre foreldre hvor pappa'n bare er så god. Han er liksom ikke med på noe...

[mamma`n te Kaja]

Har du snakket med han om det da? Om hvorfor det er sånn?

[Gjest]

Du må da stille krav til pappan.

Ellers kan du like godt være alenemor(den var litt stygg men du skjønner poenget mitt)

[Anonym bruker]

Ikke sånn direkte. Har nevnt d, men får til svar at j gjør "så bra jobb" at han trenger ikke. Han spøker d litt bort liksom... Med bleiene sier han at han ikke fikser bæsjebleier, men han tar jo heller ikke tissebleiene.......

[Gjest]

Still krav!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

J veit du har helt rett, men j vil ikke han skal bli sur. J føler meg som alenemamma, men synes d er litt frekt å si d. Han har akkurat d samme livet som før, mens j har gitt opp alt j gjorde. Bærer ikke nag til henne for d, for j er kjempeglad i henne og elsker å være sammen med henne, men hadde vært godt med litt alenetid en gang i blant..

[mamma`n te Kaja]

ville nok tatt det opp direkte med han, og si hvordan du føler det.. og at det er alvor og ikke noe han kan spøke bort..

bedre enn å gå å irritere seg sånn..

 

[Gjest]

Sur for hva da?? for at du krever at han skal være en pappa for ungen sin...

Nei stå på krava dine og fortell hva du forventer av han nå som han er blitt pappa.

Tror mange menn ikke forstår det her, forde vi damer er så flinke til å overkjøre dem og ikke spør om vi vil ha hjelp!!!!

[Gjest]

Det må være en grunn til at han oppfører seg sånn!!! Du må forlange at han forteller deg hvorfor han ikke ville bruke tid med den lille jenta.

Er det fordi han er redd for å ikke få det til? Er det fordi han ikke liker henne? Er det fordi det har blitt en vane?

Uansett grunn, er det ikke akseptabelt. Han MÅ delta dersom dere skal være en familie. Han må i allefall prøve!!!!!

Her må du nok bare ta mot til deg og ta opp temaet så fort som mulig.

[Mamma`n til Sofie]

Jeg har så forståelse for frustrasjonen din! Jeg har det på akkurat samme måten, og er like før jeg flytter ut. Jeg prøver å si til ham at det er på tide at han snur om livstilen sin og faktisk innfinner seg i at vi er blitt 3 og at vi har like mye ansvar for henne begge to!!! Men det hjelper lite.. Allerede neste dag stikker han av for å henge sammen med kompiser. Jeg kan ikkje forstå at det går an å være så TETT i hodet sitt.. Jeg kan ikke forstå at de ikke vil være mer sammen med barnet sitt.. (jenta mi er 3 mnd gammel). Denne tiden som er nå, kommer jo aldri tilbake! Og ikke for å snakke om hvilken bånd de går glipp av, knyttet til barnet sitt. Det er nå de utrolig viktige båndene skal knyttes.. men jeg er like blank som dagen er lang...

 

Aner ikke hva det er å gjøre!

[Anonym bruker]

Til meg har han ogaå sagt at han skal ta d igjen når hun er eldre og kan være med han å gjøre forskjellige ting, men j klarer ikke å se d. Hvis han ikke får noe bånd til henne nå, hvordan skal han da plutselig få d om 2 år? D er ikke bare å knipse i fingrene heller. Og enda verre, hvordan skal hun kunne knytte bånd til han. Han virket veldig positiv når j fortalte j var gravid, men jo mer d nærmet seg fødselen jo mer "fraværende" ble han.....

[Gjest]

Si til han at du skal ha en prat med han i kveld!!!

Fortell hva du føler og at du forventer at han er tilstedeværende nå og han han hjelper med det daglige stellet.

Kjenner jeg blir provosert av sånne mannfolk......

Kakk.

 

[Lene 1. Mai]

Kanskje han har en form for prestasjonsangst siden han synes du er så flink med henne? Jeg tror det er viktig at du viser han at du tror på han og stoler på at han kan få det til. Og så tror jeg det er viktig at du "slipper han til", selv om det er skummelt og du er redd for at han ikke skal gjøre ting riktig. Hvis du drar ut en liten tur og jenta ligger og gråter så vil han helt sikker gjøre det han kan for å trøste. La han være litt alene med henne innimellom (f.eks mens du drar på butikken, el.l), han får det helt sikkert til hvis han er nødt.

[Anonym bruker]

Grunnen til at j ikke tror han tar henne opp hvis hun gråter er fordi han og hun satt i bilen mens j var på butikken. Når j kom ut gråt hun SKIKKELIG! og han satt i framsetet og klagde på at j var så treig. han hadde ikke prøvd å roe henne en gang.......

[Ådæven]

FLØTT Å GI FAEN,HAN BLIR IKKE BERE!

Å IKKE LAG FLER UNGÆR,JEG VEIT Å JEG PRATÆR OM HER,HAR TRE UNGÆR MED EN IDIOT A EN GUBBE,MEN KLARÆR MEG SJØL

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått på butikken en ettermddag å sagt kan du bade mens jeg er borte, blir borte en halvtimes tid... kanskje han føler ikke han får sjansen, tror de fleste menn vil, men ikke vil forstyrre... viss du skjønner, uansett, ligger baby på gulvet å begynner å grine viss du ikke er der, tar han nok henne opp!

[Lene 1. Mai]

Det tror jeg og. Bare gi han sjansen noen ganger, så gjør han det nok.

[Anonym bruker]

det finnes "fødsels depresjon" for fedre også... men er jo vanskelig hvis ikke du kan snakke med han om det...

vet om en pappa som var sånn, og han viste det seg at var deprimert. har fått hjelp på helsestasjonen.

[Mor til 2,venter nr 3!]

Kjenner til problemet ditt.. Har det nesten slik jeg når det kommer til samboeren min.. Han er kjempe flink å ta seg av vår største datter,men den minste virker det som han har helt glemt bort til tider.. Jeg må minne ham på at han må prate med henne for hun elsker oppmerksomhet.. Men han skal ha det at han er flink med stell av begge når han først setter i gang,men det er ikke ofte..

[Anonym bruker]

Pappan til min sønn var ikke like ille som du beskriver din, men nesten... Jeg tok opp temaet flere ganger og han lovet å skjærpe seg, hvilket han ikke gjorde.

 

Jeg måtte tilslutt si rett ut i en alvorlilg tone at han måtte ta seg sammen å hjelpe til mye mer, ellers kom jeg til å ta med sønnen vår å flytte. Jeg sa til han at jeg fungerte som "alenemor" slik som han holdt seg unna alle oppgaver, og hvis det var sånn det skulle være kunne jeg like gjerne flytte for meg selv. Da ville fortsatt være alenemor, men samtidig få det mye bedre, siden jeg ville slippe den daglige irritasjonen over at han ikke stilte opp. I tillegg ville jeg få barnebidrag og samværsavtale som ville gi meg litt fritid også.....

 

Etter denne samtalen begynte jeg å sjekke utleie leiligheter på finn.no og da skjønte han plutselig at jeg mente alvor. Etter dette tar han pappa rollen sin seriøst, og nå trenger jeg ikke be han gjøre ting lenger, da han gjør det av egen fri vilje!!

[Gjest]

Jeg tenker også på at det i slike tilfeller kan være snakk om en prestasjonsangst som sitter ganske så dypt. Dette kan være et svært sårt felt hos pappaen og han utsetter og utsetter å involvere seg i ting som angår barnet.Direkte kommentarer som "Nei,nå vasker du feil, du må gjøre sånn og sånn.." kan føre til slik angst og også bitterhet som mannen ikke klarer ta opp. Ikke sikkert han er bevisst ved det selv en gang. Jeg kjenner en eldre dame som har fire barn. Da hennes første var baby skulle faren en kveld gjøre stellet, det var første og siste gang. Hun hadde sagt "Nå gjør du det ikke riktig", hvorpå mannen svarte: "Da gjør du det selv."

Jeg sier ikke med dette at du hovedinnlegger har sagt noe slikt. Mange menn kan sikkert "bare" være tafatte og synes det er kjedelig så lenge de er på minibabystørrelse (selv om jeg ikke klarer forstå det;)). Men ofte tror jeg det skjuler seg en mannehjerne med masse tanker og kompleksitet.

La ham prøve seg alene en times tid, si at de må kose seg!

Forstår dette ikke er enkelt, håper mannen din får stramt seg opp så dere kan være en liten familie hvor alle deltar:)

[Turbomamma (gutt 170606)]

kjipt hvis du må "true" mannen din til å oppføre seg som pappa da.... Tror ikke alltid det er riktig måte å gå frem på. Ikke alle karer reagerer positivt på slike "ultimatum" som anonym over her beskriver. (ta ansvar ellers flytter jeg!)

 

Du må nok tvinge han litt kanskje , men jeg er sikker på at han kommer til å syns det er stas hvis han får lov til å gjøre mer. Høres jo ikke ut som om du stoler helt på han. Den episoden i bilen høres ikke kul ut, men kanskje han ikke vet hvordan han skal reagere og har blitt så vant til at du "ordner opp" at han ikke tør å prøve seg......?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Og en annen ting når vi først er inne på emnet..

Da jeg ble gravid, skrøt hele familien til samboeren min av at han var så utrolig flink med barn! Jeg så det idylliske livet foran meg med familiekos og hygge , men slik er det ikke blitt.. vist er han flink med barn, han kan å leke med dem og tøyse og tulle.. men det kan jo de fleste mennesker her på jord. han gjør ingenting av stellet til småen, og tar ikke initiavtiv til kos og lek heller.. jeg må gi henne til ham, og be ham om å tilbringe litt tid med henne. da tøyser han i 3 min og gir henne til meg igjen..

ENDA får jeg høre fra hele familien hans hvor FLINK han er med barn.. det er like før jeg klikker altså..

[Anonym bruker]

pappaen til lillegutt her stod opp kl 16 i dag. sa han trodde klokken var 11.... Jeg har vært oppe med lillegutt siden klokka 07.... vet hvordan du føler og tenker ofte at alenetilværelsen ikke er så mye annerledes... når han er borte flere dager i strekk er ikke ting annerledes enn når han er hjemme. kanskje med unntak at jeg er mindre frustrert, fordi da er jeg alene og har bare det å forholde meg til...

[Anonym bruker]

vil legge til at jeg vet hva alenemamma er. var det med førstemann i hele hans oppvekst....