Takknemlighet??

[Anonym bruker]

Lurer på, jeg, om den bitre anonyme her inne er clue?

[Anonym bruker]

Bitre 17:03 her.

 

HI spør: Er jeg bare "hårsår" og gammeldags eller har jeg litt rett i dette?

 

Jeg vil si ja til begge dele. HI har litt rett, og virker dessuten "hårsår" og gammeldags.

 

Ikke noe problem at hun lufter sin frustrasjon her. Heller enn overfor biomor. Men jeg tror HI ville få det bedre selv, om hun prøvde å blåse i hele greia.

 

 

[Clue]

 

Til anonym 21.11.

 

Hva får deg til å tro at jeg er "den bitre anonyme"?

 

For det første er jeg ALDRI anonym, jeg står for det jeg sier.

Hvorfor er du anonym selv, når du skriver dette? Tør du ikke å spekulere åpent i hvem en anonym måtte være?

 

For det andre er jeg ikke bitter. Jeg har det veldig bra. Om jeg har meninger som enkelte andre er uenige i, jeg følger altså ikke flokken, så betyr ikke det at jeg er bitter for noe som helst.

[Anonym bruker]

Vel... jeg var redd for at jeg ville være hårsår og gammeldags, men det er jeg ikke redd for lenger! Heller gammeldags og ha høffeligheten i orden, enn likegyldig og uoppdragen.

"Lufter min frustrasjon her, heller enn ovenfor biomor" Det er jo biomor som har det største problemet her da. Ikke jeg. Kommer til å fortsette å sende brev og kort jeg. Og om jeg attpå til klarer å irritere henne (noe som jeg virkelig ikke var klar over) så er vel det et kjempestort pluss. Det ser jeg nå! Så kan hun sitte der å råtne av sinne fordi jeg har et godt forhold til hennes datter, og sender henne oppmerksomheter. Ja fy f... hvis hun tenker de samme tankene som noen av dere her mener, så skal hun få problemer framover. "Stakkars biomor"... Får post i postkassa si som er til datteren... Åhhh, så fælt...

[alfaalfaalfaalfa]

Jeg synes at biomødre må tåle at datteren får brev av stemor i posten ja:-)

[Anonym bruker]

Det er fint og ha EGEN høflighet i orden. Men unødvendig å bekymre seg for om stebarn er høflige nok i mors hjem.

 

Så snart du klarer å ikke bekymre deg over manglende takke-telefoner for det du sender, er det ganske riktig bare mor som evt. har et problem. Om det er slik at hun ikke liker at du har et godt forhold til hennes og din manns barn.

 

Den bitre anonyme.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg forventer nå normal høflighet fra alle jeg omgås, enten det er familie, venner, slekt, kolleger osv...

 

Jeg lærer også barnet mitt normal høflighet, og oppmuntrer stebarna til det samme

 

Jeg er høflig mot biomor også, selv om jeg bak ryggen hennes tenker at hun er et stygt, gammelt surskinn

 

Jeg synes at høflighet handler om verdighet, respekt og selvrespekt - noe endel nordmenn desverre har alt for lite av

 

Det å lære seg å takke er en fin måte å vise anerkjennelse og respekt på. Har ingenting med stivhet, prippenhet eller gammeldagshet å gjøre...

 

 

[Anonym bruker]

Å forvente mormal høflighet fra alle en omgås er greit. Du fortjener det sikkert, du som selv er høflig mot noen som du bak hennes rygg tenker er et stygt, gammelt surskinn.

 

Denne høfligheten som DU utøver gir deg verdighet.

 

Barn som lærer å takke, lærer en fin måte å vise annerkjennelse og respekt på. Men å bry seg om at andre folks 10åringer ikke viser DEG anerkjennelse og respekt gjennom det å ringe for å takke, synes nå jeg viser at du tenker som en meget stiv gammel dame. Som gjerne vil tilbake til gamle dage da barn hadde en annen respekt og avstand til voksne.

[Anonym bruker]

Oppfør deg DU da! Det er ikke jeg som har skrevet det der (anonym over her)

Jeg skriver enten hovedinnlegg under mine innlegg eller så kommer det tydelig fram fra det jeg skriver at det er MEG.

Men da er det vel enda flere som ikke mener det samme som deg da :-)

Har aldri nevnt stygt gammelt surskinn.

 

FORDI JA, JEG ER HØFLIG TIL BARN/VOKSNE OG ELDRE.

Og jeg vil også si at høflighet aldri går ut på dato. Heldigvis. Og det er stooooor forskjell på å tilsnakke læreren med "frøken" som i gamle dager, og å kunne takke for det man får. Det er jo det første man lærer barna sine.

Men glem hele greia...! Barna ER høflige når de er her. Problemstillingen er vel om det ikke også er biomor som også skal bidra til/oppmuntre at takken ikke blir glemt også til STEMOR (ikke bare alle andre bortsett fra henne). Og hjelpe til at barna ikke kommer i den lojalitetskonflikten dere snakker om. At barna føler at de faktisk også kan ha kontakt med stemor selv om de er hjemme hos mor via brev/kort. At biomødre MÅ kunne godta det. Men DER går vel grensen for dere biomødre. "Vær glad i dattera mi og behandle henne som det skulle være din egen" er befalingen. "Men KUN hjemme hos dere selv" er neste regel.

 

Skulle ønske det var du som var biomor her jeg.... Så skulle jeg bombardert dattera di med bilder og brev! Fortjener ikke noe annet vet du-- når man ikke kan unne dattera si å ha en stemor som vil henne alt vel her i livet....