Jeg ble så sjalu...

[Anonym bruker]

En utrolig ekkel følelse, men jeg burde egentlig være veldig glad! Søsteren til min samboer har blitt mamma for 2.gang i kveld. Da samboer fortalte meg det (jeg var ikke hjemme da han fikk beskjed), ble jeg litt lei meg.. var måten han sa det på ("jeg har blitt onkel".. nevnte ikke at jeg har blitt "tante" - ble da litt lei meg).

 

Jeg har også lyst på bebis, men samboer er ikke klar... f**en også!

 

Min svigerinne og hennes mann valgte i tillegg et navn jeg synes var særdeles stygt... et navn som var svært moderne under krigen, som INGEN kaller barnet sitt...så jeg synes i tillegg synd på bebisen..

 

Frusterte, sjalu og litt deprimert nå... syte syte

[Anonym bruker]

Glemte å skrive at jeg er sjalu fordi de har to barn.. og vi ingen, og det ser heller ikke ut til at det blir prøving med det første heller....buhu

[vims-74]

Hei,

av alle de kjenner som har barn, eller er gravide -er det et fåtall som sier de er "klare". Jeg tror aldri man blir helt klar for sånt, er altiid noe man skulle gjort først osv...

Trist at du har så lyst på baby, men ikke samboeren din da -kanskje det er et tema dere bør snakke litt mer om, kanskje det er noen spesiell grunn til at han ikke er klar riktig ennå?

[Anonym bruker]

Vært og sett på den nyfødte i dag.. veldig skjønn. Jeg distanserte meg likvel litt, ville ikke vise altfor stor entusiasme, for da ville jeg bare komme til å tenke enda mer på å få egne barn. Samboer viste ikke så stor interesse derimot, da var heller bilspillet til svoger mer interessant.. jaja, får vente tålmodig til han sier at han er klar da..

.

Takk for svar forresten! Sambo blir litt stresset når jeg nevner temaet barn.. tror han er redd for å bli for voksen rett og slett.

 

Litt irriterende.. men får vente tålmodig..

[Anonym bruker]

Veldig forståelig... Svigerinna og svogeren min fikk ei datter for tre uker siden, og det satte i gang samme følelser hos meg... De to dagene etter at hun var født bare gråt jeg, måtte gå hjem tidligere fra jobb en dag. Nå er jeg høygravid selv, men det var en forferdelig følelse, og jeg kan virkelig forestille meg hvordan du har det...

[Grigri m/3 gutter]

Jeg husker jeg følte sånn i fjor, da absolutt "alle" rundt meg gikk gravide og fødte babyer i hytt og pine, men ikke jeg. Og jeg var klar som et egg! Samboer var ikke det, men mot slutten av året endret han seg, og så var det å prøve noen mnd før det satt! Vi får nå i november og det gjør ikke noe at vår blir ett år yngre enn alle andre

 

Var sjalu på alle som fikk, men også glad på deres vegne. Var kanskje minst begeistret for venninna mi som ga dattera samme navn som min bestemor(som hun også kjenner) og som jeg i alle år har tenkt å kalle opp etter. Men det gjør ikke noe, jeg bruker det allikevel, vi bor så langt fra hverandre at det blir neppe noen forvekslinger av den grunn.

[Anonym bruker]

Takk for svar! Godt å høre at det ikke er jeg som er unormal, men at mine reaksjoner er nokså normale!

Vi har ikke snakket om temaet baby siden sist (kanskje 2 måneder siden).

 

Jeg er så redd for at han skal synes at jeg maser... sist gang sa han: jeg synes du snakker om dette litt ofte... og i tillegg sier han at han synes babyskrik er den værste lyden han hører... er i grunn enig, men blir vel noe annet med sine egne...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg sååå utrolig godt. Vet akkurat hvordan du har det. Samboeren min og jeg prøver å få barn, så situasjonen vår er litt anderledes da. Men vi vil så gjerne ha en liten. Og for 1 mnd siden kom broren til samboeren min og damen på besøk og forteller at de er gravid. De hadde da vært sammen i 7 mnd....og vi i 6 1/2 år.. Jeg ble helt knust! Jeg ville så gjerne være glad på deres vegne, men jeg ble bare så lei meg...

Vet det er egoistisk å bli sjalu, men det er bare et sårt tema for meg! Gjør ikke saken bedre at hun som er gravid går og klager over alt med graviditeten, ting som jeg faktisk gleder meg til.

Så vet virkelig at det der ikke er lett for deg!

Håper du klarer å overtale samboeren din....tror det blir annderledes med barnegråten når det er deres eget barn. Det er tross alt babyens måte å kommunisere på, og får de det som de vil sluttet de jo å gråte )

klemmer fra meg!

[6Ymamma]

Hei!

 

Sjalusi er en vond følelse, å den får man ikke vekk om man ikke jobber

med den. Du må derfor snakke med din samboer om det. Du skrev at

du ikke ville mase på han. Dette er ikke mas! Dette er et tema som du

lurer på og føler du må vite hvor du står. Det er veldig viktig å kunne snakke om ALT med sin partner uten å føle "mas".Kan du ikke snakke med din samboer om det du føler så er heller ikke så lurt å planlegge barn i dette forholdet. Under svangerskapet kommer det masse følelser, vekten øker osv osv Man tror at man kommer til å være sååå stolt og fornøyd der man går med magen sin, å det skal man være også! MEN det er ikke alltid sånn for alle, jeg føler meg litt uvel av og til, der jeg står å ser i kleskapet og nesten ingenting passer. Da er det godt å legge seg på fanget til min kjære å skrike litt. Kommuniksajon har så MYE å si!! Vær så snill å snakke med han, åpne deg å si hva du føler=) klem

[Anonym bruker]

HI her.... har pratet med ham, han synes det er litt tidlig, mye ansvar... tror han vil kun tenke på seg selv og meg litt fremover...

Huff.... har sluttet på pillen... bruker kondom...

 

Men nå vurderer jeg å begynne på pillen igjen, liker ikke pillen, forferdelige bivirkninger. Men nå er jeg bare lei meg, og alle rundt meg blir gravide... burde være glad, er veldig glad på deres vegne, men kjenner samtidig et stort savn selv...

 

Huff, er lei meg nå, håper 2007 blir et godt år..

[Anonym bruker]

hvor gammel er du??

[Anonym bruker]

Jeg er 25.. han et par år eldre... hvordan det?

Vet en skal være to om saken, men alt ligger egentlig til rette for det; faste jobber, egen leilighet, bil etc... og et stabilt forhold gjennom maaange år!

[Anonym bruker]

nei, tenkte kanskje du var 17-19 eller noe... men 25 da er du jo voksen.

[Anonym bruker]

Jeg føler virkelig med deg! Vet ikke om du har lest det, men jeg skrev også ett innlegg her "Jeg blir tante om 3-4 uker, og jeg gruer meg".

 

Jo mer magen til svigerinnen min vokser, jo mer sjalu blir jeg.

Og når jeg hører svigers snakke om henne, blir jeg bare sur.

Jeg sliter virkelig med dette.

Jeg hater at de ble gravid før oss, de skulle jo ikke ha barn på lenge, og det var jo bare et uhell.

Vi derimot ønsker oss barn og prøver det vi orker.

Det verste var når de gikk og klage på "for ett ork" det var å måtte fortelle det til alle. Det er jo noe av det jeg gleder meg mest til.

 

Nå har jeg nettopp lest på Dinbaby.no om de første ukene til barnet, og det vrir seg i meg....

Hva skal jeg gjøre for å skjerpe meg og forandre disse følelsene og tankene? Jeg vil jo ikke ha det sånn, jeg vil jo bli en god tante.

Men jeg har bare lyst å grine for jeg er sååå sjalu...

 

Det gjør sååå utrolig vondt alt dette. Har aldri hatt det på denne måten før. Men jeg har ikke lyst å se verken de eller svigers, da blir jeg bare i dårlig humør.

 

Håper det går bedre med deg.

[Anonym bruker]

men hvorfor sjalu??

 

kan man ikke glede seg på andre sine veier??

[Anonym bruker]

Tror du ikke jeg prøver det. Prøver å sjerpe meg hver gang jeg er med de, og ser magen. Tenker; Jeg skal bli en super snill tante.

Men så kommer de med kommentarer som: Det er så stress å fortelle alle at vi er gravid.

Det er jo sånt jeg har gledet meg til å kunne gjøre.

 

Og svogeren min kan være veldig spydig til tider.

Som da han og samboeren satt og klinte i besøk, og jeg og sambo hermet etter de ved å lage smattelyder...(dette var på morro).

Sa ser svogeren min på min sambo og sier; "Det er derfor min dame er gravid og ikke din."

Sånt sårer meg veldig, spesielt siden vi prøver så godt vi bare kan. Det er tross alt ikke vår feil at det tar litt tid for oss. Og at svoger er så uansvarlig at han får en 19 år gammel jente gravid etter å ha vært sammen i 7 mnd.

 

Dette blir rett og slett for mye for meg. Jeg prøver å sjerpe meg, men det er ikke så lett.

[Anonym bruker]

Hei!€ Vil bare si at det er HI her, jeg la ikke ut den anonyme meldingen om hvorfor du ikke kunne glede deg på andres vegne!

Jeg forstår deg fullt og helt! At det går ann å komme med slike kommentarer! Det synes jeg ikke passer seg i det hele tatt. Ganske så uansvarlig vil jeg si at din svoger er også!

Dette er en menneskelig reaksjon som du ikke er alene om å ha. Selvfølgelig gleder du deg over babyen som kommer, men det gjør at du samtidig har et stort savn selv!

Kom inn på chatten nå! Så kan vi snakke der! Bli-gravid chatten!

[Anonym bruker]

Ja jeg skjønte at det ikke var deg HI ;o)

 

Jeg er stadig på Bli-gravid chatten. Vi er jo prøvere. Men følte at det passet seg bedre å legge inn dette innlegget her. Ellers blir det lett for at man får svar som: "Hvorfor kan du ikke glede deg på deres vegne?"

Jeg trengte rett og slett bare litt medtanke.

For det finnes tydligvis ikke empati i min svoger!!

 

Snakket litt med sambo om dette i går. Han sier jeg ikke skal bry meg, men han skjønner og merker at jeg reagerer og syntes det er veldig trist. Men vi skal prøve så godt vi kan selv. Og det beste han sa: "Du vet at du er det beste som har hendt meg sant?"

Glad jeg har en søt mann, selv om svogeren min ikke er helt god.

[Anonym bruker]

Forstår at du ikke vil fortelle dette i offentlighet! Tenkte at det ikke var noen på bli-gravid chatten, så da kunne vi ha møttest der! Men her er dte jo like greit!

Så koselig sagt at samboeren din da, at du er det beste som har hendt ham! Godt med forståelsesfulle menn

Kjenner til usympatiske svogere/svigerinner..... noen mennesker er ikke helt ved sine full fem...

Jeg har ikke snakket noe mer med samboeren min om å prøve, har skjedd litt mye i det siste i familien, så ting må ordne seg først, Men alt er bra mellom han og meg iallefall Det er bare ikke alle andre som har det bra!

Gleder meg til min sambo gir klarsignal jeg.... *vente spent*

 

Klem

[Lille jente]

Syntes alle jentene på "Bli-gravid er veldig greie, men jeg la ut et innlegg tidligere der da svogeren min og samboeren hans ble gravid.

Fikk så masse pepper for hvorfor jeg ikke kunne tenke på de og bla bla...det er jo ikke det som er poenget. Det er bare litt sårt for meg! Så derfor ville jeg legge dette inn her i stedet...

 

Nei min svoger er ikke helt ved sine fulle fem som du sier...av og til finnes det ikke empati i ham i det hele tatt, og da blir jeg bra fortvilet.

Er så glad jeg har sambo som er så snill, men han lar seg ikke irritere av små ting, sånn som meg...

 

Kanskje best å vente litt viss det er mye sin skjer i familien ja...men kanskje det hadde vært oppmuntrende med en liten en også.. )

Håper han også vil snart da, er sikkert ikke så greit å gå rundt å ha lyst på baby når ikke han føler seg klar. Hos meg var det sambo som ville og ikke jeg, men jeg trengte bare litt tid på meg til å "fordøye" tanken. Nå har jeg lyst på baby, mer enn noe annet! )

[Anonym bruker]

Så trist med innlegget ditt på bli-grvid som ble pepret! En bør jo ha lov til å komme med utspill som ikke tolkes negativt av alle og enhver!

Må roe situasjonen med å ta opp temaet baby.. samboeren min har selv sagt at han skal si fra når han er klar (som om det skulle skje i nær fremtid...) I tilleg skal en i familien ta abort nå, så da passer det ikke med en eventuell ny graviditet såpass tidlig. Sånn er livet..

 

Godt at vi har dette forumet til få ut utblåsninger!

 

Håper han er klar om noen måneder, jeg har vært medlem her i snart et år, og er ikke engang prøver! Tålmodig vil jeg kalle meg, som respekterer hans ønske om å vente!

[Anonym bruker]

Nå skal min søster ha barn også, det var ikke med i beregningen deres"

[Anonym bruker]

uff, det skal ikke være greit!

Ja det er bra vi har dette forumet...godt å få en utblåsning av og til.

For det er ikke så lett å ha "Alle" gravid rundt en når en har så lyst selv...

Svigerinnen min og ble jo gravid uten at de hadde planlagt. Hun har vært inne 4 ganger den siste mnd, inkl. i går.

Så det skjer vel noe snart. Kjenner jeg gruer meg litt til de har baby...det var jo vi som skulle være først. Jeg og sambo har vært sammen i 7 år, jeg har virkelig jobbet for å få et godt forhold til svigers, og så kommer hun inn og blir gravid etter 7 MND. Følte alt jeg hadde jobbet opp raste sammen igjen. Nå er jo hun bare gullungen deres....

 

Så alt i alt sliter jeg litt med de, prøver å sjerpe meg, men det er ikke lett. I går hadde vi besøk hos svigers, vi skulle snakke om at vi skal gifte oss, og da kom svogers også. etter en times tid fikk hun rier og de måtte på sykehuset. Det gjorde jo at bryllupet vårt ble glemt.

De ble sendt hjem igjen fra sykehuset en times tid etterpå. Men da var jo svigers så stresset. Greit nok at hun ikke fikk rier med vilje, men hver gang klarer de å vri tingene for oss, så vi blir helt glemt.

Jeg er sååå lei.

 

Håper mannen din snur litt etter babysnakket har roet seg litt. Han syntes kanskje det blir litt mye styr for tiden.

Men det høres ut som du fortjener å få en baby snart, som har ventet såååå lenge!!!

 

klem

 

[Anonym bruker]

17 og 19 år og skal ha barn...?

 

det er ikke akkurat noe å være misunnelig over.

 

syns heller synd på de.

 

bør vel få levd litt føst;)

[Anonym bruker]

Herregud da, du siste anonyme her. Du har ikke noen rett til å blande deg i innlegg du ikke LESER!!!!!! LES innlegget så ser du at vi ikke er 17 og 19 år! Herregud, noe så teit å komme her og være besserwisser uten å lese innlegget engang!