Idiotisk amming og press om amming!!!

[Padme]

 

Nå vil jeg som nybakt mor til en 3 mnd gammel nydelig jentebaby bare si at selv jeg PRØVDE å amme før noen hisser seg opp. Jeg synes at det er ALT for mye vekt og press på vordende mødre om å amme. Husker på ultralyden i uke 18, allerede da spurte jordmoren om"ja du skal vel amme"?? Jeg må innrømme at jeg da ikke hadde tenkt på saken, men siden jeg ble spurt så sa jeg jo ja, fordi det er jo faktisk det beste for babyen. Hele tiden under svangerskapskurs ble det lagt veldig vekt på hvor viktig amming er for babyen(men det vet jeg jo) og at ALLE får jo til å amme. Jeg synes det var et evig mas, men selvfølgelig skal jeg jo amme... Min vake datter var født og lykken var perfekt.. Så begynnte det som skulle bli det verste av det hele som nesten førte meg direkte inn i en depresjon og nedstemthet som jeg end aidag sliter litt med synes jeg.... Vi skule amme!!!! Min datter fikk ikke ordentlig tak, ga opp når det ikke kom melk umiddelbart, jordmødre og barnepleiere i fleng tok på puppene mine, drog i puppenene mine. prøvde å legge ungen til (men hun bare slapp), jeg svetta, syntes det hele var ubehagelig med fullt av folk som skal ta på puppenen mine, prøv ditt prøv datt, pump deg , pump deg ikke, få opp melkeproduksjon,nei ikke pump.. osv osv.... Melkeproduksjonen min kom sent igang og jeg ble bare sår av det hele, dattera mi ble ikke fornøyd, gikk bare ned i vekt og sykehuset som er såkallt mor barn VENNLIG var tunge å be om å gi dattera mi erstatning. Til slutt satt jeg å grein i senga på sykehuset å visste ikke opp ned på meg selv fordi det hele var så fælt... Min mann måtte bare bryte inn å si til dem at nå måtte jeg få prøve å gjøre som jeg ville... Etter det pumpet jeg meg bare og ga henne på flaske, og hun fikk litt erstatning i tillegg. Da ble hun fornøyd ,jeg fornøyd.. og ungen gikk opp i vekt.Når jeg tenker tilbake ble dette en veldig fæl opplevelse for meg og har tatt fra meg all lyst til å amme fordi det ble som det ble.Det virker som å gi morsmelk erstatning blir sett på som FYYYYYYYYY, og da utvikler barnet ditt seg ikke bra nok mentalt, ikke blir det beskyttet av mine antistoff og få sikkert mindre IQ.. Men barnet mitt ble ihvertfal lykkeligt og fornøyd så raskt jeg sluttet å amme... og siden da har alt blitt topp. Men er luta lei av at helsepersonal skal fokusere så fryktelig på denne ammingen. Det virker som at "ammer du ikke så er du mindreverdig "og barnet ditt får ikke det beste(selvfølgelig er det bra med morsmelk),men dte r kanskje ikke bra i alle situasjoner, ihvertfal ikke i min. Jeg har aldri hatt det så tøft i mitt liv som da jeg skulle prøve å amme og ikke fikk jeg det til.Har noen opplevd det samme........

 

hILSEN EN SOM ikke AMMER

 

[Gjest]

Med min første sønn opplevde jeg akkurat det samme som deg, akkurat som om jeg skulle ha skrevet det selv. Er nå gravid i 29 uke, og student uten rettigheter til opptjent fødselspermisjon med fødselspenger (har brukt opp rettighetene hos lånekassa). Derfor skal far ta permisjon denne gangen. Sitter her å gruer meg til hvordan jeg skal si at jeg ikke skal amme på sykehuset. Renger med at det blir et helvete uten like denne gangen også. Men forrige gang prøvde jeg virkelig, men nå skal jeg ikke amme. Dette kan bli spennende...

[61-modell]

Hei

skal lese dette litt senere. Etter å ha kiket på det forstår keg godt, og vill simeg helt enig. Jeg ammer fordi jeg er i slekt med kua, og lager altfor mye melk. og orker ikke tukle med flasker da. Men helt enig.

[61-modell]

hei

 

Dette ble mye trykkfeil, ville bare si at du ikke må ta deg nær av amme-ligaene.

Vær den du er, det blir så bra, min mann ble flasket opp, fordi i USA på 50-tallet skulle man bruke flaske, det var bare de fattige som ammet der da, alt er kanskje relativt. Klart morsmelk er sunt, men det er da en masse andre faktorer en skal ta med i betraktningen.

[Har en av hver-full stopp nå=)]

det er akkurat som jeg skulle ha skrevet det selv!!!!

HELT LIKT!!!!

Hadde det grusomt på sykehuset-jeg begynte faktisk og blø-men det som var anderledes var at jeg ikke hadde melk men de bare reiv i puppene mine å la til sønnen min som sugde som bare men fikk jo ingenting ut!!!

Jeg og følte at alle så ned på meg fordi at det alltid gikk i erstatning,men det var lite jeg kunne gjøre med det!!!!

Men når alt kom til alt synes jeg det var ganske greit å ikke amme også!!!

[♡ Bella- nr2 i desember♡]

Syns det er kjempefint av deg å skrive om slikt. mammaen min hadde ikke melk med noen av sine bran, og ble også presset til å amme på sykehuset, det endte med at det til slutt bare kom blod, men på sykehuset ville de fortsette å prøve. Da jeg ble født hadde hun noen få dråper, men ikke nok, så jeg fikk sukkervann (det var det de ga den gangen) Så både jeg og mine søsken har klart oss helt fint i livet uten morsmelk! Vi er flasket opp på morsmelkerstatning, og jeg er ikke mer syk enn andre ller noe.

 

Jeg har heldigvis en jordmor som er flink til å informere meg om dette, og informerer meg om at det kan bli masing på sykehuset, men at jeg ikke må stresse meg a dette og gjøre som jeg vil.

 

Tror det er mange som ikke tenker på det at ikke alle får automatisk melk.

 

Søsteren min ammet sine barn, men ikke lenge for hun hadde ikke mer, så jeg er forberedt på at det er ikke sikkert at jeg får ammet, selvom jeg ønsker det.

[zita06]

hei,

 

jeg forstår deg innmari godt. Det er som du sier "et press" om amming allerede tidlig i svangerskapet noe som gjør at de aller fleste førstegangsfødende svarer "ja" uten helt å ha tenkt seg om hva det innebærer. På barsel på sykehuset er det et evig jag om amming, den ene barnepleieren etter den andre skal vise deg hvordan du skal få til å amme, noe som ofte resulterer i såre brystvorter. Jeg opplevde barsel som mas, mas, mas og fikk utrolig såre brystvorter, noe som forsatte to måneder etter vi kom hjem. Men jeg synes det å amme er kos, så jeg har slitt meg gjennom 2 måneder med vonde brystvorter...heldigvis er de iferd med å bli bra nå :-). Det å amme gir en helt spesiell følelse/nærkontakt med barnet mitt, så jeg er så glad for at jeg ikke slutta å amme, noe jeg var nær ved å gjøre etter alt maset som var på sykehuset. Jeg ble rett og slett nedstemt av å være der, og kommer til å reise rett hjem med nr2. Ikke en dag ekstra på sykehus!

 

Er nå veldig glad for at jeg ikke ga opp. Hender at sønnen min suger ut hver dråpe av puppene og da er Nan en vel så god erstatning. Jeg har pumpet og regulert antall desiliter melk pr dag selv fordi jeg en periode så ut til å bli "reine Dagros" noe som jeg også syns var litt slitsomt. Lekkasje, lekkasje, lekkasje "say no more".

 

Jeg synes alle mødre har rett på å velge selv om de ønsker å amme sitt barn eller om de ønsker og gi morsmelkerstatning, det er rett og slett en selvfølge spør du meg. Man er ikke noe dårligere menneske selv om man ikke ammer, det viktigste er at mor og barn har det bra sammen. Amming skal være kos, ikke et reint "helvete".

 

 

[Anonym bruker]

Og hva hadde dette med at mannfolka skal svare da??? Se hvilken side dere er på a... Det skal liksom være mannfolk som svarer jenter!!!

[Anonym bruker]

Hvilke sykehus var dere på?

[Maddemor]

men i alle dager da! det står jo faktisk fra OG mor svarer-debatten! åpne øya dine!

[Maddemor]

ikke fra men far..

[Anonym bruker]

Ville vel, selv om dette er et forum der mor kan blande seg, påstå at denne ammedebatten ikke helt hører hjemme her?

[Anonym bruker]

jeg er gravid i 5 mnd og skal IKKE amme. det er faktisk et personlig valg!!! har ikke tenkt til å la noen overkjøre meg der. jeg har tatt valget på bakrunn av flere ting. blandt annet at økonomien gjør at far skal være hjemme etter de 6 ukene og mor i jobb. samtidig knytter far fortere bånd når han også er en viktig person ved mating.. nei stakkars deg som opplevde dette. jeg er glad at jeg allerede har tatt valget. hilsen camilla

[ceso]

jeg syns du var flott jeg og prøvde!!

jeg er veldig for amming, men ikke for enhver pris!!

Det jeg reagerer på og blir provosert av er når det kommer til amming er de jentene som nekter å amme -uansett, fordi de har hørt at puppene blir stygge på grunn av det eller lignende,,,

 

jeg er selv barn av en mor som ammet meg i 14 dager og jeg syns da at jeg har klart meg strålende fordet!!

føler ikke at jeg er spesielt dum på grunn av det akkurat!!

selvom jeg ammet datteren min i 13 måneder så jeg langtfra ned på de andre venninner eller lignende som ikke ammet...

men det er bare det der om at utseende er mer viktig enn helse...

 

puppene ble tross alt ikke laget for at mannfolka skulle ta på de eller se på de...

 

så kos dere med flaska og bry dere mindre om hva "alle andre" mener!!

så lenge dere alle er fornøyde og lykkelige er det bra nok!

[Anonym bruker]

Hei!

Helt enig me deg der.

Jeg fikk en nydelig gutt den 27. september og ammet han i 5 uker.

På sykhuset/jordmor å helsesøster va veldig opptatt i at man skulle amme lenge osv. samt at samboeren min mente at jeg MÅTTE amme. men jeg klarte det bare rett å slett ikke,plagdes mye og så fort jeg begynte å bli lei,trøtt og det gikk utover forholdet til samboern min også. og ungen det å begynte skrike når han ikke fikk til å patte. Jeg begynte så smått å gi han morsmelkerstatning når jeg begynnte plages no veldig samt morsmelk på nettern å første måltid på mårran, tilslutt møstet jeg melka helt. (var kanskje feil av meg å gjøre sånn) Når helsesøster var på besøk etter 2 uker sa jeg at amminga gikk helt greit (turte rett å slett ikke no annet pga at jeg trudde det kom til å bli masse styr rundt det) Når jeg da kom på 6ukers kontrolln sa helsesøster plutselig at ho viste jeg ikke ammet lenger, Dette syns jeg var veldig merkelig siden vi ikke hadde pratet om det men hu mente hun hadde sett det på meg alerede når hun var på besøk! Da førsta sa hun at det ikke var noe problem å gi ungen mme så lenge ungen vokste normalt. Nå går det ihvertfall kjempefint me å gi han mat på flaske,og samboern min kan gi prinsen mat og jeg får mer "fritid" .

 

[Baila]

Det er flott at du skriver om dette! Eg har hatt det likt sjøl. Eg hadde melk, og dattera mi la seg fint til, og tok godt tak. MEN hu bare sovnet med en gang, det var umulig å vekke henne. Prøvte MANGEN metoder, men det nyttet ikkje.. Så hu våknet støtt og stadig og var i fra seg av sult. Då fekk eg bare beskjed om at hu hadde ikkje fått låge lenge nok til brystet. Og helse personellet hjalp og hjalp. Men det gjekk ikkje bedre for det, -Det kommer etter hvert, bare prøv å vekk henne.. Hu gjekk ned i vekt, og eg fekk ganske raskt bryst betennelse, å fekk ikkje til å pumpa meg heller. Måtte hånd melka meg, og det tok tid. Eg Hadde en grusomme smerte, og brystet var hardt som tre, -Eg fekk banke lyd, - som du gjer når du banker på ei dør, viss eg bankte på dei. Eg grein kver gang eg la dattera mi til, og visste ikkje hvor eg skulle gjer av meg. Og hu grein og, fordi hu aldri spiste seg mett.I tillegg fekk hu kolikk.. Samboeren vært jo også i fra seg, og eg kuttet ut venner og, ville ikkje ha besøk for eg hadde ikkje øveskudd. Etter 1- 2 mnd. Med gjenntatte ganger kontakt med helsepersonell, flere gode råd og div. Ga eg opp, og begynte med erstatning. Livene våres forandret seg til det bedre. MEN dattera mi fekk hard mage og fekk ikkje ut avf. Så eg prøvdte malt, og laktulose, og alt annet eg kunne, men til liten nytte. Til slutt måtte eg lage et lite klyster, med mildt såpevann, og endelig fandt me en løsning på problemet. Etter 4 mnd var me ENDELIG lykkelige, og kunne nyta at me hadde blitt foreldre. Dattera mi fylle 2 år på Tirsdag, og er ei nydelige og flinke jenta, og i slutten av Mars vente me en gutt.. Eg glede meg til babyen kommer, Men GRUE meg og har fått heilt skrekken for amming. Eg vett det er viktig, men eg har marreritt om det ennå.

[Anonym bruker]

Enig i at det er idiotisk å presse folk til å amme. Men syns det blir like feil å kalle amming idiotisk. For mange av oss fungerer det faktisk veldig bra!

[Anonym bruker]

Jeg har tatt det valget at jeg ikke skal amme.

Syns det er trist å høre om at man blir tvunget til dette på sykehuset.Dette gjør at jeg gruer meg til oppholdet på sykehuset..

Helsepersonell kommer med argumenter som at det er helt naturlig å amme sitt barn,javel,men hva med dem som ikke føler at dette ikke er naturlig for dem?Barn får bedre immunforsvar når de ammes;hverken jeg eller mine søsken har vært noe mer syke enn andre barn(vi blei ikke ammet) Barn får bedre kontakt med mor gjennom amming;javel?..

 

Med flaskemat får man også mer oversikt over hvor mye mat barnet faktisk får i seg,og man minsker sjansen for at barnet skriker og har vondt fordi mor har spist noe som barnet ikke tåler.

Far får også sjanse til å delta og gi barnet sitt mat,og gjennom dette styrke forholdet dem i mellom.

 

Jeg vet det er en grunn til at kvinner har bryster og produserer melk,men vi lever i 2006,og vi har valgmuligheter nå,derfor syns jeg det er helt høll i hue at helsepersonell presser kvinner til å amme.

 

[Anonym bruker]

Du har lite kunnskap om amming og morsmelk les litt mer før du bestemmer deg. Tenk på babyen din og ikke bare deg selv. Hvorfor skal du vite hva barnet får i seg? Hallo! Bruk hodet!

[Anonym bruker]

Jeg skal heller ikke amme. Har ertt og slett fåttlitt skrekken,etter å ha hørt hvordan noen venninner har hatt det.

Vet også at amming ikke har noe å si når det gjelder helsa. Så dette valget bør kun gå på hva man selv har lyst til.

[Anonym bruker]

Hei! Helt enig i at man velger helt selv :-) Men syns det er synd hvis du tar valget allerede før fødselen, bare på grunn av skrekkhistorier du har hørt. Jeg hadde også hørt masse om såre brystvorter, brystbetennelser osv. Men vet du hva? Jeg fikk ikke noe av dette! Amminga gikk lekende lett :-) Mye mindre arbeid enn det det ville ha vært å gi flaske til hvert måltid (jeg pumpa så mannen kunne gi flaske innimellom, og det var mer styr med flaskemating enn med amming). Så jeg ville ikke avskrevet det før jeg hadde prøvd. Er jo ikke noe problem å gi seg straks man merker at det evt er problematisk.

[Gjest Antarctica]

"Er jo ikke noe problem å gi seg straks man merker at det evt er problematisk."

 

Ja, det ser faktisk ut til å være gjennomgangsmelodien her. Gi opp før man prøver, som hos enkelte, eller med det sammme man møter motstand.

 

Vil bare si at det ikke hviler noen helteglorie verken på dere som påstår dere ble "presset" og som ikke vil amme, eller på dem som ammer tross alt. Det er faktisk slik at JA: det er tungt å gå gravid, det er vondt å føde barn, det er kronglete å lære å amme. Og alt dette er likelig fordelt over befolkningen, du kan ikke vente at det "skal gå lett" eller "vil bli vanskelig". Noen sliter med svangerskapet, noen har jævlige fødsler, noen klarer ikke å amme. Noen sliter i alle tre fasene. Kanskje særlig de som er dårlig forberedt? Som ser på jordmor/helsesøster som en fiende? Som ikke har god kontakt med sin egen mor eller andre voksne kvinner i familien, der det kunne ha vært hjelp å hente?

 

Hva er løsningen, tro. Gi alle kvinner full sykmelding hele svangerskapet. Gi alle fødende narkose og keisersnitt. Gi alle babyer morsmelkerstatning allerede på fødeavdelinga. Ta blindtarmen på de nyfødte, i fall den kan bli betent når de blir større, omskjær forhuden på småguttene så den ikke blir trang, operer ørene på samtlige så de ikke blir utstående, og la Folkeregisteret bestemme et greitt navn på barnet så det ikke blir mobba på skolen.

 

 

Har vi da unngått alle plager og ulemper? Eller har vi bare påført alle en hel masse ulemper lenge før problemet oppsto?

 

Husk nemlig: også vi som til slutt "lykkes" med amming eller hva det er, vi hafdde heller ikke melk å snakke om mens vi lå på sykehuset. Vi hadde noen knuslete små dråper med morsmelk, og barna våre gulpa dem opp igjen med det samme de var fortært. Men vi stolte på at det ville endre seg. Våre unger gikk også ned i vekt hele den første uka, ja kanskje lenger enn det, men vi stolte på at jordmor hadde peiling når hun sa det ville endre seg. Vi har også overlevd brystbetennelsene og alt tullet, men det dere kaller "press" opplevde jeg som hjelp til å amme.

 

Fordi jeg selv ble flasket opp på tillegg, men ville det annerledes for mitt barn. Ja, jeg levde opp, ja jeg er frisk, ja, det finnes muligheter for de ungene som ikke får morsmelk. Men det er 2.klasses muligheter, og skal nyttes bare i nød.

 

Sorry, nå får ulvene bare hive seg over meg og fortelle hvor synd det er på dem. Norske kvinner, som har et helt års fri med lønn, som har papirbleier man hiver i søpla etter bruk, som har en mann eller kjæreste som gjør sin del, men som likevel syns ungene fortjener Nan rett fra kartongen fordi det er "så slitsomt å amme". Pokker, det er slitsomt å LEVE. Stikk fingern i jorda.

[bellamamma]

Jeg har en sonn pa snart tre ar,og det var ikke bare lett med ammingen i huset hos oss heller. Hos oss var det far som sa etter kort tid, at her skal flaska frem, og det tror jeg gjorde det hele enklere for meg. Jeg fortsatte imidlertid a amme ogsa, og det er jeg glad for - mest ofr kosen sin del, egentlig. Jeg svarte ogsa alltid veldig kort og bestemt pa sp.mal om amming pa helsestasjonen, og ga pa den maten tydelig tegn til at dette ikke var noe a diskutere.

 

Jeg ammet og gav flaske til sonnen min var 6 mndr, men da var det ikke stort mer a hente fra meg. Og sa var han blitt sa forferdelig til a bite, sa jeg tenkte at dersom det skal vaere noe pupp igjen til nestemann, sa er det best a gi seg ;o)

[Mamma til tre gutter]

jepp eg forstår deg veldig veldig godt... eg slutta etter 2.5 måned fordi eg mista melka pga stress og mas om at amming bør eg gjøre.. men veit du ka man skal kose seg med mating ikke sitte med tårer i øyene.. og erstatningen er så bra i dag at det burde ikke vere noe problem.. så eg føler virkelig med deg.. stå på ditt du gjør det du sjølv orker og makter ingen skal få presse deg til noe du ikke synes om...

[kaur *har født!*]

Hei Padme.

 

Dette hørtes ikke hyggelig ut. Jeg er snart barn til 4. Med min første som var for tidlig født hadde jeg store problemer med ammingen. Hun hadde ikke utviklet sugerefleksene ordentlig og fikk ikke tak i brystet. Fordi jeg var ung og ville det beste for barnet mitt, endte det opp med at jeg pumpet med hver dag og ga melken på flaske. Produksjonen min var det ikke noe i veien med. Jeg kjenner igjen det med at helsepersonalet river og drar i brystene uten at en eneste dråpe kommer ut. Da jeg gjorde det på min måte, kom melken i store mengder...men i følge helsepersonalet brukte jeg feil teknikk. Det ga jeg blaffen i. Barnet mitt tok brystet etter 3 mnd. og alt gikk greit etter det. Da jeg fikk nr. 2 gikk alt greit. Ingen problemer. Men det fikk med til å tenke tilbake på tiden med min førstefødte... Jeg hadde ikke orket å gå igjennom det samme en gang til. Det var utrolig utmattende og slitsomt. Jeg tror det er viktig at mor og barn koser seg og at man nyter tiden som spebarnsmor. Jeg tror det er viktigere enn alt annet. Det er viktig at du lytter til dine egne instinkter.

 

Nyt tiden som er nå. Kos deg med babyen din. Ikke stress med ammingen.

 

Lykke til!