Takknemlighet??

[Anonym bruker]

Filleproblem iforhold til mye annet her, men jeg lurer litt på en sak...Pga distanse er det ikke ofte barna til min kjære er her, men når de færst er det, så er det stas. For å "pleie" forholdet til mine stebarn sender jeg dem brev i ny og ne, samt smågaver. Dette gjør jeg "alene" dvs, jeg tar initiativet og skriver til de. Altså brevet er kun fra meg hvor jeg hilser fra pappa. Jeg sendte for noen uker siiden et stort bursdagskort med masse bilder og pynt. Riktig fint synes jeg. Bursdagsgave får hun neste gang hun kommer hit. Hun har ikke ringt å takket for kortet, og på en måte er det forståelig fra en 10-åring som har tusen "baller i luften". Men jeg forventer vel egentlig da ifra mora at hun "pusher" dattera si til å utvise normal høflighet og takke for det hun får.??

 

Jeg kan aldri i verden tenke meg at om f.eks søstera til biomor hadde sendt et slikt kort, at hun ikke hadde bedt dattera si om å ta en telefon for å takke for kortet.

 

Er jeg bare "hårsår" og gammeldags eller har jeg litt rett i dette?

 

Til opplysning kan jeg jo føre på at mora ikke har veldig mye overs til meg. Mannen min forlot henne til fordel for meg, og det har vært en del bitterhet fra hennes side. Kan det være grunnen til at hun nå prøver å boikotte et godt forhold mellom meg og barna hennes??? Det er nemlig flere og langt mer opplagte episoder enn dette. Jeg er vel usikker på om jeg i det hele tatt kan reagere på dette her med kortet, men jeg spør altså dere om deres mening...

[Anonym bruker]

Kan jo hende at mor er en smule sjalu, ja:-) Ikke så rart det kanskje?

Jeg tror ikke jeg ville engasjert meg så mye i mitt stebarn, at jeg sendte kort osv til det - da ville jeg heller gjort det via far, og hilsen begge to.

 

Du sier at det er flere episoder, men ikke hva det er. Jeg ville nå uansett kke hengt meg opp i et kort hun ikke takker for. Hun skal jo tross alt være lijal mot mamman sin når hn er der - din tur kommer når hun er hos dere.

 

Jeg ville ha latt ting bero litt - slapp av med kontakten med deg, og la pappan ta det meste en periode. Forvent ingenting av mor. Gled deg over de stundene dere har sammen med jenta, og ta tiden til hjelp her.

 

[Anonym bruker]

Vet du, vi glemmer også ofte å ringe for å takke for kort som kommer i posten. Det er ikke fordi vi er utakknemlige, men fordi hverdagen er så hektisk.

 

Vi husker det alltid når vi treffes neste gang.

[Clue]

 

Du kunne vel ha ventet med kortet også til hun kom til dere?

 

Du var skyld i at mannen hennes gikk fra henne. Det er sikkert hyggelig ment av deg å sende kort, brev og smågaver, men moren synes kanskje at du invaderer litt vel mye? Og at kontakten skulle vært gjennom far, hvor du kan være den som hilser.

 

Det er positivt at du engasjerer deg i stebarna, og vil ha et godt forhold til dem. Men ha litt respekt for morens såre følelser i forhold til det som har skjedd. La være å sende ting hjem til dem, det kan fort oppfattes både utidig og frekt fra morens side.

 

 

[Anonym bruker]

interessant problemstilling - leste først og var enig med HI, leste så innlegget fra Clue, og syntes det hørtes fornuftig ut...

 

Synes selv det er hyggelig å gi oppmerksomheter, men det bør kanskje vente til barnet er hos dere.... Hva sier mannen din?

[Anonym bruker]

Her i huset har vi lite samvær med stebarnet pga av store problemer med biomor. Men vi sender sms , mail og små gaver og brev med jevne mellomrom til gutten som er 10 år.

 

Vi får aldri svar hverken når vi sender sms , mail eller brev. Vi får aldri en takk for bursdagsgaver eller julegaver.Julegave er det kun pappa som får.

Gutten hadde ett nært forhold til sin stesøster på samme alder , hun har sendt gaver, brev og sms uten å fått ett eneste svar tilbake. Nå vil hun ikke ha noe mer med han å gjøre på den måten.

 

Jeg skjønner at en gutt på 10 år ikke kan ta hånd om dette selv , men biomor burde i det minste oppfordre gutten til å takke sin far for julegave og bursdagsgave, om ikke annet for at gutten skal beholde den lille kontakten med faren sin .

 

Min datter på samme alder får klar beskjed om å takke pr kort til slektninger som hun ikke treffer så ofte.

Det er normal oppdragelse , spør du meg !

 

 

 

[Anonym bruker]

Mannen har selvfølgelig også kontakt med de utenom samvær- på sin måte. Han fikser ikke å skrive brev, men han skriver mail istedet. Jeg liker ikke mail i det hele tatt, da jeg synes det er for upersonlig. Mannen min synes det er helt supert at jeg skriver til dem, da han ønsker at vi skal få et så godt forhold som mulig. Og da vi ikke kan sees så ofte, så må det bli skriftelig. Det er heller ikke slik at jeg sender brev/kort/gaver i ett sett. Gave i oktober, julekort, til påske-kort og nå kort til den enes bursdag.

Det har vært slutt mellom de i snart tre år, og at det var pga meg er vel kanskje ikke hele sannheten, da det hadde blitt slutt uansett, men kanskje ikke på samme tidspunkt. Det er ikke snakk om utroskap heller!

 

Synes det riktig så merkelig jeg (når jeg leser innleggene her på mine- dine og våre barn): I noen av de andre trådene er det noen som klager over at fedre oppfører seg barnslig og uansvarlig om de boikotter biomor fordi hun oppfører seg som et lite helvette. Da skal fedrene være voksne, vise ansvarlighet. Og ikke la seg provosere av biomødrene. Stille opp på samme måte. ALT FOR BARNA -er svarene alltid...

Om biomor på sin måte oppfører oppfører seg tragisk, gjør alt for å ødelegge forhold mellom stemødre og barna sine, -ja da er det igjen: ta hensyn til den stakkars mora og ikke send kort e.l hjem til dem da det kan virke frekt! Jeg mener: Da må jo MORA vise modenhhet, vise at hun er voksen og kan holde barna utenfor det-Da også! uansett grunn for at det ble slutt. Det gjelder vel det samme den andre veien også? Alt for barna! Det må da vel bare være hyggelig for barna å få gaver/brev etc? Og om barna liker det- ja da forlanger vel egentlig jeg at hun skal drite i sine følelser, og tenke: Alt for barna... Og har hun et problem med det så får hun vise at hun er så voksen, - og si det til meg.

Jeg mener vel uansett at barn skal læres til høffelighet uansett om det er far, mor, tante, ste-mor eller mannen i gata. Om mamma'n viser at de må takke alle (men det er ikke så farlig med stemor alså....) så er det utrolig arrogant av moren.

Men ofre alt for stebarna DET skal vi- hadde jeg ikke sendt noe til barna hadde vel DET vært galt også. Da hadde jeg vel vist for liten interesse eller noe i den duren... Det er liksom ingenting som er bra nok. Ta hensyn skal man ta. Stemor skal ta hensyn til barna, mora og faren. Faren skal vise hensyn til barna og mora, men mora derimot trenger kun å ta hensyn til barna. For mannen og stemora trenger vi ikke å bry oss om. Og kan vi ødelegge litt, -ja så gjør vi det. For det hadde jo bare vært dritfett om barna mine ikke liker stemoren sin, ikke sant???

 

 

 

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger det siste her altså...

[Anonym bruker]

jo, det er nok litt sånn her inne:)

men så er det vel bare kvinner her inne:)

[Anonym bruker]

HI: Din overskrift er "Takknemlighet?"

 

Hvorfor skulle en 10åring være taknemlig over å få et kort, uansett hvor mye arbeid du har lagt i å lage det? Hadde 10åringen ØNSKET at du laget en eller annen ting for henne, og du så gjorde det med stor innsats, så er det klart hun ville vært (eller burde være) takknemmelig.

 

Men det kortet blir som om du hadde håndlaget et julenisse eller dukkemann til henne med mange timers flid, og sikkert glede over arbeidet. Skulle hun være takknemlig for det?

 

Det du skriver i selve innlegget tolker jeg som at mora pålegge din stedatter å ringe deg, og LATE SOM hun var glad for kortet. At hun altså burde være gammel nok til å kunne uttrykke falsk takknemlighet for å glede en som mentalt allerede er som ei gammel kjerring. Ringe og med glad stemme uttrykke at hun satte pris på kortet ditt, selv om dette ikke er tilfelle. Og så puste lettet ut når samtalen er overstått.

 

Ja. Hun lærer høflighet gjennom slike øvelser. Kommer inn i kulturen. Og får et mer distansert, ikke nærmere, forhold til deg.

 

[Anonym bruker]

Anonym 06.15:

Hva er det som feiler deg?

 

Lever ikke du i sivilasjonen du da? eller raser du bare rundt som en steinalderfigur og uttrykker kun helt ærlige følelser, for å slippe å puste lettet ut etter høflighetshandlinger som hører kulturmennesker til?

 

Tilogmed mennesker i såkalte natursamfunn, har kulturer med handlinger og væremåter deretter.

 

Herregud, du må jo høre hjemme på psykiatrisk.

 

 

[Anonym bruker]

For det første høres det ut som at du er sikker på at barna ikke er glad for kortet siden det ikke takker. Jeg er forsåvidt helt sikker på at hun liker det! Jeg VET at de liker både bilder, og hobbykort (som vi også lager sammen når de først er her). Det er ikke det som bekymrer meg eller irriterer meg. Jeg får svar og brev tilbake rett som det er også, der det står både at de savner meg og til og med er glade i meg.. så...

Det som er GREIA, er at jeg mener moren til barnet skal oppmuntre (nei, ikke tvinge slik som anonym 06.15 mener) henne til å ringe eller på en annen måte takke for det hun får, da jeg vet slike ting ofte blir glemt av barn i den alderen. De er opptatt av å dra ut og leke istedet for å ringe slektninger og venner for å takke for gave eller kort. Det forsår jeg jo. Men jeg mener at moren også har et visst ansvar for at barnet ivaretar kontakten både med faren og også med stemoren. For eksempel så burde hun også oppmuntre barna til å sende faren sin en bursdagsgave på dagen hans. De glemmer det (og de kan ikke klandres for det) MEN det sitter en mor på denne dagen og VET at faren har bursdag, men unngår å nevne noe for å gjøre faren trist. Jeg mener at OGSÅ moren SKAL etterstrebe og gjøre ALT for at forholdet mellom barna og far/stemor skal være så bra som mulig, på samme måte som stemoren skal gjøre alt for at det skal fungere mellom seg og barna.

 

Og jeg synes også at man skal takke selv om man ikke liker gaven eller ideen. JA, jeg ringer fortsatt mine besteforeldre og takker for julegaven- selv om det var et PYTON sengesett som jeg aldri kommer til å bruke. Tanken var jo fin...

 

-hovedinnlgger

[Clue]

 

Skjønner at du reagerer på mitt innlegg.

Jeg mener ikke at det er stemor som alltid, uansett situasjon, som må ta hensyn til mor. Men i DENNE situasjonen er det trolig at mor reagerer på at du sender ting hjem til dem. Og da må jo du vurdere om du skal fortsette med det eller ikke. Jeg tror ikke morens holdning til deg blir bedre av at du sender datteren brev og gaver, men det kan godt hende ditt forhold til datteren blir det.

Jeg forsvarer IKKE at mor oppfører seg dårlig i forhold til far og stemor. Jeg har sett nok slike eksempler, så jeg vet at stemor ofte har et helvete på grunn av det, og også at forhold har gått dukken ene og alene pga av biomor sin oppførsel.

 

Etter min mening bør alle ta hensyn til hverandre, avhengig av situasjon. Det er det som er best for barna.

Mine barn har også en stemor som sender koselige SMS til dem av og til. For meg viser det at hun bryr seg om dem og tenker på dem av og til. Hun har forresten fire barn selv fra tidligere, likevel har hun omsorg og tanker for jentene her, og det gjør meg rørt.

På jentenes rom henger også bilde av far, stemor og alle ungene (både hennes og våre). Jentene har det bra når de er hos far og stemor, og for meg er det naturlig å sette pris på hennes rolle i forhold til dem.

 

Det du etterlyser er at mor oppfordrer datteren til å takke deg for kortet. Jeg tror ikke du skal forvente det av mor, heller prøve å heve deg over hennes holdning til deg. Du viser at du bryr deg om datteren, og har et godt forhold til henne, og det synes jeg du skal ta vare på og være glad for.

[alfaalfaalfaalfa]

clue: Du sier alle bør ta hensyn til alle, men det blir jo ramaskrik da hver gang noen stemødre ber om noe. For stemødre kan jo ikke forlange noe, de har jo vært så dumme og funnet seg en mann med barn, og må alltid stille seg og sine behov bakerst i køen.

En takk fra barnet må vel kunne være mulig til tross for turbulent forhold mellom mor/stemor.

 

Men uansett er jo HI priviligert her iforhold til mange andre på disse debattene..Hun har jo et godt forhold til sin stedatter. Det er vel pointet...

Synes allikevel mange gir henne for mye "ris"- da ingenting er godt nok...

 

[Anonym bruker]

Anonym 06.15 her.

 

 

Jeg raser faktisk rundt (til en viss grad) som en steinalderfigur. Som bare takker når jeg kan gjøre det umiddelbart ansikt til ansikt, eller har fått noe jeg faktisk ønsket. Og som prøver å komme med minst mulig høflighetsløgner.

 

Det fører til at om jeg f.eks. ikke ønsker å være sammen med noen, så sier jeg det rett ut, heller enn å komme med at "det passer ikke i dag".

 

Og blir stemor sur på meg om hun ikke får takke-telefoner, så sier jeg til barna at de må ringe, for ellers blir stemor sur på meg. IKKE at de må ringe fordi "det er vanlig høflighet". Jeg mener nemlig at JA, barna må lære at de må ringe og takke slike som HI, men de kan godt lære at det ikke er nødvendig å ringe og takke noen som VET at de blir glade for et kort, og er fornøyd med det.

[Anonym bruker]

Jeg er mor og stemor og mitt første barn er et særkullsbarn, så jeg ser ting fra litt ulike perspektiver. Det som slår meg er ikke om barnet er takknemlig eller ikke. Nei, jeg reagerer på at DU som er årsaken til at denne eksen ikke bor sammen med sin mann lenger kontakter hennes barn. jeg forstår at du prøver å være hyggelig, men det kan du være på hjemmebane.

 

jeg er også stemor og har et dårlig forhold til min manns eks. Jeg prøver i den lengste å unngå å kontakte henne eller barna. Det er min manns jobb.

 

Selv om livet går videre og denne eksen også må godta at ting er som de er, så går det jo an å vise litt sympati for damen.

Ikke gjør din manns jobb, uansett hvilke motiver du har.

 

Hun ønsker tydeligvis ikke å ha noe kontakt med deg eller å bli påminnet deg i sin hverdag og når hun f.eks henter posten etc og da skal det respekteres. Vær verdens beste stemor hos deg selv, men når ungen er hos mor ( du er årsaken til bruddet mellom de), så vær voksen og la de være i fred.

 

 

[Mamma'n t A & M + lille Emma]

Har sittet og lest innleggene på denne linken og må få si at det blir aldri bra nok for enkelte. Enten engasjerer "stemor" seg for lite eller for mye....det blir liksom aldri bra nok. Det å være stemor er ingen enkel jobb...men trenger selvsagt ikke være verdens verste heller. Barn er forskjellige og det er vi kvinner også...syntes det er urettferdig at stemødre/biomødre blir "henrettet" hvis de har et problem med noe i forgold til hverandre og barna. Vi må få ha lov til å ha følelser og tanker rundt ting uten å bli angrepet av hverandre....mange burde skamme seg over å ikke ha bedre forståelse for de ulike problemene de ulike kvinner til tider sliter med.

Hvis vi ikke har noe fornuftig å si til hverandre, så kanskje vi heller burde holde kjeft.... De som skriver inn her opplever det de skriver om som et problem og da er det ikke noe hyggelig å få slengt masse dritt tilbake.... VÆR LITT MINDRE SLEM MED HVERANDRE!!!!!!

 

Ha en fin dag alle sammen......

 

[Anonym bruker]

Unsykyld meg, men var ikke HI's (stemors) problem her at biomor ikke oppdrar barna til å VISE nok takknemlighet? HI har jo et godt forhold til stebarna, og vet at de setter pris på det hun gjør. Hun vet også at en 10 åring kan ha "viktigere" ting fore enn å ringe for å takke. Men synes det skorter på oppdragelse når 10åringen ikke gjør det som forventes.

 

Herre G! hadde alle stemødre bare hatt så bagatellmessige problemer.

[Anonym bruker]

Igjen.... Årskaen til bruddet klarte de to fint å fikse selv, men jeg var vel kanskje grunnen til at mannen min ikke gadd å gi eksen flere sjangser. Han kjente meg, og visste om mine følelser, og da gikk han ifra henne etter år med krangling. Hadde skjedd uansett, men kanskje ikke akkurat DA. Det er nå over tre år siden, hun har ny type som hun har bodd med i to år. Kanskje på tide vel å være voksen da og glemme hele greia??

Du skriver at "hun vil tydeligvis ikke ha noe med deg å gjøre", da må jeg spørre tydeligvis?? Nei hun er ikke tydelig til meg, men hun er utspekulert og bruker kvinnelige metoder til å ta revansje, ved å bruke barna. Dere vet hva jeg mener med det.

 

En annen ting er: Om det hadde vært mora som hadde finni seg en annen (til og med ved utroskap) og flyttet med en annen mann og faren sitter igjen alene, uten barn og kone, DA MÅ HAN VÆRE så voksen og ikke la sin bitterhet gå ut over moren, barna og heller ikke han som var grunnen til bruddet. Det er jeg HELT bombesikker på at dere mener. Faren må da være helt nødt til å bite i seg alt han hører fra barna om den nye stefaren etc. Han må finne seg i at barna blir hentet på skolen av en ny stefar, og at stefaren tilbringer mest sannsynligvis mer tid med barna enn han har mulighet til. Og dere mener virkelig at jeg i dette tilfellet her skal ta hensyn til at mora så jeg ikke kan ha kontakt med stebarna mine utenom samvær som er så sjelden???? At jeg ikke kan sende et kort til dem på bursdagen sin???? Unnskyld meg ... dere må da være helt syke.

 

Ja, i bunn og grunn er dette med takknemlighet et bagatellmessig problem, jeg innledet jo hele tråden med det. MEN svarene og grunnene jeg får tilbake på dette, provoserer meg innmari... Det er kun mødre som skal tas hensyn til her ja, uansett hvordan man vrir og vender på det. Det finnes så mange vanvittige biomødre rundt omkring.

 

 

[Anonym bruker]

lærer ikke foreldrene barna å takke når de får noe, blir barna oppfattet som oppdragne.

krever mor vanligvis at jenta takker, men ikke når det gjelder stemor, forteller mora jenta at en ikke trenger være høfelig når det gjelder stemor, slik som med andre.

 

er det det første som er tilfelle bør mora skjerpe seg som oppdrager, er det det andre som er tilfelle, bør hun heve seg over sin egen bitterhet og jobbe for å bevare det gode forholdet som består mellom stemor og stedatter.

 

jeg synest stemor godt kunne forvente normal høflighet, men en må jo være klar over at det er ikke alle mennesker der ute som har samme høye standard som seg selv, men normalen bør en da absolutt kunne forvente, herregud da folkens

[Clue]

 

Vi har svart deg i forhold til DITT problem, og den situasjonen DU er i.

 

Du nekter å gå inn i de svarene, i stedet lager du en generalisering, hvor du skjærer alle over èn kam.

 

Folk svarer ut i fra en situasjon de får beskrevet, og det blir feil å generalisere på den måten du gjør. Noen ganger må far innfinne seg med en bestemt situasjon, andre ganger er det mor, og atter andre ganger er det stemor. At du ikke kan se det, viser at du kun kan se ting ut i fra ditt eget ståsted.

 

På meg virker det som du turer fram etter eget forgodtbefinnende, og forventer at alle skal godta at du gjør det. Hadde du vært litt følsom, kunne du kanskje selv funnet ut at mor i DETTE tilfellet kanskje ikke liker at du sender ting hjem til dem.

 

I MITT tilfelle er det ok at stemor gjør det, jeg setter til og med pris på det, men folk har ulike følelser i forhold til det ut i fra situasjonen de er/har vært i.

 

 

[Anonym bruker]

liker hun det ikke bør hun heve seg over det, og ikke vise sin bitterhet til jenta, da blir det vanskeligere for jenta å forholde seg avslappet til sin far og stemor.

en må her forvente av mor at hun setter sine egne føleøser til side og setter barnet først.

eller så får hun diskre be stemor om å slutte å sende gaver

alle voksne involvert må vise takt rundt barna, mødre også, fordi om det er pga at en annen voksen oppfører seg dumt, må en sette barna først

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her.

Du sier jeg nekter å gå inn i de svarene dere gir. Nei, det har jeg ikke gjort. Men når noen sier at jeg ikke kan sende brev etc fordi det var pga meg at faren forlot mora, så må jeg jo fortelle litt mer utfyllende hvordan det skjedde. Å lage en generalisering og skjære alle over en kam kan jeg forstå at du reagerer på. Jeg mener ikke å gjøre det, da jeg selvfølgelig vet at det også finnes MANGE mødre som oppfører seg eksemplarisk mot stemødrene til barna. Jeg snakker om de som ikke er slik- og det er mange det også. Det er dessverre den kategorien biomor hører til, og den type jeg har kjennskap til.

 

Å ture frem etter mitt eget forgodtbefinnende- tolker jeg dithen at de mener jeg er frekk da jeg vil sende min stedatter et kort på bursdagen. He, he... Føler meg ikke frekk over å sende et kort til henne!! Sorry!!

Beskyldninger om at jeg ikke er følsom nok vil jeg ha meg frabedt da du overhodet ikke kjenner til meg som person. Hadde jeg vært ufølsom hadde jeg vel ikke giddi å sende brev til stedatteren min. Men ja, jeg tar mer hensyn til at jeg skal kunne ha et så godt forhold til min stedatter som mulig enn å ta hensyn til morens følelser ovenfor meg som burde vært glemt for lenge siden. Så på den måten er jeg sikkert ufølsom i dine øyne.

 

[Anonym bruker]

NEMLIG! Du har så rett anonym 15:09

 

- "lærer ikke foreldrene barna å takke når de får noe, blir barna oppfattet som uoppdragne". Dette kan da ikke være noe stort problem for stemor? Særlig ikke hvis de faktisk ringer og takker i øst og vest når de er hos henne og far.

 

- "krever mor vanligvis at jenta takker, men ikke når det gjelder stemor, forteller mora jenta at en ikke trenger være høfelig når det gjelder stemor, slik som med andre." Man trenger jo ikke være like høflig mot de man har et nært og godt forhold til! For de VET jo at man verdsetter dem og har ekte følelser. Altså egentlig et kompliment som HI ikke greier å ta på en god måte.

 

 

Jeg synes stemor godt kunne forvente normal høflighet i form av takke-telefoner, særlig hvis hun egentlig ikke betyr noe for stebarna og bare er en tilfeldig fremmed i deres liv.

[Anonym bruker]

He, he... Anonym 17.03: les innlegget en gang til da!!

Du misforsto det meste som står der