Idiotisk amming og press om amming!!!

[kaur *har født!*]

Akkurat dette du sier her om at du har fått skrekken fordi du har hørt så mange skrekkhistorier....vell, det høres litt umodent ut.

 

Når det gjelder amming, så har det faktisk noe å si for helsa. Dine tjangser for å få brystkreft reduseres kraftig. Det vil jeg si er en stor helsegevinst! Når det gjelder helsa til barnet er det vel ingen tvil....

 

Tror nok du bør oppdatere deg selv litt. Kunnskapen er tilgjengelig. Det er bare snakk om å ta den i bruk.

[Meesah og HattiFnattene♡]

Du..vet du hva...jeg fullammet mine tvillinggutter i tre uker, og de var like forbannet syke fra vi kom hjem fra sykehuset. Jeg fullammet datteren min i 4 måneder, og hun er syk HELE tiden..og har astma...jeg har ikke røyket eller drukket alkohol, så jeg synes det er urettferdig.

 

Nå får gutta mine erstatning, og pupp..men de har like forbannet vært syke i snart tre måneder..

 

Jeg og de tre søsknene mine har alle blitt flasket opp, og jeg får veldig gode karakterer...så jeg har ikke blitt noe dummere hvertfall

[Stikkan]

Hvorfor er det så mange som skriver så laaaaaaaaangt?

Er det noen som orker å lese de lange innleggene?

[J.A.G]

kjære dere jenter..

Ikke gi opp amminga bare fordi dere har hørt noen "skrekk historier". Gi barnet og ikke minst dere selv muligheten til å amme..det er så absolutt verdt forsøket. Har man valgt å få barn, så må man også regne med litt slit. Det er ingen som er plikta til å få barn, men det er fader meg vår plikt som mødre å gjøre en innsats når vi velger å mamma.. Så sleng fram puppen og gjør en helhjertet innsats, fungrer det ikke så går man hvertfall ned med flagget til topps. Det er ingen som kaster skjorta før matchen har begynt..

[Anonym bruker]

Det er vel alltid vanskelig å innse at det er noe man ikke får til! Og da reagerer mange med avsky for dem som faktisk får det til. Det er jo bare tull!!! Tror nok mange stresser for mye med amming. det er en tid hvor man trenger å ha det rolig rundt seg og bare nyte. Ammet selv til datteren min var 1 år. og planlegger selvsagt amming med lille spiren i magen min og. Det er jo det som faktisk er naturlig for oss. Og det er bra for barna.

[ceso]

hei du!!

jeg er selv barn av en mor som ammet mg i "hele" 14 dager og det ble da folk av meg oxo!!

 

jeg kan bare svare for meg selv når jeg sier det at jeg stresser ikke med at andre skal amme, men må innrømme at hormonene mine får seg en smell eller tolv når jenter kommer her gravide og tror det at hvis de ammer får de hengepupper og det vil de IHVERTFALL IKKE!!

sånne ting er det som provoserer mest tror jeg...

 

jeg var utrolig heldig og klarte å amme i 13 måneder med datteren min og jeg håper at jeg skal klare det denne gangen oxo, men tar det seff ikke som en selvfølge.. går det ikke så går det ikke enkelt og greit!!

 

det går jo ut på det samme når det gjelder å ta bedøvelse under fødselen oxo det. maaange som er imot det å ta bedøvelse for å føde er jo sååååå naturlig at man kan kysse seg selv av mindre...

 

gjør det som føles riktig og minst mulig stressende for deg og familien din. in the end så er det det som er det viktigste!!!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner akkurat hva du mener.

 

Jeg opplevde også noe av det samme.

Jeg tok keisersnitt i april i fjor, og samme som deg, jeg ble spurt leeenge før fødsel om jeg hadde tenkt å amme. Og det ble mye snakket om. Jeg har alltid sagt jeg skal amme.

 

Så kom dagen, jeg fikk dattera mi, og det første som startet var ammingen. Såklart da.

Og som sikkert de fleste andre mødre, så kommer ikke melka for fullt med en gang, og man blir sår, og man er redd man ikke får det til. Barnepleiere etc kommer inn på rommet ditt, røsker og drar deg i puppen, og styrer på.

Også kom det, vesla gikk ned masse i vekt. Hun ble født 5310g, og gikk ned til 4770, og da var dissa folka stressa. Alt som stod i huet på dem var AMMING: Jeg sa hele tiden at jeg skulle amme, at det ikke var noe problem for meg.

Selv om jeg hadde tatt keisersnitt, heiv de vesla opp på magen min, og dro i puppen som noen gale kalver.

Jeg fikk melk, men ble kjempesår. Noen dager etter fødsel rant blodet. Men de pusha på! Og jeg spurte om pumper og diverse, og til slutt var jo det greit, men med mye tvil. De trodde jo jeg som er så ung (22) skulle snike meg unna amminga.

Så siste dagen fikk jeg helt nok, hylskrek og ville bare hjem. Men kjerringa (!) nektet meg det, fordi de måtte følge med på vesla som ikke gikk noe særlig opp igjen i vekt. Men jeg sa jeg bare kunne komme dagen etter. men neida, måtte f*** være natta over. BLÆ!

 

Så fikk jeg dra hjem, og de meldte meg på amme-hjelpen og full pakke., Måtte neste le, for jeg fikk jo til ammingen, men var jo bare så forbannade sår. Hehe. Nesten komisk!

Så gikk det noen dager, jeg fikk 39 i feber, og fant ut at jeg hadde fått infeksjon i såret etter keisersnittet. Så da var det inn igjen, og omtrent like mye mas! herregud,for en jobb! hehe.

Men tross høy feber og veldig vondt, gikk ammingen flott. Nesten litt "synd", for de tror sikkert de reddet jenta mi (til at jeg ammer), selv om jeg fast hadde bestemt meg for det selv.

Det verste er at jeg holdt på å gi opp PGA de en gang. Jeg var så utrolig lei det maset. Det jeg sitter igjen med fra føden, all masingen dems om amming. Jeg vet at amming er bra, trenger ikke å prakke på meg det mer!

[Anonym bruker]

Pashla

 

Er vel kanskje å dra den litt langt.

Her var det jo snakk om masete barnepleiere, og ikke at ammingen i seg selv er så fæl etc.

Jeg selv synes alt det maset var unødvending, jeg klarte meg fint på egenhånd. Trenger jeg hjelp, spør jeg.

Men jeg vil si meg enig at mange klager om mye som kanskje ikke burde klages over. Men du har startet en ny debatt, som egentlig ikke skulle vært skrevet her vil jeg si.

Skjønner det du skriver, men folk oppfatter ting forskjellig. Noen får fødselsdepresjoner etter fødsel, men man kan ikke klandre de fordi de er lei seg fordi "synes fødselen var så grusom, eller ting er ikke som de trodde.".

Må si jeg blir litt smålig provosert når du skriver : "Gi alle fødende narkose og keisersnitt.". Jeg vet mange tror dette er den enkle vei, og mener mange har misforstått. Jeg har selv tatt keisersnitt, og det pga at dattera mi veide over 5kg, så var ikke min beslutning. Og personlig mener og tror jeg at det neste er verre en en fødsel. Nå har jeg ikke født, men den smerten man har etter et ks er riiimelig ubehagelig. Og det varer mye lengre enn en vanlig fødsel. Så tror mange tror det er mye lettere med ks. Jeg ville ikke anbefalt det til noen fremfor vanlig fødsel.

Så når du skriver det, tar du liksom alle som ahr tatt ks. under samme kam, og mener at de har tatt en feig avgjørelse. Jeg ville gjerne føde vanlig, men kunne ikke. Og synes og det er for lett at folk sier de skal ha det, fremfor vanlig fødsel. Men da bør de snakke med en som har tatt ks for noen dager siden, og se om det virkelig er verdt det.

[HalvMaraton]

må si jeg er veldig glad for at jeg har mine opplevelser såpass på avstand at jeg ikke blir såret når du slenger sånt ut av deg. problemet med amming er at det er umulig å måle hvor mye det koster den enkelte mammaen å amme. så derfor velger jeg å stole på at de fleste har tenkt godt gjennom avgjørelsen sin og slutter fordi de ikke kan amme mer - ikke på grunn av dårlig vilje. det blir helt latterlig hvis man skal måtte utlevere seg med den grusomste historien for å få respekt selv om man ikke ammer.

[Ellewe2000]

Hei,

vil bare si at jeg hadde det på samme måten med mitt første barn.....men det vil ikke si at det alltid blir sånn hvis du får flere. Med barn nr 2 var det ALDRI noen problemer(han er født 1 mnd før termin i tillegg) han sugde seg fast fra første stund og ble der..hehe.. ammet ham til han var 15 mnd!! Med mitt 3. barn gikk det nesten like greit, men hun er født nesten 2 mnd før termin, så der måtte jeg pumpe den første mnd, men det gikk helt knirkefritt det også.

 

Så ikke mist motet fordi om første gangen blir sånn, neste gang er det ett nytt barn og kanskje ett helt forskjellig ett, og da er det atter nye sjanser for å amme, men 1. bud er å ikke stresse med det. Min holdning var: Får jeg det til så ammer jeg, og får jeg det ikke til så blir det erstatning...men jeg fikk det til!! Og det vil kanskje du også neste gang Lykke til med godungen nå i alle fall

[PrincessElisabeth]

hei du, kjenner meg svært godt igjen i det du sier!!

 

Ikke alle får til å amme, enten det er puppene som ikke er laget for det, eller om det er melk eller faktisk også barnet(hørt om babyer som ikke tar brystet). Jeg sleit de 2 første månedene med ammingen, de 2 første ukene var jeg sår og sprukket meg kjøttsår på begge brystene. Da jenta var 3 uker klarte jeg ikke amme fordi hun sugde meg til blods, så da ble jeg nødt for å pumpe, og da jenta var 4 uker fikk jeg brystbetendelse.

Jeg har slitt med å pumpe og gav flaske, og etterhvert begynte vi med brystskjold.Dette brukte vi frem til hun ble 2 måneder, først da fikk vi til ammingen. Etter dette har det ikke gått på skinner, langt ifra, da hun ble 3 måneder måtte jeg vekke meg selv hver 3 time om natta for å pumpe, for jenta sov natta igjennom, men pumpa jeg ikke så forsvant melka.

IKKE ALLE FÅR TIL Å AMME!

 

Folk blander seg inn i noe de ikke har noe med, jordmødre og helsesøstre. Og for min del er det greit om søstera mi spør om ammingen går bra og om jeg har nok melk...men bestemora til samboer, moren til samboer og hans slekt...nei de skal ikke blande seg i det synes nå jeg...det blir, FOR MEG, å trokke over min intimsone.

 

Er helt enig med deg, om man ammer eller ei bør være opp til en selv å bestemme, men dete r sant at det er best for barnet. Med det sagt den eneste grunnen til at jeg ikke har gitt opp er at jeg er så forbanna sta

[*1+1=2 små*]

Vi er en søskenflokk på 3 og bare jeg(den yngste) ville "få pupp". De andre to fikk flaske fordi de ikke ville. Mamma fortalte aldri om at det var NOE problem. Kanksje man bare må åpne kjeften sin litt mer også?

 

Hvis de prøver å mase på meg, får de høre det. JEg skal så klart prøve å amme, men funker det ikke så funker det ikke. PUNKTUM.