Svigermor...klageinnlegg...

[Anonym bruker]

Må bare få fortalt hvilket "mareritt" det er å få svigermor på besøk etter at jenta vår ble født. Hun eier ingen respekt for mamman og pappan når hun er hos oss. Hun var hos oss i går, og det første hun gjør er å rive prinsessa ut av armene på meg, og knuger på veslejenta i drøyt et kvarter. Hun begynner å skrike, og jeg ser mitt snitt til å "få henne tilbake" ved å skulle skifte bleie på henne. Men det det ender med, er at i det jeg tar henne opp fra stellebordet, river hun henne ut av armene mine IGJEN! Jeg ble paff der jeg stod, for jeg signaliserte tydelig at jeg ville holde henne selv, og holdt henne tett inntil meg. Etter nok et drøyt kvarter begynner hun å bli urolig igjen, og pappan må så og si rive henne til seg. Da det er tydelig at hun vil ha mamman sin og mat, går jeg inn på soverommet og ammer der, og går ikke ut før jeg skjønner at hun er i ferd med å gå. Dette skjer hver gang - jeg får henne ikke tilbake før jenta krever noe som b are mamman kan gjøre for henne. Hva skal man si til sånt??? Og gjøre??? Pappan ser ikke at det er et like stort problem som meg, og jeg tør ikke si noe.

[Anonym bruker]

Sikkert mange som kjenner seg igjen!!! Du må rett og slett fortelle mannen din hva du mener. Han bør ta ditt parti slik at han kan si ifra til sin egen mor helst litt før du sitter å tripper... Du sier ifra til dine foreldre og han til sine - slik har vi det. Selv kan du øve det på å si hva du tenker og litt etter litt vil du bli tøffere. Dette er viktig for når snuppa blir eldre blir det nye utfordringer og da må dere som foreldre sammen vite hvor grensen skal gå. Ikke lett dette her.

[ma♥med 2 små jenter♥]

Uffda, hørtes ikke videre hyggelig ut, nei! Skjønner at det er en vanskelig situasjon. Noen folk har ikke evne til å se seg selv utenifra i det hele tatt, og hun hørtes kanskje ut som en sånn en... Du kan jo prøve å si noe på en pen måte...

[Eliise]

Vet ikke hva de skal si å gjøre....

 

Har samme problem selv med svigermor... Jeg merker at lillepia er kjempe stressa rundt henne. Hun blir sutrete osv... Aner ikke hva jeg skal si. For svigermor har 5 unger og skal likson ha litt peiling! Men det er vel som du sier at noen ting er det bare mammaen som kan fikse =)

 

Og så er det en litt rar følelse å "overlevere" lillepia MI til ei "fremmed dame" på den måten. Har bare kjent henne i ca 1 år. Men jeg prøver liksom å huske det at det er jo tross alt hennes første barnebarn, og at hun faktisk er bare veldig stolt og glad....

 

Men uansett... det er noe som ikke føles riktig ja.....

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Huff hørtes ikke morro ut.

Har samme problemet selv. Vi er ikke ofte til svigers av div. årsaker, så jeg skjønner jo at de vil holde han masse. Men han kjenner de ikke, og begynner å hylskrike. Da vil de helst trøste han selv...MEN det er ikke akkurat mye trøst i ukjente, når problemet til ungen er at han er redd de! SÅ jeg eller sambo må omtrent "rive" han ut av arma deres. Så roer han seg tvert. 2 min etterpå skal de ha han igjen..og de (spes. svigerfar) "river" han ut av armene våre. Lillegutt blir jo super stressa av alt styret, og trenger lang tid på å roe seg etter ett besøk hos de. Prøver å forklare at han må få tid til å gjøre seg kjent i armene våre først, men det er jammen ikke lett å forstå.

 

Nei det er ikke bestandig lett med disse svigerforeldrene=)

[Ranveig R]

Svigermor kan vere litt voldsom på den måten og. Men det same vi kom inn døra der (spesielt då guten vår var nyfødd) prøvde ho å ta han frå meg. Sjølvsagt måtte ho holde han gjennom heile besøket, vi kunne jo holde han så mykje vi ville ellers!

 

Men det er faktisk ikkje veldig vanskelig å gjere noko med slike problem. Viss ikkje svigermor skjønar hinting eller signaler, så sei det rett ut. "Nei, eg har lyst til å holde han sjølv no, du kan få holde han etterpå." er ein grei måte å sei det. Svigermor blei/blir ikkje fornærma eller sur, men ho blei litt forbausa dei første gongane eg sa ifrå.

 

Etter eg hadde sagt ifrå nokre gongar, begynte ho å spøre om ho kunne holde han i staden for å prøve å ta han frå meg.

 

Problem løyst.

[RockMama]

Har samme 'problem' - hun bare sier "Kom til bestemor da, vennen" og drar hun vekk... Vi er der ikke så ofte, så det er på en måte helt greit - det er verre når hun gråter og JEG vet hva hun vil, og ikke bestemora. Da har jeg utvikla et spesielt blikk som jeg sender samboeren, så han skjønner at han skal få hun over til meg ASAP

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen, min svigemor kommer også bare og tar han, selv om jeg sitter og ammer MÅ hun bare låne han litt, når hun kommer busende inn hver gang uten å banke på er det ikke rart at han blir forstyrret og må snu seg... Har svigemor som nabo, gjett om jeg har fått nok av å bo her, og snart sprekker det, samboeren har fått høre det... Nok er nok!!

[Anonym bruker]

Hei, hadde samme problem, svigemor vil holde han og etter 10 min sier til svigefar"nå må du holde han du også", og jeg har lyst til å kaste dem ut på døra slik at de kan holde hverandre hvis de har lyst på det.

Jeg har snakket med sambo men det gikk ikke bra, han sa at det er jeg som måte fortelle dem, og det har jeg gjort på min måte:-) og så ble svigemor så sint at hun ikke orket å se meg 2 uker, hun ble lei meg og svaret mitt var er jeg er kvalm dem og da tok vi en pause fra å se hverandre på noen gode uker.

I dag ser vi hverandre ca 2 ganger pr mnd og da er vi sammen ikke mer enn en time, og barnet holder stortsett jeg eller sambo, og de snakker med han mens han sitter i våre armer.

Jeg er ikke stolt av alt dette og heller ikke fornøyd med det anstrengte situasjonen, men jeg har satt klare grenser og da slipper jeg å iritere meg og viktigere å stresse ungen. Han føler seg trygg i armene til mamma el pappa.

[*Magic*]

Her vil også farmor gjerne holde han med en gang hun kommer inn døren hos oss eller vi hos henne. Det blir alltid hyling, og det er så slitsomt. Noen ganger gråter han bare han ser henne, og da får jeg høre at "farmor ser deg nesten aldri vet du". Fryktelig irriterende, spesiellt når jeg aldri har nektet henne å komme på besøk noen gang.

 

Skjønner ikke at det skal være så vanskelig å forstå at lille gutt trenger litt tid på armen til mamma/pappa først hvor det er trygt og godt. Selv når han skriker som besatt klarer hun å si "komme til farmor da". Hvis/når han hyler så prøver jeg å avlede han med at vi f.eks. "skremmer" farmor, og det pleier å fungere veldig bra. Når vi har tullet og tøyset en stund, så kan han være på armen til farmor.

 

Hvorfor kan hun ikke lære av dette da? At hvis hun bare gir han litt tid først, så pleier det å gå bra etter en liten stund. Det er nok det som irriterer meg mest. Vet jo at alt er i beste mening, at hun ikke ønsker han noe vondt. Tror det er et snev av sjalusi overfor mormor også, for hun innbiller seg at mormor ser gullet mye mer enn henne. Noe mer er det jo, men ikke så mye som hun tror.

[Anonym bruker]

Jeg synes det bare er deilig at svigerforeldre og alle andre andre vil holde jenta vår når de er på besøk jeg! Men begynner ho å grine og ikke viser antydning til å gi seg så sier jeg bare at jeg skal ta ho. Sambo sier alltid: ho gir seg ikke før ho kommer til mamman sin!

[animal]

Jeg skjønner frustrasjonen din Hi, men samtidig så skjønner jeg også hvordan det er for svigerforeldrene dine. Har skjønt det på mine foreldre og svigerforeldre at det å bli besteforeldre er veldig spesielt. De river henne vel ikke akkurat ut av hendene mine, men tar ikke lang tid før de overtar henne, og det skjønner jeg jo siden hun er så nydelig Jeg ser henne jo hele dagen ellers, så for meg er det greit. Vil jo at de alle sammen skal få et godt forhold til henne og hun til dem.

[Kakebakesøte]

Jeg vet jo ikke helt hvordan situasjonen virkelig er da. Om svigermor er veldig slitsom, ikke tar signaler som babyen sender eller ja... Jeg har jo sett det selv; en svigermor som er helt umulig og som ikke eier sosiale antenner...

 

Men når det er sagt så ville jeg absolutt mene det er FLOTT at besteforeldre vil holde og kose med babyen. Dere skal være glad for at de er lykkelige over barnebarnet sitt. Tenk om det var omvendt; at besteforeldrene nærmest ikke gadd komme å se og hilse på babyen?

 

Du har nok av tid til å holde babyen din, ikke sant? Så lenge det ikke er sult eller at hun hylskriker så tror jeg det skal gå bra. Min mor klarer fint roe ned min lille tulle om hun blir litt utolmodig. Men ja... igjen, babyer er jo forskjellige.

 

Poenget mitt her er ikke å være spydig, tenkte bare jeg ville belyse besteforeldrenes side litt også.

 

Håper det løser seg for dere

[englegutt/2prinsesser+spiren]

ja samme problem her, skal bort å ta på prinsessa når hun sover (kanskje hun våkner, slik at hun kan ta henne opp!) og så fort hun skriker i armene hennes, så mener hun at prinsessa er sulten! (selv om jeg akkurat er ferdig med å amme (ammer henne stort sett rett før vi får besøk, slik at hun sover når de er her, for da får hun være i fred ) selv om jeg vet at hun ikke er sulten, men trenger mamma eller pappa! vi bor også alt for nærme svigermor. angrer på det i dag! blir det ikke bedre er jeg redd jeg kommer til å eksplodere på henne, for prinsessa mi er faktisk bare 18 dager gammel.

[Mamman til Linéa/VildeHelena!]

Kan på en måte forstå deg, men samtidig må du jo også se det fra besteforeldrene sin side. Det er helt sikkert veldig spesielt å bli bestemor.... Nå høres det jo veldig ut som hun virkelig røsker han fra deg, men det er kanskje lett og overdrive når man er litt irritert også da. Selv så liker jeg jo ha go jenta på fanget når vi har besøk, men jeg forstår at det er stas for de å holde henne. Vi har hun jo tross alt hele tiden faktisk, så syns nå de skal få kose seg litt med barnebarnet sitt jeg da. Men vi er jo alle forskjellige.

Hvis dette plager deg så veldig så må du jo bare fortelle det. Vet at ikke det er enkelt, men ting blir i hvert fall ikke enklere om du bare irriterer deg over det.

 

Lykke til !!!

 

Klem

[Anonym bruker]

Heldigvis så har jeg ikke det store problemet med svigerforeldrene, men derimot så syns jeg søstrene til samboeren kan være litt "mye" avogtil. Jeg kan ikke fordra når folk "overdriver" dullingen med henne. Hvorfor skal de liksom pirke borti henne til hun blir sutrete???? På søndag så var hun litt grinete hos hun ene søsteren, jeg hadde vært på kjøkkenet å spist middag. Da jeg hørte hun begynte å bli sutrete og det var ingen tvil om at hun var sulten gikk jeg inn i stuen for å gi henne mat. Jeg måtte da be om å få ungen min tiltross for at jeg tydelig viste at jeg vil ha henne og at det var enda mer tydeligere at hun var sulten.

 

en annen ting jeg blir forbannet over er at enkelte kysser babyen min på munnen.......fy f... så forbannet jeg blir av det. Jeg har nå heldigvis sagt klart ifra at det liker jeg ikke. det er noe de gjør i samboeren sin familie, men der går grensen for meg.

(da jeg var yngre var det en eldre mann som prøvde seg på meg, og det er nok derfor jeg er så imot det med kyssing på min baby sin munn....jeg vil aldri kunne godta det.... )

[Hoppetussa]

Dere siste her har klaget over folk som vekker babyen, pirker borti babyen eller lignende. Før jeg skulle dra fra sykehuset med prinsessa mi sa barnelegen noen "visdomsord": Det er kun barnets mor som får lov til å vekke han/henne eller ta nedi vogna! Og det er så sant! Har sett hjerter du kan kjøpe i lekebutikken med innskriften "Ikke rør meg". Har hatt litt lyst til å kjøpe det!!!

[Mamma 10 uker på forskudd]

Vel... Sorry, men den synes jeg er litt urettferdig for besteforeldrene. Du har da all verdens tid ellers til å holde og kose med babyen - besteforeldrene bare litt innemellom?? Selvsagt, hvis hun vil ha mat, så må du ta henne igjen. Men nå i sommerferien, lærte jeg i alle fall det at både bestemor og bestefar er like flink til å synge/kose med babyen hvis den er urolig (og den ikke har behov for mat selvsagt).

 

Håper også at du (vi!) husker på dette den dagen vi blir bestemødre og har lyst til å kose med det lille nystet av et barnebarn. Jeg tror faktisk vi vil bli litt fornærmet hvis vi ikke får lov til å kose med barnebarnet vårt....

Kanskje vi da skal ha dittbarnebarn.com og klage over håpløse svigerdøttre/-sønner

[Hoppetussa]

Jeg er enig med deg i at besteforeldrene har rett til å kose med babyen, men det er måten det blir gjort på. HI. jeg kan fortelle nesten akkurat samme historie som deg. Det at jeg blir tatt fra all respekt som mamman til jenta mi er det jeg misliker. Jeg får ikke bestemme når svigermor skal holde henne, hun bare tar henne fra meg. I motsetning til mamma/Ingrids mormor og andre som spør om hun kan holde henne, om hun kan ta henne opp fra vogna osv. Svigermor kan holde henne så mye hun vil, bare hun SPØR! Jeg bestemmer over barnet mitt!!!

[torborg]

er naa vel helt normalt at besteforeldre vil holde babyene eller!!!!. Jeg bor langt unna besteforeldrene jeg og naar vi treffes faar de holde og styre saa mye de vil. Og til mere tid de er sammen til bedre blir de jo kjent.

 

skjonner ikke helt problemet her jeg altsaa.

[Babyonboard ;-)]

Hvis man i utgangspunktet ikke liker svigermor, tror jeg fort hun blir et monster når lille nurket er kommet til verden

 

Selv har jeg et helt avslappet forhold til sånne "holde babyen greier"... La de holde

Har aldri hatt sansen for "ingen andre i hele verden kan noe som helst med mitt barn-holdninger", og lurte svært på hvordan jeg selv ville bli når jeg fikk barn. Det har gått helt fint! Elsker ungen over alt i verden, men har ingen problemer med å overlate henne til andre... Her i gården får de holde, mate, skifte bleie, i det hele tatt Hyler hun, får jeg henne som oftest fort tilbake... Hehehe...

 

Men uansett jenter, åpne kjeften og si fra da! Si at dere blir stressa og lei dere når de river ungen utav armene på dere... Lille nurket merker jo på dere at dere er nervøse (har sikkert skyhøy puls når svigermor nærmer seg) og blir utilpass av det...

 

Joda, har hatt et monster av ei svigermor selv... Og kunne sikkert fått et bedre forhold til henne ved å si fra om visse saker og ting... DET ser jeg nå i ettertid (skilt for huuuuundre år siden ))

 

Får sikkert en masse pepper etter dette svaret, men det tåler jeg... Er så gammel at jeg kunne sikkert vært svigermora til en god del av dere her inne ))

 

[Thula]

Signerer animal jeg

[pandabjørn]

Dette her minnet meg om dagen før vi skulle skrives ut fra sykehuset ...jeg sa klart i fra til alle som besøkte oss inkl svigemor og svigerfar at ETTER vistitiden så skulle vi bade Sander for første gang.......vi badet og stelte han og var på vei til å kle på han så ble døra revet opp og inn styrtert svigermor inn....ÅÅÅÅ har dere begynt å bade han, ja sa jeg vi er ferdig og holder på å kle på han (da var kl 2045 og visittiden slutta 19), jeg ble litt irritert, og tenkte er det jeg eller svigermor som har fått barn nå??

jeg sto slik at hun ikke kunne se Sander på stellebordet jeg sto helt inntil sambo hehe

det var jo en grunn til at jeg sa at ETTER visitttiden så skulle vi bade han og da skulle ikke svigeforeldrene være der..(de hadde vært på sykehuset 3-4 timer hver dag hele helga)! ble litt mye i grunn men siden de bor 25 mil unna så var det greit nok. (de overnatta hos oss den helga siden jeg lå på sykehuset, og jeg tror sambo var glad når de reiste mandag morra...

jaja etter vi hadde badet så ammet jeg inne på rommet der vi hadde stelt han og svigermor sier da ser vi dere i morra da (mandag) å gjør vi det sa jeg da, jeg ser helst at vi kommer hjem alene trodde sambo hadde sagt det til deg men det hadde han ikke sagt til sin mamma da grrrr.

svigemor ble litt paff og litt snutt da jeg sa det....og jeg tenkte herregud da kvinne du må da skjønne at vi vil være alene når vi kommer hjem da !!!! så sambo kjøre de på toget kl 10 og henta meg kl 11 puh heldigvis.......dette ble langt men måtte får det ut....det gnager på meg ennå faktisk......etter den epiosoden der...godt vi ikke ser de så mange gangene vi reiser til de en gang i okt og da skal vi bo på hotell pga de ikke har plass til oss de leier en kjellerleilighet !!!

 

så jeg skjønner HI at hun blir irritert når svigermora drar ungen ut av armene hennes....jeg hadde sagt i fra med en gang selv om det er litt vanskelig..!

 

[m-mamma]

Svigermora mi er veldig voldsom, brå og skrikete stemme. Lillegutt har aldri vært redd noen i hele sitt 4 mnd lange liv. Men henne er han redd! Hun buser frem og skal liksom bevise at "jeg er bestemor på lik linje med mormora hans..." eller noe. Dessuten bedriver hun psykisk terror mot farfaren hans og den nye kona...

[Eliise]

Synes i grunn det er rart at mammaen min er så mye mere forståelses full enn svigermor.......

 

De har jo begge hatt unger selv, og vet jo hvordan det er å være nybagt mor, og hvordan unger er! Svigermødre er håpløse!!!!

 

 

For ikke å snakke om reaksjonen da det ble fortalt at det ikke ble dåp =)