Samvær?? Hjelp!!

[Kjetil!]

Du uttalar deg skråsikkert om påstandar som ikkje er noko anna enn det, nemleg påstandar.

 

"legg merke til at jeg skriver rett, og ikke Kjetil!"

Eg har berre ein ting eg vil seia:

Hæ???

[mamman til Adriana]

Hallo Kjetil!

Er det overhodet mulig å kritisere mer?? Slutt å kverulere, være bedreviter og heller få deg en annen hobby! Vi er her inne for å gi hverandre støtte og råd og selvsagt konstruktiv kritikk, men du er i grunn bare slitsom og har ikke øyne for andres syn enn bare ditt!! Jeg kan selvsagt ikke snakke for andre her, men jeg har i allefall fått nok av klagingen din på oss alenemammaer! Gud bedre, så deilig det må være for deg å være allvitende!

Takk til deg!!!

[martet]

Hei!

Kan dere ikke møtes ute på en cafè el noe, og la pappa'n ha henne noen timer om gangen enten alene sammen med henne eller med deg også? Dersom dere prøver dette en stund, kommer dere sikkert frem til en bedre løsning etterhvert, og han får prøvd seg litt alene sammen med henne.

I vårt tilfelle begynte ikke pappa'n å ha ordentlig fast samvær før sønnen vår var 1 år, pga at vi bodde et godt stykke unna hverandre. Da vi bodde på ulike steder kom han ca en gang i mnd på helgebesøk.

Vi begynte med at pappa'n kom på besøk annenhver helg og var i leil vår både med meg der og de to alene på dagtid.

Han henta han også i bh hver onsdag og kom hjem til leil vår og lekte og spiste middag der. Dette for at de skulle bli godt kjent under trygge omgivelser.

Etter ca 8 mnd begynte vi å la sønnen vår overnatte hos pappa'n, dette gikk strålende og det var ingen motsigelser i det hele tatt siden han hadde blitt så godt kjent med pappa'n sin og vi hadde prata masse om dette.Da var han ca 1 1/2 år. Så nå overnatter han hos pappa'n sin annenhver helg og de er ute på vift hver onsdag, og alt er fryd og gammen:)

Men det er vanskelig å vurdere om pappa'n til datteren din er ansvarlig nok, dette er det bare du som kan gjøre... Kunne du tatt en prat med mamma'n hans da eller..?Jeg hadde samme problemet, og det var litt anspent mellom oss siden vi fortsatt hadde litt følelser oss imellom etter at vi gikk hver for oss, men takk og pris for sønnen min så gikk det strålende og de har det kjempeartig sammen:)

Det er et godt råd å notere ned alt som skjer både i forkant og etterkant av et samvær, da blir det enklere å huske og sette ting i sammenheng for din egen del;)

Lykke til!!

Klem fra

[mamman til Adriana]

Hei!

Takk for tipsene! godt det er noen innpå her som ikke bare kverulerer! hehe... Problemet her er bare at pappan ikke vil treffe meg. Han sier det er vanskelig, for han føler at jeg ikke syns han tar godt nok vare på datteren vår hvis jeg skal være der å følge med på samværet de har. Han sier også at han ikke vil være hjemme hos meg og babyen, da han ville ha følt seg som en barnevakt for meg og ikke som pappaen hennes!

Som du skjønner, er han ikke noe annet enn vanskelig å ha med å gjøre.. men jeg kan jo si ifra hvordan det går underveis!

med vennlig hilsen