Økonomi

[Anonym bruker]

Hvordan fordeler dere faste utgifter hjemme?

Halvparten hver eller prosentvis etter inntekt?

Betaler den parten som har særkullsbarn ekstra?

Hvordan deler dere på andre utgifter, f.eks feriebilletter? Spleiser dere på utgifter til fellesbarn, og lar parten som har særkullsbarn betale selv for særkullsbarna? Har dere ordnet med samboerkontrakter og testamente..?

 

Er bare nysjerrig...

Ofte er det vel kvinnen som har dårligst råd/tjener minst - lurer på om dette tas hensyn til i fordelingen av hjemmets utgifter? Og utgiftene kan jo bli ganske store i et hjem med flere barn, kanskje spesielt der det er tenåringsbarn...?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt hva du mener... Vi har ingen samboerskontrakt, men burde sette det opp for vi får vårt felles barn sammen til sommeren..

[Anonym bruker]

Vi skal innføre at jeg betaler for oss, og han betaler for sine. Han har i samråd med sin eks, utvidet samværet, men skal forsette å betale samme bidrag, noe jeg ikke var for. Han kommer ikke til å klare det økonomisk. Jeg vil ikke være med å finanisere dette, så jeg endrer hvordan vi ordner finansene våre. Jeg har fellesbarns økonomiske trygghet å tenke på, og ønsker ikke at alt skal gå til de største barna.

 

Tror de fleste ordner økonomien sin slik at en yter etter evne og får etter behov. Men at en i nyfamilien ikke kan gjøre dette, fordi far ikke vil ta fra barna for å forsørge en kvinne, og stemor ikke vil ta fra sine barn for å forsørge andres.

Du må ikke betale like mye som han, når han har barn fra før, verken samme prosentanndel eller samme beløp. Det hørest ikke rettferdig ut i mine ører. Spesielt ikke om du tener mindre enn han også.

[Anonym bruker]

Vi har tenkt å opprette en felles konto for faste utgifter (mat, strøm, regninger, bensin..). Jeg lurer på om det da er vanlig at den som har særkullsbarn betaler ekstra, eller om man ikke bryr seg om det når det gjelder faste utgifter. Det varierer kanskje da med inntekt, slik at det er inntekten som avgjør, og ikke hvorvidt man har barn fra før? Bensin, mat og strøm må man jo ha uansett.

 

I vårt tilfelle er det stor lønnsforskjell, mannen min tjener dobbelt så mye som meg. Jeg tjener ok selv, og ønsker ikke å "snylte." Men jeg vil sikre mitt eget barn/fellesbarn økonomisk.

 

Høres det urimelig ut med f.eks 15%av lønna til faste utgifter - han vil da betale mye mer enn meg....?

 

HI

[Gjest]

Min kjære studerer og jeg jobber, så her er det jeg som betaler nesten alt :-)

 

Men det gjør ikke noe. Det vil jevne seg ut med åra....... :-)

 

vi har ingen samboerkontrakt ennå, men vi eier ikke noe sammen heller...... :-)

 

Når han har penger, så går det til regninger som tlf, strøm, husleie osv....

[Gjest]

Min kjære er også student, og jeg er på attføring, så vi har det ikke akkurat romslig. Men vi deler på det vi har, og at han har unger tenker jeg ikke på i det hele tatt. Jeg kjøper likegjerne klær til dem fra min lommebok - for så betaler jo han noe annet.

Vi betaler for hver vår bil, og husleie og forsikring betaler han. Maten/husholdningen betaler stort sett jeg.

 

Vi har ingen samboerkontrakt, for vi eier ingenting sammen, men vil ha det så fort vi blir mer bundet sammen økonomisk.

 

Det meste er felles her i gården, så vi sier vårt til alt. Men det er viktig at vi, hver av oss har noe til personlig forbruk, og det har vi.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Møøøøøøøøøøøø!

[Anonym bruker]

Møøøøø!

[-Hengebuksvinet-]

at begge til enhver tid har like mye å rutte med. Har seperate kontoer da, men hadde aldri orket at det skulle være sånn at han eller jeg hadde hatt bedre råd enn den andre. Hvilket forhold er det?

 

Vi eier også alt sammen, bortsett fra det han har fått i livsarv. (Noe jeg også, dessverre, får etterhvert). Jeg håper virkelig at vi lever så lenge at ungene har en ordnet økonomi før de får arven, så kan vi heller hjelpe alle (særkulls som felles) like mye underveis. Men vi har forsikret oss godt da, sånn at jeg /han har muligheten til å kjøpe ut barna og beholde huset om den ene skulle falle fra.

 

Jeg kjøper faktisk like gjerne en bukse til stesønnen min som til mine barn, men det hender litt sjeldnere siden moren hans også handler veldig mye til han.

[Helen71]

Her er alt vårt, ikke noe som heter mine penger og dine penger. Her deler vi på alt.

Slik har vi hatt det hele tide, før vi fikk felles barn også.

 

Vi er begge enige om at det er det beste for oss. Vi har hver vår konto. Er jeg blakk bruker jeg kortet hans og er han blakk bruker han mitt.

 

Synes det er enkelt og greit. Synes ikke noe om delt økonomi, har man valgt å leve sammen som en familie bør også dele på alt.

Det er min mening.

[Anonym bruker]

Møøøøøøøøøøøøø!

[Anonym bruker]

Møøøøøøøøøøø!

[Anonym bruker]

Møøøøøøøøøøøø!

[Anonym bruker]

Møøø!

[Anonym bruker]

Møøøøøøøøøø!

[Anonym bruker]

Du syns ikke noe om delt økonomi-har du og mannen din tilnærmet lik økonomi?

Dersom den ene parten tjener godt og den andre dårlig, vil vel den som tjener godt ikke synes noe om å gi bort til partneren sin, særlig ikke hvis partneren har særkullsbarn? Det blir jo som å ta fra eget reir for å forsørge annens reir?

[Anonym bruker]

......eller er det slik at steforeldre rundt omkring er så generøse og uselviske at de sponser partner og stebarrn uten å tenke på at de helst skulle forbeholdt pengene til eget avkom?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke Helen71, men tenkte å svare likevel...

Hos oss har vi også delt økonomi. Vi tjener omtrent det samme. Han har to barn, jeg ett. Jeg har stort sett vært den som har kjøpt klær og sko m.m til alle barna - ikke bare mitt. Vi ser på det slik at vi er en stor familie, og pengene går til med til å betale for livsopphold for alle -uansett hvem som er biologisk foreldre til hvem.

Om jeg betaler halvparten nå, så får barnet mitt det igjen ved arv. Da får mitt barn litt mere siden jeg bare har ett.

Det blir veldig unaturlig om mitt barn skal få mer enn de andre barna så lenge vi prøver å oppnå å være EN familie.

[Gjest]

Jeg vil også svare på det.. for jeg forstår Helen 71 veldig godt. Når det kommer til hva vi eier - så vil det være 50/50, uansett hvem som tjener mest. Bilene - det står en på hver av oss.

 

Delt liv - delt økonomi. Han har to barn - jeg har ingen. Han tjener mest og betaler flest utgifter.

 

Så langt eier vi ingenting sammen, men kommer antakelig til å kjøpe leilighet til høsten, og selv om han tar opp lån, kommer leiligheten til å eies av oss begge, 50/50. Jeg har kun attføring, kommer antakelig til å gå over på uføre, minst 50% ved årsskiftet og får ikke lån sånn helt uten videre før det er i orden.

 

Dette er sånn jeg er vant til fra jeg var liten - selv om mamma var mest hjemme da vi var små, så eide de alt sammen... Sånn var det hos samboer også, hans mor var hjemmeværende i alle år, og de eier også hus, hytte, biler sammen.

 

 

 

 

 

[*Ulrikke*]

Her betaler den som har penger. Han har tre fra før, og vi har ei felles på snart 5 mnd.

 

Vi har separate kontoer, men regninger og andre utgifter betales fra den kontoen det er penger på.

 

Kanskje "urettferdig" i noens øyne, men vi er EN familie, og om jeg kjøper klær til mine stebarn av "mine" penger, så utjevner jo det seg med at han kanskje må kjøpe mat eller betale en regning etter hvert...

 

Ser ikke problemet, jeg... Alt stedatteren min har av klær osv her, kommer dessuten til å bli brukt på nytt, siden vi fikk en datter. (og omvendt om vi hadde fått en sønn, da hadde guttetøyet blitt "gjenfødt") Som sagt, ser ikke noen grunn til å lage problemer av sånt!

[Taura]

Her er det ikkenoe som heter mine og dine penger. Vi har hver vår konto men bruker av den det står penger på. Sambo har to barn, jeg har ingen, men vi er en familie og det ville blitt helt feil hvis jeg skulle hatt mer penger [ rutte med, fordi han har utgifter p[ barna. Naar vi kjoeper hus blir det selvfoelgelig gode forsikringer og ordentlige avtaler saa alle barna er sikret paa lik linje..

[Helen71]

Ja, han tjener mer enn meg, ca 100.000,- mer. Men han er innstilt på å ha felles økonomi.

Han har heller ikke sansen for delt. Han mener at så lenge vi har valgt å bo sammen, gifte oss og få barn er det mest narurlig at alt vi har er felles også.

Huset vårt står på oss begge, han betaler det mens jeg betaler mat og en del av regningene.

 

Da han var sammen med eksen sin hadde hun ett barn fra før, han hadde ingen. Hun var arbeidsledig så det var han som betalte det meste der. Kjøpte klær og utstyr til hennes barn, før de fikk felles og etterpå så klart.

Han mener fortsatt at det var riktig slik han gjorde det da.

 

Det er ikke alle som er så egoistiske, men som gjerne deler med den man har valgt å leve sammen med og få barn med.

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje ikke dette med separat økonomi spiller så stor rolle når en lever fra hånd til munn.

[aroma]

Hei:)

Ble overrasket over hvor mange som har delt økonomi her.

Her hos oss tenker vi ikke over hvem som betaler hva. Vi deler alt.

Men kanskje det er annerledes for de som er gift? Han har 2 barn fra før, jeg har også 2, men han skal kanskje adoptere mine.

Jeg tapte f. eks ca 6000 kroner netto i måneden når jeg giftet meg med min mann. Han sa da at det kompenserer jeg selvfølgeølig for. Den dag i dag har vi felles lønnskonto. Han har i tillegg leieinntekter fra eiendom på en annen konto som er hans. Men jeg disponerer den som jeg vil. Han har i tillegg lagt ut flere hundre tusen på huset vi bor i ennå det står 100% på meg.

Sikkert mange som gisper nå, men slik er det her hos oss.

Men jeg anbefaler slett ikke at andre gjør det samme. Det er en stor risiko igrunnen, og jeg vet det er mange som har angret bittert etter de har skillt seg dessverre.

 

[Hannemor]

En konto og ett kort. Alt betales inn og ut av samme konto. Felles bolig, men fordi jeg la i egenkapital står gjelden på meg, slik at ved et brudd så forblir boligen min.

Slik har vi hatt det siden vi flyttet sammen, for å gi mer oversikt. Vi vet hva som kommer inn og vet hva som må ut. Hvem sin lønn som går til hva er ikke viktig, bare vi har det vi trenger og regninger blir betalt.