Økonomi

[Anonym bruker]

Synes det høres utrolig ut å bare samle alt i en pott og så bruke fortløpende....

 

For å illustrere: mannen min har eget firma. Han tjener kjempebra, men kjører mye tilbake til firmaet, så det er ikke så synlig. Han behøver aldri å spekulere på om han har råd til dittt eller datt. Han har 2 barn fra før som bor hos oss 50%. De er veldig priviligerte, både materielt og på alle andre måter. Vi har et fellesbarn, foreløpig:)

Jeg tjener "normalt." Jeg har kjøpt meg inn i huset til min mann,så når avdragene er betalt,har jeg ingenting igjen. Vi deler på fellesutgifter,tilnærmet 50%. Jeg synes dette er urettferdig,mener han skulle betalt mer til felleskassa siden han har langt høyere inntekt enn meg og siden han har 2 særkullsbarn. Han vil ikke det, fordi han vet at når jeg har penger til overs, sender jeg til min søster som er alenemor og sliter tungt både økonomisk og på andre måter. Hun bor på en annen kant av landet,og det er min store sorg at jeg ikke kan hjelpe henne mer. Derfor sender jeg penger når jeg kan. Mannen min liker ikke dette, han mener det er å sende penger ut av familien. Men søsteren min og hennes barn er jo min familie også, selv om vi ikke bor i samme hus. Jeg føler mer ansvar for dem enn for stebarna, fordi stebarna er jo usedvanlig godt ivaretatt likevel...

Er jeg på jordet?

[Gjest]

På jordet er du ikke! :-)

 

Jeg synes fordelingen deres er veldig urettferdig for deg, jeg. Dere har jo valgt hverandre, og er SAMboere (eventuelt gift da), og det er vel til alles beste at dere har like god råd?!

 

Hadde mannen min kommet med et sånt forslag, så hadde jeg protestert høylytt!!

 

Hva med å legge frem et forslag om å betale prosentvis av lønnen? At dere begge legger noen prosent av lønnen i en felles regningskonto som går til faste utgifter som lån, husleie, strøm, forsikringer, kommunale avgifter, telefon.. etc.

 

Kan jo også tenke meg at dersom han ikke hadde deg, så kunne han ikke ha jobbet alle timene han jobber nå.. Så du skal ikke lide fordi din betalte jobb ikke er like innbringende som hans.

 

Det er nå min mening.

 

Og hva du bruker av din lønn til å sende til din søster, det kan vel ikke han si noe på..

[aroma]

Jeg må si meg enig med heldige meg der. Synest det er urettferdig overfor deg, men har dere det slik at hvis du eksempelvis trenger noe, eller dere for den saks skyld, så kan du ikke kjøpe det hvis du ikke har råd fordi din mann ikke vil betale for deg? Skjønner ikke helt dette med separat økonomi helt jeg. Går det ikke i samme pott når dere er sammen da?

Eller hvis dere skal ha dere en bedre ferie f. eks, så kan du ikke være med fordi du ikke har råd til det, mens din mann kan reise fordi han har råd? Er man sammen så er man sammen også om økonomi og ting som skaffes i heimen er nå min mening. Hvis dere derimot hadde hatt felles økonomi, har han ivertfall litt han skulle sagt når det gjelder å sende penger til din søster. Men så lenge det er dine penger, kan du vel gjøre som du vil med de. Det spørs vel litt hvor mye det er snakk om her også da. Jeg vet ivertfall at de aller fleste som har separat økonomi betaler etter evne. Altså den som tjener mest, betaler selvsagt mest også.

 

[Anonym bruker]

Problemet, slik jeg ser det, er at min manns eks var et såkalt "skaffedyr," - han fremstiller henne som en person som ikke bidro selv, men som valgte å skumme fløten av hans arbeidsinnsats. Det er jo hans ord da... Jeg er ihvertfall redd for at han skal se på meg på samme måten, derfor har jeg satt min ære i å ikke bli sponsa på noen måte. Unntak når vi er på restaurant alle sammen, da syns jeg det er rimelig at han betaler, som har råd og som har store barn.

 

Men han bærer preg av å være "brent." Han er nesten redd for at jeg ikke skal være med å betale. Han synes jeg er smålig når jeg forsøker å bremse ned når vi er ute og handler til helga, men jeg føler ikke jeg har råd til dyre lammesteker og vin...

 

Jeg sitter med masse gjeld, har middels inntekt, har tilogmed gått kraftig ned i inntekt pga permisjon med vårt fellesbarn.

 

Det er jo riktig det, at en av grunnene til at han har kunnet jobbe mye, er at jeg har vært hjemme, både med fellesbarnet og med stebarna.

 

Når det gjelder pengene jeg sender til min søster, er det sjelden mer enn en 1000lapp i mnd. Til sommeren har jeg tenkt å betale ferien til hennes barn, så får min mann si hva han vil.

 

Men det er kjipt da, å ha så ulik økonomi...

Men det er kanskje sånn når man er såpass velstående som min mann, at man er redd for å bli robbet av lykkejegere..selv om jeg ikke er noen lykkejeger, så blir man kanskje aldri helt trygg når man er rik?

 

 

[Anonym bruker]

Jeghar det på akkurat samme måte, men heldigvis har vi en åpen dialog om dette da:-) Jeg er ikke spesielt dyr i drift, og er flink å finne ting på salg og pusser opp selv osv. Det synes han er kjempebra, og i tillegg hjelper jeg han en del i firmaet hans (vasker og gjør andre småting), det gjør jeg gratis... Er for tiden arbeidsledig, så litt spons må han finne seg i, men jeg er ganske trygg på at vi har en grei kommunikasjon rundt de tingene der.

 

Vi er nøkterne begge to, og jeg elsker jo brukthandler... Han er raus, men ikke på unødvendige ting...