ana baroma Skrevet 16. juni 2006 #26 Skrevet 16. juni 2006 Huff, her sitter jeg og har hatt en koselig frokoststund med bonusungen min, og prøver å tenke meg at vi ikke skulle hatt han med på ferie! Vi har hatt han med på besøk til våre venner i Frankrike, og det fungerte helt utmerket - og de hadde ingen barn. Så her er det altså bare pappaen og stemor som er ego. Nei, denne faren skulle jeg gjerne hatt en alvorlig samtale med. For å gjøre sånt ødelegger bare for alle parter!! Inkludert sitt eget forhold til sin sønn. Håper uansett at det retter på seg etterhvert.
liten og lettmett Skrevet 16. juni 2006 #27 Skrevet 16. juni 2006 Henger meg på siste avsnittet ditt.
-Hengebuksvinet- Skrevet 16. juni 2006 #28 Skrevet 16. juni 2006 unnskyldninger, da hadde det nesten vært bedre at faren innrømte at de syntes det ble travelt å ha med sønnen din. (Men bare nesten). Men du Maud har nok gjort det du kan gjøre, å mase mer på faren høres ikke ut til å ha noen positiv effekt. Jeg hadde nok tatt intianativ til et møte på fam.vern kontoret om jeg var i din situasjon, kanskje kan det vekke faren å høre fra noen andre at det ikke er gunstig å stenge ute et av barna på denne måten. Er han bare ubetenksom eller er han rett og slett uengasjert i sønnen sin? Dette er nok spørsmål jeg hadde stilt meg selv i ditt tilfelle.
Saint Skrevet 16. juni 2006 #29 Skrevet 16. juni 2006 Dette var vanskelig, Maud. Har sønnen din sagt det til sin far selv? At han kunne tenke seg å være med på ferie med dem? Jeg vet at det er et stort ansvar å legge på en (liten) gutt, men da måtte faren ha begrunnet det for ham - og det er jo virkelig ingen gode grunner. Jeg synes absolutt at sønnen deres bør få mulighet til å oppleve ferie sammen med resten av familien sin også, hel som halv som stesøsken. Det er noe med ferier som skaper minner og samhold. er det noen mulighet for at far kan ta sønnen med på ferie alene? Sykkeltur med telt eller noe sånt? tigerinnen*
Maud Skrevet 17. juni 2006 Forfatter #30 Skrevet 17. juni 2006 Til Flydrefanten; Jeg tror han er både ubetenksom og dessverre litt uengasjert. Det blir slitsomt for dem å dra på ferie med fire, dermed velger de bort den det er enklest å la være hjemme. Fellesbarnet vil de nok ikke dra uten hennes særkullsbarn er større og vil protestere mer. Dessuten har de alltid vært med på ferie og ville syntes det var rarere å måtte bli hjemme. Saint: Jeg har lurt på å be sønnen om å snakke med pappa selv, men har droppet tanken. For det første er han ikke en unge som er sterk i en sånn diskusjon og det ville vært vanskelig for ham å spørre faren i det hele tatt. For det andre tror jeg faren kunne blitt sur og fått det til at det er jeg som har satt opp sønnen. På en måte hadde jo det vært riktig hvis jeg hadde oppfordret sønnen til å snakke med pappa. Det å reise alene er noe av det vi har diskutert tidligere. Jeg mener det er verdifullt, de er opptatt av å sveise familien sammen når sønnen er der. Det burde stille seg annerledes når han skal være der tre uker i strekk (som han gruer seg til det!), kanskje de kan avse noen dager til eksklusiv far-sønn-tid. Det kan jeg kanskje oppmuntre sønnen til å spørre pappa om.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå