Hvorfor er det så viktig å vite kjønn?

[selfangerkjerringa]

hehe, merk at jeg satte "desperat" i hermetegn her Jeg har bare fått inntrykk av (og ikke bare her på BIM altså) at folk i Norge er så utrolig opptatt av om det blir jente eller gutt.... jeg vil påstå at det viktigste er om det er en frisk unge eller ikke Det er også litt snodig at det er slik nettopp i Norge - vi har jo ingen preferanser kulturelt på om det er foretrukket å få jente eller gutt?

[selfangerkjerringa]

jeg grein som bare juling på UL da jeg fikk forsikringer fra jordmor om at alt var i orden med knøttet... tarmene inni magen, hjernen inni hodet, korrekt antall fingre, tær, armer, bein, hjerte som slo osv... det var så utrolig herlig Først en halvtime ut i ultralyden husket jeg at vi ville vite kjønn, fordi jordmora spurte om jeg ville hun skulle sjekke hehe..

[ingru]

Er vel for å stille nyskjerrigheten, er forferdelig nyskjerrig når det gjelder det meste!

Så er det praktisk med hensyn til klær bla.

 

Også kan jeg ikke fatte dem som syns spenningen og nyskjerrigheten blir borte om man får vite kjønnet, sånn er det ikke her iallefall!

Er så spent og nyskjerrig på nurket mitt at jeg sprekker snart!!!

Selv om jeg vet det er en liten gutt

[Hanne og jentungen]

Jeg tror ikke det har med kulturelle preferanser å gjøre, kan skrive en avhandling om det om nødvendig, hehe:)

 

En annen kommentar er at en ting utelukker ikke det andre. Som jeg skrev mye lenger oppe: det aller viktigste for oss, og sikkert for de fleste, var at ungen var frisk og i live. Når jordmora så kunne se at det var ei jente så ville vi vite fordi vi hadde muligheten til det og fordi vi ikke kunne dy oss. For meg så ser jeg ikke at det blir mindre spennende om jeg vet:)

 

Vet ikke om det gav noen svar jeg?

[Snart-pappa... nå pappa!]

for oss var det heller "viktig" i den grad at vi hadde et jente navn vi ville så gjerne ha, og trodde det ble jente. Men viste samtidig at om det ble gutt, så hadde vi blitt "tatt på senga". Vi var så innstillt på jente navn, men hadde ikke noe formeninger om guttenavn annet enn at det var en horde av navn han ev ikke skulle hete. Vi angere ikke på at vi fikk vite det når vi fikk vite at det var en gutt, og vi har enda diskutert navn.. i 3 mnd nå.. og er ikke sikker enda på navn. Så vanskelig er det med guttenavnet, og godt vi ikke trengte å gjøre det etter fødselen.

[Hanne og jentungen]

Jeg tror ikke det har med kulturelle preferanser å gjøre, kan skrive en avhandling om det om nødvendig, hehe:)

 

En annen kommentar er at en ting utelukker ikke det andre. Som jeg skrev mye lenger oppe: det aller viktigste for oss, og sikkert for de fleste, var at ungen var frisk og i live. Når jordmora så kunne se at det var ei jente så ville vi vite fordi vi hadde muligheten til det og fordi vi ikke kunne dy oss. For meg så ser jeg ikke at det blir mindre spennende om jeg vet:)

 

Vet ikke om det gav noen svar jeg?

 

(jeg trykka feil på det forrige innlegget, så det kommer dobbelt)

[selfangerkjerringa]

Egentlig ikke... det bare stadfester at man gjerne vil vite kjønn, ikke hvorfor man i Norge oftere vil vite enn enkelte andre steder...

 

Men jeg må innrømme at alt maset fra andre IKKE-GRAVIDE om kjønn forrige gang gjorde at jeg ble veldig frista til å bare finne det ut på UL denne gangen og slippe maset...... det blir liksom ikke riktig begrunnelse, og for oss dukket det opp en del andre grunner til at vissheten om kjønn akkurat nå er bedre enn uvissheten.

 

Om folk velger å vite eller ikke syns jeg er fullstendig ens egen sak. Det er fullstendig ok begge deler syns jeg For oss handlet det ikke om spenning eller ikke spenning forrige gang, vi ønsket bare å beholde undringen rett og slett.

[Gjest]

Jag har en terori nu: jag tror helt enklet det är för att det är så lätt att få reda på det här i Norge! Det är ju bara att fråga på UL så gör de sitt bästa för att kunna se det. Och då är det ju inte konstigt att man blir väldigt nyfiken

 

Tydligen är det en regel i Sverige att inte se efter könet på UL. Läste detta på en websida: "I Sverige har man som policy att inte titta efter eller upplysa om kön vid ultraljud. Det frivilliga ultraljudet runt vecka 17-18 har ett rent medicinskt syfte likaså ultraljud senare i graviditeten." Fast min svenska väninnna som fick barn i fjol sa att det är många läkare/JM som inte är så noga med att följa denna regeln.. Hon fick iallafall veta i förväg att det var en pojke hon skulle ha.

 

Jag förstår att folk är nyfikna men jag blev väldigt påverkad av min mamma som bad mig att inte ta reda på det. Hon har jobbat som barnskötare och varit med på många förlossningar och hon sa att det är helt fantastiskt att se en baby halvvägs på väg ut och fortfarande inte veta om det är en pojke eller flicka. Kanske inte något som man tänker på när man själv ligger där men det blir ju extra spännande för sambo då

 

[selfangerkjerringa]

Ja der har vi kanskje litt av forklaringen! I tillegg har jeg hørt at UL-utstyret i Norge er av de mest oppdaterte i Europa.....

 

takk, FrökenFräken

[Gjest]

 

ingen orsak, jag har också funderat på precis samma sak tidigare

[Hanne og jentungen]

Men vi vet ikke om det er mer eller mindre vanlige i andre vestlige land med samme teknologiene som vi har?

 

Hadde problemet vært det samme som i Kina hadde jeg forstått skepsisen, men vi er i Norge. Jenter har samme muligheter som gutter og vis a versa. I Kina har de jo ett-barnspolitikk og en gammel tradisjon hvor guttene tar seg av foreldrene når de blir gamle. Dette har medført at jentefostre blir abortert og man får altfor mange gutter. Kina har måttet lovfeste nekting av kjønnsbestemmelse på grunn av dette, pluss at man i Kina lovlig kan få provosert abort frem til fødsel (grusomt, men sant). Dette var ute av kontekst, men jeg vil bare ha frem et poeng: hva gjør det om vi vet kjønnet, så lenge den kunnskapen ikke misbrukes?

[selfangerkjerringa]

Vet at dette er situasjonen i Kina. Og jeg har heller ikke noe problem med å skjønne at det i Kina er lovfestet nekting av kjønnsbestemmelse.

 

Jeg er overhodet ikke skeptisk til at man i Norge får vite kjønn på UL, eller at så mange velger det! Som jeg har nevnt ved flere anledninger - det er da hver enkelt forelders valg, enkelt og greit

 

Det jeg derimot lurer på er hvorfor? Hvorfor er det en økende trend i Norge at vi ønsker å vite kjønn? I Sverige (som FrökenFräken skrev) er det et ønske fra myndighetenes side at det ikke opplyses om kjønn på UL. Men Sverige er da ikke Kina? Kan det være så enkelt som at vi i Norge har en av de beste utstyrsparkene for ultralydundersøkelser i Europa? Eller kan grunnen være at det er blitt mer og mer vanlig for gravide å betale for privat UL i tillegg til den ordinære?

 

Jeg grubler altså bare litt, lurer på hvorfor ting er som de er Jeg bryr meg overhodet ikke noe om AT det er som det er. Det gjør meg ikke en ting at folk vil, har mulighet til, og får vite kjønn på sine ufødte barn i Norge. Men det er alltid spennende å lure på hvorfor ting er som de er

[Abracadabra]

Hos oss har vi valgt å ikke vite. Min mann var alltid veldig klar på at han ikke ville vite, jeg var litt mer nysgjerrig, men når det kom til UL klarte jeg å la være å spørre. Var stolt da!

 

Folk reagerer veldig forskjellig på det, har jeg merket. For det første, så spør folk: "har dere vært til ultralyd?" og når vi sier ja, spør de automatisk "å! blir det gutt eller jente da?" og når vi sier at vi valgte å ikke vite, så reagerer de enten med glede over at det er noen som venter med å vite, eller andre nesten blir litt sure eller fornærmete - man skulle tro det var nesten uansvarlig å ikke vite! Må le litt, da.

 

Så langt har jeg ikke angret, i hvert fall, vi hadde navn klare til begge kjønn før ul og da var avtalen at vi ikke skulle vite...

 

Kan ikke garantere at jeg lar være å spørre hvis det blir en neste gang.

[Hanne og jentungen]

Jaja. Jeg aner ikke hvorfor det virker som om det er mer vanlig å ville vite kjønn i Norge, men uansett om man velger det ene eller det andre så tror jeg vi alle er enige om at det viktigste er at ungen er frisk, kjønn er sekundært:)

[selfangerkjerringa]

DET er vi nok enige om alle sammen ja Og for en enorm følelse det var å se knøttet der inne i levende, sprellende live! Med alt på riktig plass og bankende hjerte Jeg glemte jo helt at jeg egentlig ville vite kjønn denne gangen, husket det først da jordmor spurte om hun skulle se etter

[Meesah og HattiFnattene♡]

Fikk ikke vite med førstemann, men visste hele tiden at det ble en jente likevel.

Denne gangen ville vi vite siden vi ville at datteren vår skulle få lettere for å forholde seg til graviditeten. Det, pluss at det er to, noe som krever litt mer planlegging. Men hadde vi ikke fått vite, hadde det ikke spillt noen rolle. Jeg følte på meg at det var gutter likevel. Og magefølelsen min tar sjeldent feil. Sa til samboeren min allerede 4 uker etter EL at jeg følte at det ble en gutt denne gangen, og når vi fikk vite at vi skulle ha to så ble jeg ganske sikker på at det var to gutter. Men har aldri angret på at vi fikk vite. Så mye annet spennende likevel:-)