Noen som har erfaring og råd til forelskelse med en gift mann? Hjelp...

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg sitter faktisk med et barn med en gift mann. Og for å side med en gang: JEG HAR LÆRT! Hold deg unna!

Han skulle gå fra henne være med meg ha familie med meg blablabla. Men når det virkelig gjalt forsvant han ut døren. Og ikke nok med det, han som da la opp til at dette skylder på meg og har aldri sett barnet sitt. Så virkelig hold deg unna!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg traff samboeren min da han enda var gift. Han har to barn sammen med henne. Han gikk fra henne med en gang vi møttes. Vet fra sikre kilder at verken hun eller han hadde det bra i ekteskapet da vi møttes. De hadde da snakket mange ganger om å gå fra hverandre, og skilsmissepapirene lå hjemme i en skuff...

 

Høres kanskje enkelt ut, men ville ikke gått inn i det på nytt. Hans ex hater meg enda (forståelig nok kanskje, selv om det nå har gått 3 år...de var gift i 1, 5...) Samarbeidet om ungene er overhodet ikke bra, og hun ønsker heller ikke at det skal være det. Samboeren min får se dem mindre enn han kunne ønske, og dette er en stor sorg i livet hans som også påvirker vårt forhold.

 

Mitt råd til deg er:

Trekk deg helt ut av det, og forlang at han skal tenke over alternative valg og konsekvensene av de valgene han tar. Tror mange menn er mye dårligere til det enn oss damer, og at noen av dem av og til trenger litt hjelp til å skissere konsekvenser..

 

Du kan få det så mye bedre hvis du bare trekker deg tilbake og lar ham avslutte sitt nåværende forhold i ro og mak. Hvis han ombestemmer seg og blir hos kona, så var båndet mellom dere kanskje ikke sterkt nok uansett..?

[Anonym bruker]

HI: hvor gammel er du?

Har en venninne som er 38 og barnløs. Fordi hun er så desperat etter å få familie, utrydder hun nærmest seg selv for å få fisken på kroken; fisken har 3 barn, 2 brutte ekteskap og er egentlig ikke interressert i flere barn eller ekteskap. Han vil bare ha et deilig tidsfordriv når han har barnefri...

Menn som har barn fra før og som nærmer seg en viss alder, er nok ikke like tent på å starte på nytt igjen med fødsler, nattevåk, sykefravær, trang økonomi osv osv Hvis du finner deg en "jomfru" er han nok mye mer klar for det samme som deg!

[Anonym bruker]

Mannen min skulle ikke ha flere barn, operert var han også.

Tre hadde han, og midt i førtiårene var han.

Så møtte han meg, operert ble han, fire barn har han, og skal det bli fem må det skje før han blir 50 for da føler han seg for gammel.

Så aldri si aldri!

Men jeg er egentlig enig med deg

[Anonym bruker]

Ja jenter her er jeg, hoved innelegger...

 

Jeg burde vel hørt på noen av dere og latt fornuften seire..

For nå sitter jeg her med masse følelser og er helt knust.

Han vil ikke gi slipp på det han har, og det er jo forståelig. Men alikevel etter å ha fortalt meg hvor forelsket han er og vhor glad han er blitt i meg, så er det enda værre...

 

Så fra nå av vil jeg nok svare som noen av dere om jeg får samme spørsmål igjen... Dette unner jeg ingen...

 

Noen råd mot kjærlighetssorg`?

 

 

[Anonym bruker]

Har ikke andre ikke råd mot kjærlighetssorg enn at det hjelper å ikke gjøre det verre enn det er (ved å dvele ved det han sier om hvor mye du betyr for ham), og dessuten (mager trøst) at ting man ikke blir knekt av de modnes man av, og at tiden leger sånne sår ganske bra.. . Også kan du jo trøste deg med at det nok hadde vært enda verre om du hadde ventet lenger med å oppklare/avklare situasjonen?

 

Men det jeg egentlig skulle si var at du vel egentlig fikk en (ubehagelig, men trolig ganske nyttig) avklaring ved å spørre så direkte: Han kommer ikke til å forlate dem for deg. Punktum. Og det er vel egentlig ganske greit å vite (istedenfor å håpe på noe annet som aldri vil skje).Og det var det ganske realt at han sa det så tydelig nå, og ikke lot det henge i luften med masse halvløgner og utsettelser.

 

Og uansett hva han sier (selvfølgelig har han forelsket seg i deg og selvfølgelig har han blitt glad i deg, hvis ikke hadde han ikke involvert seg med deg) - så er det også viktig å lese det som kommer frem mellom linjene: Han var ikke forelsket nok/ elsket ikke nok til å ville ofre det han har - og da kunne det aldri blitt noe ordentlig toveis en-til-en kjærlighetsforhold (for da måtte du alltid ha nøyd deg med smulene som ble til overs).

 

Og sånn direkte til deg kunne han jo heller ikke sagt at tja, tjo, egentlig var jeg bare ute etter spenningen, men hadde han sagt noe sånt hadde du kanskje blitt litt mer sint og litt mer trist akkurat nå.

 

Nei, vær stolt av at du tok fatt i dette før det gikk lenger, og glad for årene du slipper kaste bort på faske forhåpninger, og den enda større kjærlighetssorgen du sparer deg for ved å finne det ut nå og ikke om mange år! Og klem og alle gode ønsker videre: Du fortjener mye bedre neste gang!!

[Anonym bruker]

Du var alt for god for han!!

Dustemann:-(((

Spis sjokolade, grin og hyl og gråt - så får du tømt deg. Gå deg en tur, og kjenn etter om ikke sola / vinden / regnet kjennes bittelit renere og klarere.

 

Tenk på at nå slipper du å sitte der å vente på en mann som ikke vil la familien sin i stikken, men bruke deg. Nå kan du roe deg ned, leve singellivet på ordentlig, og ikke nyte forbudne frukter - og forbuden kjærlighet.

 

Lev videre - vær stolt av deg selv fordi du greide noe han ikke gjorde.

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne visst hvem du er... Vil du være veldig anonym?

Du har løftet meg utrolig med dette innlegget altså...

 

Så må innrømme at jeg ser litt opp til deg. Skriver bra gjør du også :-)

[Anonym bruker]

Slik er det i den virkelig verden, og det var godt du fikk klart svar fra han.

 

Når det er sagt så kan jeg bare ønske deg lykke til i jakten på "den rette". Har ingen sympati med deg slik andre har her, du visste tross alt at han hadde familie da du innledet forhold til han. De det er synd i er kona og ungene hans som er blitt bedratt, noe du har medvirket til. For din skyld håper jeg ALDRI kona får vite om dere, for som jeg tidligere har skrevet her: Det er DU som kommer til å sitte igjen med skammen, HAN har jo tross alt valgt å være hos familien sin......

 

Hvem vet, når du har vært alene en stund så stikker kanskje ikke kjærligheten til denne mannen så dypt allikevel?