Noen som har erfaring og råd til forelskelse med en gift mann? Hjelp...

[Anonym bruker]

Håper noen kan guide meg på rikig vei for dette er absolutt ikke lett...

 

Noen med erfaring på det? Hva ble utfallet?

Han er gift og har 2 barn...

[Anonym bruker]

Har ikke erfaring med denne situasjonen selv, men min umiddelbare tanke er: Om han er istand til å være utro når han er bundet til en kone og to barn, hvorfor skulle han være tro mot deg etterhvert om det blir dere? Jeg tror ikke jeg hadde turt å stole på denne type mann, mulig jeg tar fullstendig feil, men som sagt så er dette min umiddelbare reaksjon/intuisjon.

Alle møter vi vel mennesker igjennom livet som vekker følelser i oss som ikke er hverdagslige, men jeg tror man skal tenke seg godt om, for hverdagen kommer og den er ikke alltid like rosenrød som de hemmelige møtene og blikkene. Husk, at mange trenger disse kickene for å føle seg "oppe", og hvor lang tid tar det før de leter etter nye jaktmarker og du kanskje er den som sitter hjemme og venter?

[Anonym bruker]

Skremmende sant skrevet...

 

MEN, hva om det er en mening med at vi traff hverandre nå?

Tenk om vi virkelig er meant to be liksom?

Det føles virkelig sånn...

 

Isj dette er så vanselig at du aner ikke...

Takk for at du tok deg tid til å svare...

 

Håper noen har erfaring som de vil dele eller gode råd

[Anonym bruker]

Jeg har nok desverre erfaring, ja.... Både egen og venninners og mitt beste råd er å styre unna.

 

Selv innledet jeg et forhold til en gift mann da jeg selv var gift. Forholdet pågikk et knapt år. Jeg var selv klar til å gå fra min mann, men den gifte mannen ønsket ikke dette. Var nok til syvende og sist kun ute etter spenningen, men brukte mye tid på å forklare at han jo egentlig ville ha meg, men ikke turte å risikere det å miste barnet etc. Erfaringen skremte meg mht til min egen moral og ikke minst denne mannens ønske om "letteste utvei"...

 

Har også en svært nær venninne som har et forhold til en gift mann som hun nå har ventet på i 2 1/2 år. Han skal selvsagt gå i fra kona si som han kun er sammen med av hensyn til barna, men det begynner å bli ufattelig mange bortforklaringer på hvorfor han ikke bare kan bryte tvert av. Min venninne begynner nok derfor nå å skjønne at dette blir det ikke noe av, men....

 

Min oppfatning er derfor at menn gjerne søker spenningen, men vanskelig tar steget ut av et eksteskap dersom det meste ellers fungerer sånn tålelig.

I eget "forsvar" skal jeg imidlertid tillegge at det at man en gang har vært utro ikke dermed betyr alltid utro. Min egen lærdom av min utenekteskapelige affære er dyrekjøpt. Selv om min mann og jeg i dag er skilt og begge etablert på nytt, kan jeg fortsatt den dag i dag rammes av en utrolig vond og ussel følelse over det sviket jeg utsatte min nå eks-mann for. Har kjempedårlig samvittighet. Valgte av hensyn til han aldri å røpe dette og fastholder nok at det var riktig, men jeg føler meg skikkelig ussel!!!

 

Håper du finner ut av dette snarlig, men greier du vil jeg så absolutt råde deg til å styre unna!!! Skjønner tanken om "hva hvis dette er den rette", men av egen erfaring tror jeg nesten jeg da heller ville foretrekke å leve i ensomhet enn å utsette meg og mine for dette....

Uansett; Lykke til!!!

Klem fra meg som denne gangen for første gang benytter anonym-knappen...

[Anonym bruker]

Tusen takk for en lang og tankevekkende historie...

 

Må si jeg er redd det blir utfallet. 2 år og 2,5 år var vannvittig lang tid.

Ønsker absloutt ikke å havne der. Siden jeg selv har 2 barn og ett samboerskap jeg nettopp har brytt ut av så harjeg fler å ta hensyn til.

Men følelesene er sterke og det er vanskelig å tenke klart.

 

Jeg får kanskje ta en prat med han, men er redd for å pushe, og tenke i ettertid at hvis om jeg bare hadde ventet litt til....

 

Men tusen takk for svar!

[Anonym bruker]

Et råd: Keep away!

 

Ja jeg har dessverre vært der, dvs. min eks-mann hadde ikke barn men var involvert i et seriøst forhold da vi traff hverandre. Det tok mange løgner og nesten et år før han brøt med henne etter at vi hadde innledet et forhold. Men jeg var forelsket og så ikke bedre

 

Fem år senere er det jeg som får samme behandlingen. Han innleder et forhold til en annen kvinne og tar den feige løsningen med ikke å fortelle meg sannheten. Jeg fant det ut ved en tilfeldighet. Forskjellen nå er at vi hadde to barn sammen også.

 

I tillegg har jeg hatt vanskeligheter med å stole fullt og helt på ham i deler av forholdet. Måten vårt forhold startet på viste jo at han ikke hadde verdens beste moral i utgangspunktet.

 

Og ja jeg angrer på hele greia. Men angrer ikke likevel, hadde jo ikke hatt de søte små om det ikke hadde skjedd. Men tro meg, ALDRI om jeg gjør dette en gang til.

[Maud]

Jeg har kun erfaring som den dama som ble forlatt. Jeg har også lurt på om de to kan stole på hverandre når de ble sammen ved at begge var utro mot sine partnere som de har barn med.

 

Jeg mener at du bør kreve at han velger. Enten blir han der han er og da kan ikke du være elskerinne eller så går han fra henne og er sammen med deg. Hvis han velger deg bort fordi du pusher, ja så er ikke han like forelsket som deg. Minner deg på at dette involverer mange flere enn deg. Hvis han går fra kona, får du ikke bare ham, men en bitter eks dere må samarbeide med og to triste barn med på kjøpet. Det kan hende det er verdt det, men det koster masse!

[Anonym bruker]

Uff jeg fikk opp øynene litt nå kjenner jeg. Lett å seilie i vei på den rosa skyen liksom...

 

Hvordan skal jeg klare å ta avstand?

Hvordan la fornuften seire?

For dette er ikke lett altså!

 

Det jeg aller mest vil er å gi det tid og klare å vinne han.

Men etter disse innleggene så tror jeg nok kanskje at jeg skal høre på dere...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

ja jeg har erfaring.

 

jeg innledet et forhold til en venn av meg. kjente også saboeren hans. forholdet varte i 2 år før han brøt ut. jeg hadde ingen intensjoner om å ha et forhold til han, men det var sterke følelser. vi var utrolig nære venner med god kjemi. på de to årene giftet han seg med henne og de fikk et barn. dette var ikke noe lykkelig forhold før jeg kom inn i bildet, og det ble ikke noe bedre da de giftet seg eller da barnet kom. hun psyket han ut ganske så kraftig de årene de var sammen. så etter vi hadde hatt en forhold, mest vennskapelig faktisk skilte de seg. hun visste ikke om meg og jeg hadde ikke kontakt med henne på det tidspunktet. du kan godt si vi hadde dårlig moral for det syns vi også!! har hatt masse dårlig samvittifhet for dette! men pga hans eks oppførsel blir det faktisk ikke så ille. (selv om jeg faktisk ikke syns det rettferdiggjør det at vi innledet et forhold).

 

utfallet er- vi har vært gift noen år og har et barn sammen. MEN det har ikke vært lett!! vi vet hvordan vårt forhold begynte, og dette prøvde vi å skjule for omgivelsene. hans eks har gjort alt for å hevne seg. selv om dette nå er mange år siden og hun har ny mann som hun har barn sammen med fortsetter hun å gjøre livet surt for oss. av og til tenker jeg at det hadde vært så mye lettere om jeg hadde funnet en mann uten barn som ikke var gift som jeg kunne starte på "skrætsj" med..

 

men vi elsker hverandre og jeg håper virkelig vi kan holde ut det vanskelige for vi ønsker virkelig å leve sammen...

 

vet ikke om du ble noe klokere av dette (ble kanskje veldig rotete men det er vanskelig å gå inn i det..). mitt råd er å virkelig tenke deg om. gi han mulighet og rom til å ta et valg før dere gjør noe videre. som du sier er det mange parter å ta hensyn til....

 

lykke til fra en som vet litt om hva du går igjennom...

[Anonym bruker]

Ja meg selv.

Dette med tillitt har hos oss ikke vært noe problem, for jeg har alltid visst at han kom til å forlate henne, og athan ville være med meg. Det skjedde veldig raskt, og var ikke noe langdrag.

Jeg vet også hvorfor han ikke ville være hos henne mer, hun var ikke enkel å leve med, og han ønsket ikke at resten av livet skulle være på den måten. Hun var blitt en annen enn hvem han giftet seg med.

 

Problemene derimot knyttet seg til umulig å samarbeide med en forsmådd kvinne. Ungene har ikke like lett å se det på samme måte som oss, de ser jo bare at Pappa flyttet ut, og vi flyttet sammen. Fordi om vi tok det litt langsomt, gikk det litt fort.

 

Barna synest synd på sin mor, og synd på sin far, de liker meg, og de liker meg ikke. De blir dradd i alle retninger. De er i en vanskelig situasjon, og det merkes.

[Anonym bruker]

Ein venninne har to erfaringer med gifte menn. Den siste er i ferd med å ta slutt akkurat no.

Så synd ho kastar vekk så mykje tid. Ho har passert 30, og er utan barn. Ho vil jo bare ha hus og heim og småbarn. Vel det er det ho har sagt. Tikk, Takk!

 

[Anonym bruker]

HAR IKKE ERFARING MEN DU BURDE HOLDE DEG JÆÆÆÆÆVLIG LANGT UNNA!!!

[Anonym bruker]

du vet vel hva fornuften sier deg:-)

Og jeg tror ikke dere har så store sjansen til å bli lykkelig. Å hoppe fra den ene til den andre er uansett en utfordring:-)

 

Trekk deg unna, slipp taket og si at dere ikke kan treffes mer.

[Anonym bruker]

Vel, jeg ble nesten mer rådvill nå etter å høre om de som er gift og lykkelig nå.

 

Men takk for svar. dette er absolutt ikke lett.

 

 

[Anonym bruker]

Et råd: for din egen skyld: hold deg unna. Gå aktivt inn for å treffe en mann som er fri!!! Livet er for kort til å velge kjipe løsninger!

[Anonym bruker]

Av alle svarene du har fått så er det kun 1 av tilfellene som endte "lykkelig" som du kaller det, men de har da skuldrene fulle av trøbbel alikevel. Nei, rett deg opp i ryggen og velg heller på øverste hylle jente! Du trenger ikke alltid velge trøstepremien;-D

Finnes mange fisk i havet!!!

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg....

 

Og jeg har bare en ting å si.

Du er så ALTFOR god for han!

Når han kan holde på sånn og svinge frem og tilbake, og vite at et eller annet hjerte må knuses, så er han ikke god nok for deg...

Ha dette i tankene....

[Anonym bruker]

Mye sant dere skriver.

Takker så mye for alle fornuftige innspill.

Jeg skal virkelig ta en prat med han og kjøre han hardt. For det er faktisk sant som hun over skriver...

 

Jeg er for god for dette. Takk for at dere løfter meg

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jepp......det endte med 8 mnd helvete, depresjoner, spisevegring,tatt på fersken og 48kg og endte med at legen ville anbefalle å legge meg inn pga lav vekt, da stoppet jeg og tuppet dritten ut som lovet i hue og ræva.

[Anonym bruker]

Ja. Jeg var i et forhold, og min nåværende kjæreste var i et forhold, og de hadde to barn sammen.

 

Nå har vi ei lita jente sammen, og alt er bare fryd og gammen.

 

ALLE advarte meg fra å binde meg til en som var i et annet forhold og som hadde to barn. Men det ble slutt relativt raskt mellom de to, og siden den gang har vi holdt sammen.

 

Du må ikke la "de andre" fortelle deg at dette må du ikke gjøre. Hør på deg selv, og la kjærligheten velge...

 

Det finnes så absolutt gode historier også!!

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært sammen da? Kan du med sikkerhet si at han ikke kommer til å gjøre det samme med deg?

 

Jeg hadde det som deg, alt var fryd og gammen. Helt til bomben slo ned, han hadde funnet seg en annen. Og vi var sammen i 6 år, gift og hadde unger.

[Anonym bruker]

Jeg har et litt annet råd enn de som har skrevet her før. Som du sier selv, hva om dette er "den rette" for deg?

Jeg synes du skal ta en skikkelig prat med ham. Si hva du føler nå, at du er interessert, forelsket eller hvordan du vil beskrive det, men at du selvfølgelig ikke kan love han noen ting som helst siden dere ikke har prøvd ut forholdet. Videre synes jeg du skal si at dere nå må kutte kontakten slik at han kan finne ut hva han vil. Hvis han velger å gå fra sin kone må dette være et valg som kun baseres på at det forholdet ikke er bra. Han må ta et selvstendig valg i forhold til det uavhengig av hva som kan bli med deg. Før han har tatt noen beslutning og eventuelt startet prosessen der bør du unngå å innlede noe forhold til ham. Velger han å forlate sin kone står dere fritt til å prøve ut om det dere har er noe å bygge videre på. Da har dere håndtert situasjonen på en ryddig måte. med barn i forholdet vil jo dette også ta en del tid, med mekling om barne og eventuelle uenigheter om det meste... Da unngår du også å bli for mye involvert følelsesmessig hvis det ikke går veien for dere.

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 22.aug kl.14.42 som har det bare fryd og gammen...

Noen andre spør om jeg med sikkerhet kan si at han ikke gjør det samme med meg. Først må jeg si: Kan noen være HELT sikker på at en mann ikke gjør det mot deg? Kan min mann være helt sikker på at jeg ikke gjør mot han som jeg gjorde med min eks (selv om det ikke var barn i bildet)?

 

Selv barndomskjærester som aldri har hatt noen andre kan plutselig slippe bomben og man har funnet noen andre.

 

En gang utro- alltid utro er det noen som sier. Men skal velge kjæreste ut i fra om han har vært utro tidligere eller ikke??? Mange lærer nemlig når man har vært utro, og gjør det aldri igjen... De er ofte enda mer bevisst på å ikke være utro igjen enn de som aldri har vært det. For dem kan det plutselig skje, og i det øyeblikket aner de ikke hvor jævlig de kommer til å føle seg om en stund...

 

Mannen min var utro mot sin ex med meg(om man kaller kyssing og flørting for utroskap), men det er ikke 100 % automatikk i at han kommer til å gjøre det samme mot meg, selv om enkelte mener det...

At han forlot sin ex til fordel for meg betyr jo også at han ikke var interessert i å fortsette forholdet med henne. De hadde det ikke bra sammen. Men det har vi. Og har vært gift i snart fire år. Javisst kan han plutselig komme hjem å si at han har funnet en annen. Men det kan mannen din også-uansett hvor mye du stoler på han. Hvem som helst kan oppleve å komme i en sånn situasjon. Å hevde noe annet er å lukke øynene.

 

Noe ganske annet er det når en mann sier han skal gå ifra kona si, men ikke gjør det. Eller kommer med unnskyldninger hele tiden for å ikke bryte med kona. Han er nok bare ute etter et nummer...

[Anonym bruker]

Takk anonym, det var utrolig fornuftig skrevet. Satt utrolig stor pris på det. Skulle gjerne visst hvem du er..

 

Skal følge rådet ditt uten tvil

Så får vi se hva som skjer...

[Anonym bruker]

Kutt han ut til han har kommet seg fra kone og barn, det er mitt råd.

 

Har selv vært utsatt for utroskap, og historien min kan like gjerne være at jeg er kona til hun lenger opp her med ei venninne som venta 2.5 år på en som aldri kom seg hjemmefra..........

 

Vel, for å gjøre en lang historie kort: Elskerinna som spredte sin ben i tid og utide gjorde det forgjeves. Etter at alt kom for en dag, ble hun plutselig bare en liten og ubetydelig person som mannen min ikke vil vite av.

 

Synd for henne som har latterliggjort seg selv, og synd for han som satset familien for så å sitte igjen alene.

 

Men jeg og ungene har det bra, og det er det viktigste.

 

Så: jeg vil råde deg til å holde deg langt unna han til han virkelig forlater henne. Den dagen han gjør det (hvis han gjør det), er sjansen der for dere to. Ellers er jeg nok redd for at han bruker deg. Og uansett hva andre sier: det er du som er elskerinna som sitter igjen som "svarteper" til syvende og sist, slik har det vært i alle tider og slik blir det nok i all framtid.