Påskefrokost i barnehagen

[Gjest]

Jeg vet at stedatteren min blir veldig skuffet hvis jeg ikke kommer - da kommer hun til å se på meg med DE øynene neste gang vi sees, og hun spør hvorfor jeg ikke kom.

 

Men så er det moren hennes - hun sier at det er "bare for foreldrene - og hun blondina kan holde seg hjemme".

 

Min kjære sier at han også gjerne vil at jeg skal være med.. men så blir jeg så i tvil. Burde jo være vant til dette hatet nå, men det stikker ørlite grann allikevel.

 

Barnehagen har jeg et godt forhold til og jeg vet at jeg er velkommen som stemor.

 

Vanskelig dette -har enda noen timer å bestemme meg på.

[miatittin]

uff ja,dette er ikke lett.

Har vært med på noe lignende,ekkel følelse.

Men synest om din mann skal gå,så skal du være med.

Dere er jo en familie,og da pleier man å gjøre ting sammen,eller

Og jenta blir helt sikkert kjempe-glad for at du kommer,virker som at dere to har et fint forhold.

 

Så gå du,og drit i hva mora sier!!!

[Gjest]

Takk og takk og takk!! Tusen takk.

 

Kjente at jeg fikk en god følelse inni meg av de tingene du skrev. :-)

 

Jammen skal jeg gå på den frokosten - med glede.

 

Sa jeg takk..? Takk.. ;-)

 

 

[aroma]

Jeg må si meg enig med tittin.

For all del må du gå. Hvis du velger å være igjen, viser du jo svakhet i forhold til biomor. Vis henne at hun ikke har noe med om du kommer eller ikke. Det er jo selvfølgelig barnet som bestemmer. Hvordan forholder barnet seg til deg når mora er tilstede da?

 

[Gjest]

Takk aroma!

 

Når moren er tilstede, så veksler barnet helt naturlig mellom oss og pappaen. Hun synes det er helt naturlig at jeg er tilstede, samme som foreldrene.

 

Min kjære sier også at jeg viser svakhet overfor moren dersom jeg blir hjemme. Har gitt etter en gang, og da ble moren sur allikevel, fordi barnet ble så lei seg fordi jeg ikke var der.

 

Så nå har jeg bestemt meg - jeg blir med!

 

:-)

 

 

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Uff, det er ikke lett. Jeg er selv stemor. Jeg var med stedattern min på påskefrokost i bhg ifjor. Det var kjempe koselig...

 

Jeg synes samboern din kan ta det opp med moren hennes og fortelle henne det..

[Anonym bruker]

Har du barn selv?

 

I motsatt fall, kan du sette deg inn i mammaens situasjon også?

 

Jeg synes faktisk du skal respektere at mammaen ikke ønsker at du skal delta. Du får finne på en unnskyldning stebarnet ditt kan godta, si at det ikke er plass, at du måtte til legen eller at noen du kjenner trengte hjelp - ett eller annet som gjør at hun kan døyve skuffelsen.

 

Det blir jo ikke særlig god stemning hvis du drar dit og moren fryser deg ut eller lager skandale elelr deere slåss om barnets oppmerksomhet elelr noe annet dumt. Jeg har vært i lignende siutasjoner selv, og følt meg tråkket på nesten - som ikke har vært "god nok" for den type tilstelninger, men grei som barnevakt, matpakkesmører og hushjelp pluss omsorgsperosn for barna hennes ellers. Sårt å ikke få være med på de gylne øyeblikkene også.

 

Nå har ting gått seg til litt, og jeg skjønner faktisk veldig godt at mammaen ikke vil at jeg skal involveres i skoler og barnehager. La henne ha det "rommet" for seg selv! Hun trenger det.Og selvom barnet vil ha deg med, så aksepter at du i denne sammenhengen på sikt gjør mer gavn enn skade ved å møte opp. Med denne innstillingen kan det være forholdet mellom deg og biomamma blir bedre etterhvet også, sånn at hun slapper litt mer av og ønsker deg velkommen med tiden.

 

Nå er det vel allerede for sent, men,,, Hva gjorde du? Hvordan ble det?

 

Etter min mening er ingeting verre enn å drive en slags maktkamp på denne typen arenaer. Slapp av! Holder du og faren sammen vil du helt klart få din plass i barnets liv. Ingen grunn til stress!

 

Det føles sikkert naturlig for deg å stille opp, og det er jo flott, men så lenge moren ikke takler det bør du drøye.

[Anne-B.]

Jeg syns at man skal anekjenne stemors posisjon; pappas kjæreste, kone eller hva man nu er, og om barnet er med pappaen sin, så er det klart at stemor også er der. Og når det er tydelig at jentungen er glad i deg, så tror jeg det er til alles beste å legge vekk slike uenigheter og prøve å gjøre det som er til beste for barnet. Og det tror jeg uten tvil er at hun slipper kryss- og lojalitetspress. Om man hater barnefarens partner, så har man i grunn et problem som man bør prøve å gå i seg selv for å løse. Dette er en ganske ærlig sak, og jeg tror at det kan være befriende å bli kvitt et slikt hat og sinne, både for den som har det i seg, og for den det går utover. Om hun ufrivillig gikk ut av forholdet, så skjønner jeg jo det forsåvidt, mye følelser som er med i bildet i slike situasjoner..

 

Håper det gikk bra på frokosten!

[Gjest]

Nei, jeg har ikke barn selv. Men jeg har masse empati, og har vurdert hvorvidt det er å "trenge" seg på å stille opp ved ulike anledninger ang ungene.

 

Men jeg er jo sammen med ungene 10 netter i mnd, pluss ferier etc.. Jeg føler at ikke bare har jeg rett til å være med - men ungene har også en rett til å ha meg med. De synes alltid det er ille dersom jeg ikke har vært der, og det setter jo meg i et dårlig lys når jeg alltid prioriterer alt mulig annet fremfor det som betyr mye for dem.

 

Det ble påskefrokost på meg - og jeg hadde det hyggelig. Stedatteren min kastet seg om halsen på både pappan og meg da vi kom, og var kjempestolt for at vi var der. Moren sa hei, og snakket med alle andre enn oss.. men det må være hennes valg.

 

Jeg kan ikke begynne å ta eierskap i hennes problemer med meg. Hun forlot min mann over et år før han og jeg traff hverandre, og selv om ikke hun har noen ny, så kan hun ikke nekte ham å ha noen.

 

Forholdet vårt kommer til å vare, vi er kjærester og bestevenner, og jeg har bestemt meg for å ta del i ungenes liv nå, og etter at vi eventuelt har fått felles barn. Jeg tørker tårer, smører matpakker, finner på ting, spiller spill, kjøper klær, tar tempen.. alle ting som angår dem tar jeg del i når de er her - sammen med faren deres. Jeg setter grenser og tar konflikter, slik det er i alle hjem med barn. Og jeg tror det er nøkkelen til at forholdet mellom meg og barna er så fint. Man får ikke respekt ved å gå over sine egne grenser.

 

Jeg driver ingen maktkamp, fordi jeg blander meg ikke i mor og fars konflikter. Når vi alle er tilstede konsentrerer jeg meg først og fremst om ungene og at de har det bra. De kommer like gjerne bort til meg hvis det er noe, som til foreldrene.

 

Dette ble en teit "forsvarstale" synes jeg.. men pytt.. :-)

 

 

 

 

 

[Skyggen]

Noen ganger er det faktisk veldig greit å bare være mor og barn også. Jeg hadde nok blitt skikkelig lei om stemor skulle være med på alt....Jeg synes det er kjempekoselig å følge opp barnet mitt, og nyter stundene vi har sammen. Hvis da en stemor ikke ville respektere mitt ønske om å la oss være i fred av og til - hadde jeg snudd vrangsiden til...

Jeg mener ikke at du aldri skal få være med. Hvis det var snakk om et større arrangenment, så er ville du vært velkommen...men på en slik "intim" påskefrokost ville jeg ikke hatt deg med....

[Gjest]

Ja huff.. Jeg er et fælt menneske. Aldri lar jeg dem være i fred. Jeg dukker opp der de aner fred og ingen fare.

 

Du sier at noen ganger må man bare være mor og barn også - men pappan da? Er han også ekskludert?

 

Moren er jo sammen med barnet mye mer enn det far og jeg er, så kan vi ikke være med på disse tingene engang?

 

I vårt tilfelle har mor til og med forsøkt å ekskludere meg fra offentlige steder, slik som barnetoget 17. mai.. (jeg måtte holde meg unna i tilfelle hun skulle komme til å gå på meg..), fotballkamper etc. Så dette handler ikke om å gi mor og barn "rom". Det handler om å vise makt overfor meg, og et forsøk på å bestemme over meg.

 

Barnet har en far - og han har like mye ansvar som mor. Han sier at jeg også skal få være med på sånt - det er hans avgjørelse.

 

Akkurat nå er jeg skitlei av at min rollle - som jeg bruker masse tid og krefter på - blir så undervurdert. Jeg trenger ikke noenting "ekstra" jeg trenger bare å få ta del i noe av de hyggelige tingene også.

 

Min rolle skal ikke være anonym så lenge barna vil ha meg her..

 

Ei heller her på dette forumet..

 

;-)

[aroma]

Så deilig å endelig se deg synge ut:) Bra sagt

[Gjest]

Hihi.. jeg kan når det bare treffer den riktige nerven!!

 

Men takk, aroma.. jeg er ganske fornøyd. Skal man være "bitch" er det bare å ta den heeelt ut..

 

Ha en fin helg, da!!

 

 

[Skyggen]

Far har absolutt like mye ansvar som mor, ja. For min del kan han gjerne være med på de arrangementene han vil være med på. Jeg kan ikke snakke for alle, men i mitt tilfelle er det kun store arrangement som passer for han å komme på. Slikt som f.eks. påskefrokost har han aldri vært med på, for det passer ikke....Og tro meg, jeg informerer om alt som skjer i barnet mitt sitt liv (uten å mase). Å ikke komme er et valg han gjør selv. Jeg har faktisk vært veldig imøtekommende mot bade far og stemor, men noen ganger vil jeg ikke ha stemor med.

Det er jo forskjellig hvor mye fedre engasjerer seg,og hvor mye samvær de ønsker. Hvis dere ønsker mye samvær og viser engasjerment, så er det jo fint at dere stiller opp. Men det er vel ikke nødvendig å stille opp på absolutt alt?

Selv om jeg og far fortsatt hadde vært sammen, hadde vi nok ikke deltatt på alt begge to hver gang. Vi hadde sikkert byttet litt på. Da ser jeg heller ikke problemet med hvorfor ikke jeg kan få være sammen med mitt barn - uten at stemor må komme.

[miatittin]

Jeg må bare få si at jeg er biomor også,i tillegg til stemor.

Og jeg synest det er helt greit at min manns samboer er med på alt.

Hun har jo vært i mitt barns liv i mange år nå,og hun er jo alltid der når mitt barn kommer til de.

Jenta mi forguder denne dama. Hun tar seg av henne på beste tenkelige måte. Dette er jeg utrolig glad for. Da kjenner jeg meg trygg når hun ikke er hos meg.

 

Hva er viktigere enn det??

 

Føler at sjalusien tar overhånd her jeg!

[Anonym bruker]

Hei, jeg har tidligere skrevet noen innlegg om å respektere at den biologiske mammaen ikke ønsker at stemor deltar i "alt".

 

Vanskelig tema, og jeg kjenner meg igjen i begge roller, både som stemor og mor.

 

Jeg synes for øvrig det er en stor forskjell på å være tilstede ved mer offentlige tilsteltninger som 17.mai tog, fotballkamper o.l. og på å være med på tilstelninger i barnehager/skole etc.

 

Når det er sagt må man gjøre en helhetsvurdering, jeg synes som sagt man må respektere morens behov i ganske stor grad her, samtidig blir det jo etterhvert et spørsmål om hva som er best for barnet.

 

Den vurderingen er det uansett ikke du iallefall ikke alene - som tar. Du kan ha din mening, men du stemorsrollen er nettopp sp utakknemmelig at du faktisk ikke har noe du skulle ha sagt, uansett hvor glad du er i barna!

 

Jeg synes far bør ta dette skikkelig opp med mor, si at du veldig gjerne ønsker å delta og at det kanskje kan løses slik at dere drar annnehver gang, det vil si far og du, og mor alene eller med sin partner annenhver gang. Iallefall inntil sitiuasjonen er litt emr avslappet?

 

Jeg har selv opplevd at mor nekter at jeg "blander meg oppi" denne typen situasjoner, og jeg er ikke med på ting som har med skole å gjøre, ikke engang når far drar alene og mor ikke kommer.

17.mai tog o.l. nekter jeg likevel å trekke meg unna, det ville blitt absurd!

 

Samtidig ver jeg jo at moren synes det er fint at jeg deltar i det daglige, at jeg er "barnevakt" når far og hun er opptatt m.m. Håper at hun blir mer avslappet på dette etterhvert, jeg vil ikke ta hennes rolle, men vil gjerne bli anerkjent for den rollen JEG har.

 

Likevel; inntil videre velger jeg å respektere at det er hennes barn det dreier seg om. Jeg har selv barn, og skjønner at det må føles sårt at det skal være enda et voksent menneske som skal ta del i barnas intimsfære. Jeg tror heller ikke at forholdet til stebarna blir noe dårligere av at jeg respekterer mammans ønsker.

 

Selv om jeg, akkurat som det, synes det er bånn i bøtta å måtte finne meg i en skyggerolle nårjeg faktisk har åpent hele mitt hjerte for hennes skjønne unger. Likevel; Husk at kjærlighet ikke dreier seg om rettferdighet eller at man skal få tilbake det man gir. Min kjørlighet til stebarna er kanskje annerledes enn den jeg har til de jeg selv har født, men jeg elsker faktisk også stebarna på en betingelsesløs måte.

 

De fortjener at jeg respekterer mammaen deres!

 

 

 

[miatittin]

Obs!!

Gikk litt fort i svingene det her.

Mente selvfølgelig minn eks-mann.

Men det skjønte dere vel!

[Skyggen]

Jeg blir litt lei av at hver gang man er uenig i at stemor deltar, så er man sjalu....

Jeg er overhodet ikke sjalu på stemor, så er det sagt. Det er likevel ting som jeg mener mor og barn / far og barn kan få lov å gjøre alene hvis de ønsker. Jeg hadde ønsket akkurat det samme om jeg fortsatt var sammen med barnets far.

Synes heller far kan delta på tilstellinger, og gjerne ta med stemor, men ikke akkurat på de mor ønsker å være alene på

[aroma]

Hei Skyggen. Du sier at noen ganger ønsker du å bare være mor/barn, og at du noen ganger ikke vil ha stemor med. Men far da? Det er greit hvis han kommer alene der du er sammen med barnet?

Og så sier du at hvis dere hadde vært sammen, hadde dere sannsynligvis ikke deltatt på alt begge to hver gang.Nei det er jo alt ettersom om det passer osv.. selvfølgelig.

Jeg skjønner ikke helt dette egentlig.

Hva er forskjellen på om far kommer alene, eller har sin kone med da?

Er ikke det opp til far og barn å bestemme da? Er det for å vise at her er det bare de biologiske foreldrene som har adgang?

Skal man ta hensyn til hva mor ønsker i en slik sammenheng?

 

Er det så forferdelig at far og stemor kommer, og ikke bare far?

Synest det er flott at far og stemor kommer sammen for å vise at de bryr seg, og er en familie sammen på den siden. Ikke splitte opp og ønske den ene eller andre vekk.

Skal stemor skyves vekk på den måten? Synest det er helt feil i mine øyne. Det er vel ikke hennes feil at foreldrene gikk fra hverandre.

Her har barnet fått et nytt "familiemedlem" som barnet er blitt glad i, og så skal ikke barnet få ha henne der fordi det er respektløst overfor mor?

Jeg mener at du har krav på å være alene med barnet i forskjellige sammenhenger, men da synest jeg både far og stemor kan holde seg vekke.

Og det samme gjelder for deg. Ønsker far og stemor å gå på noe sammen med barnet, kan jo du holde deg vekke den dagen hvis det er så utrolig vanskelig at alle får delta.

Det at noen skal holde seg vekke fra ett eller annet er noe forbanna tull.

Hva er egentlig problemet med det?

Hvis det ikke er sjalusi som du nevner, hva i all verden er det da?

Men som jeg forstod er ikke far med på f. eks "intime" påskefrokoster, så da er det vel ikke noe problem. Er det de store arrangementene som er problemet?

 

[aroma]

Ville bare tilføye at ved foreldresamtaler kan jeg forstå at det bare er mor/far som deltar, for det kan bli litt for mye av det gode hvis det f. eks kom 4 "foreldre" dettende inn døren, men der også kan det forsåvidt være ok hvis f. eks bare far eller mor kan komme så ser jeg heller ikke problemet med at steforelderen kan delta også. Men det har også med hvor godt forhold og hvor lenge steforelderen har vært i livet deres.

[Skyggen]

Til aroma:

Nå begynte det å bli personlig mot meg her. Det var ikke min intensjon. Jeg svarte først på generell basis ut i fra mitt synspunkt, for så å måtte svare på spørsmål om mitt familieforhold da jeg brukte det som et eksempel for å fremme mitt synspunkt.

Greit nok...

Hvis jeg stiller på f.eks. en påskefrokost sammen med barnet og far ikke kan stille, så ønsker jeg ikke at stemor stiller. Hvis far vil stille, så er det helt greit. Vil han da ha med stemor, så er det også greit. Men, jeg vil ikke ha med stemor når jeg og barnet er alene uten far. Er det så fryktelig vanskelig å forstå?

Har ikke sagt at store arrangement er noe problem. De må gjerne stille begge to, og jeg inviterer dem begge når det er noe å være med på.

 

Hvis jeg hadde en samboer, og far og barn var på f.eks. en fotball turnering . og min samboer stilte UTEN meg. Ville det blitt noen reaksjon da? Stefar kunne da klemme barnet og si "godt gjort !". Far ville bare smile og være fornøyd.

 

Nei, la oss få lov å tilbringe tid sammen med barna AV OG TIL uten innblanding (nå snakker jeg om arrangement, ikke daglig)

 

[aroma]

Det blir noe annet. Hvis du stiller og far ikke er der, synest jeg også at stemor kan holde seg hjemme, og omvendt selvfølgelig.

Mente ikke å kritisere, men du skjønte sikkert hva jeg mente.

[Anonym bruker]

 

Ja, det gjelder å presse seg på for å befeste sin posisjon, ser jeg

 

 

[Clue]

 

For å vinkle dette på en annen måte; som forelder til et av de andre barna, ville jeg synes det var rart om både mor og stemor kom på påskefrokost i barnehagen. Dette er en liten og intim tilstelning, og jeg ville nok syntes stemor hadde trådt over streken i forhold til mor.

 

Det ville se ut som stemor hevdet sin "rett" til barnet på en måte. Liksom litt på trass.

[Gjest]

Jeg har lest kommentarene deres - og jeg synes dette har blitt en del større enn bare påskefrokost.

 

Dette var en ærlig henvendelse - jeg har vært der, det er over for denne gang. Og jeg angrer ikke på avgjørelsen min. Jenta var veldig glad for å ha oss der, og da er det verdt det.

 

Befeste min posisjon? Nei, det trenger jeg ikke. Ikke overfor barna, for de vet hvilken plass som er min. Jeg er pappas kjæreste, jeg er bor her sammen med ham, og jeg er veldig glad i dem. Jeg er et menneske som er glad, lei meg, sint og morsom.

Ikke overfor moren, for jeg vet helt tydelig at jeg ikke er barnas mor, men jeg er hennes eks' nye samboer. Jeg omgåes barna hennes når de er sammen med faren, og hun vet helt klart, inners inne, at jeg er veldig glad i de barna.

Men selv om hun er barnas mor, og jeg ikke er det, så står vi da likeverdige som mennesker allikevel!

 

Og til deg som skrev at de andre foreldrene i bhg ville synes dette var rart, at vi kom flere.. må jeg bare si - I couldn't care less...