Anonym bruker Skrevet lørdag kl 20:04 #26 Skrevet lørdag kl 20:04 Anonym bruker skrev (5 timer siden): Selvsagt gjør jeg det. Jeg ser for meg hvordan arven etter meg blir delt på to, og arven etter mannen min går til barnet vi har sammen. Det er dét jeg syntes er vanskelig å tenke på. Da jeg tok opp dette og mannen viser motvilje til å trygge den situasjonen juridisk, følte jeg plutselig at han avviste sønnen vår. For selv om det ikke er hans biologiske sønn, har han alltid kaldt han for sin sønn. Anonymkode: 8d75e...d46 Men barnet vil jo arve på sin fars side, Anonymkode: 13f01...138
Anonym bruker Skrevet lørdag kl 20:08 #27 Skrevet lørdag kl 20:08 PartyOfFour skrev (2 timer siden): Så du syns det er greit at sønnen din arver sine biologiske besteforeldre på farssiden i tillegg til sin stefar (og evt hans foreldre)? Det blir vel også feil? Det gjør han jo ikke. Adopterer stefar, så mister barnet arveretten på fars side. Anonymkode: 13f01...138
prekæs Skrevet søndag kl 06:35 #28 Skrevet søndag kl 06:35 Jeg tipper det er mange tanker en far kan ha om dette. Han vet jo om arven etter besteforeldrene. Det dere kan gjøre er å sørge for at stefar kan sitte i uskiftet bo, skulle det skje noe med deg. Utover det igjen er det ikke sikkert barnet mister arv om man blir adoptert. Oppgående besteforeldre, ville nok sikret barnet på annen måte, men da spørs det jo hvordan relasjonen er, eller om de i det hele tatt vet hva som skjer ved adopsjon og arverett.
Anonym bruker Skrevet søndag kl 10:09 #29 Skrevet søndag kl 10:09 Litt på siden her men jeg ble sammen med min eks for 26 år siden. Da var yngste 2. Han valgte min eks som farsfigur og det var alltid gutten min og gutta våre. Så fant eksen seg ny dame og ekteskapet var over. Og nå verken snakker han eller sender meldinger til sønnen min. Han gratulerte ikke med dagen engang. Ikke til noen av dem forøvrig. Når din mann er så motvillig til å adoptere så la det være. Det er helt tydelig at blod er tykkere enn vann. Anonymkode: 1d5b1...000
Anonym bruker Skrevet søndag kl 17:17 #30 Skrevet søndag kl 17:17 Jeg ble adoptert av min stefar da jeg var 5 år. Er evig takknemlig for det❤️ Jeg kan ikke huske noen annen pappa enn ham, selv om min biologiske far er fortsatt i livet, og at han valgte å ta meg til som sin egen er helt fantastisk. Og nå er han morfar til mine barn og vil alltid være i livene våre, selv om mamma døde for mange år siden. Anonymkode: 13821...140
Anonym bruker Skrevet søndag kl 20:35 #31 Skrevet søndag kl 20:35 Har ikke sønnen din noe forhold til sin biologiske fars slekt? Han vil jo arve sine besteforeldre der, hvis de fortsatt er i live. Det vil ikke du og din manns felles barn. Din mann er ikke din eldste sønns far. Det vet vel sønnen din. Hvordan han opplever å ikke arve stefaren på samme måte som sitt søsken, er jo noe dere har hatt mulighet til forklare og forberede han på i årevis, som den naturligste ting. Litt sent når gutten er voksen (du skriver at du og din mann har vært sammen i 18 år). Uansett er adopsjon noe mannen din må ta initiativ til. Og vil gutten det, nå når han er voksen? Han har jo sin farsslekt og i tillegg en god stefar og hans slekt. Han har jo egentlig mer enn deres felles barn. Han kan jo også forlange å få ut sin morsarv dersom du faller fra før din mann. Anonymkode: e2579...4a0
Anonym bruker Skrevet i går, 00:12 #32 Skrevet i går, 00:12 Anonym bruker skrev (På 26.9.2026 den 16.08): Selvsagt gjør jeg det. Jeg ser for meg hvordan arven etter meg blir delt på to, og arven etter mannen min går til barnet vi har sammen. Det er dét jeg syntes er vanskelig å tenke på. Da jeg tok opp dette og mannen viser motvilje til å trygge den situasjonen juridisk, følte jeg plutselig at han avviste sønnen vår. For selv om det ikke er hans biologiske sønn, har han alltid kaldt han for sin sønn. Anonymkode: 8d75e...d46 Jeg syns det er meget spesielt at han ikke går med på å adoptere. Dere har vært sammen i årevis, han er far til ditt andre barn. Barnefaren lever ikke lenger. Han har stilt opp for barnet i alle år. Sårt og spesielt. ❤️ Anonymkode: 44909...fdb
Anonym bruker Skrevet 20 timer siden #33 Skrevet 20 timer siden Anonym bruker skrev (10 timer siden): Jeg syns det er meget spesielt at han ikke går med på å adoptere. Dere har vært sammen i årevis, han er far til ditt andre barn. Barnefaren lever ikke lenger. Han har stilt opp for barnet i alle år. Sårt og spesielt. ❤️ Anonymkode: 44909...fdb Takk ❤️ Det er den følelsen jeg sitter med 💔 Anonymkode: 8d75e...d46
Anonym bruker Skrevet 19 timer siden #34 Skrevet 19 timer siden Anonym bruker skrev (47 minutter siden): Takk ❤️ Det er den følelsen jeg sitter med 💔 Anonymkode: 8d75e...d46 Men hvorfor har ikke dette blitt tatt opp før han er 22 år? Anonymkode: 13f01...138
Anonym bruker Skrevet 19 timer siden #35 Skrevet 19 timer siden Anonym bruker skrev (1 time siden): Takk ❤️ Det er den følelsen jeg sitter med 💔 Anonymkode: 8d75e...d46 Men har ikke gutten noe kontakt med sin biologiske familie? Jeg synes det er veldig rart å ville "ta han vekk" fra den familien. At stefaren har vært en farsfigur hele livet hans, er glad i han og behandler han likt som sin egen sønn er bare positivt og noe han alltid vil ha med seg, men han har også med seg blodsbåndene til sin biologiske familie. Jeg synes det er rart å ville frata han de båndene. For fakta er at han ikke er biologiske barnet til mannen din, han har en annen blodslinje som også bør ivaretas. Men å skrive testamente bør dere jo absolutt, det bør alle som har særkullsbarn gjøre. Anonymkode: 5af52...ac3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå