Være med pappa og stemor på ferie?

[Maud]

Sønnen min på 7 har levd med to atskilte familier helt siden har var baby. Da traff pappa en annen og flyttet. I hovedsak fungerer det greit, men det å avtale ferier har alltid vært vanskelig for oss voksne. Nå har vi en fast avtale der mulighetene for diskusjoner er minimale. Altså ligger alt til rette for at samvær og samarbeid skal gå bra. Eksen min har giftet seg med den nye dama. Hun har to barn fra sitt forrige ekteskap. De bor mest hos far, men er mye hos mor også. Sammen har eksen og kona fått en sønn. Jeg har ny samboer og vi har også en sønn. Den siste tiden har sønnen min vært negativ til å dra til pappa. Han protesterer ikke veldig, vet nok at det ikke nytter. Han sier imidlertid at han ikke vil og gråter når han vet han skal være der lenge. Jeg tror grunnen kan være at hos pappa er det mange som må sloss om oppmerksomheten, det er det ikke så mye å gjøre med. Den andre grunnen er vanskeligere, for meg ser det ikke ut som sønnen min føler at han er et fullverdig familiemedlem der.

 

Så kommer altså spørsmålet mitt. Han får ikke være med pappa og familien på ferie. Har aldri fått det. De reiser med hennes to barn og fellesbarnet, men aldri hans sønn. Jeg synes dette er utrolig sårt og kanskje et bilde på at han er mindre velkommen der enn de tre andre. Noen som har et forslag til hvordan jeg kan ta dette opp? Har ikke lyst på en krangel, til det er det for rolig og behagelig akkurat nå. Det er ikke direkte synd på sønnen min. Han er alltid med oss på ferie. I sommer skal vi tre uker til Italia og på flere kortere turer i Norge. Men jeg synes altså allikevel at han burde få være med far på ferie. Synspunkter?

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Hei, jeg er stemor til en jente på snart 3 1/2 år. Jeg ble sammen med pappen hennes da hun var 1år. Hun bor hos oss annenhver uke, men i sommeren har vi henne 14 dager sammenhengende.

Hun er ALLTID med oss på ferie. Vi har 2 uker ferie sammen alle tre, så har jeg og pappen hennes en uke alene. Jeg kunne aldri sett for meg en sommerferie uten henne, for hun er jo en del av familien vår.

 

I år skal vi til Kristiansand Dyrepark og hun gleder seg masse. Spurt flere dager om vi reiser snart.. hehe..

 

I september får hun en lillesøster. Stedattern min skal alltid være med på ferie med oss..

 

Jeg synes du kan snakke med eksen din( hans pappa) om det. Men jeg synes det er litt rart at pappaen ikke setter foten sin ned og sier at sønnen hans skal være med på ferie.. Jeg forstår sønnen din og hans at han ikke føler seg som et fullkomment familiemedlem når ting er sånn.. Synes veldig synd på han..

 

Ta en prat med han eksen din og fortell han at sønnene hans ikke har lyst til å være hos han..

 

Lykke til

[ana baroma]

Huff, dette må være sårt... Jeg ville nok spurt pappan om hvorfor han ikke få bli med på ferie... så kan han komme med grunnen. Her er ikke det noe problem, for bonusungen min er alltid med på ferier... og vi legger ofte opp til turer sammen med han:-) Koselig å ha han med, men han er jo bare en da... Har det noe med plassmangel i bilen å gjøre?

 

Jeg ville sagt fra til pappan at han begynner å bli eldre, og skjønner mer og mer (lett å glemme kanskje), og at han nok føler seg litt som femte hjul på vogna i den familien hans. Og sånn vil vel ikke pappan heller at det skal være håper jeg.

 

Lykke til!!

[Maud]

Pappa'n vet at sønnen ikke har lyst til å dra dit. Har ventet med å si det, skjønner at det kan være sårt å høre. Når det hadde vart en stund sa jeg det. Pappa'n svarte med at det nok var fordi det var mange om oppmerksomheten der og at de holdt på grensene sine. Underforstått at det gjør vi ikke hos oss... Når det gjelder ferien sa han uten at jeg spurte at sønnen ikke skal være med fordi de skal til et engelskspråklig land og at sønnen ikke vil ha noe igjen for å være med siden han ikke kan engelsk. En litt tynn forklaring, nå kan de to barna hennes litt engelsk, de er store nok til å ha lært litt på skolen. De har imidlertid vært med til det samme stedet i mange år (før de kunne noe engelsk) og fellesbarnet kan i hvert fall ikke engelsk.

 

Det er vondt. Har lyst til å ta med meg sønnen langt av gårde for å beskytte ham, men på et eller annet tidspunkt må han vel bare ta inn på alvor at han ikke er 100% velkommen hos pappa. Det kan jeg dessverre ikke beskytte ham fra.

[Anonym bruker]

jeg sier ikke at du har vært vanskelig, men at om du har, så forstår jeg hvorfor hun ikke er fleksibel. om det er henne det står på da. det kan jo være din mann som ikke ønsker å ha deres sønn med på tur, og da er det jo lite hun kan gjøre med saken.

men jeg gir deg mine betraktninger fra mitt perspektiv som stemor, uten at det egentlig trenger å være relevant for din sønns situasjon.

en kan ikke alltid velge fritt når en skal ha ferie, og om jeg hadde begrensete muligheter, og ingeting av det som passet for meg, passet med hennes og hans planer, tror jeg tilslutt jeg hadde ordnet ferien til når det passet meg, fellesbarn og eventuellt andre barn jeg måtte ha, og sagt til min mann at han og sønnen får være med om de vil, men det får han styre med selv.

 

jeg har tidligere styrt på og endret og kansellert og ombooket det ene og det andre, fordi min mann og eksen styrer på og ikke skal greie å ha orden på noen ting. presser hverandre, bruker barna, og hun er veldig lite fleksibel for mine/våre behov. at hun passet egne barn når je fødte har blitt nevnt mange ganger. kommer en til et punkt at en ikke gidder mer. er det ikke viktig for dem som er barnas foreldre at barna har det bra, så er det begrenset hvor langt jeg gidder å strekke meg.

 

kanskje din eks tenker som så at hans nye kone har vært rimelig, og du vanskelig, og nekter å ikke ha ferie sammen med familien sin fordi du ikke greier samarbeide. kanskje det ikke er tilfelle, men føles slik allikevel. det er ikke lett når mange skal samarbeide, og som du sier mange er vanskelige. bare så synd det er barnet det går ut over til slutt.

[Anonym bruker]

synest det hele er veldig ille for gutten din altså, veldig trist, og forstår du har lyst å beskytte han, men mente bare en forklaring fra et annet perspektiv, selvsagt kan det jo bare være også at din eks mann er en "ikke noe fint noe" for de finnest jo også.

[Anonym bruker]

Til Maud: - du mener vel ikke at sønnen din/deres skal få oppmerksomhet som om han var enebarn i en familie med fire? sannsynligvis ikke:)

- hva mener du er den egentlige grunnen til at de ikke tar han med? (dette med å ikke være 100% fullverdig og slikt blir for kryptisk og diffust, du må forklare det nærmere, hvis du kan).

[Anonym bruker]

20:12 er ikke meg

 

hilsen

20:03 20:08

[Maud]

Jeg vet ærlig talt ikke grunnen til at han ikke får være med. Det er klart det er strevsomt å reise på ferie med fire barn. Sier ikke at han alltid skal være med, men det er vanskelig å godta at han aldri er med. På de seks årene vi har levd fra hverandre, har de aldri tatt med ham på ferie. Mistenker at det er viktigere å ta hensyn til henne han lever sammen med og det kan jeg forstå. Det er synd når det går på bekostning av sønnen. Det er mulig den nye kona opplever meg som vanskelig, det kan jeg ikke svare på. Vi snakker greit sammen, hun kan ringe meg og klage over svigerforeldrene og skravler masse hvis vi treffes. Men jeg ser jo at også samboeren min synes det er vanskelig å måtte ta hensyn til eksen min når ferier og sånt skal planlegges. I år har imidlertid ikke det vært noe problem, vi bestemte i fjor hvordan ferien skal fordeles. De har begge ferie i åtte uker, men har valgt å legge tiden de skal reise bort til uker sønnen min ikke er der. Når han er der, skal de være hjemme. De er flinke til å finne på ting, så det blir ikke kjedelig. Han reagerer allikevel på at han aldri får være med når de reiser bort. Jeg skjønner at det er vanskelig å fordele oppmerksomheten på fire og kunne nok ønske meg at han fikk noe tid med pappa alene. Det får han aldri. Jeg tenker i utgangspunktet at det å sloss mer om oppmerksomheten hos pappa er noe han bare må leve med. Han er dessuten veldig glad i både hennes barn og fellesbarnet og de virker glade i ham.

[Anonym bruker]

Jeg synes nok det høres ut som om sønnen deres egentlig har det fint hos far, skjønner at det er slitsomt å dra på ferie med 4 barn, så hvis han likevel får reise med mor og stefar, er det vel ikke noe stort problem.... inntil videre....

 

Jeg kommer selv fra en stor søskenflokk (vi var 7), og vet hvordan det er å måtte dele på oppmerksomheten, og å kjenne seg forsømt eller oversett, det er ikke noe godt. I det perspektivet er jo sønnen din heldig som sikkert får desto mer oppmerksomhet når han er hos mors familie.

[-Hengebuksvinet-]

Å ta med hennes særkullsbarn, og ikke hans. Det blir å utelukke bare et av barna, fra noe som er veldig viktig i familiesammenheng. For oss er ferien den tiden vi virkelig tar oss tid til å kose oss og oppleve nye ting sammen, samtidig som vi også bruker tid på å slappe av sammen. Borte fra hverdagsplikter og husarbeid.

 

Synes det er litt ille jeg, at en unge liksom skal presses til samvær. Det skal jo være på barnas premisser, og da må man også la dem føle seg inkluderte i familien. Om ikke hadde nok ikke jeg heller villet reise til pappa (da jeg var liten). Så om dem da reiser på ferie tidlig på sommeren, så skal gutten gjerne være 4 uker hjemme hos dem og stadig bli påminnet om turen. Er han litt kort eksen din, eller er han bare en litt for uengasjert samværspappa? Du bør jo selvfølgelig forsette og oppmuntre sønnen din til samvær, siden han har det fint hos dem. Men det er jo lov å banne litt innvendig, når man blir for irritert.

 

Min stesønn er en helt selvfølgelig del av feriegjengen, og jeg ville aldri kommet på å la et av barna stå utenfor sånne familiegleder. Om vi ikke hadde hatt bil til alle, måtte vi heller tatt buss eller tog. Og kanskje reist litt kortere.

[Anonym bruker]

Flyndrefant:

 

Hva om denne korte pappaen er opptatt av at sønnen først og fremst skal oppleve dagligliv hjemme hos ham (faren)? At samvær skal være noe dagligdags, ikke fest og moro og tivoli, McDonalds og reiser til andre steder?

 

Jeg går ut fra at hennes særkullsbarn bor hos sin korte stefar, og derved opplever massevis av dagligliv og tilknytning til hjemmet.

 

Et annet moment er at hennes særkullsbarn antakelig er hos SIN far etter ferien med sin mor og stefar. Derved blir det bare det lille fellesbarnet og fars sønn som deler oppmerksomheten når fars sønn kommer.

[liten og lettmett]

Sitat fra hovedinnlegget:

Hun har to barn fra sitt forrige ekteskap. De bor mest hos far,

 

 

[liten og lettmett]

Høres ikke godt ut for sønnen din dette, han skjønner også mye nå som han er blitt så stor.

 

Når det gjelder samværet synes jeg du skal fortsette å oppmuntre sønnen din til å dra til sin far. Siden du mener han er glad i sine søsken, både ste og andre Han er også sikkert glad i sin far. Det trenger ikke være noe negativt der selv om han nå sier han ikke vil dra, det kan være en fase (om han ikke har alltid vært det da).

 

Oppmuntre ham til å snakke om hvorfor han ikke vil dit. Det tar ofte lang tid å få en så liten gutt til å snakke, men det løsner gjerne om vi er tålmodige nok

 

Å dele oppmerksomheten med tre andre er ikke bestandig like lett. Verken om det er stesøsken eller vanlige søsken. Selv med bare to barn føler jeg det er viktig å sette av alenetid til en og en, for at den skal få min fulle oppmerksomhet. Det mener jeg alle barn trenger. Kunne du snakket med pappaen om dette? Kanskje foreslått at de tar en liten tur bare sønnen og ham? Trenger jo ikke være lange stunden heller, kanskje bare i butikken

 

Når det kommer til ferien så kan jeg ikke skjønne far. At han ikke tar med sønnen hver eneste sommer kan jeg skjønne. Fire barn på tur er ikke bare bare, men en gang i blant bør da også sønnen inkluderes. Jeg kunne ikke tenkt meg å bare reist avgårde med det ene barnet mitt år etter år og ikke tatt med den andre.

 

Jeg synes du bør snakke med far om dette. Det at sønnen ikke prater engelsk er en dum unnskyldning. Da skulle jeg aldri tatt med barna mine noe sted da, de prater ikke andre språk enn norsk foreløpig.

 

Det kan være vanskelig å ta opp. Men jeg synes du absolutt skal prøve. Si at du og far må få snakket sammen. Kan du bruke familievernkontoret som mekler her? Det kan være greit å ha en tredjepart til stede ved slike samtaler.

[Maud]

Pappa'n er ikke dum. Ikke Einstein, men ikke dum. Jeg kan heller ikke skjønne at han prioriterer sånn. Det er klart sønnen min ikke har det fælt, han får reise på ferie med oss her hjemme og han har det fint hos pappa. Lider altså ikke hvis man skal se på det store bildet. Han blir imidlertid mer og mer klar over at det alltid er han som utelates hvis pappa og de skal gjøre noe annet enn å være hjemme. Tror ikke det kan forklares med at de vil unngå å være McDonalds og sirkus foreldre. De lever nøkternt til daglig og er bevisste på å inkludere ham i dagliglivet. Ferie er imidlertid noe annet og han burde vel inkludere ham i det også?

 

Det er ikke aktuelt å la sønnen slippe å dra dit på samvær. I hvert fall ikke på flere år. Han har det som sagt fint der. Har sikkert godt av å lære seg å være en av mange også. Dessuten synes jeg det er mitt ansvar å sørge for at han opprettholder kontakten med faren sin og får med seg det som er bra derfra. Jeg vet ganske mye om hvorfor han ikke vil til pappa. Dels vil han ikke være uten mamma, dels er det få lekekamerater der og de beste kameratene hos meg bor for langt unna. Han sier at pappa og stemor kjefter mye og at han ikke får lov til de samme tingene som hjemme. Jeg har formidlet dette til pappa'n, men han tar det ikke inn. Får ham ikke med meg til familiekontoret og å møtes bare vi to vil han heller ikke. Da må han ha med seg kona. Hun er sterkere enn ham og flinkere til å snakke for seg... De ønsker ikke å snakke om dagliglivet, mener jeg ikke har noe med hva de gjør hos seg. Det har jeg jo egentlig heller ikke. De vil imidlertid gjerne snakke om hvilke fremtidsmål vi skal ha for ham - altså at de skal fortelle meg hva de synes jeg skal legge vekt på nå for at han skal bli en bra fyr. Vi skriver av og til noen mailer, det er vel det som fungerer best.

 

Vi må nok bare leve med at han ikke får være med på ferie og at det blir presentert ulike og dumme forklaringer på det. Resultatet på sikt blir vel heftigere protester når han skal til pappa og etter hvert (kanskje når han er 12-13) må han få styre samværet mer selv. Inntil videre lever vi med situasjonen slik den er nå. Ikke ideell, men helt klart ikke grusom. Takk til dere som har tatt dere tid til å svare!

[Anonym bruker]

Hvis pappan betaler barnebidrag til deg så får kansje du eventuelt være med å dekke ferien?

Hvor stor bil har det? 5seter eller 7 seter?

 

Har det 5 seter og alle skal på tur på likt så må de leie bil kansje?

 

 

[Anonym bruker]

Det er forskjellig regler her hjemme hos oss enn hos biomor. Vi har barn sammen og han har 2 særkullsbarn. De må lære seg at det er forskjellig hos mor og far.

Her er det strengere, får ikke lov å se på tv hele dagen, spise sjokoladpålegg på alle måltider, må sitte pent ved kjøkkenbordet.

os osv

De kjeder seg her men jeg synes ikke det granna synd på de, de nekter å gå ut når det er flere unger i området her som de kan bli kjent med og ha som lekekkamerater. Dehenger i stedet i buksebena til far hele dagen som blir helt utslitt å høre pappa pappa 300 ganger i løpet av dagen. dette går da utover vårt felles barn.

jeg mener særkulsbarna skal behandles likt i hverdagslige saker. her blir det i tilfelle feri uten særkulssbarn pga av de er så krevende så hele ferien hadde blitt ødelagt uansett.

[Maud]

Det er ikke aktuelt for meg å betale ferie for at han skal være med pappa på ferie. Det ville han ikke tatt imot heller, hadde opplevd det som provoserende at jeg ville styre dem. Forståelig nok når de først har bestemt seg. De skal fly, så bilen er ikke begrensningen.

[Maud]

Skjønner ikke at folk må spy ut sin egen gørr på et saklig spørsmål. Sønnen min er ikke en drittunge som er vant til å se på TV og spise sjokoloadepålegg hver dag og han sitter pent ved bordet når han spiser. I hvert hos meg. Takk for at du viste meg igjen at det finnes enkelte som ustanselig må påpeke hvor fæle stebarn de har. Min sønns stemor jammen flott sammenlignet med dette!

[Anonym bruker]

Hvorfor tror du den bidragspliktige får samværsfradrag??

[-Hengebuksvinet-]

men det kan jo bli nok hverdagsliv hos pappa. Og dessuten skriver jo hovedinnlegger at eksens stebarn heller ikke bor fast hos eksen og famlie. Jeg synes dette er ille, å utelukke ett av barna utelukkende pga at det ikke har samme mor. Selvfølgelig hadde vi også kommet billigere fra ferien og fått bedre plass i bilen uten stesønnen min, men tenk hvor trist gutten hadde blitt da.

 

Særkullsbarn er ofte veldig opptatt av å finne ut hva som er plassen deres, og de er gjerne opptatt av å se en rettferdighet i hverdagen. (I hvertfall er våre det) Stesønnen min synes nok det er litt sårt at min særkullssønn og fellesbarn bor sammen med pappaen hans hele tiden, og lurte veldig på hva dette innebar for han i begynnelsen. Selv om vi selvsagt har jobbet for å inkludere han 100%, både i hverdagsliv og ferie. (Han har faste grenser her, som han selvfølgelig ikke alltid er like fornøyd med.) Derfor synes jeg det er ille at denne gutten blir stengt ute av kjernefamilien hos pappa, som den eneste som er utelukket.

 

 

[Maud]

Hvorfor skriver du dette? Skjønner ikke hva du mener. Hvis det er sånn at faren ikke har råd til å ha med sønnen på ferie kunne de enten valgt en ferie de har råd til eller spurt om jeg kan hjelpe til. Det kunne jeg ha gjort. Uten at samboeren min hadde visst det. Han synes i utgangspunktet at jeg strekker meg altfor langt for å beholde freden i samarbeidet...

[Anonym bruker]

huff.... ikke lett det er. Er utrolig synd at ikke faren selv ser at dette blir sårt for gutten. Hos oss er stebarnet alltid med på "hovedferien" vår og også hos mammaen. Hadde ikke det gått tror jeg nok at det hadde vært best med annet hvert år.

Men vi har i alle fall avtale om at vil vi reise en korttur alene kan vi det og vil de reise en korttur alene kan de det men "hovedferiene" tar vi med barnet på. Er jo tross alt famile på begge sider.

Kan du ikke høre med faren på en ok måte om han ikke har lyst til å ta med gutten og at du tror det er viktig for han å føle at han kommer litt nærmere alle i hans nyere del av familien? Minstemann hos han er jo også gutten storebror for.

[Anonym bruker]

Hei

Om det over var til meg for utsagnet: Hvorfor tror du den bidragspliktige får samværsfradrag?? Så må jeg oppklare litt

 

Det var et svar til anonym som mente du kunne betale ferien. 11:26 13.06.2006

 

Jeg mener altså at det er uhørt for den som har hovedomsorg og betale for den andres samvær. Det er jo derfor en har samværsfradrag

[Maud]

Jeg har prøvd for noen dager siden å ta det opp med pappa'n. Sa at jeg kunne forstå at det er slitsomt å reise på ferie med fire barn, men at jeg synes det er trist for sønnen vår at det alltid er ham som ikke er med. De har jo som sagt ferie hele sommeren, så det er ikke hvilke uker han er der som er avgjørende. De står ganske fritt til å velge når de vil dra. Han gjentok det med at sønnen ikke snakker engelsk og dermed ikke vil ha noe igjen for å dra dit på ferie. Da jeg svarte at han vil ha masse igjen for å få være med på ferie, ble pappa'n sur. Han sa da at de de skal besøke har barn som matcher de andre i alder, men ikke sønnen. Da ble det bare slitsomt å ha ham med... Da stemmer altså min mistanke om at det er de voksne som ikke orker. Om det er stemoren eller pappa'n som mener dette, orker jeg ikke å tenke på. Synes begge alternativene er ille. Enten stenger hun stesønnen ute og pappa'n lar seg styre eller så vil ikke pappa'n ha med sønnen. Han fulgte opp med å si at dette hadde ingen noe med, de bestemmer selv og at hvis jeg synes det er trist, så er det mitt problem. Ikke sønnens problem og sønnen har heller ikke noe med det. Så det så!

 

Heldigvis har han det altså greit når han er der. Han er glad i søsknene der og de er flinke til å finne på ting hjemme. Foreløpig må vi leve med tingenes tilstand og så får vi håpe det kan bli annerledes når sønnen selv kan si noe klart til pappa om hvordan han opplever dette.