SpongeBob!

[selfangerkjerringa]

Det er nesten uvirkelig å tenke på ja... men jeg har allerede kjent små fiskesprell der inne, så det må visst være noe.. hehe.. .den ganske store magen er jo en liten give-away det og må innrømmes. Jeg er like stor som venninna mi med termin i oktober. Men også denne gangen stikker det rett ut midt foran - umulig å se bakfra at det er mage i det hele tatt. Bare at jeg er litt chubby

 

Jeg har ikke jordmortime før 14.august, men innen den tid skal jeg ha UL 18. juli, og fødselsforberedende samtale på poliklinisk 1. august. Så oppfølging får jeg ja!

[SpongeBob]

Gleder meg til å kjenne liv... Om ikke annet er det mye tryggere å ha dem der inne - lille torpedo spilte ball med pappan og bikkja i går og gikk på nesa (bokstavelig talt). Blod snørr og tårer, tror ikke jeg egner meg som mamma i sånne tilfeller...

 

Ellers gleder jeg meg over at Frankrike slo ut Portugal i går, haha!!! (Ja, din onde latter er bedre, men min er mer manisk.) Nå stoler jeg bare på at Tyskland tar bronsen fra dem, så er jeg fornøyd!

[selfangerkjerringa]

Hadde litt samme opplevelsen igår... var på vei til familie for å spise middag, lilletrollet sprang oppover grusveien og tryna noe så desperat... det gikk hull på BEGGE de søte små knærne hennes! Det kom ut BLOD! chezoz så vondt i magen jeg fikk.... ikke lett å holde roen og pludre ivei om pippiplaster og "ojsann se, tante og onkel har trampoline!" når en har mest lyst til å hyle ut i panikk, klemme ungen inntil seg og beskytte henne for alltid mot grus og annen ondskap!

 

ps: du snakker om fotball antar jeg? eller tennis?

[SpongeBob]

Pippiplaster! Handleliste, plaster...

 

Her ble det ispinne og Wallace and Gromit - det hjalp, så da skjønte jeg at han kom til å overleve. Han har hatt ordentlige smårollinglegger og -knær en god stund nå, og det har jeg klart å ta med tappert smil og klump i halsen (de _har_ søte små knær), men ansiktet! Han har flat og bred nese med masse farger på som ikke skal være der!

 

Mye tryggere med barn _i_ magen, tross all angst for alt som kan gå galt.

 

 

[selfangerkjerringa]

Det er sant... tvert de kommer ut er løpet kjørt, da kan vi aldri greie å beskytte dem full ut... tror nok du har litt mer erfaring enn meg i å takle blod og sånt, lille torpedo er nok litt mer aktiv enn lilletrollet mitt, som har de største uhellene når hun snubler i ting fordi hun skal bære alle tre dukkene samtidig OG trille dokkevogna......

[SpongeBob]

Har heldigvis vært forholdsvis lite blod så langt, det meste av sår og slikt har skjedd i barnehagen. Personalet synes ikke det er morsomt når jeg sier at jeg synes det er greit, så de vet at det skjer der og at han ikke blir mishandlet hjemme... For det har vært litt blod og blåmerker og morsomme kuler, ja. Kommer kanskje av at han er minst i barnehagen og likevel vil være med på alt de store får til? Får heller gå til anskaffelse av skikkelige sårsett og forberede meg mentalt på mer blod... Er jo godt trent fra tiden på sykehuset, skikkelig flink med sånne klebestrips som brukes i stedet for å sy, men det er jammen noe annet når det er din elskede unge som blør. Har en mamma som er lege, og hun fikk gjennomgå i går - tror jeg sendte 20 sms med forskjellige bekymringer til hun stoppet meg ved å minne meg om hvordan min (svært vakre) lillebror ofte så ut i oppveksten...

[selfangerkjerringa]

Jeg så ikke ut som unge. Eller som ungdom for den saks skyld.. .utrolig klønete, rett og slett. To venstrebein og alt det der... hadde alltid blåmerker på føttene, armene, skrubbsår i trynet osv. Mannen min likedan, han var en sånn typisk gutt som lurte på hvor tynne greiene i bjørka kan bli før de knekker når man klatrer på dem. Og etter han da hadde falt ned så lurte han på om man kanskje kom lenger opp i ei rogn? Jaah... Så det har faktisk vært forbausende få skader på avkommet vårt hvis en skal regne sannsynlighet i forhold til opphavets bakgrunn...

 

ps: mamma er sykepleier, og får ofte forvirra og til dels stressa tekstmeldinger fra sin akademikerdatter som lurer på dette og hint angående barnebarnets akutthelsetilstand....

[SpongeBob]

Hva skulle man gjort uten sin mamma? Mamma og mormor har vært sikkerhetsnettene mine hele oppveksten, og jeg skylder dem alt! Derfor håper jeg veldig på en liten jente denne gangen, bare så de gode tradisjonene kan fortsette:) Eneste forskjellen på svangerskapet så langt og sist er vel at jeg har mer kviser enn da, vet ikke om jeg kan klare å tolke det i positiv jente-retning?

[selfangerkjerringa]

Jeg har det faktisk akkurat likedan selv Mamma er bestevenninna mi, mormor det samme helt fram til hun døde for to år siden. Begravelsen var 2 uker før termin... Jeg er derfor så utrolig takknemlig for at jeg fikk en datter, at mormor lever videre i henne og at jeg kan fortsette tradisjonene

 

Hva som er typisk jente- og guttesvangerskap gir jeg en god bæng i for å si det rett ut. Vi valgte å IKKE vite kjønnet på forhånd sist, og ble plaget av andre hele svangerskapet - folk ville vite om det ble gutt eller jente, og da de fikk vite at vi hadde valgt det bort, ville de vite hvorfor det, og ikke minst: alle som skulle gjette, og se på tegn osvosvosv.. jeg holdt på å bli gal!!! Her er et par "typiske" tegn på at man bærer gutt:

- mye kvalme

- spiss mage

- lite kviser

jeg hadde alt dette og mer til, men fikk jente...

 

beklager min noe småsinte tone, men det var utrolig frustrerende å ha folk gående rundt og mase og ta og stikke nesene sine i vår bussiness 6mnd

[SpongeBob]

Bare seks mnd? Ja, ja - du skulle hørt da jeg på fødeavdelingen valgte å pakke min sønn inn i et rosa teppe som lå så hendig i kommoden! Plutselig var mitt lille barn så yndig og bittelite, i blått var han en stor og kraftig gutt. Kan jo legge til at med 4200g og 52 cm var det ikke noe mini over ham - han var dobbelt så stor som sønnen til damen i sengen ved siden av...

 

Folk ser det de vil, og med 50/50 sjanse vil stort sett alle ha rett, i alle fall i ettertid... Jeg var vel den som var mest overrasket over å få en diger sønn - hadde ikke peil på forhånd, og skjønte først under fødselen at jeg hadde trodd det var jente. Selv om jeg var lite kvalm og hadde flott hud hele svangerskapet. Tar det jeg får denne gangen også, jeg:) (Bare det ikke blir en liten frp'er. Da har noen byttet om på føden!)

[selfangerkjerringa]

De var fullstendig ute av seg på føden da det viste seg at de ikke hadde flere rene rosa pledd og jeg måtte pakke min yndige lille (50cm, 4000g) datter i et BLÅTT babypledd... de var som sagt aldeles på tuppa, endevendte hele avdelinga for å finne et rosa. So what, tenkte jeg, og fortsatte å bruke de blå på pur f.

[SpongeBob]

Stakkars folk...

 

Hadde jo sånn sett vært interessant å se hvordan jeg selv hadde oppført meg i forhold til en datter, nå som jeg er vant til å ha en sønn. Tar meg jo i at jeg reagerer på fasongen på klær han har arvet som tydelig er "jenteklær" (HVORFOR er det forskjell på fasongen til gutte- og jentejeans til 2-åringer??????) og oppmuntrer sikkert ubevisst "guttetrekk" som at han er vilter og ganske tøff av seg...

 

På den annen side skal han slippe misforstått "gender mainstreaming" fra sin mor av typen bare leke med dukker og gå i rosa for å motvirke stereotypier - det er jo å gå minst like langt i motsatt retning. Han er sosialt oppegående og ordentlig kosete av seg, sånn sett ganske feminin av type (sitat helsesøster), så jeg får være fornøyd med det.