Samvær?? Hjelp!!

[mamman til Adriana]

Hei!

Jeg har ei datter på 7 mnd. Faren hennes flyttet plutselig ut for tre uker siden og nå vil han ha henne hjemme hos mammaen sin hele helgen, annenhver helg og en dag hver uke.. er dette virkelig forsvalig da man har en liten baby?? Veit at det skal være sånn når barnet er eldre men allerede nå?? Hjelp meg, jenter! Veldig fortvilet her!! Vil jo at jenta mi skal få se pappa'n sin også liksom, men han nekter å besøke oss hejmme der vi bor.. Han har ikke egen leilighet, men bor hjemme hos mammaen sin, for han trives visst så godt der.. sykt... Jaja.. men setter utrolig stor pris på om noen av dere kunne ha hjulpet meg...

Stor klem!

 

[Anonym bruker]

Anbefaler deg på det sterkeste å ta kontakt med familievern kontoret og fortelle åssen ståa er og at du vil ha hjelp til å sette opp en samværsavtale. Barnet må tilvennes den nye situasjonen og ikke bare kastes ut i en slik samværsordning over natta.Regner med du ikke har vært mye borte fra barnet ditt, og det vil jo si at du er en veldig viktig omsorgsperson for henne som hun må tilvennes å være borte fra.har ikke noe med om hvordan pappaen er men hennes forhold til deg.dette er det mange som ikke tenker på og det er viktig å ta hensyn til når barnet er så lite som 7 mnd.På familievernkontoret kan de sikkert forklare litt om dette til pappaen også,slik at han skjønner det må være en tilvenningsperiode og en overgang...Men kontakt dem så snart som mulig du!!

[singel-mom]

Du kan slappe helt av. Det er verken forsvarlig eller særlig aktuelt å sende en 7 mnd gammel baby avgårde annenhver helg og en dag i uken. Det er såkalt vanlig samvær og det begynner en ikke med før barnet blir en hel del større. Fra ett år og oppover, med gradvis økning i samværet.

Små og hyppige samvær er det som blir anbefalt når barnet er så lite.

At han bor hjemme hos moren sin, er det nok lite du kan gjøre med. Du kan ikke gjøre annet enn å håpe han blir såpass voksen at han får seg en leilighet for seg selv.

Hvis han ikke vil besøke dere der dere bor så har han et problem. Klart han kan ta med seg barnet for noen timer, alt ettersom det passer i fht til maten, men ikke for en hel dag eller overnatting.

Grunnen til at jeg er så klar i min formening har jeg skrevet om mange ganger før her inne, og jeg har vært gjennom kabalen med megling, rettsmøte etc. De ser på barnets alder og det er faktisk barnet som skal stå i fokus, ikke foreldrene.

Ta kontakt med familievernkontoret, eller helsestasjonen du. De vil kunne hjelpe dere begge

 

Lykke til!

[Zeus' Mummy]

Hei Mamman til Adriana!

Jeg vet hva du gaar igjennom. Har du tvil, saa sett ned foten. Hvis du mener hun er for liten, saa er det noe som forteller deg det. Mamma's instikt er super sensitivt naar barnet bare er en liten baby. Hun ER for liten etter min mening. Jeg sa nei til overnatting hos pappa til barnet vaart var nesten 2 aar. Han var da gammel nok til aa forstaa litt mer, han var tryggere paa pappa uten mamma til stede, og pappa var mye mer trygg paa at han klarte hele ansvaret alene. Babyer er mer knyttet til mamma i de foerste to aarene, og det boer tas hensyn til. Barnets foelelser og modning og behov maa alltid komme foerst. Sett ned foten!

 

Lykke til. Du vet best!

[Kjetil!]

Reknar vel med at ungen kjenner pappaen (og farmor) godt. Då ser eg ikkje noko problem med å la ungen vera hos faren eit par dagar. Tilknytninga ho no har til faren, vil jo forsvinna om ho ikkje får ha samvær med han.

 

Men om du ikkje går med på det, så er det lite han kan gjera med det.

[mamman til Adriana]

Hei igjen! takk for alle svar! Har kontaktet familieværnkontoret, men der er det jo 2 mnd ventetid! Syns det er ufattelig vanskelig å sende adriana til pappaen sin for å overnatte, men er redd for at hvis jeg nekter han å ha henne som han vil, så kan jeg stå veldig dårlig i en eventuell samværs sak... Han har aldri vist interesse for henne før, men nå er han helt desp. Jeg er redd han kan komme til å gå til retten med dette.. derfor jeg ikke tør å la være å sende adriana til han! Hun sliter skikkelig i ett par døgn etter at han har hatt henne. sover nesten ikke, spiser nesten ikke er urolig osv.., men det tror ikke pappaen på, så da er det jo jævlig vanskelig, for å si det mildt!!

Å fysj!! Er så sint og fortvilet!

 

[Anonym bruker]

Har vært borti unger på under året som har vært hos besteforeldre i to-fire dager. De har ikke tatt skade av det, mamman har det nok værst:-) Hva er forskjellen her da???????????????

 

 

[Kjetil!]

Skilnaden er at åleinemødre går inn på slike stader som dette, og lærer frå andre åleinemødre (dei åleinemødrene som kastar seg over meg som ein gjeng svoltne gribbar når eg prøver å seia at menn generelt er gode foreldre på same måte som kvinner generelt). Det dei lærer då er at dei aldri skal la faren verta ein viktig person i livet til ungen, fordi det er eit trugsmål mot mora si makt over ungen.

 

Bestemødre er ikkje noko problem. Dei har i alle høve ein annan status enn foreldre, og vil aldri verta noko anna enn besteforeldre. Faren må ein derimot aktivt motarbeida, for å hindra at han får foreldrestatus.

[Odina]

Jeg er helt enig med singel-mom, da jeg snakker ut ifra egen erfaring - hun har helt rett- jeg har vært igjennom den samme prosessen med mekling, rettsak........

 

Jeg fikk en dårlig erfaring med familievernkontoret (det trenger ikke du å oppleve....) men du skal vite at om du opplever å bli presset av fam.rådgiveren - trenger du ikke å signere på noen form for avtaler som du ikke er enig i -rådfør deg da med en advokat (om det skulle gå så langt at faren vil gå til sak mot deg......)

 

Lykke til!!!!

 

 

[mamman til Adriana]

Hei kjetil!

Skjønner deg som mann, men nå er det engang sånn at når faren velger å gå, så får han ta konsekvensene av det.. Jeg hadde aldri sendt datteren min til besteforeldre i flere dager..!

Det er ingenting som er viktigere for meg enn at adriana får være sammen med pappan sin, men det må foregå på hennes premisser!! ikke hans..

[mamman til Adriana]

Takk for støtten! Er ikke lett å skulle se at babyen min sliter fordi pappaen hennes ikke er voksen nok i huet sitt! Men vi klarer oss, vi! håper bare vi kan få hjelp fra noen som pappaen hennes hører på!

[Kjetil!]

Kven som "velger å gå" bør vera irrelevant. Hemntanken og skulddelinga bør du gjera deg ferdig med straks.

 

Kva meiner du med "hennes premisser"? Du meiner at han skal dansa etter di pipa. Ikkje sant? Ikkje skyv barnet framføre deg i kampen for å straffa eksen din.

[mamman&andrea]

"Se babyen min slite" ? Har ikke dere bodd i lag "hele" livet hennes? Er ikke hun da vant til å se pappan sin, selv om han ikke har gjort alt han kanskje burde som pappa? Tror du ikke den lille forbindelsen hun har til han vil forsvinne om du stopper samværet? Kanskje han har blitt voksen nå og vil ta ansvar? Og det du sier om "det er han som velger å gå, så han må ta konsekvensene", er jo helt bak mål. Skal han straffes fordi han ikke elsker deg å vil være sammen med deg? Et barn ville lidd like mye dersom dere fortsatte å vær sammen, og ikke var lykkelige...

[mamman til Adriana]

Vil ikke straffe han, men når datteren min er urolig i to døgn etter at hun har vært hos faren sin en natt, så vil jeg helst at hun ikke er der!! Han bor hjemme hos moren sin og sist jeg hentet datteren min der, var ikke engang faren hennes tilstede. hadde vært på fylla kvelden før og overlatt babyen til moren sin! så hvis det betyr at han har lyst til å se henne masse, så er det i en annen verden enn i min!! Men kanskje jeg er streng som syns at når pappaen skal ha samvær, så er det han og ikke alle de andre han bor sammen med som skal passe henne?? jaja..

Da kommer jeg i såfall til å fortsette å være streng!

Han har aldri badet henne, aldri klippet en negl, aldri skiftet en bleie uten at jeg har spurt. og NÅ skal han ha henne aleine?? Veit ikke hvem som straffer hvem, jeg??

[mamman til Adriana]

Det er ikke han som har henne når han har samværet. da er han på fylla, mens moren hans passer henne! prøv å forklar for en baby at nei, lille venn.. du trenger ikke å være urolig i flere døgn etter at du har blitt kastet rundt som en ball når du er "sammen" med pappa, for det er sånn livet ditt er nå!!

Kan vel for all del ikke mene at babyen skal forstå at pappa ikke er her lenger?? og at når hun er sammen med han, så er alt helt annerledes og man har ikke noe fast sted å være?? Han var aldri hjemme når han bodde sammen med oss, kameratene hans og mamman hans er viktigst! han har aldri(!!) badet henne! gitt f... helt fra hun ble født og frem til nå. plutselig nå, som han bor hjemme hos mamma, da kan han ha henne?? spør du meg, så: nei, det syns jeg er for ustabilt for henne. selvsagt skal hun være sammen med pappaen, men da er det de to som skal se hverandre. ikke hun og farmor, typen til farmor, farfar, tantene eller kameratene... men du spør jo ikke meg egentlig!

[singel-mom]

Ting har en tendens til å bli overdrevet her inne. Både i ene og andre enden.

Kjetil sier at tilknytningen til faren vil forsvinne hvis hun ikke får samvær med faren. Tull! Barn som ikke har hatt en far tilstede i livet sitt før de store klarer å opprette en tilknytning til faren. Mammaen til Adriana sier at han kan komme hjem til der barnet er trygt å være med barnet der. Dette er det som kalles å ha samvær på barnets premisser.

Når barnet viser tydelige tegn på at overnattingssamværet ikke er bra så har en som foreldre ansvar for å stoppe det.

Argumenter som at det å sende barnet til besteforeldre 2- 4 netter ikke ville vært annerledes er en overforenkling. For en sender ikke barna til besteforeldrene 2-4 netter annenhver helg? Hele året?

 

En ting er å bli far, en annen ting er å være det. Faren i dette tilfellet har ikke vist antydning til å engasjere seg i barnet, og å gjøre det som et barn krever. Når han ikke tar ansvar så må den andre av foreldrene ta ansvar.

 

Hvis faren velger å bo hos moren sin så får han bare gjør det. Det vil ikke påvirke samværet han skal ha senere.

Poenger her er barnets alder. Barnet er 7 mnd. Overnatting anbefales ikke før barnet er tidligst 1 år, men helst nærmere 1 1/2 - 2 år. Det er en grunn til disse anbefalingene. Det går ikke bare på amming, og mor sitt ønske om å ha en far dansende etter hennes pipe, men rene fakta og eksperters uttalelser.

 

Og "bodd i lag hele livet" dvs 7 mnd, der han ikke har engasjert seg stort har lite å bety.

Babyer har korttidshukommelse, og ingen forståelse av tid. Å si at nå skal pappa ha deg i 2 netter betyr lite for barnet. Om han biologisk sett er far, så betyr det ikke at barnet opplever han som en trygg og nær omsorgsperson.

Barn som er små trenger få og nære omsorgspersoner.

 

Kjære mammaen til Adriana: Du bør skrive opp reaksjonene som barnet ditt har hatt i etterkant av samværet. Skulle dere havne i en rettsak så kan du dokumentere hvorfor du stoppet overnattingssamværet.

Skriv også opp når du kontaktet familievernkontoret, og når du fikk time.

Jeg ville umiddelbart stoppet overnattingssamværet, men vært åpen for at han fikk ha barnet hjemme hos dere, evnt noen timer hjemme hos seg selv. På den måten viser du at samvær med far er viktig, men ikke for enhver pris.

 

Hvis du har lyst å prate om dette, så kan vi prøve å få en kontakt utenom disse sidene.

 

Og sist men ikke minst, kos deg med Adriana å ikke la denne krangelen ødelegge denne fine tiden

 

Klem fra

[Kjetil!]

Meiner du verkeleg at ungen vil halda fram med å vera knytta til faren om ho ikkje får ha samvær med han? For det er jo det du seier når du protesterar på min påstand om det motsette...

 

Ein unge som ikkje har hatt særleg mykje kontakt med faren sidan ho var liten beibi, vil ikkje vera særleg knytta til faren. Då vil ein måtta venna henne til faren på ny, og få akkurat den same reaksjonen (søvnlause netter, ungar som ikkje vil til pappa...), uavhengig av alder og uavhengig av kven som har "skuld" i at pappaen ikkje har vore involvert. Slik vil argumentasjonen din om at ungen ikkje bør vera vekke frå sin einaste omsorgsperson verta ein sjølvoppfyllande profeti. Dette gjeld din og andre sin argumentasjon generelt, ikkje avhengig av denne saka.

 

Ekspertar seier svært lite om samvær (Advokaten min visste ikkje om litteratur som omhendlar dette temaet). Folk på dette forumet har derimot masse dokumentasjon på at ekspertar har dokumentert kva som er bra og dårleg. Eg får ikkje det heilt til å stemma. Finnest det ikkje ein nettstad der ein kan lesa om desse tilrådingane som stadig vert refererte til på dette forumet?

 

Forøvrig: Ting ein noterar undervegs er ikkje "dokumentasjon ein kan bruka i ei rettssak". Ting du noterar på denne måten er hugselister for deg sjølv. Brev ein skriv til eller får frå den andre parten kan nyttast som prov i rettssaker. Dagbøker er subjektive og personlege og har ingenting i retten å gjera.

[Anonym bruker]

Huff, jeg synes virkelig synd på mange barn rundt om i verden. Barn som er bortsatt til bestemødre, barnehager eller dagmammaer fra de er bittesmå. Ikke alle land har fødselsperm og OS osv:-)

 

Og jeg er enig med Kjetil, hvor er alle disse ekspertene?? Jeg finner ingenting på nettet - og jeg har lett og lett... Gi meg en link!!

[mamman til Adriana]

Takk, kjære deg!!

Er jammen godt at noen faktisk gir råd og er hyggelige innpå her! er fryktelig mange som bare skal kverulere på faen... hvis du har msn, legg meg til der med [email protected]..

Håper vi snakkes, for jeg syns dette er jævlig vanskelig, for å si det mildt!!

Klem..

[mamman til Adriana]

Dere ba om en eksperts syn:

 

Alle familievern- og familierådgivningskontorer tilbyr mekling, og fylkesmannen kan gi opplysninger om hvilke andre som kan mekle der du bor. Jeg vil råde deg til å gjøre dette, men jeg kan gi deg noen generelle råd.

Utgangspunktet er at samværet skal skje ut fra hva som er best for barnet. Barna vil ha ulike behov for samvær ettersom hvilken alder de er i, men de vil uansett være tjent med å ha kontakt med både mor og far. Det kan slik være lurt å forandre samværsavtalen med jevne mellomrom.

Et så lite barn som ditt, trenger først og fremst et trygt forhold til noen få nære mennesker. Små barn har ikke god hukommelse. Særlig omkring halvtårsalderen vil man ofte oppleve at barnet avviser nære slektninger som f.eks. besteforeldre, selv om de nylig har vært på besøk. En "vanlig" samværsordning med en ettermiddag i uken og annenhver helg vil derfor ikke fungere så tidlig, da barnet glemmer fra gang til gang. For et så lite barn, anbefaler man gjerne hyppige, men korte samvær, gjerne flere ganger i uken, og at det de første ett eller to årene skjer på dagtid, da det ofte vil føles utrygt for barnet å sove i en fremmed seng. Hvis barnet ditt ikke kjenner pappaen sin så godt ennå, kan det også være lurt å la samværet skje hjemme hos dere i begynnelsen. Etter hvert som barnet blir tryggere og eldre, kan besøkene bli av lengre varighet, og eventuelt sjeldnere.

Lykke til!

Vennlig hilsen Advokat Ane B. Glad

 

Gå inn på ekspertsvar og søk på samvær, 0-1 år!! der finner dere noe!

[mamman til Adriana]

Den forrige var selvsagt til singel-mom..

[singel-mom]

Som sagt Kjetil!, faren kan ha samvær uten at han skal ha barnet alene (i dette tilfellet bestemoren får jobben) annehver helg på overnatting når barnet er så lite. Det virker som om det bare er enten fullt samvær eller ingenting for din del.

Hvis faren har samvær på barnet sitt premisser (og når jeg skriver barnet så mener jeg barnet), så vil barnet sakte men sikkert bli knyttet til faren.

Det er ikke slik at faren ikke skal være med barnet fra nå og når hun er 2 + så skal hun til faren uten å ta en opptrapping og tilvenning av samværet. Gradvis opptrapping er et ord du bør lære betydningen av.

 

Hvis advokaten din ikke vet noe litteratur om samvær så bør kanskje den advokaten ta kontakt med barnepsykolog, helsesøster etc. De ville kunne gi både litteratur og dokumentasjon på det. Forutsatt at en faktisk vil ha dokumentasjonen.

 

Og til slutt: Ting en skriver ned kan til en viss grad brukes som "dokumentasjon i en rettsak". Dette fordi en da kan vise til konkrete situasjoner, med dato. Da blir det ikke bare "synsing" og "jeg husker en gang bla bla"

Jeg sa aldri at hun skulle skrive dagbok, kun notere ned fakta og observasjoner.

[singel-mom]

Bare hyggeligt, jeg har lagt det til på msn min

[Kjetil!]

Hadde det funnest dokumentasjon på at det er farleg eller skadeleg for ungar å vera hos ein annan omsorgsperson enn mor, trur eg at dette ville ha vore omtalt i media, og ein ville lett ha funne det på nettet (tru ikkje at eg ikkje har leita). Dette er nemleg berre pisspreik. Og barnepsykolog hadde me med oss då me var i retten, så den må du nok lenger ut på landet med.

 

Dokumentasjon er noko anna enn forklaring. Ein kan FORKLARA kva for ein dato ting skjedde, dersom ein hugsar det eller har notert det. Men om ein vil DOKUMENTERA det i retten må ein ha eit DOKUMENT som viser at det ein seier er sant, og ikkje kan diskuterast. Om du framleis ikkje skjønar kva ordet dokumentasjon tyder, kan du slå det opp i ordboka.

[singel-mom]

Ingen grunn til å slå på caps lock tasten, jeg blir ikke mer enig med deg for det.

Det fasinerer meg at du velger å bruke ordet pisspreik om to andre psykologer sine uttalelser.

Jeg har aldri sagt at det er farlig eller skadelig for barn å være med en annen omsorgsperson enn mor, men jeg har sagt at det skal tas hensyn i fht barnets alder, og dens evne til et visst tidsbegrep.

Tenk deg selv Kjetil, om du nå i voksen alder skulle på overnatting hos noen og ikke visste når du skulle hjem igjen.Du måtte bare være der helt til noen andre sa at du kunne reise hjem. Det medfører en viss usikkerhet. Slik blir det også for barn. Når de ikke forstår "du kommer hjem til mamma om 2 netter" e.l beskrivelser så sier ikke det så mye for et barn under 3 år. Ta en samtale med helsestasjonen så får du kanskje forklart dette på en måte som også du kan forstå.

Hvis et barn har vært for lenge vekke fra hovedomsorgspersonen så blir ikke nødvendigvis det første møtet så hjertelig. Barnet kan reagere med å klamre seg til den det har vært hos. Dette fordi barnet er sint på f eks mor som har vært vekke så lenge uten barnet.

 

Du skriver at dere også hadde barnepsykolog når dere var i retten, og da hadde det vært interessant å vite hva den psykologen sa?

 

Om en har observert et barns reaksjoner etter et samvær og en skriver det ned med dato så kan en muligens se et mønster. Det mønsteret kan da en evnt rett velge å se på dokumentasjon (legg merke til at jeg skriver rett, og ikke Kjetil!). Dette fordi det ikke bare blir utsagn om at en kan huske noe som skjedde, men ikke detaljer. De detaljene kan en da beskrive, og bedre forklare seg på den måten.