Hvordan vil vi ha samtykkeloven?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

At hun sier at hun ble voldtatt er bevis. Hvorfor skulle noen lyve om det?

Anonymkode: 2206c...ce6

Det er jo kommet opp mange tilfeller med falske anklager om voldtekt. Det er mange grunner til at kvinner lyver om det. 

Anonymkode: f3652...fcb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er jo kommet opp mange tilfeller med falske anklager om voldtekt. Det er mange grunner til at kvinner lyver om det. 

Anonymkode: f3652...fcb

Ingen jeg kjenner har hørt om noe slikt. Det er så mye å stå i og så liten sjanse å få noen dømt at det er ikke noe noen lyver om for moros skyld.

Anonymkode: 2206c...ce6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ingen jeg kjenner har hørt om noe slikt. Det er så mye å stå i og så liten sjanse å få noen dømt at det er ikke noe noen lyver om for moros skyld.

Anonymkode: 2206c...ce6

Du får lese deg litt opp på det.

Anonymkode: f3652...fcb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Ingen jeg kjenner har hørt om noe slikt. Det er så mye å stå i og så liten sjanse å få noen dømt at det er ikke noe noen lyver om for moros skyld.

Anonymkode: 2206c...ce6

Jeg ba AI sammenfatte for deg:

 

Hvordan kan falske voldtektsanklager oppstå?

Forskningen på norske forhold viser at det finnes flere ulike forløp. I gjennomgangen som er omtalt i NOU 2024:4, fant man blant annet:

at det i enkelte saker finnes objektive eller digitale bevis som viser at hendelsen ikke kan ha skjedd slik den ble forklart

at den som anmeldte kan ha forklart seg uriktig om deler av hendelsen, slik at politiet etter hvert mister tillit til resten av forklaringen

at enkelte hendelser faktisk har funnet sted, men at hendelsen ikke juridisk oppfyller vilkårene for voldtekt

i noen saker kan anmeldelsen være knyttet til en subjektiv opplevelse av å ha blitt utsatt for en seksuell krenkelse, selv om det ikke foreligger en voldtekt i strafferettslig forstand

det finnes også saker hvor en person bevisst konstruerer en historie og anklager en annen person for voldtekt. �

Regjeringen.no +1

Det siste er det man normalt mener med en falsk eller uriktig anklage – altså at personen bevisst gir uriktige opplysninger som fører til at en annen blir utsatt for strafferettslig mistanke.

Hvor mange saker er det?

Her er tallene interessante, men de må tolkes forsiktig.

Politiet har ikke en egen statistikk over falske voldtektsanmeldelser. Uriktige anmeldelser registreres etter straffeloven § 222 sammen med andre typer uriktige anklager. �

Regjeringen.no

En masteroppgave fra Politihøgskolen undersøkte derfor politiets registrerte saker i perioden 2014–2019:

2014–2019

Antall

Registrerte saker om uriktige anklager totalt

2 269

Av disse gjaldt voldtekt

343

Saker om uriktig voldtektsanklage som var rettskraftig avgjort

24

De 343 sakene må ikke leses som 343 dokumenterte falske voldtektsanklager. Mange av sakene ble henlagt fordi bevisene ikke var tilstrekkelige til å bevise at anklagen var bevisst uriktig. �

Regjeringen.no +1

En annen forskningsstudie gjennomgikk rettsavgjørelser og fant minst 45 straffesaker om falske voldtektsanklager i norske domstoler i perioden 1989–2020. Forskerne understreker samtidig at materialet ikke omfatter alle saker som ikke ble publisert i databasen. �

OUP Academic

Til sammenligning ble det anmeldt over 1 500 voldtekter av personer over 14 år i 2024, i tillegg til voldtekter mot barn under 14 år. �

Politiet

Regjeringen.no

Hva kan konsekvensene være for den som blir falskt anklaget?

Konsekvensene kan være svært alvorlige, selv om anklagen til slutt viser seg å være uriktig.

1. Strafferettslige konsekvenser

Den anklagede kan bli:

registrert som mistenkt eller siktet

avhørt av politiet

utsatt for ransaking og beslag

pågrepet og i alvorlige saker varetektsfengslet

underlagt andre etterforskningsskritt

belastet av en langvarig straffesak.

Et konkret eksempel er en Høyesterettssak fra 2012 hvor en mann ble anmeldt for en relativt grov voldtekt, pågrepet og fengslet i halvannet døgn. Saken ble henlagt etter ti måneder, og Høyesterett la også til grunn at anklagen hadde fått konsekvenser for jobben hans. Den som hadde fremsatt anklagen, ble senere dømt for falsk anklage. �

Norges Domstoler

2. Sosiale og personlige konsekvenser

En voldtektsanklage kan også føre til:

tap av omdømme

problemer i arbeidslivet

belastning på familie- og kjærlighetsforhold

sosial isolasjon

økonomiske kostnader

betydelig psykisk belastning.

Det særegne ved voldtektsanklager er at anklagen i seg selv kan være svært stigmatiserende. Selv om saken senere henlegges, kan omgivelsene ha fått kjennskap til anklagen uten nødvendigvis å kjenne utfallet.

3. Belastningen ved selve etterforskningen

En person som er uskyldig anklaget, må likevel gjennomgå en etterforskning hvor politiet skal undersøke om vedkommende har begått et alvorlig seksualforbrytelse. Det kan innebære avhør, gjennomgang av telefon- og kommunikasjonsdata, innhenting av vitneforklaringer og andre bevis.

Dette må samtidig ses i sammenheng med at straffesystemet nettopp skal undersøke slike anklager grundig. At en uskyldig person opplever en belastning ved en etterforskning, er derfor ikke i seg selv et argument mot å etterforske voldtektsanmeldelser.

Et viktig poeng

Det mest presise er derfor å si:

Falske voldtektsanklager forekommer, men norske myndigheter har ikke grunnlag for å si at de utgjør en stor andel av voldtektsanmeldelsene. Samtidig kan konsekvensene for den som blir uriktig anklaget være svært alvorlige – både rettslig, økonomisk, sosialt og personlig.

Og det er viktig å holde disse tre kategoriene fra hverandre:

Voldtekt har skjedd → men kan ikke bevises

≠

Det er uklart hva som har skjedd

≠

Voldtektsanklagen er bevisst falsk.

Det er nettopp denne forskjellen som gjør statistikken over «falske voldtektsanmeldelser» vanskelig å lage og lett å misforstå. �

Regjeringen.no +1

Anonymkode: f3652...fcb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ba AI sammenfatte for deg:

 

Hvordan kan falske voldtektsanklager oppstå?

Forskningen på norske forhold viser at det finnes flere ulike forløp. I gjennomgangen som er omtalt i NOU 2024:4, fant man blant annet:

at det i enkelte saker finnes objektive eller digitale bevis som viser at hendelsen ikke kan ha skjedd slik den ble forklart

at den som anmeldte kan ha forklart seg uriktig om deler av hendelsen, slik at politiet etter hvert mister tillit til resten av forklaringen

at enkelte hendelser faktisk har funnet sted, men at hendelsen ikke juridisk oppfyller vilkårene for voldtekt

i noen saker kan anmeldelsen være knyttet til en subjektiv opplevelse av å ha blitt utsatt for en seksuell krenkelse, selv om det ikke foreligger en voldtekt i strafferettslig forstand

det finnes også saker hvor en person bevisst konstruerer en historie og anklager en annen person for voldtekt. �

Regjeringen.no +1

Det siste er det man normalt mener med en falsk eller uriktig anklage – altså at personen bevisst gir uriktige opplysninger som fører til at en annen blir utsatt for strafferettslig mistanke.

Hvor mange saker er det?

Her er tallene interessante, men de må tolkes forsiktig.

Politiet har ikke en egen statistikk over falske voldtektsanmeldelser. Uriktige anmeldelser registreres etter straffeloven § 222 sammen med andre typer uriktige anklager. �

Regjeringen.no

En masteroppgave fra Politihøgskolen undersøkte derfor politiets registrerte saker i perioden 2014–2019:

2014–2019

Antall

Registrerte saker om uriktige anklager totalt

2 269

Av disse gjaldt voldtekt

343

Saker om uriktig voldtektsanklage som var rettskraftig avgjort

24

De 343 sakene må ikke leses som 343 dokumenterte falske voldtektsanklager. Mange av sakene ble henlagt fordi bevisene ikke var tilstrekkelige til å bevise at anklagen var bevisst uriktig. �

Regjeringen.no +1

En annen forskningsstudie gjennomgikk rettsavgjørelser og fant minst 45 straffesaker om falske voldtektsanklager i norske domstoler i perioden 1989–2020. Forskerne understreker samtidig at materialet ikke omfatter alle saker som ikke ble publisert i databasen. �

OUP Academic

Til sammenligning ble det anmeldt over 1 500 voldtekter av personer over 14 år i 2024, i tillegg til voldtekter mot barn under 14 år. �

Politiet

Regjeringen.no

Hva kan konsekvensene være for den som blir falskt anklaget?

Konsekvensene kan være svært alvorlige, selv om anklagen til slutt viser seg å være uriktig.

1. Strafferettslige konsekvenser

Den anklagede kan bli:

registrert som mistenkt eller siktet

avhørt av politiet

utsatt for ransaking og beslag

pågrepet og i alvorlige saker varetektsfengslet

underlagt andre etterforskningsskritt

belastet av en langvarig straffesak.

Et konkret eksempel er en Høyesterettssak fra 2012 hvor en mann ble anmeldt for en relativt grov voldtekt, pågrepet og fengslet i halvannet døgn. Saken ble henlagt etter ti måneder, og Høyesterett la også til grunn at anklagen hadde fått konsekvenser for jobben hans. Den som hadde fremsatt anklagen, ble senere dømt for falsk anklage. �

Norges Domstoler

2. Sosiale og personlige konsekvenser

En voldtektsanklage kan også føre til:

tap av omdømme

problemer i arbeidslivet

belastning på familie- og kjærlighetsforhold

sosial isolasjon

økonomiske kostnader

betydelig psykisk belastning.

Det særegne ved voldtektsanklager er at anklagen i seg selv kan være svært stigmatiserende. Selv om saken senere henlegges, kan omgivelsene ha fått kjennskap til anklagen uten nødvendigvis å kjenne utfallet.

3. Belastningen ved selve etterforskningen

En person som er uskyldig anklaget, må likevel gjennomgå en etterforskning hvor politiet skal undersøke om vedkommende har begått et alvorlig seksualforbrytelse. Det kan innebære avhør, gjennomgang av telefon- og kommunikasjonsdata, innhenting av vitneforklaringer og andre bevis.

Dette må samtidig ses i sammenheng med at straffesystemet nettopp skal undersøke slike anklager grundig. At en uskyldig person opplever en belastning ved en etterforskning, er derfor ikke i seg selv et argument mot å etterforske voldtektsanmeldelser.

Et viktig poeng

Det mest presise er derfor å si:

Falske voldtektsanklager forekommer, men norske myndigheter har ikke grunnlag for å si at de utgjør en stor andel av voldtektsanmeldelsene. Samtidig kan konsekvensene for den som blir uriktig anklaget være svært alvorlige – både rettslig, økonomisk, sosialt og personlig.

Og det er viktig å holde disse tre kategoriene fra hverandre:

Voldtekt har skjedd → men kan ikke bevises

≠

Det er uklart hva som har skjedd

≠

Voldtektsanklagen er bevisst falsk.

Det er nettopp denne forskjellen som gjør statistikken over «falske voldtektsanmeldelser» vanskelig å lage og lett å misforstå. �

Regjeringen.no +1

Anonymkode: f3652...fcb

Det burde ikke være lov å poste lange AI tekster her inne.

Anonymkode: 122c7...293

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Det burde ikke være lov å poste lange AI tekster her inne.

Anonymkode: 122c7...293

Hvorfor ikke? Den tar jo for seg det som det spørres om, nemlig om dette er noe som skjer, samt konsekvenser for den som blir falskt anklaget. 

Anonymkode: f3652...fcb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det burde ikke være lov å poste lange AI tekster her inne.

Anonymkode: 122c7...293

I mange tilfeller kan jeg være enig i det, men ikke her.

Dette på grunn av følgende:

1. Personen som postet det skrev at teksten er laget med KI

2. Teksten inneholder referanser til kilden KI har brukt for å finne informasjonen 

3. Kildene som oppgis er troverdige

Anonymkode: 16563...5e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

I mange tilfeller kan jeg være enig i det, men ikke her.

Dette på grunn av følgende:

1. Personen som postet det skrev at teksten er laget med KI

2. Teksten inneholder referanser til kilden KI har brukt for å finne informasjonen 

3. Kildene som oppgis er troverdige

Anonymkode: 16563...5e2

Nettopp! Dette skiller seg ikke fra om et menneske skulle skrevet det samme.

Anonymkode: f3652...fcb